Kommuneplan for Asker 2007-2020

Kommuneplan for Asker 2007-2020

007 INNHOLD 1. Asker mulighetenes kommune s. 4 2. Rammer for kommunens vekst s. 6 -Befolkningsutvikling investeringer tjenesteproduksjon -Økonomiske rammer -Regional utvikling Lykkes vi i å få askerbøringen barn og voksne - til å bruke sykkel i hverdagen, lykkes vi samtidig i å få til en helse- og miljøvennlig kommune! 3. Langsiktig areal- og transportstrategi s. 10 -Tettsteder med særpreg -Grønne Asker -LivsløpsAsker -Moderat boligvekst -Miljøvennlig transport -Effektiv utnyttelse av næringsarealer 4. Arealdelen s. 25 -Asker sentrum med omland -Asker vest -Heggedal -Vollen -Holmen og Billingstad -Nesøya -Fortetting -Transportsystem 5. Utbyggingsavtaler s. 37 6. Oppfølgende kommunedelplaner s. 38 Referanser s. 38 Sykkelen er verdens mest energivennlige transportmiddel, og vil spille en viktig rolle i fremtidens klimapolitikk. Sykling er helsebringende, både helgeturene i marka og på vei til skole, jobb eller trening. Barn som daglig går eller sykler i stedet for å bli kjørt, øver inn helsevaner for resten av livet. De voksne må være 2 3 gode forbilder og kommunen må bygge trygge skoleveier.

Fremtiden er aldri helt styrbar. Den har som kjent evnen til å unndra seg alle vedtak som har til hensikt å legge rammer for utvikling, og har i tillegg en egen evne til å overskride det vi forestiller oss. De utfordringer som er størst for kloden, er også de største for vår kommune. Omfang, dramatikk, akutthet og form kan være ulike, men fundamentalt er utfordringene de samme. Stilt overfor en situasjon hvor eksterne krefter øver en økende påvirkning på samfunnsutviklingen lokalt så vel som globalt, er det en utfordring for kommunen å ha kunnskap om dominerende utviklingstrekk og kompetanse til å møte nye utfordringer. Vi rangerer dem ikke. Det er ikke slik at det området som kommer først i denne planen er viktigst. De er like viktige. Og de henger sammen. Det er så godt som umulig å lykkes med det ene, uten å lykkes med alle. Felles for dem er dessuten at de har et langsiktig og offensivt perspektiv. De handler om valgene vi må ta for at våre barn og barnebarn skal kunne vokse opp og leve i et godt lokalsamfunn. Det er mulig det er en klisjé, men mange klisjeer er sanne og denne i særdeleshet: Vi arver ikke kommunen av våre foreldre. Vi låner den av våre barn. Om Visjonen «Asker mulighetenes kommune» Ambisjonen for kommuneplanen er å identifisere det «mulighetsrom» hvor kommunen kan forme en utvikling som vil gi livskvalitet til alle innbyggere i Asker. Vår visjon representerer en betydelig forpliktelse ved at den bærer bud om at alle skal ha en mulighet for å lykkes i forhold til egne ambisjoner, ønsker og begjær. Både i form av økonomi, kompetanse, menneskelige ressurser, stabilitet og folkelig engasjement har vi i Asker muligheter til å møte disse utfordringene med en kraft som få andre kommuner, regioner eller nasjoner kan vise maken til. En samfunnsutvikling som har gitt materiell velstand for de aller fleste er fortsatt preget av uløste oppgaver. Utviklingen de siste tiårene har gitt oss nye erfaringer og erkjennelser i så måte. Det er vår plikt å benytte disse mulighetene. Det er vårt ansvar å sette oss store mål for det vi skal oppnå, og det er vår ambisjon å kunne være et godt eksempel og en positiv referanse for andre. Planen er båret av en enkel tanke: Vi kan ikke førsteprioritere alt. Men vi kan fokusere på noe. Og dette «noe» kan ikke i dagens verden være av ren lokal og selvsentrert karakter. Det behøver det ikke være heller siden de store globale utfordringer er de samme som de lokale og litt mindre utfordringene. Velstand er ikke uten videre lik velvære for den enkelte. Livskvalitet strekker seg ut over den materielle velstand og etablerer en søken etter et liv som også inkluderer andre dimensjoner. Visjoner skal aldri kunne virkeliggjøres, men skal tjene som en ledestjerne og uttrykke en ambisjon. Kommuneplanens samfunnsdel vil fungere som en oversettelse og en konkretisering av visjonen. Operasjonalisering av retningsvalg og ambisjoner skjer gjennom Handlingsprogrammet og de årlige rulleringer. Få lokalsamfunn har en kompetanse og et utdanningsnivå med så høyt gjennomsnitt som vårt. Vi har altså alle forutsetninger for å sikre den kunnskap som må til for å sikre god utvikling både sosialt, økonomisk, kulturelt og helsemessig. Vi kan ikke løse våre utfordringer hvis vi ikke bruker alle ressurser som finnes. 2020 Vi skal ansvarliggjøre mennesker og skape rom som gjør det mulig for alle å bidra. - Om medansvar Vi må sikre fremtidsrettet kunnskap både i utdanning, samfunnsliv og arbeidsliv i kommunen vår. Både når det gjelder miljø, medisin, teknologi og i andre fremtidsrettede bransjer har vi sterke bedrifter i kommunen. Vi ønsker å skape et totalt kompetansemiljø som er unikt ikke minst ved å sikre at så mange som mulig får ta del i det. Et nøkkelbegrep for oss er at kunnskap skal og må deles. Oppvekst og skolegang skal gi barn og unge mulighet til å delta i det globale fellesskap med solide røtter i eget oppvekstmiljø. Om miljøet Miljøutfordringene er globale. Klimaendringer og global oppvarming får konsekvenser for oss alle. Tap av artsmangfold rammer på tvers av nasjoner og geografi. Miljøskapte sykdommer og epidemier kan ikke stoppes ved grensene våre. Vi må finne lokale svar på globale miljøutfordringer, på en måte som hvis den skaleres opp ville gjort kloden vår bærekraftig dvs. godt levelig i et langsiktig perspektiv. Det handler dels om å bevare bygda grønn, sikre områder for rekreasjon og friluftsliv, et levende landbruk og kulturlandskap. Men det handler også om å gjøre nødvendige grep som kan koste noe i det korte perspektivet, men som vil være bærekraftige på lang sikt. Som kommune kan vi verken komme opp med alle de gode løsningene eller realisere dem alene. Men vi kan gjøre det i samspill med fagfolk og engasjerte miljøer i kommunen vår. Gjennom en bærekraftig forvaltning av lokalsamfunnets samlede ressurser skal det skapes mulighet for å sikre en positiv miljøarv til kommende generasjoner. Like lite klarer vi det, hvis vi blir et samfunn der alle utelukkende hevder sine rettigheter, mens bare noen tar ansvar for sine plikter. Samfunn med store forskjeller mellom mennesker i kunnskap, levestandard, helse og økonomi er uten unntak samfunn med store sosiale problemer og konflikter. Vi vet at kloden vår ikke kan overleve hvis forskjellene mellom mennesker og nasjoner blir for store; eller snarere, hvis de ikke blir dramatisk mindre. Det samme gjelder, i andre formater og sammenhenger, lokalt. Å skape et reelt, inkluderende samfunn der ingen faller utenfor, er en stor visjon både kommunalt og globalt. Og klarer vi det ikke i en privilegert kommune, klarer vi det i hvert fall ikke i en krevende verden. 2007 kunnskap miljø medansvar kulturelt mangfold Om kunnskap kommune Vi erfarer imidlertid alle at endringer i dagliglivet skjer i et økende tempo parallelt med at konsekvenser av den globale utvikling oftere griper direkte inn i vår hverdag. Fire hovedområder peker seg ut både lokalt og globalt: Asker Ingen har vært i «morgendagen», og følgelig kjenner ingen hva fremtiden vil by på av muligheter og utfordringer. Det samme gjelder for kommuneplanens fremtidsperspektiv. Kommuneplan Kommuneplan Asker kommune 2007-2020 1. ASKER - MULIGHETENES KOMMUNE Om det flerkulturelle Vi må møte den flerkulturelle utfordring ved å skape et samfunn der ulikhet verdsettes og skaper utvikling. På globalt nivå er ingen ting viktigere for fred, trygghet og utvikling enn at ulike kulturer, religioner og folkeslag kan leve sammen i respekt og tillit. På lokalnivå er Asker allerede en klode i flerkulturell miniatyr. Vi er et internasjonalt samfunn og vil bli det i enda større grad fremover. Å ikke lykkes i å skape toleranse, forståelse, respekt og åpenhet mellom medmennesker og kulturer, vil ha konsekvenser som er uakseptable for Askersamfunnet. Gevinsten ved å lykkes med å skape et reelt, fargerikt og utviklende mangfold er enorm på alle områder. Derfor er det maktpåliggende å få det til.

70 14 60 12 50 40 2. RAMMER FOR KOMMUNENS VEKST 10 8 30 6 20 10 0-10 Befolkningsutvikling investeringer - tjenesteproduksjon I kommuneplanperioden (de neste 15 årene) vil befolkningen i Asker vokse fra 52 300 innbyggere i dag (januar 2007) til ca 60 000 innbyggere i år 2020, forutsatt at det bygges ca 285 boliger pr år i gjennomsnitt (0,9 % boligvekst pr år). 1) 1995 2000 0 1996 1986 1988 1990 1997 1998 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 1999 2000 2001 Barn og unge (0-15 år) Samlet sett vil det være liten eller ingen vekst i antall barn i barnehage- og grunnskolealder. 2) Kommunen har lagt bak seg en periode med store investeringer i nye skolebygg, og nye barnehager (private og kommunale) bygges nå for å gi full barnehagedekning. Fokus i planperioden må rettes mot vedlikehold og modernisering av eksisterende skoler framfor å bygge nye skoler. Bondi skole skal rustes opp og 2002 utvides for å kunne ta i mot planlagt boligvekst rundt Asker sentrum de neste 10 årene. Det kan nok bli aktuelt å øke kapasiteten på noen få andre skoler (bl.a. Heggedal), men samlet sett har kommunen ikke behov for økt skolekapasitet før mot slutten av kommuneplanperioden 2007-2020. 3) Videre utvikling av Asker sentrum (Hønsjordene Befolkningsvekst 1986-2030 Framskrivningen 2006-20030 er basert på 0,9 prosent boligvekst pr år 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2003 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2005 2006 2007 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 25-44 år 45-66 år 0-15 år 15-24 år 67-79år 80 år 2008 2009 m.fl.) og ny sentrumsskole vil da stå sentralt. Mange nye boligprosjekter og høy temperatur i boligmarkedet kan gi noe større befolkningsvekst i første del av planperioden enn forutsatt i framskrivningen ovenfor. Dette vil i første omgang merkes ved en liten økning i antall småbarn. Det er satt av flere tomter i kommuneplanens arealdel for å kunne tilpasse barnehagekapasiteten. 2010 4 2 0-2 Ungdom+ (15-24 år) De videregående skolene vil i årene framover oppleve en tilsvarende elevtallsvekst som nå er i ferd med å flate ut for ungdomsskoletrinnene. Fylkeskommunen har valgt å løse kapasiteten i denne omgang ved å ruste opp eksisterende skoler samt ved en ny stor skole i de tidligere lokalene til BI i Sandvika. Ved forrige rullering av kommuneplanen ble det satt av et areal til en ny videregående skole på Blakstad, men planen er nå utsatt. Asker kommune har for øvrig avsatt tilstrekkelig arealer i Heggedalsområdet (Nyhustomta+sentrum) slik at det også vil være mulig å etablere en fremtidig videregående skole i Heggedal. Rundt ti barn pr årskull i denne aldersgruppen har sterkt nedsatt funksjonsevne. Mange vil ha behov for en form for kommunal bolig og et tilpasset arbeids-/dagtilbud i løpet av denne fasen av livet. Unge voksne (25-44 år) Antall unge voksne (småbarnsfasen) vil være nokså stabilt i årene framover. Planlagt bygging av leiligheter tilpasset etterspørsel fra aldersgruppen 50+ ventes å frigjøre mange brukte familieboliger for småbarnsfamilier. Samlet sett vil den yrkesaktive befolkningen (20-67 år) vokse med ca 14 % i løpet av planperioden. Variert og rik tilgang på lokale arbeidsplasser er viktig, ikke minst for småbarnfamiliene. For å opprettholde dagens tilbud må det derfor legges til rette for videre næringsvekst, blant annet gjennom tilrettelegging av gode næringsarealer. Middelaldrende (45-66 år) og unge pensjonister (67-79 år) De neste 15 årene blir det en markant økning av antall middelaldrende (45-66 år) og «unge pensjonister» (66-79 år). En spørreundersøkelse blant generasjonen 50+ i Asker avdekket at svært mange ønsker å flytte fra småhus med hage til leilighet, helst sentralt beliggende i Asker kommune. I kommuneplanen prioriteres bygging av leiligheter rundt flere tettsteder i Asker. Når man en gang blir gammel vil det for mange bli noe enklere å klare seg selv, eller ved hjelp av tilpasset hjemmebasert service/omsorg. Denne strategien må følges opp med å utvikle infrastruktur og tjenestetilbud knyttet til tettstedene i kommunen, for eksempel eldresentra, lokale bibliotek, parker og turveier. 80 år+ Antall eldre over 80 år økte med 72 % de siste ti årene, fra 998 personer i 1997 til 1 719 personer i år 2006. De neste femten årene vil veksten flate ut, før den store eldrebølgen får effekt etter år 2020. Antall eldre over 80 år ventes å øke med rundt 20 % de neste 10 årene, dvs med rundt 350 personer. 4) Asker kommune har i dag god dekningsgrad av sykehjemplasser. I planperioden vil samlet kapasitet i eldreomsorgen økes gradvis ved at det bygges ut ulike typer av omsorgsboliger. Mot slutten av planperioden må man ta stilling til en markant økning av omsorgs-/institusjonskapasiteten for å møte den store eldrebølgen som setter inn etter år 2020. 1Svært høy boligvekst (1,5 % pr år) gir 64 000 innbyggere i år 2020, mens svært lav boligvekst (0,5 % pr år) gir ca 55 000 innbyggere i år 2020. 2Dette henger sammen med høy boligvekst på 1990 tallet som har gitt høye barnetall i dag. Lav boligvekst etter år 2000 har gitt relativt sett mindre påfyll av barn, og selv om det planlegges og bygges mange nye boliger i årene framover vil barnekullene neppe overstige nivået på 1990-tallet. 3For nærmere beskrivelse av usikkerhet knyttet elevtallsvekst i ulike skolekretser, se referanser nr 2 og 3. 4 Det er en viss usikkerhet knyttet til anslag for gjennomsnittlig levealder. Statistisk sentralbyrås har framskrevet folkemengden i Asker med tre alternative anslag for levealder. I 2005 var det 1678 innbyggere over 80 år som vil øke til 2042/2143/2262 innbyggere i år 2016 forutsatt lavt/middels/høyt anslag for levealder i Akershus, dvs en usikkerhet i fremskrivning til år 2016 på +/- 100 innbyggere over 80 år. I kommunens egen framskrivning (figuren over) er forutsatt middels levealder. 7

Økonomiske rammer De foregående ti årene har Asker utviklet seg fra å være en rik kommune til å være en kommune med litt over middels inntekter sett i forhold til et nasjonale kriterier for utgiftsbyrde (andel unge, eldre osv). I 2005 var de relative inntektene, frie inntekter eksklusive eiendomskatt og konsesjonskraftinntekter korrigert for utgiftsbehovet (kostnadsnøkkelen i inntektssystemet), 107 % av landsgjennomsnittet mot 121 % i 1997. Dette skyldes i all hovedsak en omlegging av det statlige inntektssystemet med sikte på en jevnere fordeling mellom kommunene sett i forhold til den utgiftsbyrden befolkningens sammensetning representerer. Når Asker har høyere relative inntekter enn Drammen (95 %), og lavere enn Bærum (114 %), skyldes dette forskjeller i skatteinntekter som fremdeles spiller en viss rolle. Asker kommune vil gradvis måtte tilpasse utgiftsnivået til strammere budsjetter enn kommunen er vant med fra tidligere. De siste årene har kommunen kunnet holde opp et høyt utgiftsnivå som følge av et lavt rentenivå kombinert med forsiktig bruk av avkastning fra oppsparte fondsmidler, men kommunen kan ikke basere seg på dette i det lange løp. Store investeringer basert på lån de Lånegjeld pr innbygger ( hele tusen nok ) 70 60 50 40 30 20 10 0-10 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 foregående fem årene vil i seg selv kreve et større overskudd på driftsbalansen slik at kommunen kan betjene framtidige renter og avdrag. Figuren nedenfor viser tall for lånegjeld pr innbygger, netto driftsresulatet i % av driftsinntektene og netto finansutgifter (rente- og avdragsutgifter fratrukket rente- og avdragsinntekter) i % av driftsinntektene. Figuren viser en kraftig økning i kommunens gjeld per innebygger i perioden 1995-2005 knyttet til store investeringer i utvikling av tjenestetilbudet. Figuren viser også en utvikling som innebærer svekkelse av årlig netto driftsresultat i perioden. På grunn av lavt rentenivå de siste årene, har effekten av økte låneopptak foreløpig ikke medført noen betydelige økning i kommunens netto finansutgifter som andel av driftsinntektene. I handlingsprogrammet for perioden 2007-2010 er det lagt opp til investeringer på rundt 1,1 mrd kroner og lave driftsoverskudd. Som følge av dette vil samlet gjeld kunne øke til ca 62 000 kr pr innbygger i år 2010. Lånegjeld pr innbyger (kroner) Lånegjeld pr innbyger handlingsprogram 06 og 07-10 Netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Prognose 06, handlingsprogram 07-10 18000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 14 12 10 8 6 4 2 0-2 Netto drifts- og finansres. i prosent av driftsinntekter Regional utvikling Hovedstadsregionen er selve fundamentet for velferden i Asker og de andre kommunene rundt Oslofjorden. Konkurranseevne er avhengig av at transport, forskning, næringsliv, høyere utdanning, kulturtilbud osv utvikles innenfor en regional struktur. Planlegging i Asker må derfor ha et regionalt perspektiv. Asker kommune samarbeider innenfor Akershus fylke og med ulike fagetater, som medlem i Vestregionen (13 kommuner vest for Oslo) og som medlem av Osloregionen. Kommunene må utfylle hverandre med hensyn til tjenestetilbud. For Asker har strengen Oslo sentrum Sandvika - Asker sentrum Drammen et stort potensial. For elever i videregående skole fra 5Vestregionen og Osloregionen er i ferd med å utvikle tilsvarende strategier for sine områder. Asker ville det for eksempel vært en stor gevinst om spesialisert undervisningstilbud hadde blitt lagt til Sandvika framfor på Rud/Hauger. God kommunal planlegging innebærer å skape konstruktivt samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og skillet privat/offentlig. For eksempel samarbeider Asker og Røyken om å tilrettelegge Slemmestad og Heggedal som lokale sentra på tvers av grensen. Regionen har et næringsliv basert på høy faglig kompetanse, og mange innbyggere ønsker et vidt spekter av jobbmuligheter. Derfor bør spesialiserte kontorarbeidsplasser lokaliseres sentralt i knutepunktene for jernbanesystemet som gjør det enklere å rekruttere arbeidskraft fra hele regionen. Forslag til strategi for utvikling av regionale knutepunkter i Oslo og Akershus. Figuren er hentet fra en utredning i forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015. Civitas juni 2004. 16000 14000

3. LANGSIKTIG AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI Tettsteder med særpreg! Den langsiktige areal- og transportstrategien ble vedtatt av kommunestyret 5. februar 2006, og er lagt til grunn for revisjon av kommuneplanens arealdel (kapittel 4 og vedlagte plankart). I den langsiktige areal- og transportstrategien fokuseres på fem kritiske faktorer for ønsket utvikling av Askersamfunnet fram mot år 2030: Tettstedsutvikling Natur, landbruk og friluftsliv Boliger og boligmiljøer Transportsystem Næringsliv og lokalisering av arbeidsplasser Kommuneplanens arealdel har et kortere tidsperspektiv og er mer konkret enn den langsiktige arealog transportstrategien som er beskrevet i dette kapitlet. Areal- og transportstrategien staker ut en hovedkurs, men mange vanskelige spørsmål er ikke tilstrekkelig avklart og må bearbeides videre i fremtidige planrevisjoner før konkrete løsninger kan fastlegges på arealplankartet. På ungdommens plankonferanse i mars 2006, var det enighet om at dagens utvikling i Asker sentrum må fortsette slik at vi får en «ordentlig by» med parker og møteplasser. Ungdommen ønsker en tilsvarende utvikling andre steder, slik at det ikke blir så langt å reise. Fremtidens vekst skal gi gode og tydelige tettsteder i Asker! Asker sikter mot tre til fem «småbyer» med en blanding av boliger, handel og næring. Spennende historie og ulik beliggenhet gir oss en mulighet til å lage tettsteder med særpreg! Asker sentrum og Heggedal gis prioritet de neste 10 årene. I Vollen fullføres den igangsatte småskala stedsutvikling. På Dikemark vil kommunen vurdere en forsiktig utvikling hvis eller når sykehuset legges ned. «Fjordbyen Holmen» kan bli et levende småsted med boliger på litt lengre sikt. Asker åpner for en forsiktig utvikling av de øvrige cirka 15 nærsentra rundt om i kommunen, med innpass av flere leiligheter rundt jernbanestasjonene. 10 11

Stasjonsbyen Heggedal «Stasjonsbyen Heggedal» gjenskapes og utvikles som et lokalt senter sør i kommunen i løpet av de kommende 10 årene. Stikkord er «stedsløft», flere butikker, kulturtilbud og 150 boliger i sentrum. Vekst i områdene utenfor sentrum må ses i sammenheng med skolekapasiteten og transportsystemet i sørkorridoren. Det må sikres turstier ut i Kjekstadmarka og Vardåsen og langs vassdragene. Asker sentrum som et bymessig midtpunkt Asker sentrum skal utvikles videre som et «bymessig» midtpunkt med gode kollektivforbindelser og et variert service- og kulturtilbud. I sentrumskjernen og nær stasjonen reserveres arealer for arbeids- og kundeintensive virksomheter. ytterligere belastning på lokalt veinett parallelt med E18. Tilsammen viser tegningen 3 500 nye leiligheter i en grønn «Askerby» fra Hagaløkka til Høn, med gangavstand til jernbanestasjon, og punktvis tette boligområder med mye grønt imellom. Boligområdene knyttes mot sentrum via grønne korridorer og attraktive gang- og sykkelforbindelser. Tre mindre tettsteder: Vollen, og på lengre sikt Dikemark og Holmen Vollen ferdigstilles som tettsted i henhold til gjeldende kommuneplan. Det tradisjonsrike strandstedet videreutvikles som servicesenter. Begrenset skolekapasitet i sør er kritisk for i hvilken takt cirka 400 boliger i gjeldende kommuneplan skal bygges ut. I vest kan Dikemark sykehus utvikles til et mindre tettsted med boliger, service og næring basert på stedets natur- og miljøkvaliteter. Helse Øst har Heggedal skal i løpet av 10 år bli et levende sentrum med boliger, service og kultur. De gamle fabrikkbygningene fylles med kulturaktiviter og blir stedets visuelle blikkfang. varslet at de vil flytte sykehuset til Oslo innen år 2010. Dikemark har flotte omgivelser og et bevaringsverdig bygningsmiljø, men lider under dårlig transporttilbud. Utviklingen bør starte med å finne fornuftig bruk av eksisterende bygninger. Holmen er i dag et stort lokalt handelsenter med få offentlige servicefunksjoner og uten boliger. Holmen kan på lang sikt utvikles til en «Fjordby», et tettsted med leiligheter og sentrumsfunksjoner for den østre delen av Asker. Dette betinger en omlegging av Slemmestadveien. De kommende 10 årene vil mye av veksten skje i aksen mellom sentrum og Bondibrua. Det er mulig å bygge cirka 1 000 boliger uten å ta stilling til fremtidig løsning for E18. Hvis E18 ikke legges i tunnel, vil det bli plass til cirka 1 000 færre boliger. Man får samtidig dårligere bomiljøer i eksisterende og nye boligområder. 12 Tegningen viser en visjon for en fremtidig Askerby, basert på at E18 legges i to tunneler forbi sentrum, og en ny bru over dalen. Dagens E18 øst for sentrum er gjort om til en ny lokal hovedvei som tar unna lokal trafikk slik at man ikke får Det er oppslutning om å utvikle en «Holmen Fjordby», men mange synes bebyggelsen på skissen til høyre blir for «tung». 13

Grønne Asker På Billingstad bygges for tiden et par hundre nye leiligheter. Dette gjør det mer aktuelt å revitalisere tidligere tiders handelog servicemiljø rundt stasjonen. 15 nærsentra Kommunen har rundt 15 nærsentra som fortsatt bør yte service til sine nærmeste omgivelser og som kan gi rom for leilighetsbygg. Vi må gjøre det enkelt å bruke tog og buss. Flest mulige funksjoner som barnehage, kafé, parkering, lege og butikk plasseres i nærheten av lokale knutepunkter. For eksempel slik at travle småbarnsforeldre kan «parkere bilen, levere barna i barnehagen, ta toget til og fra jobb, handle mat før man henter i barnehagen og kjører hjem». Friluftsliv Asker skal være den grønne kommunen vest for Oslo: - kyst og sjøliv - vann og vassdrag - variert jordbrukslandskap - grønne lunger med turstier - marka som omkranser hele byggesonen Friluftslivet i nærområdene, langs sjøen og marka har stor betydning for folkehelse og trivsel og koster lite både for den enkelte og fellesskapet. Spaserturen på kveldstid og friluftsaktiviteten til barnehager og skoleklasser foregår i den nære grøntstrukturen. Fjorden med strandsonen og de store områdene i marka skal gi oss gode muligheter for friluftsliv, matauk og avkobling. Kommunen har forpliktet seg til å bevare fjorden og marka som del av en felles politikk for Osloregionen. Vardåsenområdet med sin nærhet til eksisterende og framtidig bebyggelse skal disponeres etter kommunale retningslinjer som tilsvarer regelverket for markaområdene. Landbruket Befolkningen i Asker valgte Semsvannsområdet som sitt 1000 års sted. Foto: Naturarkivet.no/Kim Abel. Landbruket er en viktig del av Askers identitet. Det er viktig å finne ordninger som gjør det attraktivt å drive bynært landbruk. Kombinasjonsløsninger med supplerende næring, basert på gårdstunets og gårdsdriftas unike kvaliteter i nærheten av hovedstaden, vil få større betydning. Asker er et stort marked for bær, grønnsaker og andre landbruksprodukter med høy kvalitet (kortreist mat). Det er utarbeidet retningslinjer for forvaltning og bruk av gårdbebyggelsen i næringssammenheng i kommuneplanbestemmelsene punkt 4.2. 14 Vi må bevare kulturlandskapet og landbruksmiljøet. Rundt 60 gårdbrukere sørger for produksjon på i alt 290 landbrukseiendommer i Asker. Bevar Askernaturen Kalk- og leirskiferlandskapet på vestsida av indre Oslofjord gir livsrom for krevende og sjeldne planteog dyrearter. Mye av den opprinnelige naturen rundt Oslofjorden er i dag dyrket opp eller bygget ned, de største gjenværende områdene finnes i Asker. Edelløvskogen i Asker byr på sanseopplevelser helt utenom det vanlige. Variasjonen i fugler og fuglesang skyldes i stor grad den rike vegitasjonen. Foto: Naturarkivet.no/Kim Abel 15

Landskap og rekreasjon LivsløpsAsker I Asker skal det være greit å bo i alle livssituasjoner, også om helsa eller økonomien svikter. Tettsteder, skoler, transporttilbud og grøntanlegg skal utformes slik at alle kan delta. Asker har utviklet et unikt tilbud av familieboliger med god bakkekontakt. I årene framover må vi få på plass et mer sammensatt boligtilbud for å møte behovene til en fremtidig eldre befolkning, og en økende andel yngre mennesker som etterspør sentralt beliggende leiligheter. Eneboliger og småhus, men behov for mer variasjon! 16 Figuren viser de store trekkene i Askers grønnstruktur. Ved å bygge nye boliger i tettsteder unngår man å stykke opp de store natur-, landbruks- og friluftsområdene. Dyr beveger seg i grønne korridorer mellom større grøntområder, langs bekkedrag og over dyrket mark. Å bevare et sammenhengende grønt landskap krever bevisst planlegging. Enkelte steder på tvers av E18, Spikkestadbanen og Slemmestadveien (røde piler) må vi på lang sikt reetablere grønne forbindelser, slik at dyr og mennesker kan bevege seg mellom større grøntområder. Den kalkrike jorda på vestsida av Oslofjorden gir grobunn for rike blomsterenger og tilhørende artsrikdom av sommerfugler og andre insekter. Bildene er fra Bjerkåsholmen og Nesøya. Foto: Kim Abel og Lars Ove Hansen. Framtidig boligbebyggelse skal dreies mot utvikling av tettsteder med variert leilighetstilbud, og skal berike og supplere omkringliggende boligområder. Alle tettsteder skal utvikles med sammensatt boligtilbud, både boliger for eldre (seniorboliger), familieboliger og mindre leiligheter rettet mot ungdom og enslige (småhushold). Nødvendig sosial boligbygging skal fordeles på alle tettstedene i Asker. I alle tettstedene skal det være mulig å bli boende i leiligheten eller i området om funksjonsevnen blir nedsatt («universell utforming» som et bærende prinsipp). Boliger med tilrettelagt service søkes innpasset i tettstedene, gjerne sammen med omsorgsboliger. Boligtilbudet må tilpasses en eldre befolkning i framtida. Ved middels befolkningsvekst vil antall pensjonister øke med 60 prosent fram til år 2030. Mange i aldersgruppa 50+ ønsker å flytte til mer lettstelte leiligheter. 17

Moderat boligvekst Asker kommune vil kommende 10 år styre mot en middels boligvekst basert på en årlig boligbygging mellom 250-350 boliger. Inntil trafikksituasjonen på overordnet veinett (E18, Røyken- og Slemmestadveien) er bedre avklart, vil ikke Asker kommune åpne for høyere boligvekst. Middels vekst vil gi en befolkning på ca 65 000 innbyggere i år 2030. De kommende 10 årene er boligbyggingen i stor grad fastlagt gjennom gjeldende kommuneplan 2002-2016. Viktige prinsipper for boligplanlegging på lengre sikt vil være: Alle nye boligfelt skal knyttes til de tettstedene som ønskes utviklet. Det åpnes ikke for nye boligfelt i sør inntil en løsning for Røyken- og Slemmestadveien er avklart og transportfunksjonen sikret. Et unntak vil gjelde bebyggelse for å sikre en utvikling av Heggedal sentrum. Avklare en veiløsning som muliggjør boligvekst i områdene rundt Asker sentrum. Villafortetting utgjør en stor andel av boligbyggingen i Asker. Gjennom egne bestemmelser om fortetting i eksisterende byggesone vil kommunen: bevare de grønne kvalitetene med hager åpne for høyere utnyttelse nær jernbanestasjonene hindre gjenbygging av kystsonen og langs vassdrag. Boliger og arealforbruk I dag er det cirka 20 000 dekar boligområder i Asker og cirka 20 000 boliger. Det vil si en bolig pr dekar i gjennomsnitt. En langsiktig utbyggingsstrategi basert på å bygge flere leiligheter vil handle om en rekke forskjellige boligtyper som må tilpasses eksisterende bebyggelse og stedskvaliteter. Innenfor etablert eneboligområder som på Billingstad eller på Nesøya kan en form for rekkehus som eksempelet «Fusdalenga» være mer passende enn tyngre blokkbebyggelse. Eneboliger, eksempel Brendsrudtoppen / Brendsrudlia Figuren viser fordeling av boligvekst første 10-15 år (fase I) og lang sikt (fase II) i Asker. Området er på om lag 67 dekar og inneholder til sammen 70 boenheter, hvorav ni er hybel/sekundærleilighet i enebolig. Dette gir en tetthet på om lag 1,0 bolig per dekar. Dersom hybel/ sekundærleilighet holdes utenom, blir tettheten 0,9 bolig per dekar. Området er utbygd på 1980-tallet og senere og er i dag tilnærmet ferdig. Området inneholder et par felles lekeog oppholdsarealer. Konsentrert småhusbebyggelse, eksempel Øvre Frydendal 18 Området er på om lag 26 dekar og inneholder 83 boenheter. Dette gir en tetthet på om lag 3,2 bolig per dekar. Området er utbygd på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Bebyggelsen består hovedsakelig av rekkehus, men om lag 1/4 av boenhetene er mindre leiligheter i flerfamiliehus. Rekkehusleilighetene er tre- til femroms leiligheter, med hovedtyngde på fireroms. Felles garasjeanlegg. Området inneholder noen mindre leke- og oppholdsarealer. Området «nyter» imidlertid godt av at det grenser til friområder i sør. 19

Miljøvennlig transport Flerfamiliehus i småhusområdene - eksempel Fusdalenga Området er på om lag 1,7 dekar og og inneholder 16 boenheter. Dette gir en tetthet på 9,4 bolig per dekar. Området er nylig utbygd i en gammel eplehage ved Asker Videregående skole. Bebyggelsen består av to flerfamiliehus i to etasjer pluss Bygård, eksempel Trekanten loftsetasje samt felles parkeringskjeller. Åtte av leilighetene er små toroms (drøye 40 m2) som ligger på bakkeplan. Øvrige leiligheter er hovedsakelig treroms (noe over 70 m2). Området inneholder et lite, felles leke- og oppholdsareal. Vi må få avklart en langsiktig løsning for hovedveisystemet slik at tettsteder og boligområder gradvis kan få et bedre miljø og en varig støyskjerming. Det må tilstrebes bruk av tunneler. Vi må utvikle kollektivknutepunktet Asker sentrum med matebusser og innfartsparkering, og bygge opp under jernbanen som får frigjort kapasitet med nytt dobbeltspor. Vi må utvikle et godt system av gang- og sykkelveier langs hovedveiene og inn mot sentrene. Nytt dobbeltspor er det tiltaket som gir den største økningen i transportkapasitet på strekningen Asker-Oslo fram mot år 2030. Jernbaneverket har i sin planlegging forutsatt slikt tilbud fra år 2012 (i rushtida): Regionale tog: 10 avganger per time, - cirka 17 minutters reisetid Asker-Oslo, - høy regularitet Lokale tog mellom Asker og Oslo: 4 avganger i timen, - høy regularitet. Bedre regularitet på Spikkestadbanen, og mulighet for 2 avganger pr time Mindre køer og bedre kollektivtransport Mer av transporten i Asker må over på gang/sykkel og tog/buss. Køproblemene i E18-korridoren forplanter seg til lokalveiene og gir dårlig framkommelighet for både biler og busser. Hovedtyngden av nye boliger skal lokaliseres i gangavstand fra jernbanestasjonene, og arbeidsintensive bedrifter i kort gangavstand til Asker stasjon. Det skal utvikles et atraktivt gang/sykkelveinett inn mot Asker sentrum og langs hovedveiene. Området er på om lag 3,5 dekar og inneholder 59 boenheter. Dette gir en tetthet på 16,9 bolig per dekar. Området er relativt nylig utbygd. Boligblokk / bygård der underetasje er del av Trekanten kjøpesenter, fire etasjer med leiligheter. Leilighetene varierer i størrelse og utforming. To-, tre- og fireroms leiligheter, med hovedtyngde på treroms. Parkering i parkeringskjeller. Området inneholder et mindre, felles oppholdsareal. 20 21 Plan for utbedring av Heggedal stasjon

Kommunen vil samarbeide med sentrale myndigheter om: Et effektivt system for innfartsparkering. Utnyttelse av flytogets ledige kapasitet Fremkommelighet for buss i rushtrafikken Modernisering av Spikkestadbanen Båtruter til Oslo Flere matebusser mot Asker stasjon Felles løft for Spikkestadbanen: Det samarbeides om et styrket tilbud på Spikkestadbanen fra januar 2012 når nytt dobbeltspor står ferdig. Heggedal sentrum skal utvikles som et attraktivt knutepunkt som avlaster veinettet i søndre del av kommunen. Jernbaneverket skal ruste opp plattformer, vekslingsspor og overganger. Fylkeskommunen, Vegvesenet og kommunen vil utvikle innfartsparkering og planfrie krysninger og enkle atkomster for gående og syklende. NSB arbeider for en robust ruteplan uten forsinkelser. Hyppigere avganger forutsetter økt offentlige kjøp gjennom Oslopakke 3. Boligområder uten støy og forurensning Støy og annen forurensning fra E18 og riksveiene gir stedvis svært dårlige boforhold. Kommunen vil derfor legger de statlige støyretningslinjer T-1442 til grunn for all planlegging innenfor Asker kommune. Retningslinjen skal sikre at strenge støykrav legges til grunn ved tiltak som krever reguleringsmessig behandling. Veianlegg, støyskjermer og ny bebyggelse skal utformes slik at alle boliger får relativt fredelige uteoppholdsarealer (under 55 dba). Temakart for støy dekker de største veikorridorene i kommunen, se kart over Asker på www.asker.kommune.no Kartet som er laget ved hjelp av en støymodell tar hensyn til terreng, trafikk, støyskjermer og bebyggelse. Langsiktig utbedring av hovedveinettet Asker kommune ønsker å få avklart en langsiktig løsning for hovedveisystemet som skjermer dagens boligområder og som bygger opp under ønsket tettstedsutviking. Miljøtunneler må inngå som en del av løsningene. I forslag til Oslopakke 3 er det foreslått å bruke 500 millioner kroner til omlegging av E18 forbi Asker sentrum (2014-2017). For øvrig er det ikke lagt opp til større veiinvesteringer i Asker de neste 20 årene. Kommunen og Vegvesenet samarbeider om å utrede en løsning for E18 forbi Asker sentrum med sikte på en avklaring innen år 2010. Den økonomiske rammen på 500 millioner kroner strekker ikke til for å bygge en lang tunnel. Videre vekst i Askers sørkorridor skal begrenses inntil en løsning for Røyken- og Slemmestadveien er avklart. Hvis miljø- og trafikkproblemer blir ytterligere forverret til tross for redusert boligvekst og et forsterket tilbud på Spikkestadbanen vil kommunen vurdere bompenger eller tilsvarende for å regulere trafikkmengden og finansiere opprustning av veisystemet. Figuren viser Asker kommunes ønske om ny E18 i to lange tunneler og vedtatt plan for Ny Røykenvei i tre tunneler fra Arnestad til Asker sentrum. Planene for Ny Røykenvei (1997) må omarbeides på grunn av nye sikkerhetskrav til tunneler. Statens vegvesen er i dag generelt skeptiske til lange tunneler, og vil uansett ikke sette i gang utredninger før spørsmålet om finansiering er bedre avklart. I forslag til Oslopakke 3 som omfatter alle store veiprosjekter i vårt område de neste 20 årene er kun tatt høyde for en kort miljøtunnel på E18 forbi Asker sentrum. 22 23

Effektiv utnyttelse av næringsarealer 4. AREALDELEN (se vedlagte kart) 24 Eksisterende næringsarealer skal utnyttes mer effektivt etter prinsippene «god arealutnyttelse» og «rett virksomhet på rett plass». Det er viktig å sette av plass for arbeids- og kundeintensive bedrifter i Asker sentrum i gangavstand fra stasjonen. Asker sentrum skal utvikles videre som regionalt knutepunkt og kommunens største handels- og servicesenter. Det må settes av arealer for arbeids- og kundeintensiv næringsvirksomhet i gangavstand fra jernbanestasjonen. Lokale handels- og servicesentra i Heggedal og Holmen skal gi et godt servicetilbud sør og øst i kommunen. Her skal også gis rom for småskala næringsliv. Vollen og Dikemark kan tenkes utviklet som nærsentra med et utvidet handels- og servicetilbud og gi rom for småskala næringsliv. Cirka 15 nærsentra rundt om i kommunen med dagligvarebutikk og noen andre servicefunksjoner som legekontor og barnehage. Vardåsen Dikemark Drengsrud Borgen ASKER Bondibrua Hvalstad Gullhella Billingstad Høn Bleiker Gjellum Vakås Blakstad SANDVIKA Vettre Slemmestad Heggedal Nesbru Holmen Vollen Bjerkås Handel med trelast, biler og annet (volumvarer) krever mye plass og er avhengig av transport med store lastebiler. Slik handel passer ikke inn i sentrumsområder, og bør på lang sikt avgrenses til områder i utkanten av sentrene, gjerne i tilknytning til andre næringsområder. Arealer for blandet næringsformål med god veitilknytning. Korridoren Billingstadsletta- Nesbru- Holmen utgjør det største området, fulgt av Drengsrudområdet og Bjerkås næringspark på grensen mot Røyken. Det er et betydelig potensiale for økt arealutnyttelse innenfor disse områdene. I et 10-årsperspektiv er det ikke behov for å sette av nye næringsarealer. Nesøya Kommuneplanens arealdel fastlegger arealbruken i kommunen i et 15 årsperspektiv, og skal legges til grunn for planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Planen er juridisk bindende og gjelder foran eldre planer (reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) og bestemmelser, men vil vike for senere planvedtak. Kommuneplanen skal angi arealbruksformål i h t plan- og bygningslovens 20-4. De ulike arealbruksformålene fremgår av tegnforklaringen på arealplankartet. Utfyllende bestemmelser (i h t 20-4 annet ledd) er trykket på arealplankartet. Det er gitt veiledende retningslinjer (ikke juridisk bindene) for å utdype arealplanen: knyttet til de utfyllende bestemmelsene på arealplan-/fortettingskartet. knyttet til geografiske delområder av kommunen (Asker sentrum, Heggedal, Vollen osv.). Til delområdene er det laget et skjematisk boligprogram for planperioden. Asker sentrum med omland Asker sentrum med omland omfatter her skolekretsene Jansløkka, Drengsrud, Hagaløkka, Rønningen, Bondi og Vettre. Boligbygging Det kan bygges rundt 700-800 leiligheter og 300-400 småhus i form av navngitte nye boligfelt, jfr arealkartet. Kommunen vil også vurdere andre leilighetsprosjekter innenfor eksisterende bebyggelse i kort gangavstand til Asker stasjon. Det ventes bl.a. flere boligprosjekter i tilknytning til sentrumskjernen. I tillegg kommer en generell fortetting med ca 20 småhus pr år. Navngitte nye boligfelt Asker sentrum m/omland: Feltnr. Navn (K=komm. eiend.) Antall boliger Bebyggelsesform (et. antall) J4 Biterud ~45 BLOKK (3-4 et) J5 Dæli nord30 30 ENEB J7 Wesselgården ~30 BLOKK (4-5 et) J8 Vøien gartneri ~10 ENEB J9 Semsveien 15-20 KSHB (2-3 et) D2 Finsrud ~30 ENEB, KSHB (2 et) D4 Brendsvoll 60-80 ENEB, KSHB (2 et.) D6 Dæli vest 20-30 KSHB (2et) D7 Huken ~40 ENEB, KSHB (2-3 et) D8 Ånnerudbakken ~20 KSHB (2 et) D9 Drengsrud gård (K 50%) ~60 (inkl. 30 tilpassede boliger) KSHB (2 et) HA1 Sagabråtaborgen (K) ~40 tilpassede boliger BLOKK (2-3 et) HA2 Borgen ~30 BLOKK (2-3 et) HA3 Føyka/Elvely ikke avklart BLOKK (4-5 et) R1 Drengsrudbråtan sør ~30 KSHB (2 et) R2 Borgenbråten (K) ~20 tilpassede boliger KSHB (2 et) BO2 Nordre Bondi (K) ~200-250 (inkl. tilpassede boliger) BLOKK (4 et) BO4 Alfheim ~50 BLOKK (4-5 et) BO6 Bondibroen nord ~200 BLOKK (3-4 et) BO7 Søndre Bondi ~50 KSHB, BLOKK (2-4 et) BO8 Bondibroen sør ~40 KSHB, BLOKK (2-3 et) BO9 Elveskogen (K) ~20 tilpassede boliger KSHB (2 et) BO10 Bondi Park nord (K) 20-25 (inkl. tilpassede boliger) KSHB (2 et) BO11 Bondi Park sør (K) 100-150 (inkl. tilpassede boliger) BLOKK (3-5 et) Sum 1100-1300 (inkl. 300-350 tilp.bol.) Fortetting ~20 boliger pr. år 25

Begrenset skolekapasitet kan gjøre det nødvendig å holde igjen noen prosjekter, i første rekke innenfor Bondi krets. Skolen skal etter planen rehabiliteres med økt kapasitet rundt år 2010. Kommunen vil legge stor vekt på å få til boligmiljøer tilrettelagt for eldre og funksjonshemmede som kan nyte godt av nærheten til Asker sentrum. På lang sikt skal boligområder utvikles mot øst (Landås, Høn m.fl). Planleggingen her skal ses i sammenheng med valg av løsning for E18 forbi Asker sentrum. Næringsarealer Det legges til rette for kontorbedrifter i kort gangavstand til Asker stasjon. Områder langs Lensmannslia og Hagaløkkveien skal på sikt rendyrkes dette formålet. Kundeintensive bedrifter og institusjoner (f.eks poliklinikk) kan også innpasses i slike næringsarealer eller i sentrumskjernen. Arealkrevende virksomheter prioriteres ikke nær Asker sentrum, men et område langs E18 mot Drengsrud skal utvikles til mer bilbasert og mer arealkrevende handels- og næringsvirksomhet. Sentrumskjernen og Føyka Asker sentrum skal være en konsentrert bystruktur basert på kollektivknutepunktet, handels- og servicevirksomhet, kulturaktivitet, rekreasjon og uformelle møteplasser. Det skal legges vekt på gode, sammenhengende og opplevelsesrike utemiljøer, korte gangavstander, historisk forankring og identitet i den videre sentrumsutviklingen. Arkitektur og skala skal baseres på dagens sentrum. På gateplan skal alle fasader inneholde publikumsrettede virksomheter. Askerelva og rådhusparken skal videreforedles som grøntstrukturer gjennom sentrumskjernen. Føykaområdet og Elvelykvartalet forutsettes integrert i sentrumskjernen. Føyka skal primært være en arena for idrett og lek, og områdets parkmessige karakter skal videreutvikles. Det skal utarbeides en samlet reguleringsplan for hele området som skal ivareta følgende funksjoner: Aktivitetspark på deler avgrusbaneområdet Matcharena for fotball m.m. og en fullverdig kunstgressbane i tillegg En ringveiforbindelse rundt sentrum Grøntstrukturen, langs vassdragene og øst-vest gjennom området Ny sentrumsbebyggelse i østre del (utvidelse av dagens sentrum) Et stort parkeringsanlegg som skal fungere som innfartsparkering fra vest på dagtid P Volumvarer Kontor etc. Nycomed P Forretninger Tjenesteytende kontorer Servering og rekreasjon Kulturarenaer Boliger Kontor etc. P 26 27 Næringsarealer Sentrumskjernen og Føyka

Transport og parkering Gode (trafikksikre, trygge og opplevelsesrike) forbindelseslinjer for gående og syklende inn mot Asker sentrum skal ivaretas i all planlegging. Parkering skal utvikles i tråd med «Hovedplan parkering Asker sentrum» (vedtatt 2006). Viktige prinsipper som må ivaretas: Samordning av P-tilbudet på tvers av eierinteresser for å gjøre det enkelt å være kunde i Asker sentrum, og for å oppnå høy samlet kapasitetsutnyttelse. To definerte soner, basert på et høyere prisnivå i sentrumskjernen enn utenfor, slik at ikke innfarts- og arbeidsplassparkering tar opp unødig mye plass i sentrum. Utvikling av store flerbruks P-anlegg i f m innfart fra Vest (Føykaområdet) og fra sør (Lensmannslia) for å betjene pendling og Nærsenter på Borgen Borgen skal være samlingssted og møteplass for de vestre deler av Asker. Dagens nærsenter skal suppleres med privat service (dagligvarebutikk etc.), arbeidsplasser på dagtid, og kultur, idrett m.fl om kvelden og i helgene. Eksisterende ringveisystem rundt sentrumskjernen er en viktig fordelingsåre for trafikk til og fra sentrum og må utvikles videre for å ivareta ventet vekst. For å avlaste det lokale hovedveisystemet må en fremtidig løsning for E18 baseres på kryss både øst og vest for sentrum, slik det er idag. Fremtidig løsning for E18 og lokal hovedvei må gi en bedre løsning for holdeplass for ekspressbusser langs E18. Fremtidig løsning for E-18 og Røykenveien må ivareta boligmiljø og sentrumsmiljø, og lokaliseres slik at Asker-byen kan videreutvikles som en konsentrert «båndby» knyttet til de tre jernbanestasjonene Høn, Asker og Bondivann. samt leiligheter, bl.a. rettet mot seniorgruppen. Til sammen åpnes det for bygging av opp mot 200 leiligheter i området, hvorav boliger med tilrettelagt service kan utgjøre halvparten. Aksen sørover mot Bondibroen Det åpnes for en utbygging av 7-800 boliger i aksen sørover fra Asker sentrum. Utbyggingen vil skje over tid. Begrenset skolekapasitet kan gjøre det nødvendig å holde igjen noen prosjekter. Skolen skal etter planen rehabiliteres med økt kapasitet rundt år 2010. Når Bondi skole står ferdig med tre paralleller, vil skolekapasiteten i dette området være tilfredsstillende. Det etableres et nærsenter i Foliefabrikken, med dagligvarebutikk og annen servicenæring. Det legges til rette for barnehage og innfartsparkeringsplass på vestsiden av Røykenveien. Bondibroen ligger i gangavstand til Bondivann stasjon (6-8 min. gange). Når ny brøytbar bro etableres over vannet, vil tilgjengeligheten bli ytterligere bedret. På sikt kan det vurderes hvorvidt Bondivann stasjon bør flyttes sørover, og erstatte dagens Bondivann og Gulhella stasjoner. Asker sentum sør Asker Bondi boligområde: boliger Alfheim 50 boliger Nordre Bondo 200-250 boliger Bondi Park 120-200 boliger Søndre Bondi 50 boliger Bondibroen nord 200 boliger Boliger Fiidrett og fotball Boliger Forretninger Bondibroen sør 40 boliger Elveskogen 20 boliger Tilsammen 700-800 boliger Boliger Jernbanestopp Bondibroen nærsenter: Forretninger/næring 28 P Innfartsparkering Barnehage 29 Nærsenter på Borgen Aksen sørover mot Bondibroen

Asker vest Asker vest omfatter her skolekretsene Vardåsen og Solberg. Boligbygging Det legges opp til liten boligvekst i den vestlige delen av Asker i kommende planperiode. Ett nytt boligfelt VA6 Liahagen øst kan gi ca 20 småhus, og det ventes en fortetting på 5-10 boliger pr år. Elevtallet på Vardåsen skole antas å synke slik at paviljonger etter hvert kan fjernes. En eventuell transformasjon av sykehusområdet på Dikemark vil gi flere nye boliger innenfor Solberg skolekrets som for øvrig har god kapasitet. Dikemark Helseregion Øst har varslet en gradvis nedleggelse av sykehusvirksomheten på Dikemark. Flere av bygningene står i dag tomme. Kommunen vil åpne for alternativ bruk av bygningsmassen for å ta vare på tettstedet Dikemark. Kommunen vil kunne tillate midlertidig omdisponering av bygningsmassen til ulike næringsformål. Omdisponering til boligformål eller eventuelt riving og oppsetting av nye bygninger må skje innenfor rammen av en kommunedelplan og/eller reguleringsplan for området. Slikt planarbeid kan settes i gang i løpet av planperioden basert på følgende prinsipper: Bebyggelsen skal holdes innenfor dagens byggeområder. Dikemarks historie, landskaps- og bygningskvaliteter skal bevares. Sentrumskjernen skal utvikles som et nærsenter med blandete arealbruksfomål. Det er ønskelig å bevare et visst innslag av institusjons- og/eller næringsvirksomhet på stedet. Heggedal Heggedal omfatter i denne sammenheng Heggedal skolekrets og del av Solberg- (Skjellestad). Det er også naturlig å se Heggedal i sammenheng med utviklingen i de nærliggende områder i Røyken kommune (Hallenskog/Grodalen/Bødalen). I arealstrategien legges opp til langsiktig boligvekst i Heggedalsområdet basert på et styrket togtilbud. I første omgang åpnes for ny boligbygging i Heggedal sentrum. Mer omfattende boligvekst basert på en skole nummer to må avvente en avklaring av transportsituasjonen. Boligbygging og skole Fra siste kommunplans boligbyggeprogram gjenstår ca. 270 boliger inklusive fortetting innenfor Heggedal skolekrets. De aktuelle boligfeltene er Åmotåsen, Rødsåsen og Nyhuskollen. Helhetsplanen for Heggedal sentrum viser mulighet for ca. 250 leiligheter i sentrumsområdet. Dette gir rom for ca 520 boliger i alt, herav vel halvparten i form av leiligheter og resten fordelt mellom konsentrert småhusbebyggelse og eneboliger. Det skal sikres bomiljøer tilrettelagt for eldre og funksjonshemmede i Heggedal sentrum. Heggedal barneskole er i dag full, mens Hovegården ungdomsskole har god kapasitet. Kapasiteten på barneskoletrinnet kan utvides med pavljongløsning og/eller elever kan midlertidig overføres til Solberg skole. En mer permanent løsning er å bygge ut Heggedal til en full tre-parallell skole. Dette skal utredes som del av skolebruksplanen, i løpet av 2007. Langsiktig boligvekst i Underlandsåsen (HE 3) vil kreve en ny barneskole i Heggedal som ut fra hensyn til skolevei bør lokaliseres i sentrum eller vest for jernbanen. Det kan også bli aktuelt å drøfte lokalisering av videregående skole som del av sentrumsutviklingen. For å kunne løse en fremtidig kabal for skolebygg reserveres både Nyhustomten, området regulert til offentlig formål syd for Vikingjordet og en del av fremtidig utbyggingsområde i Underlandsåsen til skoleformål. Transport Styrking av togtilbudet på Spikkestadbanen med hyppigere avganger og bedret regularitet og god kapasitet på innfartsparkering utgjør en viktig forutsetning for den ønskede utviklingen av Heggedal sentrum og Heggedalsområdet. Planlagt boligbygging i Røyken og i korridoren langs Spikkestadbanen /Røykenveien i Asker vil gi økte kapasitets- og miljøproblem på Røykenveien selv om Spikkestadbanen opprustes (kfr Norsam Navngitte nye boligfelt Heggedal: Feltnr. Navn Antall boliger Bebyggelsesform (etasjeantall) HE 1 Heggedal sentrum 150-200 (inkl. tilpassede bol.) KSHB, BLOKK (2-4 et) HE 2 Heggodden 50-100 KSHB, BLOKK (2-4 et) HE 4 Nyhuskollen 35 BLOKK (3 et) HE 5 Gml. Heggedalsvei 10 Eneboliger HE 7 Åmotåsen ~130 KSHB (2-3 et) HE 8 Rødsåsen 45 KSHB (2 et) Sum 400-500 (inkl. tilpassede b.) Fortetting ~60 boliger 30 Sykehusdriften på Dikemark trappes ned. Området har mange bevaringsverdige bygninger, og til sammen 87 000 m2 gulvareal. Kommunen og eierne ønsker å finne fram til en fremtidig bruk av området som tar vare på stedets historie og miljøkvaliteter. 31

32 AS 2006). Et mangelfullt transporttilbud gjør at det ikke er rom for noen omfattende utbygging i Heggedals-/ Hallenskogområdet i første del av planperioden. Det er også en forutsetning for utnyttelse av utbyggingspotensialet vest og syd for Heggedal sentrum at ny, planskilt kryssing av jernbanen er etablert og gang-/kjøreveisystemet gjennom sentrum er opprustet. Heggedal sentrum Heggedal sentrum skal utvikles til å bli et velfungerende lokalsenter for den søndre del av Asker og tilstøtende deler av Røyken. Det er utarbeidet en helhetsplan for Heggedal sentrum som vil danne grunnlag for en ny reguleringsplan. Sentrale formål vil være: Byggeområder for handels-/ tjenestetilbud, næringslokaler, areal for kunst- og kulturaktivitet og boliger. Et opprustet veisystem med ny gang- og kjørekryssing av jernbanen, miljøgater og gjennomgående gangakser og utvidet parkeringskapasitet ved jernbanestasjonen og under bakken i sentrumskjernen. Estetisk opprusting av utvendige fellesareal og av vassdraget gjennom sentrum. Heggedal vest For å utnytte jernbanen bør boligvekst på lang sikt skje på ubebygde arealer rett vest for jernbanestasjonen, i første rekke Underlandsåsen. Et mulig fremtidig utbyggingsområde er skjematisk tegnet inn på kartet. Et dominerende innslag av skrinn vegetasjon og god tilgang på friluftsområder rundt Heggedal tilsier at det vil være mulig å innpasse et betydelig antall boliger vest for stasjonen uten dramatiske konsekvenser for naturog friluftsliv. Før kommunen tar stilling til omfang og avgrensing av et utbyggingsområde må avklares: Det må være sikkerhet for et langt bedre togtilbud enn i dag (hyppigere og mer stabilt). Planer for utbedring av Røykenveien må være avklart, og veiens standard må tåle den trafikkvekst som vil følge av ny utbygging. Natur-, friluftslivs- og kulturminneverdier i området må avklares nærmere og innpasses et fremtidig utbyggingsmønster. Kommunen må ha økonomi til å bygge skole nummer to i Heggedal. Det er gjennomført en egen biologisk undersøkelse i Heggedal ifm utarbeidelse av ny kommuneplan (kfr Siste sjanse 2006). Det er påvist flere skogog våtmarkslokaliteter med lokal- eller regional verneverdi, blant annet deler av Underlandsåsen og Skitthegga. Vollen Vollen omfatter i denne sammenhengen Arnestad og Blakstad barneskoler. Boligbygging Arnestad skole er i dag helt full som følge av pågående boligvekst i området. Kommunen ønsker ikke å bygge ny skole i denne delen av Asker, fordi hovedveinettet ikke tåler økt trafikkbelastning som vil følge av ytterligere boligvekst. De boligfelt som gjeldende kommuneplan allerede har åpnet for, skal kunne ferdigstilles i takt med at det blir ledig kapasitet på Arnestad skole. Navngitte nye boligfelt Vollen: Feltnr. Navn Antall boliger Bebyggelsesform (et. antall) Utbygging før 2011: A8 Arnestad bruk ~30 KSHB (2-3 et) A9 Vesleheimen (del av) ~25 ENEB, KSHB (2 et) A17 Vollen sentrum ~30 (inkl. 22 tilpassede b.) KSHB (2 et) BL 1 Øvre Strandengvei ~30 ENEB/ KSHB (2 et) BL 3 Øvre Dyrhusbakken ~25 ENEB, KSHB Utbygging som vurderes i forhold til skolekapasitet ved neste revisjon av kommuneplan 2010/2011: A2 Linlandveien ~50 KSHB (2 et) A6 Øgården ~20 ENEB, KSHB (2 et) A9 Vesleheimen (del av) ~20 ENEB, KSHB (2 et) A11 Nilsemarka ~14 KSHB (2 et) A12 Markveien nord ~10 ENEB A14 Markveien syd ~20 KSHB (2 et) A18 Dalveien ~25 (tilpassede boliger) KSHB Sum ~300 (inkl. 47 tilp..boliger) Fortetting ~100 boliger Utbyggingen må tilpasses skolekapasiteten. Rekkefølgebestemmelser i alle nye reguleringsplaner vil sikre dette hensynet. Fortetting ut over gjeldende plan innenfor eksisterende byggesone, må avklares i forhold til rekkefølgebestemmelsene i 3.1 og boligprogrammet ovenfor. A15 Bjerkåsholmen er et mulig fremtidig utbyggingsområde, men prioriteres bak over nevnte felt i forhold til skolekapasitet. Området ligger lite sentralt i forhold til kollektivtrafikk. Området bør ses i sammenheng med en utvikling av tettstedet Slemmestad på lang sikt. Næringsarealer Bjerkås næringspark på tvers av kommunegrensa mellom Asker og Røyken prioriteres for arealkrevende nærings- og handelsvirksomhet. Det er i kommuneplanen satt av arealer for utvidelse av området langs Slemmstadveien. Bevaring av kvalitet i tilgrensende naturområder mot Bjerkås og Veas er en viktig forutsetning i videre planlegging. Vollen sentrum Vollen sentrum skal utvikles som et mindre, lokalt handels- og møtested, og som en regional kystkulturattraksjon. Slemmestad og Heggedal er større lokale handelssentra for befolkningen i denne delen av Asker. Innfartsparkering til rutebåt fra Vollen brygge er et viktig hensyn i planleggingen. 33

34 Holmen og Billingstad Holmen med omland omfatter i denne sammenhengen skolekretsene Hvalstad, Billingstad, MellomNes og Hofstad. Boligbygging Det pågår omfattende utbygging av leiligheter i Billingstad området. Det åpnes for to nye boligfelt, BI3 Lundekroken (150 + 120 små leiligheter i to byggetrinn), og HO1 Bjørndalen (90 små leiligheter) ved Vakås stasjon. Det vil i planperioden være noe ledig kapasitet på Hvalstad og Billingstad skoler, og ytterligere leilighetsprosjekter i eksisterende byggesone i kort gangavstand til Hvalstad- og Billingstad stasjon kan derfor vurderes. Hofstad skole er full, og nye boligprosjekter kan derfor ikke slippes fram ut over normal småhusfortetting. Samlet sett antas en småhusfortetting på ca 20 boliger pr år. Kommunedelplan for Billingstadsletta-Holmen Det skal i løpet av 2007 settes i gang et arbeid med en egen kommunedelplan for Billingstadsletta og Holmenområdet. Formålet er å få til et langsiktig arealgrep som gir gode avgrensninger og løsninger for nærings- bolig- og grøntområderområder basert på en strategi for langsiktig utvikling av hovedveisystemet. Kommunen vil ikke prioritere kommunale investeringer i utvikling av Fjordbyen Holmen i denne omgang. Fjordbyen Holmen anbefales allikevel innlemmet i arbeidet med kommunedelplanen for å få sett hele området i sammenheng, og om mulig åpne for en første fase av transformasjon basert på privat finansiering. Manglende skolekapasitet vil sette begrensninger på omfanget av slik utvikling i denne kommuneplanperioden Nesøya Nesøya omfatter Nesøya skolekrets og innkluderer bebyggelsen på Nesøya og Brønnøya. Boligbebyggelse Det er regulert inn godt over 100 nye eneboligtomter på Nesøya. Brorparten av disse kan ikke bebygges før gang-/sykkelvei er etablert langs hovedveien (Otto Blehrsvei/Østre vei). Feltutbygging vil primært skje på DnB-eiendommen. Det åpnes for totalt ~130 boliger i dette feltet. Innenfor område for offentlig formål innenfor reguleringsplan for DNB-eiendommen åpnes for 60 seniorboliger med tilrettelagt service. Befolkningsprognoser viser stabil elevtallsutvikling i planperioden, men det er en viss usikkerhet knyttet til prognosen pga mulig generasjonsutskifting. Ny bebyggelse på Nesøya må tilpasses kapasitet på barneskolen. Nesøya skole er i dag full, men kapasiteten kan økes noe ved å utvide skoletomta og bygningsmassen. Kommunen vil derfor ikke åpne for boligfelt utenfor DnB-eiendommen i forbindelse med denne rulleringen av kommuneplanen. Standard og kapasitet på veisystemet mellom Nesøyabrua og Nesøyasenteret bør også vurderes nærmere før det åpnes for ytterligere nye boligfelt på Nesøya. Fortetting Det er innarbeidet egne bestemmelser om fortetting i arealplanen, kfr. eget fortettingskart på baksiden av arealplankartet. Det åpnes i ulik grad for fortetting: 1. I kort gangavstand til sentrumsområder og kollektivknutepunkter åpnes det for høyere arealutnyttelse enn andre steder. Slik fortetting skal avklares gjennom utarbeidelse av reguleringsplan. 2. I områder hvor miljøhensyn tillegges stor vekt tillates ikke fortetting ut over det som er avklart i gjeldende reguleringsplaner. (Eventuell fortetting må i så fall avklares gjennom utarbeidelse av ny reguleringsplan.) Transportsystem Sykkel som transportmiddel Ved all vei- og arealplanlegging må det legges til rett for at sykkel kan fungere som en viktig del av transportsystemet i fremtiden. Langs hovedtransportårene bør det bygges separate sykkelfelt. Særlig oppmerksomhet må vies: «Slemmestadveien» fra Røyken til Bærum grense med utvalgte tverrforbindelser. Veier inn mot kollektivknutepunktene. Sykkelparkering med god standard ved kollektivknutepunktene. E-18 I forslag til Oslopakke 3 er satt av 0,5 mrd kr for å legge E18 i en kort miljøtunnel forbi Asker sentrum (2010-2014). Det er viktig for kommunen å få bestemt fremtidig trase/løsning, slik at arealutvikling og næringsetableringer nær Asker sentrum ikke hindres. Innen år 2010 skal være utarbeidet en kommunedelplan eller reguleringsplan som avklarer løsning for E18 gjennom Asker sentrum. Stoppested for ekspressbusser skal være del av slik utredning. Langsiktige og radikale tiltak/løsninger for å redusere støy i boligområdene må utredes for å avklare a. I «homogene områder» avmerket på fortettingskartet. b. I støysonebeltet langs hovedveiene, tilsvarende gul og rød sone på kommunens støykart. c. Innenfor 100-metersbeltet i strandsonen. d. I landbruks- natur og friluftsområdene. 3. I resten av de områdene som er vist som del av byggesonen på kommuneplankartet åpnes det for en viss fortetting uten at det kreves utarbeidelse av ny reguleringsplan. hvor omfattende tiltak som vil være nødvendige for å ivareta nye støyretningslinjer. Vegvesenet og kommunen har etablert en felles digital støymodell for slike formål. Ny Røykenvei Vedtatt korridor for Ny Røykenvei (1998) er vist på kommuneplankartet. Det er ennå ikke satt av penger (6-700 000 mill kr) verken i gjeldende handlingsprogram for Vegvesenet eller i forslag til Oslopakke 3 som omfatter alle større vegprosjekter i Oslo og Akershus fram til år 2027. Det er uklart om planen kan gjennomføres i nåværende form p g a nye tunnelforskrifter. Frem til neste revisjon av arealdelen må en løsning avklares. Spikkestadbanen «For Spikkestadlinja bør siktemålet være at frekvensen etter hvert økes til fra timesfrekvens til halvtimesfrekvens med stive ruter». (JBV s stamnettutredning 2006, side 57) Asker kommune samarbeider med NSB og Jernbaneverket om å utrede konkrete utbedringstiltak for å kunne etablere et hyppigere og mer stabilt tilbud, men det er ennå ikke trukket noen konklusjon. Utbedring av linja m/signalanlegg må finansieres 35

5. UTBYGGINGSAVTALER over jernbanens del av statsbudsjettet, mens finansiering av drift (økt frekvens) kan skje gjennom Oslopakke 3. Innfartsparkering På arealkartet er merket av med «P» fire lokaliteter som skal prioriteres for flerbruks P-anlegg inklusive innfartsparkering for å avlaste hovedveinettet. Finansiering må skje i samarbeid mellom grunneier, handelsnæring, kommunen og regionale myndigheter. Det skal tilstrebes flerbruksløsninger som også fungerer i forhold til handels- og fritidsaktiviteter (kveld, helg). «Asker sentrum P-vest» skal fange opp trafikk fra Asker vest og Lier for videre transport med jernbanen. I størrelsesorden tusen P-plasser skal innpasses i en fremtidig reguleringsplan for Føyka og Elvelykvartalet på en slik måte at biler i minst mulig grad trekkes inn i sentrum. «Asker sentrum P-sør» skal fange opp trafikk fra Røyken- og Slemmestadveikorridoren for videre transport med jernbanen. I størrelsesorden tusen P-plasser skal innpasses i fremtidig regulering av området langs Lensmannslia. «Heggedal stasjon P-plass» skal fange opp trafikk fra Heggedalsområdet i Asker og Hallenskog og Bødalen i Røyken slik at Røykenveien (til dels også Slemmestadveien) avlastes. Kapasiteten er i dag tilstrekkelig, men må økes i takt med at togtilbudet ut bedres og Heggedal sentrum blir et mer attraktivt målpunkt. «Vollen P-plass» fungerer i dag i forhold til Vollenbåten og friluftsaktiviteter i helgene. Anlegget er også aktuelt i forhold til busstrafikk langs Slemmestadveien. Nye regler i plan- og bygningsloven ( 64a) innebærer at dersom en kommune skal inngå en utbyggingsavtale, må kommunestyret først ha fattet et generelt vedtak som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtaler er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Forslag til generelt vedtak i Asker (som en del av kommuneplanen): Utgangspunkt Arealplanlegging og arealdisponering i Asker kommune er nedfelt i kommunalt vedtatte planer dvs kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan. Grunneier/utbyggers arealdisponering må skje i henhold til disse planene. I visse tilfeller vil det være behov for å inngå utbyggingsavtaler som et supplement til en eller flere arealplaner. Dette vedtaket skal gi grunneier/utbygger oversikt over når utbyggingsavtale kan måtte påregnes og hvilket innhold kommunen har forventning om. Kommunal forkjøpsrett For boligutbygging med 20 eller flere boenheter, eller bygninger over 1 500 kvm, skal kommunen ha rett til å inngå utbyggingsavtale om kommunal forkjøpsrett til markedspris for 5 % av boligene, minimum 1 boenhet. Vanlige normer for avrunding får anvendelse. Forskuttering Det kan inngås utbyggingsavtale angående forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planvedtak. Overdragelse av grunn til offentlige formål Det kan inngås utbyggingsavtale om overdragelse av grunn som gjennom arealplan er avsatt til offentlige formål som trafikk, friluftsliv, offentlig bebyggelse, kommunaltekniske anlegg mv. Geografisk avgrensning Vedtaket gis geografisk sett anvendelse for hele Asker kommune. Bygningsmessig utforming Kommunen kan inngå utbyggingsavtale som stiller krav (som det ellers ikke er hjemmel for etter plan- og bygningsloven 26) mht universell utforming; fordeling av boligtyper og leilighetsstørrelser; og energieffektive løsninger, herunder krav om vannbåren varme. 36 Skal køene på E18 reduseres, må en større del av arbeidsreisene over på kollektivsystemet. Et godt system for innfartsparkering for sykler og biler er en viktig brikke i et godt kollektivtilbud. E18 deler Asker kommune i to og gir store miljøulemper. Det er satt av 0,5 mrd. kr i forslag til Oslopakke 3 for å legge om traseen forbi Asker sentrum. Andre tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planvedtak Kommunen kan inngå utbyggingsavtale om hvem som skal opparbeide ulike typer teknisk og grønn infrastruktur, samt offentlige rom (torg/plasser/parkanlegg) og frister for dette. Det kan også gjøres avtale om organisatoriske forhold for bygg og anlegg. 37

6. OPPFØLGENDE KOMMUNEDELPLANER Flere temaer som ikke er behandlet i denne revisjonen følges opp som egne planprosesser før neste revisjon av kommuneplanen: Det er bestemt utarbeidet en kommunedelplan for området fra Slependen til Holmen med oppstart høsten 2007. Avgrensningen er skissert på plankartet. Kommunen opplever et økende påtrykk for flere småbåtplasser. Strandsonen og sjøområdene er et geografisk avgrenset område som kan avklares gjennom egen delplan, men arbeidet bør samkjøres med regional planlegging for hele Oslofjorden. Den langsiktige areal- og transportstrategien er et viktig bidrag for et mer energi- og klimavennlig utbyggingsmønster. Strategien vil på sikt gi en tettere og mindre energikrevende boligstruktur og vil gjøre det enklere å klare seg uten privatbil. De globale utfordringene er så alvorlige at kommunen ønsker å gjennomføre en egen klimapolitisk kommunedelplan i løpet av 2008. Planen skal omfatte alle sektorer i kommunesamfunnet. Kulturminner skal sikres gjennom behandling av plan- og byggesaker. For å skape større kunnskap utarbeides et eget temakart over kulturminner myntet på befolkningen og forvaltningen. Kartet utgis i kulturminnevernåret 2009. Det kan lages en helhetsplan for Dikemark (kommunedelplan eller reguleringsplan) som avklarer videre utvikling av sykehusområdet. I løpet av 2010 skal være ferdig behandlet en kommunedelplan eller reguleringsplan som avklarer løsning for E18 forbi Asker sentrum. 2020 Referanser 1. «Fremtidige eldres boligønsker i Asker», NIBR 2004. 2. «Boligprosjektet Billingstadlia og fremtidens boligprogram?», Asker kommune 2006. 3. «Befolkningsframskrivning for Asker 2006-16 med kompasmodellen», AsplanViak 2006. 4. «Utbyggings- og rehabiliteringsplan for barnehager og skoler», Asker kommune 2006. 5. «Biologiske undersøkelser i Heggedal», Siste sjanse notat 2006-8. 6. «Arealutvikling Heggedal-Asker transportvurderinger», Norsam AS 2006. 7. «Transportkorridoren Asker Røyken, grunnlagsnotat, Norsam AS 2004. 8. 1/2-timesfrekvens på Spikkestadbanen», Jernbaneverket desember 2006. 9. «Askers del av Vestkorridoren Idestudie», Statens vegvesen 2006. 10. «Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service- og handelsstruktur» 11. «Forslag til Oslopakke 3», mai 2006. 12. «Balansert utvikling, areal- og transportstrategi for Vestregionen», april 2002. 13. «Klima- og energihandlingsplan for Osloregionen», 2001. Referansene finnes på kommunens internettside under «kommuneplanen» www.asker.kommune.no 38 39