Hjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg.

Like dokumenter
2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Diagnostikk og utredning av kronisk hjertesvikt

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Hjertesvikt i sykehjem

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Kronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad

NT-proBNP/BNP highlights

2016 ESC GUIDELINES FOR THE DIAGNOSIS AND TREATMENT OF ACUTE AND CHRONIC HEART FAILURE

Kronisk hjertesvikt Gjennomgang / repetisjon av Guidelines Petter Vanke Orkdal sykehus, St. Olavs Hospital

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Kronisk hjertesvikt. en utfordring for første- og annenlinjetjenesten

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

HVA NORSKE KARDIOLOGER BØR VITE OM NORSK HJERTESVIKTREGISTER

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Stabil angina pectoris

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Entresto til behandling av symptomatisk kronisk hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon2

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Hjertesvikt Behandling

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

MRA: indikasjon, dosering og kontroll

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt. Kurs Koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Stabil angina pectoris

Hurtig metodevurdering

Diabetes nefropati, del 2

Kvinner og hjertesykdom

Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Cardiac Exercise Research Group

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Ergometrisk stressekkokardiografi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Hypertensiv hjertesykdom

Geriatrisk farmakoterapi

Antihypertensiv behandling

Hjertesvikt*for* allmennprak2kere*

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Sykepleie til pasienter med hjertesvikt. Cecilie Odland Hjertepoliklinikken, SSK

Ergometrisk stressekkokardiografi

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Utvikling av nyresvikt

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

To slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom. Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Presentasjon av kronisk nyresykdom

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling

Refusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon Statens legemiddelverk

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

LITT OM ANATOMI HJERTESVIKT+NYRESVIKT EN KREVENDE KOMBINASJON. Definisjon NYHA FUNKSJONSKLASSIFISERING FØRST LITT OM HJERTESVIKT

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Stabil angina pectoris

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Transkript:

RELIS Fagseminar 6.-7. november 2017 Hjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg. Rune Mo Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital Hva er hjertesvikt? Sviktende hjerte(pumpe)funksjon. 1

Hjertesvikt Symptomer og tegn. Definition of heart failure Clinical syndrome. Symptoms (e.g. breathlessness, ankle swelling, fatigue). Signs (e.g. elevated JVP, pulmonary crackles, oedema). Structural and/or functional cardiac abnormality. Reduced cardiac output and/or elevated intracardiac pressures at rest or during stress. 2

Klassifisering av kronisk hjertesvikt Årsaker til hjertesvikt Ischemisk kardiomyopati (koronar hjertesykdom) Hypertensiv kardiomyopati Valvulær kardiomyopati (primær klaffefeil) Infeksiøs kardiomyopati (myokarditt) Metabolsk kardiomyopati (hemokromatose) Endokrin kardiomyopati (diab. mell., thyreose) Systemsykdommer (sarkoidose, SLE) Toxisk kardiomyopati (alkohol, medikamenter) Primær kardiomyopati (dilatert, hypertrof, restriktiv) Sjeldne årsaker (HIV, Chagas sykdom etc.) 3

Årsaker til hjertesvikt Norsk hjertesviktdatabase (n=3800) 60 50 40 30 20 10 0 CAD CMP Hyp Klaff Annet Ukjent Grundtvig et al ESC 2006 Livstidsrisiko for hjertesvikt 20% Djousse L, Driver JA, Gaziano JM. Relation between modifiable lifestyle factors and lifetime risk of heart failure. JAMA. 2009;302:394 400. 4

Secular trends in the prevalence of HF with preserved EF Owan T et al. N Engl J Med 2006;355:251-259 Projected increases in the population 65 years + Expected increase in HF admissions 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1991 2000 2037 Redfield M. N Engl J Med 2002;347:1442-1444 5

5-års mortalitet ved hjertesvikt 50% Roger VL, Weston SA, Redfield MM et al. Trends in heart failure incidence and survival in a community-based population. JAMA. 2004;292:344 50. Levy D, Kenchaiah S, Larson MG et al. Long-term trends in the incidence of and survival with heart failure. N Engl J Med. 2002;347:1397 402. HFrEF og HFpEF har lik mortalitet Owan T et al. N Engl J Med 2006;355:251-259 6

7

EKG Negativ prediktiv verdi > 90% Rihal CS, Davis KB, Kennedy JW, et al. The utility of clinical, electrocardiographic, and roentgenographic variables in the prediction of left ventricular function. Am J Cardiol 1995;75:220-3. EKG ved hjertesvikt Arytmier? Gjennomgått myokardnekrose (Q, LBBB, STT )? P sinistroatriale? VVH (amplitude, QRS-bredde, repolarisasjonsforstyrrelser)? LBBB? 8

QRS ved hjertesvikt ca. 1/3 har QRS > 120 ms ca. 10% får QRS > 120 ms pr. år ca. 25% har venstre grenblokk -> Bredt QRS og (venstre) grenblokk har prognostisk betydning -> QRS-bredde og morfologi gir indikasjon for CRT -> EKG viktig del av (årlig) rutineoppfølging Clark et al: Incidence of new LBBB in patients with chronic heart failure. Abstract ESC 2007 Zannad et al.: Left bundle branch block as a risk factor for progression to heart failure. Eur J Heart Failure 2007. 9: 7-14 CRT to improve symptoms and reduce morbidity and mortality Symptomatisk hjertesvikt EF < 35% Optimal medikamentell behandling LBBB >150 ms Anbefales IA LBBB 130-149 ms Anbefales IB Non-LBBB > 150 ms Bør vurderes IIaB Non-LBBB 130-149 ms Kan vurderes IIbB 9

Natriuretiske peptider (NP) og hjertesvikt Diagnostisk verdi asymptomatisk VV dysfunksjon. akutt hjertesvikt. kronisk hjertesvikt. Høy negativ prediktiv verdi. Akutt: BNP < 100 pg/ml NTproBNP < 300 pg/ml Kronisk: BNP < 35 pg/ml NTproBNP < 125 pg/ml. Prognostisk verdi 10

Natriuretiske peptider ved HFpEF Samme cut-off verdier som for HFrEF NP (HFrEF) > NP (HFpEF) NP kan ikke skille HFrEF og HFpEF Maisel et al.: Bedside B-Type natriuretic peptide in the emergency diagnosis of heart failure with reduced or preserved ejection fraction. Results from the Breathing Not Properly Multinational Study. J Am Coll Card 2003; 41(11): 2010-17. 11

BNP/NTproBNP - relasjoner Genetikk Alder ( ) Kjønn (kvinner > menn) BMI ( ) Patologi (hjerte, nyre, annet) 12

Husk! Ikke alle pasienter med hjertesvikt har høy NTproBNP. Ikke alle pasienter med høy NTproBNP har hjertesvikt. Markør for annen sykdom/komorbiditet. Økt ved tilstander som disponerer for hjertesvikt. Markør for asymptomatisk kardial dysfunksjon. Påvisning av ikke tidligere erkjent hjertesvikt. Røntgen thorax Kardiomegali (hjertethorax-ratio > 0.5) Lungestuvning Pleuravæske Differensialdiagnostikk 13

14

Kronisk hjertesvikt Medikamentell behandling Nevroendokrin aktivering ved hjertesvikt Sympathetic nervous system Natriuretic peptide system NPRs NPs Vasodilation Blood pressure Sympathetic tone Natriuresis/diuresis Vasopressin Aldosterone Fibrosis Hypertrophy HF SYMPTOMS & PROGRESSION Epinephrine Norepinephrine Renin-angiotensinaldosterone system Ang II α 1, β 1, β 2 receptors Vasoconstriction RAAS activity Vasopressin Heart rate Contractility AT 1 R Vasoconstriction Blood pressure Sympathetic tone Aldosterone Hypertrophy Fibrosis 30 15

Basisbehandling 16

Kronisk hjertesvikt- medikamentell behandling Prinsipper Proven drugs in proven doses Start low go slow Target doses Some is better than no Start- og måldoser for medikamenter ved kronisk hjertesvikt 17

Opptitrering Lav startdose ACE-I/ARB: Dobling av dose etter minimum 2 uker BB: Dobling av dose etter minimum 2 uker MRA: Økt dose etter 4-8 uker Diuretika Essensielle for lindring av symptomer relatert til væskeretensjon. Loop diuretika ofte nødvendig for effektiv natriurese og diurese. Aktivererer RAAS bør kombineres med ACEI/ARB 18

Grundtvig et al. Diuretic doses and mortality in 3632 patients with stable chronic heart failure. Poster. AHA 2009. Diuretika-dose relatert til prognose - markør for sykdomsgrad - elektrolyttforstyrrelser - hypotensjon - redusert nyrefunksjon - nevroendokrin aktivering (RAAS) Lave doser tilstrebes 19

Monitorering Klinisk status Vekt Ødem Blodprøver (kalium, kreatinin, BNP/NTproBNP) Ultralyd (Vscan) Røntgen thorax Hypotensjon Lavt BT per se ingen tiltak Symptomatisk hypotensjon - reduser først andre medikamenter 20

Bradykardi EKG - bradyarytmi? Reduser først andre bradytrope medikamenter 1/2 BB-dose Forbigående symptomatisk forverring under opptrapping av BB kan aksepteres RAAS-blokkade, kalium og nyrefunksjon Kalium > 5.5, kreatinin 50%/ > 266, egfr < 25 halver ACE-hemmer/ARB Kalium > 5.5, kreatinin 100%/>310, egfr < 20 stopp ACE-hemmer/ARB Kalium > 5.5, kreatinin > 221 halver MRA-dose Kalium > 6.0, kreatinin > 310 stopp MRA. 21

Hvis vi ikke kommer til målet. 22

LCZ696 (Entresto ) Valsartan angiotensin receptor blocker Sacubitril Inhibition of neprilysin 23

Kardiovaskulær død og sykehusinnleggelser for hjertesvikt 20% Kardiovaskulær død 20% Sykehusinnleggelser for hjertesvikt 21% Total død 16% Kriterier for individuell refusjon Revidert 01.07.17 NYHA-klasse II-IV EF 35 % - under maksimalt tolererbare doser av betablokker, ACEhemmer/ ARB og evt mineralkortikoidantagonist Allmennleger kan søke om individuell stønad. 24

Bredere indikasjon for ARNI i amerikanske retningslinjer Circulation 2016: 134: 0000-0014. Anbefalinger om ivabradine (Procoralan ) Selektiv hemmer av sinusknuten (If-kanalblokker) Dokumentasjon i SHIFT (n~6400) Symptomatisk hjertesvikt med EF < 35%, på tross av adekvat dose betablokker, ACE-hemmer (ARB) og aldosteronantagonist, med SR > 70/min (75/min) anbefaling IIa B. Alternativ til betablokker hos tilsvarende pasienter som ikke vil (bivirkninger) eller kan (kontraindikasjoner) ta betablokker anbefaling IIa C. 25

Hva med medikamentell behandling av HFpEF/HFmrEF? Livsstil.. Kost Salt Væske Vekt Røyk Alkohol Fysisk aktivitet Seksuell aktivitet Søvn Psykososiale forhold Reiser Vaksinering 26

Komorbiditet Koronarsykdom Atrieflimmer Hypertensjon Klaffesykdom Jernmangel Diabetes mellitus Søvnapnoe KOLS Redusert nyrefunksjon +++++ Komorbiditet gir diagnostiske utfordringer, påvirker symptomer og livskvalitet, bidrar til hospitalisering, morbiditet og mortalitet, har konsekvenser for behandling, identifiserer pasientgrupper uten evidens. 27