Ressurslærerseminar 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Like dokumenter
Ressurslærerseminar Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Arbeid med lesing Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell

Ressurslærerseminar Del Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Hvorfor satse på lesing?

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

Hvorfor satse på lesing?

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Samling for skoleeiere og skoleledere

Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Ungdomstrinn i Utvikling

Ressurslærersamling 2

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

På vei til ungdomsskolen

LESING OG SKRIVING I YF

Lesing av sammensatte tekster

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Lærere må lære elever å lære

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Ressurslærersamling 2

Forskning om digitalisering - en innledning

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Å utvikle observasjonskompetanse

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Språkleker og bokstavinnlæring

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Kjære unge dialektforskere,

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Hva kjennetegner den gode leser?

Læring med digitale medier

Elevundersøkelsen ( )

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Samfunnsfag 9. trinn

Filmen EN DAG MED HATI

Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Eget arbeid: Oppg 76 s. 84 Oppg 77, 78 s. 85 Oppg 79,80 s. 86 Oppg 81 s. 87 Oppg 82 s. 89. Gjør øvelse arket med tegnsetting. Får det av lærer.

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Den utviklende samtalen

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

LokaL LærepLan LærepLan 2012

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%


Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Elevundersøkelsen spørsmål trinn

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Transkript:

Ressurslærerseminar 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Innramming Mål: At dere ressurslærere får et godt grunnlag til å koble sammen forståelser av lesing i ungdomstrinnsatsingen med hvordan dere kan bidra til å utvikle den lesedidaktiske praksisen som foregår lokalt Å igangsette et praktisk arbeid som binder sammen våre tre samlinger, hvor kunnskapselementer i samlingene bearbeides skriftlig 2

Hva vi skal gjøre og hvordan Vi skal i dag: -Konkretisere og diskutere viktige aspekter ved God lesing på ungdomstrinnet -Diskutere lesedidaktisk alignment i lys av kompetansemål -Vise til praktisk eksempel på samarbeid mellom skole og uh. Hva kunne ressurslærers rolle vært i dette (i lys av udirs beskrivelser)? 3

Hvorfor skal vi gjøre det vi gjør i dag? Det henger sammen med dagen i morgen og tiden videre fremover i denne kvalifiseringen Begrunnelsen handler om å gi lesefaglige og didaktiske forutsetninger for et sammenbindende mellomarbeid som vil tas opp igjen og forlenges i de kommende samlingene i 2014 4

Tenkt plan i dag 14.30 Økt 1 Innledning og presentasjon av God lesning på ungdomstrinnet Ca. 16.00 Økt 2 Lesedidaktikk: Kompetansemål og alignment av innhold, vurdering og arbeidsmåter Ca. 16.30 Økt 3 - Samarbeidseksempel 5

Ressurser om lesing Hva kjennetegner en gode leser på ungdomstrinnet? 6

Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet?

Hva kjennetegner kunnskap i kunnskapsløftet? Noen som kjenner igjen disse bildene?

Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre 9

10 http://www.pisa.no/pdf/rapport/elever_paa_nett.pdf

FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Samfunns -fag 11 helse Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål. Naturfag Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans. Kunst og håndverk Mat og Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk). Granske, tolke, reflektere. Vurdere kritisk. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger). Faglige tekster (oppskrifter,

Paratekstene i fagbøker Lærestoff presenteres i alle fag ved hjelp av mange ulike ressurser: verbaltekst/brødtekst, men også mange andre betydningselementer: fotografier, tegninger, tegneserier, modeller, tabeller, billedtekst, margtekst, oppgavetekst, sammendrag, overskrifter. Disse betydningselementene kan kalles paratekster. 12

13 Hva viser tegningen? Forklar med ord.

Eksempel: Kompetansemål i geografi, etter 10. trinn Læreplanen: Mål for opplæringa er at elevene skal gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering Eksempel: å avkode, forstå og fortolke en befolkningspyramide 14

15 Hvordan avkode og lese en befolkningspyramide?

Definisjon: En befolkningspyramide er en figur som viser hvor mange mennesker det finnes, etter alder og kjønn, innen et fastsatt område, vanligvis et land. Den består av to grafer, hvor befolkningen fordeles etter kjønn, fordelt i grupper på fem år. Endringer i befolkningsveksten kan leses ut fra denne, og fortolkes ut fra kunnskap om historiske, helsemessige, økonomiske og kulturelle forhold. http://www.ined.fr/en/everything_about_population/animations/ age_pyramid/ 16

17

Multiple tekster Befolkningspyramiden må også tolkes i forhold til andre tekster som gir oss annen kunnskap om befolkningsvekst i Kina. Å lese i fag = å trekke slutninger mellom ulike tekster. Å lese multiple tekster er å lese flere tekster om ett emne, som utfyller, utdyper eller kontrasterer hverandre. 18

En befolkningspyramide kan fortolkes i lys av kultur, tradisjoner, teknologi og må derfor leses sammen med andre tekster - om hvordan kinesisk kultur verdsetter sønner høyere enn døtre - om kjønnseleksjon ved hjelp av ultralyd og abort - om sosiale konsekvenser for menn som ikke finner livsledsagere - om traficking/rov av jenter fra naboland 19

20

21

Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til å lese ulike teksttyper og sjangre Område for utvikling: Elevene ser ikke ut til å lese bilder eller figurer på en relevant måte Analyse av eksisterende praksis I min leseundervisning har jeg ikke hatt fokus på å trene elevene i å avkode bilder og figurer Mulige aksjoner i et fag:?? 22

Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Kan lese på ulike måter. Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

Å kunne lese på ulike måter Erlien og Mork, 2009 24

Prosessorientert lesing Aktivere førforståelse Strek under ord du er usikker på betydningen av Ordforklaringstabell Ord Kannibal Avle fram Krabater Forklaring Å spise hverandre Dyrke, få til å leve Små barn Strek under ord/setninger som beskriver egenskaper ved hummer Egenskapene til hummeren Egenskapene til hummeren Utseende Levested Næring To klør, en gripeklo og en knuseklo I fjordene, i sjøen Spiser hverandre og andre krepsdyr (Artemis) Annet Er luksusmat for mennesker Er truet dyreart 25

Ny prosess Lese teksten på ny med fokus på ord som beskriver forskernes arbeidsmetoder Å forstå og tolke innhold med utg.pkt i påstander: Hummeren er en truet dyreart Roboter mater hummerbarn Hummerbarn er kannibaler Hummeren lever i Trondheimsfjorden Forskerne har fisket opp all hummeren Alle hummeregg blir til hummere Hummeren vil dø ut i løpet av kort tid 26

Ny prosess - Å gjenskape teksten Bearbeidelse i ny teksttype Luksusbarna Hei! Jeg er hummeren Kasper. Jeg har fått mitt helt eget rom av forskerne i Trondheim. De mater meg med det beste jeg vet, nemlig Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som jeg virkelig elsker. Jeg liker best levende mat. Det blir liksom ikke det samme hvis jeg får noe som er dødt. Da jeg ble født hadde jeg mellom 30 000 og 40 000 søsken, men uheldigvis døde mange av dem. Da vi ble født, sendte forskerne ned et rør som sendte ut luftbobler. Det gjorde meg helt svimmel, og jeg tror at jeg kom til å bite en av brødrene mine i halen. Forskerne liker ikke at vi biter hverandre, og det er derfor vi må bo hver for oss. Gutt 8. trinn 27

Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til å lese ulike tekster på ulike måter Område for utvikling: Elevene er best til å finne informasjon som er eksplisitt uttrykt, men strever mer med tolking og refleksjon. Analyse av eksisterende praksis Leseopplæringen vår har for stort fokus på å lese for å finne svar i boka. Mulige aksjoner i et fag: Prosessorientert lesing som vektlegger alle aspekter ved lesing 28

Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

God leseundervisning er å utvikle elevenes vokabular Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk og ord, trenger fagspråk og begreper Arbeid med begreper er arbeid med fag En praktiserer sitt fag gjennom fagets språk Lesemengde Leseforståelse Vokabular 30

31

Allianser og handelsblokader Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8 I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av 1800- tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater. 32

!## %&% # og handels&%# #! I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en!## %&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%! #. Den &%! # &%?) # Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias #%!%# på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%! # blir igjen konger på havet og?&% godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &% #!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&% # mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels%# # %&, som britene hadde brukt flere & #! # % # på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av & %#! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av 1800- tallet. I 1808 skifter & %# Aleksander 1. av Russland side i &% # %# og inngår &#% #! med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med / % #!. Preussen blir en #!!#%& # mellom de to nye vennene. En #!!#%& er et &% #! område mellom to stater. 33

Fagspesifikt begreper: Allianse, handelsblokade, admiral, flåte, invasjon, handelsimperium, tsar, Preussen, buffersone Hvordan kan en stimulere elevene til å lære seg nye fagspesifikke begreper? Emnenøytralt ordforråd: Britisk, generasjon, konflikt, tyrkerne, nøytralt Språklige bilder/metaforer: Konger på havet, buffersone 34

Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til ordlæring Område for utvikling: Elevene må utvikle sitt fagrelevante begrepsapparat Analyse av eksisterende praksis Har ikke vært bevisst nok på vokabularets betydning for leseforståelse Modellerer ikke strategier for å lære nye ord Et fagspesifikt vokabular er ikke en del av vurderingskriteriene i fagene Mulige aksjoner i et fag: Oppmuntre elevene til å plukke ut vanskelige ord Begrepskart Ordbok Begrepsvurderinge?

Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Eksemplifisering av ulike leseposisjoner mellom fag og innad i fag. Målet med eksempelet er å vise hvordan en tekst vil bli lest ulikt alt etter sak, person og situasjon. En god leser er kjent med dette og kan innta ulike posisjoner til teksten og hente ut ressurser fra teksten ut fra ulike posisjoner. 37

Ulike leseposisjoner mellom fag Eksempelet kunne vært brukt isolert i musikk, engelsk, RLE og samfunnsfag i arbeidet med gitte kompetansemål Eksempelet kunne også vært brukt på et annet nivå, som et redskap for å utvikle gode lesere på tvers av fag ungdomstrinnet 38

Sangtekst: Lady Gaga - Gypsy http://www.metrolyrics.com/lady-gaga-lyrics.html And what about our future plans? Does a sin we have, that makes sence. When I got the whole world in front of me. So I said, I don't wanna be alone forever, but I can be tonight. I don't wanna be alone forever, but I love a gypsy life. I don't wanna be alone forever, maybe we could see the world together. I don't wanna be alone forever, but I can be tonight. Cause I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm a Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm A Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm A Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm, I'm A Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm And then he asked me, he said 'Baby, why do we love each other?' I said 'Honey, it's simple - it's the way that you love and treat your mother.' Thought that I will be alone forever, but I won't be tonight. I'm Russian, UK, Paris, I'm Italian, Asian, Combined African, DIIN, I'm A Gypsy, Gypsy, Gypsy, I'm Latin-American, I don't speak German but I try Someday, in Jakarta, I'm American, I'm Gypsy, I Bangkok, Australia, Malaysia, Sweden, Finland, Norway. Be my home, just for the day. Dankeschön, I'm a Gypsy,Gypsy,Gypsy 39

Lesing ut fra ulike posisjoner innad i fag RLE Eksempelet som følger viser hvordan ulike leseposisjoner kan inntas også innenfor et fag: Personlig forhold Utenfra-perspektiv Faglig forhold Utenfra-perspektiv Personlig forhold Innenfra-perspektiv Faglig forhold Innenfra-perspektiv Eidhamar, 2009 40

Den buddhistiske myten om de 4 tegnene Siddharta tok fire turer utenfor palasset for å oppleve den virkelige verden. Først møtte prinsen alderdommen i form av en krokrygget gammel mann med stokk. Alderdommen var skjebnen til alle levende vesener. Deretter møtte prinsen sykdom. Han så en syk mann, og ble fortalt at dette var noe som kunne ramme alle. Under den tredje turen så Siddharta et lik, og møtte døden. På den fjerde turen ut av palasset møtte Siddharta en munk som hadde funnet fred. Prinsen innså nå at faren hadde skjult mange av livets realiteter for ham. Han ble svært nedslått. Han kunne ikke forstå hvordan menneskene kunne ha fred i sinnet eller le så lenge alderdom, sykdom og død fantes i verden. (Et eksempel på en nett-tekst) 41

Eksempel: Fremmer undervisningen elevenes evne til å innta ulike posisjoner? Område for utvikling: Elevene ser ut til å bruke samme posisjon uansett hva de leser. Analyse av eksisterende praksis For lite opptatt av å modellere ulike leseposisjoner og vise tekstenes ulike affordanser Mulige aksjoner:?? 42

Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Er aktiv, engasjert, motivert og strategisk Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen 43

44

Det sentrale budskapet er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Statistikk og forskning viser at elevenes motivasjon for læring er lavest på ungdomstrinnet. Mange elever opplever at skolehverdagen er kjedelig og monoton. Dette fører til at elever sakker akterut i læringen og at en del av dem aldri fullfører videregående opplæring. 45

46

Hvorfor virker Ungdommens kritikerpris? 47

Noen mulige forklaringer 48 Elevene blir tatt på alvor, de blir stolt på og ikke minst: stilt krav til De behandles som voksne, til og med ekspertvoksne De ansvarliggjøres til hardt lesearbeid De utfordres til å forstå noe betydelig i voksenverden, og mene noe om det Lesearbeidet har reell betydning i virkeligheten ikkeskolsk De møter eksperter (kritikerfaddere) som tar dem på alvor De driver selv prosjektet fram, prosjektet er avhengig av dem De leser og lærer sammen stort element av samlæring De snakker og debatterer hele veien underveis om kvalitetene i tekstene de leser sosial talk around the text De må til slutt argumentere for egen forståelse og egen smak når bøkene skal vurderes får bruke seg selv og eget indre

Frelseshistorier Ungdommens kritikerpris har vært et utrolig spennende prosjekt, og selv om jeg leser mye til vanlig leser jeg aldri norsk samtidslitteratur. Så Ungdommens kritikerpris har vært en utrolig morsom opplevelse og åpenbart en verden av spennende norske forfattere som jeg kan tenke meg å lese mer av. Norskfaget har i denne perioden gått fra et av de fagene jeg har likt minst til mitt absolutte yndlingsfag. Jeg er fornøyd, siden jeg mener at jeg har lært mye av å lese. Jeg har lært nye begreper og uttrykk, selv har jeg lært å bygge opp setninger på en god måte og ha variasjon mellom de ulike setningene. Så i helhet har jeg forbedret skriveferdighetene mine. Jeg har også leselyst nå og selv har leseferdighetene mine blitt bedre. Nå leser jeg teksten fort og forstår alt det jeg leser, imens tidligere leste jeg veldig sakte, noe som førte til at leselysten ble redusert og selv ble spenningen i boka ødelagt. Jeg har lest alle bøkene. 49

50

Gunilla Molloy forstår at hun ikke kan forstå om å finne elevens leseridentitet Jag älskar att mecka. Jag brukar mecka på landet med mina moppar. Nu har jag 2 St., en stylad Ciao som är lackad med flammor, fast den är till salu nu på blocket. Sen så meckar jag mycket med Sendan, det är en crossmoppe. Den har just blivit trimmad och gör upp till 80 km/h. Man kan trimma den mer utan att köpa trim. Med 70 cc och 23 mm förgasare och en ny kylare kan den göra 180 km/h, fast det är väldigt dyrt att trimma dem så mycket. Men utan trimmet bara om jag drar en plugg vid cylindern så kan de göra 120 km/h. Den är också nyrenoverad för 6000 och går som en klocka nu. Min första moppe som jag fick när jag var 12 var en Puch Florida 68. Den hade jag i typ 2 veckor. Sen så sålde jag den och köpte en liten svart Ciao. Den hade jag hela sommaren tills motorn skar (osv.). 51

En aktiv og engasjert leser aktiverer førkunnskaper, involverer seg i teksten, knytter ny kunnskap til tidligere kunnskap og bygger forestillingsverdener i forhold til det som leses 52

En aktiv og engasjert leser Er motivert for å lese for å oppnå personlige mål Deltar i sosial interaksjon omkring teksten 53

54

55

Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til engasjement og motivasjon Område for utvikling: Elevene virker ikke engasjert og motivert for lesing. Analyse av eksisterende praksis: - #% tekstutvalg? - gis ikke ansvar? - ingen rel. krav? - ingen samlæring? - 0 leseridentitet? - 0 førlesingsakt.? Mulige aksjoner i et fag:?? 56

Hvordan få elever til å lese? Kanskje ble jeg en leser fordi jeg så en norsklærer gråte. I en time, under arbeidet med en tekst, ble min norsklærer så grepet at han måtte snu seg bort og tørke bort tårene. Kanskje var det å stå der og grine en mer virkningsfull undervisning enn alt annet han sa og fant på. Iallfall forsto jeg brått hva litteratur kunne gjøre med et menneske, hvor dypt den kunne nå. Litteratur var ikke bare tolkning, litteratur var eksistens. ASCHEHOUG 2013 57

58

METAKOGNISJON Metacognitive knowledge includes an understanding of when, where and how to apply the strategies, as well as assessing the success of the strategy" Symons, Richards & Green (1995), s. 67 59

60

61

Kafédialog om god lesing Vi deler i grupper: ca 6-7 deltakere pr gruppe (10 grupper) Hver gruppe velger en vert (den med lengst hår, sier vi) Kafé-snakk sammen i ca 7 min. om - What was in it for you? Hva tenker du nå om de seks aspektene ved god lesing mht. lesedidaktisk praksis? Reflekter og fyll ut bildearket tenk aksjoner... Hvis tid Én eller flere verter presenterer kort gruppas kafénotater i plenum SÅ ENDELIG PAUSE 62

ET PRAKSISEKSEMPEL FRA PILOTEN Samarbeid med bygdeskole i Telemark Lesesenteret som lærerutdannere (ressurslærere) i Ungdomstrinnsatsingen 25.11.13 Dag Husebø og Jan Inge Reilstad lesesenteret.no

Noen pros & cons med U-trinnsatsingen Noen åpenbare styrker og håp: en ambisiøs satsing med tro på langsiktige og strukturelle endringer på ungdomstrinnet fokus på å styrke skolene som lærende organisasjoner håp om at et mer motiverende, relevant og praktisk ungdomstrinn på lang sikt skal kunne motvirke frafall i videregående skole Noen utfordringer med relevans for ressurslærere: sårbar implementering (for eksempel mange aktører avhengige av hverandre lærere, skoleledere, skoleeiere, UH, ressurslærere ) bottom up eller top down? (bør være det førstnevnte ) menneskelige (og faglige?) omkostninger å stå i langvarige lærings- og endringsprosesser? (overskride komfortsonen akkurat nok ) 64

65 Aktørbildet i skolebasert kompetanseutvikling

SKU & læreren Hovedmål: å utvikle skolenes praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving Seks faktorer med antatt positiv innvirkning på lærernes profesjonsutvikling: 1 utvikling over tid (SKU i halvannet år, minst ) 2 støtte av eksterne eksperter (ressurslærere ) 3 sterkt engasjerte lærere (ressurslærer kan bidra!) 4 utfordre læreres forestilling om læring (ressurslærer) 5 deltagelse i et profesjonelt praksisnettverk (jf. forrige bilde) 6 støtte fra skoleledelsen (nødvendig, men ikke gitt ) 66

1 - Praksiseksempel fra skole indre Telemark Epost-korrespondanse over 1-2 mnd før første møte 67

Eksempel: Å stille spørsmål ved praksis knyttet til å lese ulike teksttyper og sjangre Område for utvikling: Elevene ser ikke ut til å lese bilder eller figurer på en relevant måte Analyse av eksisterende praksis I min leseundervisning har jeg ikke hatt fokus på å trene elevene i å avkode bilder og figurer Mulige aksjoner i et fag:?? 68

2 - Se film om lesing som GRF - respondere Det dere kunne ha gjort var å forberede dere gjennom å ta i bruk en film som vi har produsert. Det ville vært ønskelig om dere startet opp dagen med å se denne filmen i fellesskap. Den handler om lesing i alle fag. Deretter foreslår vi at dere diskuterer hva som var interessant for dere i filmen? Hva fikk dere bekreftelse på at dere gjør mye av allerede? Hvilke nye begreper og redskaper fikk dere i forhold til det å være leselærer i deres fag/trinn? Og hva ser du/dere kunne vært spennende å ta tak i med tanke på egen/deres praksisutvikling? Var det noe som trigget deg/dere til å prøve ut noe spesielt, enten i forbindelse med filmen eller noe annet som du brenner for? 69

http://www.skoleipraksis.no/lesing-skriving/filmar/ lesing-som-grunnleggjande-ferdigheit/ 70

3- Mellom snakk og praksis / mellom kalendre Hei hei Takk for tilbakemelding. Me tykkjer det blir litt hals over hovudet dersom de skal kome i veke 7. Me ser at me kan få til arbeid med film og refleksjon kring den her på skulen i veke 7. Me har vinterferie i veke 8. Har de høve til å kome på besøk til oss i veke 9? Hei, Irene, I uke 9 er vi alle på nettverkssamling i Trondheim + har andre oppdrag. Hvilken uke etter uke 9 passer for dere? Når du melder tilbake, kan jeg høre med gruppen om den uken du foreslår passer med andre planer. 71

4- Leder og kollegium allerede trigga av førlesing av film før vi kom Hei, Vonar de har hatt ein god vinterferie. No har me sett film og arbeid oss i gjennom spørsmålsformuleringane du kom med. Eg har berre fått positive tilbakemelding på det arbeidet: "Dette var nyttig og dette har eg sakna" var nokre kommentarar som kom fram. Eg legg ved dei stikkorda som kom fram under arbeid med filmen. Det som var slåande var høg grad av elevmedverknad. Med det meiner eg at elevane var delaktig i å gjenfortelle/fortelle kva dei hadde forstått av fagstoffet. 72

73 5 - Møtekoreografi og flere forberedelser

6- Aksjoner ved denne Telemarksskolen Område for utvikling: Elevene trenger å aktiveres, gis mulighet til medvirkning og deltagelse. Lærerne trenger didaktisk påfyll ift lesing og engasjement. Analyse av eksisterende praksis I vår leseundervisning har vi ikke hatt nok fokus på å skape engasjement og medvirkning hvor elevene får ansvar og utfordringer Mulige aksjoner i et fag:?? 74

75

7 TIPS FOR IGANGSETTING AV AKSJONER Finne frem til det aspektet ved god lesing den enkelte læreren/lærerkollegiet selv mener han/de trenger å utvikle og arbeide bedre med komme nedenfra, være skolebasert Aktivere lærerens forkunnskaper anvendelig metafor: pedagogisk loppemarked (H. Fjørtoft) La aksjonen / hjelperessursen ta form som et undervisningsopplegg / praksiseksempel som læreren selv skal utvikle med din hjelp Bistå og være samtalepartner i prosessen med å utvikle opplegget / eksempelet I første fase kanskje delta i og med observasjon i klasserommet omkring det utviklingsbehovet som er adressert 76