Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Like dokumenter
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Helse generelt, demens spesielt

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Personer med utviklingshemming lever lengre,

Hva er demens - kjennetegn

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Personlighet og aldring

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Frihet til å velge selv

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Psykisk utviklingshemming i TSB. Status og utfordringer. Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Innføringskurs om autisme

Nedsatt hørsel og kognitiv svikt Briskebykonferansen Jorunn Solheim, LDS

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Utviklingshemming og psykisk helse

Din neste pasient er utviklingshemmet. Tiltak for å bidra til trygg tannhelsekontroll

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet

Diagnostisering av demens (baseline)

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Nevropsykologisk utredning av demens hos personer med utviklingshemning Repetert testing ved kartlegging av funksjonssvikt. Elisabeth Wigaard RAPPORT

Tvang og makt. Kan vi unngå det?

Veileder til elektronisk utgave av Versjon oktober 2018

Kognitiv Rehabilitering

Utredning og behandling av utfordrende atferd

Velocardiofacialt syndrom

Hva er kartleggingsverktøyet Tidlige tegn funksjonsfall og sykdom

ER DEMENS UNDER UTVIKLING?

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

Kognitiv svikt etter hjerneslag

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

De forbudte følelsene og ambivalensen pårørendes opplevelse av personlighetsendring ved demens!

Søknad om prosjektmidler

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Tidlige tegn på autisme

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Presentasjon av prosjektet

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Well being clinic eller Senter for helse og velvære?

Helhetlig pensjonskartlegging HELP

Ledersamlingen september. Tonje Elgsås, Habiliteringspsykolog, Avd. Voksenhabilitering Ahus

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Innføringskurs om autisme

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Vurdering og håndtering av risiko

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Transkript:

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010

En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom intervju med personale i bolig og ved arbeid

Bakgrunn Det finnes ikke slikt verktøy i Norge i dag Personalet nær personer med utviklingshemning mangler ofte: Rutiner for oppfølging av regelmessige helseundersøkelser Kunnskap om: Endringer Tidlige tegn på funksjonsfall og somatisk sykdom hos denne gruppen Disse sakene henvises ofte for sent fra fastlege til spesialisthelsetjenesten, der i blant til habiliteringstjenesten

MASTER: Læring I Komplekse Systemer fordypning I atferdsanalyse Utvikling, utprøving og kvalitetssikring av Kartleggingsverktøyet Reliabilitetstesting Inter-tester reliabilitet Inter-item reliabilitet Test-retest reliabilitet Begrepsvaliditet Prediktiv validitet

Design

Inter-tester reliabilitet 1. Pilotundersøkelse (B1): mellom to personale i bolig (N=37) 2. Buskerud (A1): mellom to vernepleiere (N=39) Korrelation viser et gjennomsnitt på 0,93 som innebærer en forklart varians på 0,87 13% støy 3. Buskerud: mellom personalet i bolig og personalet på arbeid (N=26)

Test-restest reliabilitet Test-retest reliabilitet er gjennomført ved å sammenligne skåringer fra 3. måling og 4. måling I Buskerud To uker til en måned Begrenset til personalet i bolig (N=26) Total korrelasjon var 0,69

Mean Utvikling over et år 12,00 Hjelpebehov morgen 1.reg Hjelpebehov morgen 2. reg Hjelpebehov morgen 3. reg 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Downs syndrom Diagnose Psykisk utviklingshemning

Mean Mean Utvikling kognisjon Downs syndrom Utviklingshemning 25,00 Kognitiv vanskegruppe 1. reg Kognitive forstyrrelser 2. reg Kognitive forstyrrelser 3. reg 20,00 Kognitiv vanskegruppe 1. reg Kognitive forstyrrelser 2. reg Kognitive forstyrrelser 3. reg 20,00 15,00 15,00 10,00 10,00 5,00 5,00 0,00 1,00 2,00 3,00 Aldersgruppe 4,00 0,00 1,00 2,00 3,00 Aldersgruppe 4,00

Mean Utvikling atferd 20,00 Atferdsvansker 1. reg Atferdsvansker 2. reg Atferdsvansker 3.reg 15,00 10,00 5,00 0,00 Downs syndrom Diagnose Psykisk utviklingshemning

Resultater Lav inter-tester relibalitet og test-retest reliabilitet Buskerud: inter-tester reliabilitet viser høy grad av korrelasjon Inter-item reliabilitet er også høy Personer med Downs syndrom viser en signifikant endring i kognisjon Personer med utviklingshemning viser høyere forekomst av endring i atferd

Nevromedisinsk undersøkelse og Tidlige Tegn Kartleggingsverktøyet Tidlige Tegn fanger opp mer informasjon om medisinske endringer, tilrettelegging samt endring i omgivelser og miljø enn nevromedisinsk undersøkelse Høreapparat: 5 (3DS) Briller: 13 (8 DS) 5 av 39 viste tegn på demens (4 DS)

Finner vi like tendenser med to forskjellige instrumenter? Person Nevropsykologisk testing Tidlig tegn 1 + 0,9 - bistand 2 + 0,33 - bistand 3-0,21 + bistand 4-0,38 + bistand 5 0,0 = bistand

Begrepsvaliditet ICD-10 DSM-IV DC-LD DM-ID Tidlige Tegn Normalbefolkningen og lett grad av Utviklingshemmede Moderat til alvorlig grad av Alvorlig grad av utviklingshemning Alle grader av utviklingshemming utviklingshemning utviklingshemning ICD-10 og DSM-IV (mild utvh) DSM-IV-TR/Demens = ICD-10 B. ikke konsekvens av andre somatiske eller psykiatriske tilstander Utelukke andre somatiske og psykiatriske symptomer Del A Generelle opplysninger Del B Sjekkliste for helse hele Del E sjekkliste bakgrunnshend. Endring fra tidligere prestasjonsnivå Fall og forverring av tidligere funksjonsnivå C. Endring i personens premorbide nivå Endring fra tidligere prestasjonsnivå Visuell fremstilling av data Del B, C og D i TT I. Svekket hukommelse, spesielt for nyere data 2. Svekket kognitiv fungering Manglende: tenkning bedømming planlegging organisering generell informasjonsbearbeiding Svekket hukommelse Vansker lære nytt materiale Multiple kognitive underskudd (og minst ett av følgende:) Afasi: språklig fungering Apraksi; fall i ferdigheter Agnosi: gjenkjenne/identifisere Eksekutive funksjoner: abstrakt tenkning, planlegging, igangsetting, sekvensere, overvåke og stoppe kompleks atferd D. Redusert hukommelse I. Svekket hukommelse, spesielt for nyere data E. Funksjonsnedgang svekkelse av annen kognitiv fungering vurdering og tenkning Dømmekraft Tenkning Verbalt, tid (skilledag/natt), lese og skrive ferdigheter, økonomi, ADLferdigheter og økt bistandsbehov 2. Svekket kognitiv fungering Manglende: bedømming planlegging organisering generell informasjonsbearbeiding Del D sjekkliste for endring av kognisjon og atferd Del C kartlegging av ending i ferdigheter Del D sjekkliste for endring av kognisjon og atferd II. Klar bevissthet F. Klar bevissthet II. Klar bevissthet III. Svekkelse av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd Yrkesmessig og sosial fungering Forandring personlighet G. Redusert emosjonell kontroll, motivasjon og endring i sosial atferd III. Svekkelse av emosjonell kontroll, motivasjon og sosial atferd Minst ett av følgende: Emosjonell labilitet Labilitet, irritabilitet, apati, tap av a. Emosjonell labilitet a. Emosjonell labilitet Apati målrettet atferd, tale redusert b. Irritabilitet b. Irritabilitet Endring sosial atferd ordproduksjon, sosialt mindre c. Apati c. Apati interaksjon og svekket d. Unyansert/grov atferd d. Unyansert/grov atferd personlighetstrekk Del D sjekkliste for endring av kognisjon og atferd IV. Varighet 6 mnd eller mer A. minst 6 måneders varighet Varighet 6 måneder eller mer Svekkelse intellektuell fungering: ADL-ferdigheter som Visuospatial fungering: Innsikt, vurderingsevne og atferd Støtter til diagnose: Start av epilepsianfall og frontallapps Tidlige tegn: Hukommelsessvikt (ikke alltid) Vasking Påkledning Motoriske forstyrrelser Emosjon utløste tegn 1. Endring ADLferdigheter/rutiner Personlig hygiene 2. Epileptiske anfall Toalettrutiner 3. Endring kognitive funksjoner Del B oppfatning av Helse Del C kartlegging av endring i ferdigheter Del D sjekkliste for endring av kognisjon og atferd SBHF-HIAK Lisa Ingebrethsen (2008)

Noen foreløpige konklusjoner Denne tilnærmingen og lave reliabilitets testresultater kan reflektere en mer generell utfordring I dette feltet: Forskjellig personale vurderer atferdsfenomener ulikt Vårt bidrag med denne studien viser at dette er et problem Dette betyr ikke nødvendigvis at kartleggingsverktøyet Tidlige Tegn ikke fungerer, men at det er et skreeningsverktøy og kan derfor brukes som det

Noen foreløpige konklusjoner Vi tror at regelmessig bruk av kartleggingsverktøyet Tidlige Tegn kan medføre bedre helsetjenester fordi kartleggingsverktøyet fanger opp endringer Tidlig intervesjon kan medføre høyere grad av livskvalitet for personen med utviklingshemning Personalet i kommunene har behov for opplæring og veiledning

Endringer i instrumentet Tidlige Tegn Items Språk Forenkling Fjerning Tilføyelse Skåringer Lay-out og eksempler Veileder

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom (Ingebrethsen & Larsen, 2008)

Personer med utviklingshemning Overlever premature fødsler, vokser opp og blir gamle Økt levealder Levekår generelt Medisinsk behandling Har problemer eller manglende ferdigheter til verbalt å utrykke interne endringer eller symptomer på sykdom Høyere forekomst av sykdom og demens hos DS

Utfordringer: oppdage tidlige tegn på sykdom Personalet i bolig må samarbeide, observere, registrere og dokumentere tegn på endring ved: Aldring Sykdom Medikasjon Behov for kvalitetssikring av helse- og miljøarbeidertjenester Maskering Fokusskifte for personalet: fra målrettet opplæring til målrettet arbeid for en verdig alderdom og livsavslutning

Informantbasert kartleggingsverktøy Kartlegging av baseline anbefales personer med Downs syndrom ved 35-40 år personer med utviklingshemning ved 50 år Personen måles opp mot seg selv repeterte målinger over tid Årlig rutine ved evaluering av Individuell plan IPLOS registrering Enkeltvedtak Beboersamtale Endringer Dokumentasjon Personale i bolig Faglig ansvarlig Primærkontakt i samarbeid med pårørende og arbeidsleder

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Dekker 5 områder for endringer: Helse Ferdigheter Kognisjon Atferd Bakgrunnshendelser i miljø og sosialt nettverk Tidlige tegn Skjema 16s 21Apr Ferdig!.pdf

Dokumentasjon

KONKLUSJON Tidlige Tegn kan anvendes som et grundig forarbeid for anvendt atferdsanalyse Funksjonell analyse MAS Funksjonell analyse Intervju Eksperimentell Funksjonell Analyse Tidlige Tegn er et godt screeningsverktøy og benyttes i en tverrfaglig utredning av endring i atferd og tap av ferdigheter hos personer med utiklingshemning

Brukermedvirkning og opplæring Lettlesthefter Min plan som gammel Primærkontaktsamtale Seniorkurs Husmøte Individnivå brukermedvirkning og tilrettelegging og aktiv bruk av planens tiltak Tilrettelegge for individuelle løsninger og tilpasninger

Kartleggingsverktøyet Tidlige Tegn, funksjonsfall og sykdom kan bestilles ved: www.aldringoghelse.no velg: bokhandel velg: diagnostikk, utredning Tidlig Tegn Lærebok: Utviklingshemning og aldring http://www.aldringoghelse.no/?pageid=1606&itemid=1906