Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17
2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2
Målsettinger Intensjonen med innovasjonsprosjektet er å forbedre elevenes grunnleggende skolefaglige ferdigheter og samtidig gi de ferdigheter som forbereder dem på morgendagens samfunn. De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og grunnskolepoeng skal forbedres. Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter. Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap. Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis. Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner skal ha et nærmere og mer forpliktende samarbeid.
Bruk av data Målsetting Kunnskaps -informerte beslutning er Datainnsamling Analyse av data
Analyse av opprettholdende faktorer Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
To nødvendige typer av data Informasjon om barn og unge sine læringsresultater i bred forstand. Informasjon om undervisningen og læringsmiljøet i skolen.
RESULTATER HEDMARK
Elever 1. 4. trinn Elever 5. 10. trinn Foreldre Kontaktlærere Lærere Assistenter & fagarbeidere Skoleledere
Tabell 2.1: Utvalg for Glåmdalen Utvalg Totalt antall Invitert Besvarte Svarprosent Svarprosent Hedmark totalt m/samtykke totalt Elev 1-10 5014 4369 4249 97,3 % 84,7 % 86,7% Kontaktlærer 5014 4369 4327 99 % 86,3 % 87,8% Lærer 547 547 516 94,3 % 94,3 % 94,4% Foreldre 5014 4369 2834 64,9 % 56,5 % 60,4% Skoleledelse 66 66 66 100 % 100 % 97,9% Assistenter og fagarbeidere 211 211 193 91,5% 91,5% 90,5%
Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)
500 POENGSKALA
Foreldre - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 21 658 19 154 13 060 68,2% 60,3%
FORELDRES UTDANNINGSNIVÅ
Foreldres utdanningsnivå og andel elever i prosent som mottar spesialundervisning 14 12 11,8 10 8 8,3 6 6,2 4 4,3 3,8 2 0 Grunnskole Yrkesfaglig vgo Allmennfaglig vgo 1-3års høyere utdanning Mer enn 3års høyere utdanning
Spesialundervisning Elever som mottar spesialundervisning skårer 2,43 i gjennomsnitt av prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk. Dette faglige nivået innebærer at denne elevgruppen har ca. 14 % sannsynlighet til å fullføre og bestå videregående opplæring Den samfunnsmessige nyttet av spesialundervisning i grunnskolen ser ut til å være marginal. Omlag 50 % av elever som mottar spesialundervisning har assistent. Effekten av assistent på elevers læring er fra ingen til negativ: Unødvendig avhengighet, lav oppmerksomhet, lav kompetanse Seperasjon fra klassekamerater (i klasse), stigmatisering
Skolestørrelse og lærertetthet - småskoletrinn
GLÅMDALEN
1. 4. TRINN
Elev - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 5 014 4 369 4 249 97,3% 84,7% Elev 1-4 trinn - Indikatorer
5. 10. TRINN
Elev 5-10 trinn - Indikatorer
Kontaktlærer - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 5 014 4 369 4 327 99% 86,3%
Elevenes kjønn Glåmdalen 580 560 540 520 500 480 460 440 420 Gutt Jente
Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Åsnes 468 524 Sør-Odal 476 527 Nord-Odal 446 522 Jente Kongsvinger 479 538 Gutt Grue 469 544 Eidskog 464 519 420 440 460 480 500 520 540 560 580
Foreldres utdanning 580 560 540 520 500 480 Glåmdalen 460 440 420 Grunnskole Mer enn tre års høyere utdanning
Sosial kompetanse Mer enn tre års høyere utdanning 529 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 519 Allmennfaglig videregående 486 Yrkesfaglig videregående 497 Grunnskole 489 440 460 480 500 520 540 560
Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Mer enn tre års høyere utdanning 535 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 516 Allmennfaglig videregående 490 Yrkesfaglig videregående 493 Grunnskole 482 440 460 480 500 520 540 560
Elevens skolefaglige prestasjoner Mer enn tre års høyere utdanning 543 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 521 Allmennfaglig videregående 489 Yrkesfaglig videregående 485 Grunnskole 468 440 460 480 500 520 540 560
Grunnleggende ferdigheter Mer enn tre års høyere utdanning 537 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 518 Allmennfaglig videregående 486 Yrkesfaglig videregående 486 Grunnskole 469 440 460 480 500 520 540 560
FORESATTE
Foreldre - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 5 014 4 369 2 834 64,9% 56,5%
ASSISTENTER OG FAGARBEIDERE
Assistenter og fagarbeidere Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 211 211 193 91,5% 91,5%
LÆRERE
Lærere
SKOLELEDELSE
Skoleledelse - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 66 66 66 100% 100,0%
Oppsummert Glåmdalen skiller seg relativt lite fra Hedmark i vurderinger knyttet til elevene Elevenes kjønn og foreldres utdanningsnivå har stor betydning for elevenes kompetanse Glåmdalen har lavere resultater på mange faktorer knyttet til utsagn om samarbeid mellom lærere og samarbeid mellom nivåene
Samhandling mellom nivåene Hvis politikere, administrasjonen og fagmiljøer i skolen definerer kvalitet på ulike måter i ulike kontekster, blir grunnlaget for produktive organisasjonsprosesser på kommune- og skolenivå svakt (Roald, 2012). Figur 1 illustrerer ulike samarbeidsmønstre mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene.
-Enhetsstatsparadokset (Baldersheim et.al.,2014) A Kunnskaps departementet Sentralt nivå STATLIGE ORGAN B Utdanningsdirektoratet Politiske krav og forventninger D C Profesjonelle krav og forventninger Fag organisasjoner Meso nivået Fylkesmannen E Kommunestyre Politisk utvalg KOMMUNALE AKTØRER F Skolesjefen Politiske krav og forventninger Profesjonelle krav og forventninger H G Foreldre og foreldreutvalg Skoleledere og lærere Lokalt nivå SKOLER