Satsningsområdet i Kilden



Like dokumenter
Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Årsplan. Kilden barnehage

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Progresjonsplan fagområder

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

Kommunikasjon, språk og tekst

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Progresjonsplan for de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Eksempler på hvordan vi jobber med fagområdet :

Hvorfor en progresjonsplan?

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Kropp, bevegelse og helse

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

Læringsmål: 1 2 ÅR 3 4 ÅR SKOLESTARTERE. -samtaler. fortellinger, regler, rim og. øke vanskelighetsgrad i sanger, sanger. -bøker

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

Kommunikasjon Språk Tekst

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

TEMA PLAN SKOGSTJERNA Birkeland barnehage

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2012

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Månedsbrev for Kråkhaug, November 2017.

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Progresjonsplaner Engelsvoll barnehage

TEMA: " JEG KAN! " Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv!

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet!

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Barnehagens progresjonsplan

PROGRESJONSPLAN FOR GRØTNES BARNEHAGE

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

Progresjonsplan Trollungene

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

SPRÅK TEKST KOMMUNIKASJON

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem:

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012

2 åringene Mål: Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring.

Progresjonsplan for Stenseth barnehage

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2017/2018 Omsorg og lek

Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage VÅR 2013

VÅRT ÅRSHJUL KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2013

Progresjonstabell for barnehagens fagområder

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Progresjon for fagområdene i barnehagehverdagen

Periodeplan for Januar til Juni 2013.

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

MILJØTRAPPA. Frednes barnehage

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu våren 2013

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

Årsplan Venåsløkka barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Våen 2013

PERIODE: Januar-Mai MÅL: Sosial kompetanse

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

HALVÅRSPLAN JANUAR 2019 JUNI 2019 VÅR Lanternen & Naustet, Nilsemarka barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

Transkript:

Satsningsområdet i Kilden 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse

2 Satsningsområde 2014/15 Dette barnehageåret har vi valgt å fordype oss i ett av de syv fagområdene i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.(rammeplan) Solsikke og Blåklokke vil ha de samme målene for året, men vil bruke ulike metoder for å oppnå dem. Dette tilpasses barnas alder, interesser og forutsetninger. Vi vil jobbe en del på tvers, noe som vil styrke fellesskapet. For å nå målene vi har satt oss må de voksne være gode rollemodeller. Vi må veilede, motivere, legge til rette og inspirere barna til videre lek. Vi må planlegge og tilrettelegge det fysiske miljøet, i tillegg til å bruke nærmiljøet til alle årstider. Det er også viktig at vi tar vare på barnas helse og sikkerhet.

3 Kropp, bevegelse og helse får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Hinderløype inne Øve på å reise seg/ gå Gå i trapp Skli inne Hinderløype inne Late som om lek Konstruksjonslek Hinderløype ute og inne Rollelek Øve på å gjøre bevegelser fra instruks Rollelek/ dramalek Balansere på bom, stubber, stokker og lignende Stupe kråke, smyge, åle og rulle Regellek Krabbe over/under Begynne å øve på å kle av seg selv Kle på seg med hjelp av voksne Kle på seg selv under veiledning fra voksne Selvstendighet i av- og påkleding og hygiene skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer Gå på tur på stier og veier Gå på ulikt underlag Utforske gjenstander og leketøy Gå på tur i skogen på variert terreng Bordaktivitet Imiterer andre i lek Hinderløype ute og inne Bevegelsesleker Sykkel med støttehjul/ balansesykkel Rydde opp etter seg selv på oppfordring Utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter Øve på å løse motoriske oppgaver Konstruksjonslek og regellek Rydde opp etter seg Trening i gymsal tilrettelagt av voksne Førskoleopplegg ute i Konstruksjonslek og regellek Rydde opp etter seg

4 videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet Bevegelse til musikk Rytmeinstrumenter introduseres Øve på pinsettgrep Grovmotorisk lek Bordaktiviteter Sang- og bevegelsesleker med rytmeinstrumenter Øve på alle grunnbevegelsene (gå, løpe, hoppe, klatre, rulle) Enkle puslespill, lotto og lignende med veiledning Øve på å ake/ skli uten hjelp Bruke alle grunnbevegelser (gå, løpe, hoppe, klatre, rulle) Enkle puslespill uten hjelp Øve på å holde saks Bygge duplo og legge store perler på brett Øve på større puslespill Trille ball med noen Grunnbevegelsene (gå, løpe, hoppe, klatre, rulle) automatiseres Tegne Øve på å klippe Bygge lego og legge små perler på brett Danse etter instruksjoner Hinke på en fot Klippe etter en strek uten hjelp Enkle spill og leker uten veiledning fra voksne Øve på å huske å klatre uten hjelp får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Turer med og uten vogn i nærmiljøet Sove ute i vogn Spise ute Turer i nærmiljøet Sove ute i vogn Spise ute Lage mat ute Lek ute med vann og snø Lengre turer i nærområdet Følge årstidene Lengre turer i nærområdet Følge årstidene Lengre dagsturer Førskoleopplegg ute i Ski- og sykkelturer utenfor barnehagen Ballspill ute

5 utvikler glede ved å bruke til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og Utelek og utforskning av barnehagens uteområde Ikke kaste papir i Plukke bær Lære å kaste søppel i riktig bøtte (restavfall, matavfall) Få erfaringer med bruk av bål på tur og hvorfor det må slukkes etterpå Rydde opp etter oss i og ta med søppel hjem Kildesortering Være med å tenne bål og slukke bål Kjennskap til hvorfor man rydder opp etter seg på tur Kildesortering Opplegg om gjenvinning og om å ta vare på miljøet Natureksperimenter Kildesortering utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige Lære navn på andre barn og voksne Bli kjent med kroppsdeler Ikke slå/klype eller bite Øve på å vente på tur Imitere kroppsbevegelser og ansiktsuttrykk Øve på å vente på tur i kø Dele kunnskap om seg selv med andre Øve på å vente på tur i kø Samarbeide om et tema Forskjeller/likheter Hjelpe hverandre med enkle oppgaver Empati med andre Ta hensyn til de som er mindre Vaske hender Bli kjent med kroppsdeler Temaarbeid om kroppen vår Temaarbeid om kroppen vår Temaarbeid om kroppen vår

6 får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Spise selv Bli servert frukt og grønt til alle måltider Sunn mat i niste og i barnehagen Gode rutiner for hygiene og hvile Bleieskift Bli introdusert for forskjellig mat og navn på disse Øve på å smøre egen mat Gode rutiner for hygiene og hvile Begynnende interesse for do Smøre, spise og drikke selv ved måltidet Kjennskap til overbegreper på ulik mat Matlaging Vaske hender selv Hvilestund/lesestund Begynnende forståelse for hva som er sunn mat Matlaging Tegne seg selv Øve på å ligge i ro Gå på do og vasker hender selv Kunnskap om sunn og usunn mat. Matlaging Har noe kunnskap om menneskekroppen Ha ansvar for egen hygiene Ha god kjennskap til Begynnende kjennskap til Noe kjennskap til Si fra ved behov for å gå på do/skifte bleie Noe kjennskap til Ha god kjennskap til

7 Fagområdene Fagområdene i rammeplanen skal ivaretas hele tiden, og selv om vi har fokus på fagområdet kropp, bevegelse og helse, vil vi alltid ivareta alle fagområdene. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Se for øvrig velkomstskrivet som også sier noe om fagområdene. Noen eksempler på hvordan vi skal jobbe med de ulike fagområdene i hverdagen: Fagområdet: Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Metoder: Ha gode hverdagssamtaler, lese bøker, lytte, være gode språklige rollemodeller, se og samtale rundt bilder, fortelle eventyr/høytlesning, synge, og trene på rim, regler og rytme. Ha ulike formingsaktiviteter, ha kino/teater, markere samenes dag, FN-dagen, fortelle historier som er norsk kultur, feire norske tradisjoner, høre på musikk fra ulike kulturer/ulike sjangre og markere andre land som er representativt for barna i Kilden. Gå på tur, gjennomføre forsøk, bruke sanser, eksperimentere, bruke faktabøker, lære om fødsel, liv og død, vekst og aldring. Gå på turer i nærmiljøet, jobbe etter demokratiske og etiske prinsipper, lære om ulike yrker, ferdes i trafikken, lære om resirkulering, vente på tur, rydde etter oss. Gi barna kjennskap til størrelse og former, entall og flertall, dekke på bordet, lage mat (måle, veie, telle), jobbe med tidsbegreper, telle, klassifisere og sortere. Feire høytider, veilede barna i konfliktsituasjoner, ha aktiviteter med vennskap som tema, spørre barna om spørsmål som krever refleksjon og undring, lære forskjell på rett og galt.