Fysikk for ingeniører. 11. Termiske egenskaper. Løsninger på blandede oppgaver. Side 11-1

Like dokumenter
Termofysikk: Ekstraoppgaver om varmekapasitet for gasser og termodynamikkens 1. lov uke 47-48

Løsningsforslag til øving 6

Figur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven.

Til slutt skal vi se på termodynamikkens 2. hovedsetning, som gir retningslinjer for hvilken vei prosesser kan gå.

2. Termodynamikkens lover Termodynamikkens 1. lov Energiutveksling i form av varme og arbeid Trykk-volum arbeid

FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG Tema for forelesningen var studiet av noen viktige reversible prosesser som involverer ideelle gasser.

Eksamen TFY4165 Termisk fysikk kl torsdag 15. desember 2016 Bokmål

EKSAMEN I FY1005 og TFY4165 TERMISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG

r+r TFY4115 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag

Kretsprosesser. 2. hovedsetning

Eksamen TFY4165 Termisk fysikk kl mandag 7. august 2017 Bokmål

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 21. mai 2011 Tid: kl. 09:00-13:00

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG

T L) = H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Reversible prosesser: Termisk likevekt under hele prosessen Langsomt og kontrollert. [H&S] Kap.11. (1. hovedsetning.) Kretsprosesser.

Løsningsforslag til ukeoppgave 6

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK juni 2016 Tid:

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014

Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

De viktigste formlene i KJ1042

Fysikkonkurranse 1. runde november 2000

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

Eksamen i FYS Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 7 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

Kretsprosesser. 2. hovedsetning

Prosessteknikk eksamen 22/5-99. Løsningsforslag

Oppgave 1 V 1 V 4 V 2 V 3

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 6. desember 2010 Tid: kl. 09:00-13:00

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009

Løsningsforslag til ukeoppgave 7

UNIVERSITETET I OSLO

Løysingsframlegg TFY 4104 Fysikk Kontinuasjonseksamen august 2010

EKSAMEN I EMNE TFY4125 FYSIKK

A 252 kg B 287 kg C 322 kg D 357 kg E 392 kg. Velg ett alternativ

Luft og gassegenskaper

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Løysingsframlegg kontinuasjonseksamen TFY 4104 Fysikk august 2011

Fysikkolympiaden Norsk finale 2019 Løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i:kje-1005 Termodynamikk og kinetikk Dato: Torsdag 05. juni 2014 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 2

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002

Termisk fysikk består av:

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Institutt for fysikk. Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august :00 13:00

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

Løysingsframlegg TFY 4104 Fysikk Hausten 2009

Vi skal se på reaksjonen mellom hydrogengass og oksygengass til vanndamp:

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

HØGSKOLEN I STAVANGER

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK

FAG: Fysikk FYS118 LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad (fellesdel) Kjetil Hals (linjedel)

Spesial-Oppsummering Høsten 2009 basert på Innspill fra Studenter

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100

Oppsummering - Kap. 5 Termodynamikkens 2. Lov

Eksamen TFY 4104 Fysikk Hausten 2009

UNIVERSITETET I OSLO

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 2008 Tid: kl. 09:00-13:00

Løsningsforslag EKSAMEN TFY4102 FYSIKK Fredag 10. juni 2011

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

a) Stempelet står i en posisjon som gjør at V 1 = m 3. Finn det totale spesikte volumet v 1 til inneholdet i tanken. Hva er temperaturen T 1?

Skipsoffisersutdanningen i Norge

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 20. mai 2015 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, mai 2015/sist revidert 9.juni 2015.

Kap Termisk fysikk (varmelære, termodynamikk)

Eksamensoppgave TFOR0102 FYSIKK. Bokmål. 15. mai 2018 kl

TFY4106 Fysikk Eksamen 17. august V=V = 3 r=r ) V = 3V r=r ' 0:15 cm 3. = m=v 5 = 7:86 g=cm 3

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen FY1005/TFY4165 Termisk fysikk kl torsdag 6. juni 2013

UNIVERSITETET I OSLO

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

EKSAMENSOPPGAVE. Fagnr: FO 443A Dato: Antall oppgaver:

Termodynamikk ΔU = Q - W. 1. Hovedsetning = Energibevarelse: (endring indre energi) = (varme inn) (arbeid utført)

UNIVERSITETET I OSLO

Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17

Regneøving 9. (Veiledning: Fredag 18. mars kl og mandag 21. mars kl )

SIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/

Fysikkolympiaden Norsk finale 2017

Løsningsforslag til øving 4

Løsningsforslag til øving 10

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid:

gass Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd A.Blekkan, tlf.:

4.2. Prosesser ved konstant volum Helmholtz energi

Fysikkolympiaden Norsk finale 2018 Løsningsforslag

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 18. august 2012 Tid:

Side 1 av 4/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK mai 2018 Tid:

Fysikk for ingeniører. 9. Fluidmekanikk. Løsninger på blandede oppgaver. Side 8-1

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

9) Mhp CM er τ = 0 i selve støtet, slik at kula glir uten å rulle i starten. Dermed må friksjonskraften f virke mot venstre, og figur A blir riktig.

Transkript:

Fysikk for ingeniører ermiske egenskaer Løsninger å landede ogaver Side - Ogave : a) Forutsetter at stemelet står i ro etrakter kreftene å undersiden av stemelet: = + mg mg kg 98m/s = + = Pa + = 6 Pa m ruker likningen for en ideell gass: 6 Pa m m = nr n = = = 4mol R 84 J/K 7K ) Siden trykket i gassen er konstant under rosessen, og gassen er ideell, har vi: h = = = 68m 7K 4K 7 = = = h m I en konstant-trykk-rosess er W = = ( h h) = 6 Pa m ( 68 ) m = 6 J c) år rosess var en konstant-trykk-rosess en molare varmekaasiteten ved konstant trykk er derfor Q 47J c = 9 J/K n = 4 7 K = v varmelærens første hovedsetning har vi at U = Q W = 47J 6 J = 9 J Siden den indre energien U kun avhenger av temeraturen, er U den samme ved konstant trykk som ved konstant volum idere er areidet lik null ved en konstantvolum-rosess, slik at Q = U = 9 J ermed lir den molare varmekaasiteten ved konstant volum Q 9J c = 7 J/K n = 4 7 K = c 9J/K diaatkonstanten er = = = 4 c 7 J/K d) Under en adiaatisk rosess er = h h konstant, slik at 4 h 68 m = = = = h m 4K 77 K 7 rykket kan nå finnes av tilstandslikningen for en ideell gass: nr 4 84J/K 77 K = nr = = = 46 Pa m m lternativ: = 4 68 m 6 Pa 46 Pa h = = = = h m reidet kan eregnes med flere formler, for eksemel: W = n c ( ) = 4 7 J/K( 77 4) K = 84 J jørn avidsen, Universitetet i romsø

Fysikk for ingeniører ermiske egenskaer Løsninger å landede ogaver Side - Ogave : a) Når volumet i er litt, er volumet i litt 4 = 4 = 4 Siden i (og dermed også i ) gitt ved temeraturen i er konstant lik, er trykket = = = = 4 4 emeraturen i er da gitt ved 4 4 = = = = ) Siden temeraturen i er konstant, kan areidet som tilføres eregnes ut fra formelen for areid ved isoterm rosess i har ingen tilsvarende formel for areidet som utfører fordi åde trykk, temeratur og volum der endres samtidig Men siden trykket hele tiden er den samme å egge sidene av stemlet, må areidet som tilføres være likt det areidet som utfører 4 4 4 4 W = d = d = [ ln] = ln ln ( 4 ) = 4 W = W = ln = ln 4 For en ideell gass er den indre energien kun avhengig av temeraturen a har vi at: U = U = c n = R n = R n = nr = ilført varme lir da 4 4 Q = U + W = + ln = + ln ( ) 4 Q = U + W = + ln = ln 4 Ogave : a) Siden vi forutsetter at lufta er en ideell gass, er nr 84J/K ( 7 + 7) K = nr = = = m 4 Pa ) Når temeraturen er konstant, er m = = = 4 Pa = Pa m ) Med våre fortegnsregler er varmelærens lov: U = Q W For en ideell gass er den indre energien kun avhengig av temeraturen Når temeraturen er konstant, lir U = Q = W v definisjonen å areid får vi jørn avidsen, Universitetet i romsø

Fysikk for ingeniører ermiske egenskaer Løsninger å landede ogaver Side - nr W d d nr nr nr [ ] v = = ln ln ln ln = = = m 4 = 84 J/K K ln 7 J = m 4 En varmemengde å 7 J må altså fjernes fra gassen c) Kaller gassens nye volum v adiaat-likningene får vi da = = 4 Pa 4 Pa = = m = 4 m a lir 4 Pa 4 m = nr = = = 8K = nr 84 J/K lternativ: Siden = konstant for en adiaatisk rosess, er 4 m = = = K = 8 K 4 m c) Gassen utfører et areid W = ( ) = ( ) = 4 Pa m 4 Pa 4 m 6 J Ogave 4: a) = 4 Fra til gjelder tilstandslikningen for en ideell gass: 4 = = = = 4 Under den adiaatiske rosessen fra til gjelder: jørn avidsen, Universitetet i romsø

Fysikk for ingeniører ermiske egenskaer Løsninger å landede ogaver Side - 4 = 4 94 4 4 8 = = = rykket i finnes nå enklest av tilstandslikningen: 94 = = i kan også enytte sammenhengen 4 4 = 47 4 = = = = 47 8 rykket i finnes nå av tilstandslikningen: = = 47 94 = = Eller: = = ) Fra til er trykket konstant a er areidet W = = = 4 4 94 = = 94 Fra til rukes en av likningene for adiaatisk rosess, for eksemel: W = ( ) = ( 4 47 ) = 94 4 4 Under den isoterme rosessen fra til er areidet W = nr ln = ln = 47 ( ) ln 64 Fra til er volumet konstant, slik at det ikke utføres noe areid Netto areid under hele syklusen lir da W = W + W + W 4 + 4 64 = jørn avidsen, Universitetet i romsø

Fysikk for ingeniører ermiske egenskaer Løsninger å landede ogaver Side - Ogave : a) ) Fra til er temeraturen konstant lik ilstandslikningen for en ideell gass gir da = = = = ) For en isoterm rosess er det ingen endring av indre energi a er nr Q = W = d = [ ln ] ( ln ( ) ln ) d = nr = nr = nrln = nrln = ln nr = ln c) For en adiaatisk rosess er 7 7 = = = 644 = = = emeraturen i finnes enklest ved å enytte tilstandslikningen fra til : = = = = 644 c) For en adiaatisk rosess er Q =, mens W = = = 889 7 d) Siden volumet er konstant fra til, er W = Q = n = R n = 889 jørn avidsen, Universitetet i romsø

Fysikk for ingeniører ermiske egenskaer Løsninger å landede ogaver Side - 6 Ogave 6: a) = = = = Siden rosessen er isoterm, er = = idere er = = = = 4 ilført varme fra til er Q = nc = nc = nc Men c c + R R = = = + c = R = R = R c c c a lir Q = nc = n R = nr = 4 4 Siden er en isoterm, er U = Q W = Q = W = nr ln ln ln = = Samlet tilført varme er derfor Q + Q = + ln = ( + ln ) 4 4 ) Siden rosessen er adiaatisk, lir 4 = = = = 4 4 4 4 68 = = = a er = 4 = = = 4 68 Utført areid fra til er ( 4 ) (( 4) ) W = = = 68 Utført areid langs adiaaten er jørn avidsen, Universitetet i romsø

Fysikk for ingeniører ermiske egenskaer Løsninger å landede ogaver Side - 7 ( ) ( 4 4 ) W = = 4 4 4 4 7 = = Samlet utført areid er derfor W + W 68 + 7 = 9 Ogave 7: a) = Under delrosessen utfører gassen et areid som er gitt ved arealet under grafen Fra til utføres intet areid fordi volumet er konstant Fra til tilføres gassen et areid som er gitt ved arealet under grafen i ser at tilført areid er større enn utført areid, slik at netto areid lir negativt ette er karakteristisk for en kjølemaskin som får tilført areid og avgir varme fra et varmere reservoar til et kaldere ) Under den adiaatiske rosessen har vi at 7 = = = = a er = = = = 64 Siden det er konstant volum fra til, er = Og siden er isoterm, er = a lir = = = = c) Siden er adiaatisk, er tilført varme Q = Utført areid er W = ( ) = ( ) = = 888 7 Siden trykket er konstant fra til, er W = ilført varme er jørn avidsen, Universitetet i romsø

Fysikk for ingeniører ermiske egenskaer Løsninger å landede ogaver Side - 8 Q = nc = n R 64 = 888nR = 888 elrosessen er isoterm, slik at U = Q = W = nr ln ln ln = = Ogave 8: I tilstand a er alt unntatt volumet kjent Siden gassen er ideell, har vi at nra 84J/K K aa = nra a = = = 97 m a Pa Siden rosessen a er isoterm, er også = K Siden volumet doles, lir a er = a = 97 m = 94 m nr 84J/K K = = = 49 Pa 94 m a a lternativ: Siden = konstant, er = a a = a = = Pa Under den adiaatiske utvidelsen til tilstand c reduseres temeraturen til a lir c = = K Siden rosessen c er adiaatisk, har vi at K = c c c = c = 94 K 4 4 4 c = 94 m = 6 m Siden rosessen c d er isoterm, er også = K i finner d ved å enytte at rosessen a d er adiaatisk: 4 4 a d = a = d 97 m = 779 m a lir nrd 84 J/K K d = = = 6 Pa 779 m d c d m jørn avidsen, Universitetet i romsø