Planprogram for Gnr. 149 bnr. 4 m. fl. Simonsviken næringspark, Bergen kommune

Planprogram for Gnr. 149 bnr. 4 m. fl. Simonsviken næringspark, Bergen kommune 30.09.2015 Saksnr. 201419106 PlanID 64150000

Innhold Del 1 Planen sitt formål, innhold og rammeverk... 3 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 3 1.3 Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutredning av området... 3 2. Dagens situasjon i planområdet... 4 2.1 Lokalisering... 4 2.2 Avgrensing... 4 2.3 Kort om planområdet... 6 2.4 Nærliggende område og strukturer... 7 3. Hovedrammer og premiss... 8 3.1 Nasjonale retningslinjer og veiledende dokumenter... 8 3.2 Regionale planer og føringer... 8 3.3 Kommuneplan... 10 3.4 Kommunedelplaner/Temaplaner... 13 3.5 Gjeldende reguleringsplaner... 13 3.6 Tilgrensende reguleringsplaner under arbeid... 16 4. Organisering, medvirkning og informasjon... 16 4.1 Informasjon og medvirkning i planprosessen... 16 4.2 Fremdriftsplan... 17 Del 2 Program for konsekvensutredning... 18 5. Alternativvurdering... 18 6. Konsekvensutredning prosess, metode og aktuelle problemstillinger... 20 6.1 Landskap... 20 6.2 Kulturminner... 21 6.3 Trafikk og parkering... 22 6.4 Utfylling i sjø... 23 6.5 Risiko og sårbarhet... 24 2

Del 1 Planen sitt formål, innhold og rammeverk 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn Planområdet ligger på Nygård i Laksevåg bydel. Det er ca 155 daa og består av gnr. 149 bnr. 4 m.fl. Området omfatter tidligere Blikkvalseverket, med kaien og strandsonen i nord og Bellonaparken i sør, i tillegg til omkringliggende vegsystem. Nordvest for området ligger Sjøkrigsskolen og nordøst for området ligger bedriften W. Giertsen AS. Tiltakshaver er Simonsviken Næringspark AS. Opus Bergen AS vil stå for utarbeiding av reguleringsplanen med konsekvensutredning på vegne av Simonsviken Næringspark AS. For utredning som krever egen kompetanse vil det bli hentet inn nødvendig faglig ekspertise. 1.2 Formål Formålet med planarbeidet er å videreutvikle Simonsviken Næringspark med gode kvaliteter og som et bærekraftig næringsområde. En ønsker å tilrettelegge for bedrifter som er arealkrevende og samtidig skape en mangfoldig næringspark som kan gi gode synergieffekter for bedriftene som etablerer seg her. Man vil regulere til næringsvirksomhet og et større kaianlegg. Eksisterende bygningsstruktur skal i hovedsak stå og planområdet gis en høyere utnyttelse. Forslag til reguleringsplan for området vil i hovedsak ha følgende formål: Bebyggelse og anlegg: Område for lager og industri. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kai, areal for veg, hovednett for sykkel, gangveger, parkeringsplasser Avfallshåndtering Grønnstruktur Idrettsanlegg Bruk og vern av sjø og vassdrag 1.3 Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutredning av området Tiltaket planen legger til rette for er vurdert i henhold til forskrift for konsekvensutredninger. I forskriften heter det i 2 f at reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I alltid skal behandles etter forskriften, så sant det konkrete tiltaket ikke er konsekvensutredet på et høyere plannivå. 3

I vedlegg I Planer som alltid skal konsekvensutredes pkt. 1 står det: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15 000 m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar. Tiltaket omfatter planer for utbygging som overstiger 15000m² og skal derfor konsekvensutredes. 2. Dagens situasjon i planområdet 2.1 Lokalisering Området ligger på Nygård i Laksevåg bydel. Planområdet ligger ca 4 km fra Bergen sentrum. Fig. 2.1 Flyfoto, planområdet markert omtrentlig med sirkel 2.2 Avgrensing Planområdet grenser til boliger i øst, vest og sør, til sjø i nord og til Sjøkrigsskolen i nordvest og til annen industrivirksomhet i nordøst. 4

Fig. 2.2 Planavgrensning 5

2.3 Kort om planområdet Det meste av planområdet ligger i et dalsøkk som går ned mot sjøen. Store deler av planområdet er bebygget. Planområdet omfatter tidligere Blikkvalseverket som var en hjørnesteinsbedrift i Bergen fra 1916 frem til den ble nedlagt i 2008. Bedriften produserte høyforedlet emballasjestål, blant annet tynne plater som ble brukt til hermetikk og malingsspann. Fabrikklokalene er til sammen på 36 027m². Fig. 2.3 Foto fra befaring 2013 Sør i planområdet er det etablert en park, Bellonaparken. Nord i planområdet er det en kai og øst for kaien, tett opp til plangrensen ligger bedriften W. Giertsen AS, leverandør av blant annet plasthaller, løfteutstyr og spesialutstyr til tunnel. Vest for kaien ligger Sjøkrigsskolen og vest for tidligere Blikkvalseverket ligger bedriften GK Ventilasjon. Mellom Sjøkrigsskolen og kaien er et område som er i bruk som lekeområde av barn og unge. I dag er lokalene utleid til SAR, Byggmakker, Falck, Fluid Control, GVI, Kranringen, Stornæs, Næringsgulv, Bygg og Entreprenør Partner AS, Bergen Hydraulic og Visk sikkerhet. Adkomst med bil til planområdet er fra Lyderhornsveien til Gravdalsveien og videre til Sjøkrigsskoleveien. 6

Planområdet Bergen sentrum 4 km Fig. 2.4 Veistruktur til planområdet. 2.4 Nærliggende område og strukturer Tilliggende områder består først og fremst av spredt eneboligbebyggelse, i tillegg til Sjøkrigsskolen og annen næringsvirksomhet ved kaien i nord. Området ligger nær turområder i vest hvor fjellet Lyderhorn er et populært mål, og det er også nær turområder i øst. Området har direkte kontakt med sjøen i nord og hovedleia inn til Bergen. Gravdalsvannet ligger like sør for området. Øst for planområdet ligger Lyreneset friområde, her er det også en badeplass. 7

Holen ungdomsskole Nygårdslien barneskole Barnehage Fig. 2.5 Kart over tjenester Bergen kommune Området kretser til Holen ungdomsskole og til Nygårdslien barneskole. Det er flere barnehager i nærområdet. 3. Hovedrammer og premiss 3.1 Nasjonale retningslinjer og veiledende dokumenter Stortingsmelding nr 34, (2006-2007), Norsk klimapolitikk Stortingsmelding 26, (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Eventuelt andre aktuelle nasjonale retningslinjer 3.2 Regionale planer og føringer Regional plan 2005-2009 Regional næringsplan for Hordaland 2013-2017 Regional transportplan for Hordaland 2013-2017 8

3.2.1 Regionale planer under arbeid Hordaland fylkeskommune har utarbeidet forslag til regional areal- og transportplan. Denne er på høring frem til oktober 2015. Her har man som mål at Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker et langsiktig behov. Delmålene er at det skal være vekst i arbeidsplasser og næringsareal i alle deler av Bergensområdet, at nye næringsareal skal lokaliseres på en egnet måte i forhold til transportinfrastruktur og senterstruktur, samt at alle næringsarealene skal være arealeffektive. I denne planen kommer det også frem at for å ha en god balanse mellom boliger og arbeidsplasser, og dermed ha mulighet for å redusere transportbehov, bør forholdet mellom tall på arbeidsplasser og bosatte være ca 0,5. I bydelene Laksevåg er forholdet 0,32, dvs et underskudd på arbeidsplasser. Figuren under viser at Laksevåg er den bydelen med størst ubalanse mellom boliger og arbeidsplasser. Fig. 3.1Figur fra høringsforslag Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, 2015 (Figur 31, s.59) 9

3.3 Kommuneplanen 3.3.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i av bystyret juni 2015. Byrådets visjon for Bergens fremtid er en at det skal være aktiv og attraktiv by. Det er lagt vekt på følgende punkter for en aktiv by: Gåbyen Fremtidsrettet Grønn Engasjert Drivkraft i regionen. Når det gjelder punktet attraktiv er det lagt vekt på punktene Kompakt Mangfoldig Trygg Særpreget En av grunntankene i Kommuneplanen er å håndtere den fremtidige veksten av byen på en arealeffektiv og miljøvennlig måte. Et satsningsområde er kompakt bystruktur, hvor samfunnsplanen sier følgende: «Vi skal tilrettelegge for en balanse mellom bydelene når det gjelder andel arbeidsplasser, skoler, barnehager og helse- og omsorgstjenester. Dette gir grunnlag for redusert transportbehov og bedre funksjonsblanding.» Bergen 2030, Kommuneplanens samfunnsdel, s.36. 3.3.2 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanen 2010-2021 er området vist med formål Bebyggelse og anlegg Blandet og Idrettsanlegg. 10

Fig. 3.1 Utsnitt kommuneplanens arealdel 2010-2021 Fra kommuneplanens bestemmelser: 23 Bebyggelse og anlegg 23.1 Bebyggelse og anlegg - Blandet (kartkode 1001) Ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad %- BRA = 60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas. Det åpnes for differensiert utnyttelsesgrad mellom 60 % til 200 % langs de store kollektivårene, der man i tillegg til kollektivdekning og sykkelstier, tar hensyn til områdets kvaliteter. Nye boenheter skal som hovedregel ikke være mindre enn 35 m2 BRA + bodareal. For studentboliger (i regi av SIB) kan det vurderes å bygge mindre boenheter enn 35 m2. Garasje må plasseres og utformes i samsvar med bygningens formål. Garasje kan tillates oppført med bebygd areal (BYA) og bruksareal (BRA) på inntil 50 m2, med maksimal mønehøyde 4,5 m. Hjemmel: 11-9, nr 4, 5 og 6 27.3.3 HENSYN LANDSKAP (H550) o Funksjonell strandsone langs sjø Den funksjonelle strandsonen er områder som står i direkte samspill med sjøen økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Innenfor den funksjonelle strandsonen er det et overordnet mål å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og 11

allmenn ferdsel. I sentrumsformål og utenfor 25-metersbeltet i bebyggelse og anlegg (hovedformål) skal tiltak plasseres og utformes slik at forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen ikke påvirkes negativt. Innenfor den funksjonelle strandsonen finnes en rekke kulturminnestrukturer. Naustmiljø: Naust bygget etter tradisjonell byggeskikk har høy verneverdi og bør bevares Industristeder: Det finnes en rekke tekniske kulturminner i tilknytting til kystlinjen. Disse kan være viktige å bevare for å forstå framveksten av lokalstedet med tilhørende boliger og infrastruktur. Kaier: Kaier og opptrekksplasser forteller om den maritime historiske infrastrukturen og bør bevares i størst mulig grad. Næringsområder Nye næringsområder skal prioriteres for virksomheter som gir høy utnyttelsesgrad i form av arbeidsplasser og som kan medvirke til positive ringvirkninger i form av nyetableringer. I områdene nærmest flyplassen (I/K/L 10 og 11) bør nye virksomheter inneholde minst 10 arbeidsplasser pr da tomteareal. Næringsområdene nord for Puddefjordsbroen (Laksevåg, Dokken og Nøstet) skal beholdes som næringsområder i planperioden (12 år). Det er et mål å øke arealutnyttelsen i eksisterende næringsområder, innenfor rammen av forsvarlig trafikkavvikling og tilpasning til tilgrensende arealer. For område I/K/L 14 Fagerdalen skal endelig avgrensing mellom industri og bolig fastsettes i reguleringsplan (bystyrevedtak sak 162-07). Parkering Ved utarbeiding av reguleringsplaner skal det være et mål å få helhetlige parkeringsløsninger for planområdet, og offentlig vegareal skal ikke benyttes. Større felles anlegg med god tilkomst til vegnettet skal søkes benyttet framfor parkering på hver tomt, så langt dette er mulig. Parkeringstabell vil være veiledende for å fastsette parkeringsdekning, men stedegne forhold må ligge til grunn ved vurderingen. 12

I nærområdet er det også arealer til fremtidig boligformål B39 og B40. Her er det estimert at det er mulig å bygge mellom 1200 og 1300 nye boliger. 3.4 Kommunedelplaner/Temaplaner Strategisk næringsplan for Bergensregion 2010-2014. Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen, 2011. - I handlingsplanen er utvikling av «Blikkvalseverket» er nevnt som en av flere utviklingsprosesser som vil kunne få en stor betydning for den videre utviklingen av «næringsbyen» Bergen. 3.5 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet er regulert i reguleringsplan for Laksevåg. Nygård Nygårdsvik Gledenes, gnr 149 og gnr 150, Regulerings- og bebyggelsesplan, fra 1964 (plannummer 40260000). Bergen kommune har bedt om at denne planen oppheves som del av denne planprosessen. 13

Fig. 3.2 Gjeldende reguleringsplan (plannummer 40260000). Tilgrensende planer Laksevåg. Simonsvik og Wallem, Regulerings- og bebyggelsesplan (plannummer 40070000). FV 192 Gravdalsvegen (plannummer 5290000). 14

Fig. 3.3 Laksevåg. Simonsvik og Wallem, Regulerings- og bebyggelsesplan (plannummer 40070000). Fig. 3.4 FV 192 Gravdalsvegen (plannummer 5290000). 15

3.6 Tilgrensende reguleringsplaner under arbeid Tilgrensende planer som er under arbeid Nygårdsviken 1, planid 61670000 Fig. 3.5 Nygårdsviken 1, planid 61670000 4. Organisering, medvirkning og informasjon 4.1 Informasjon og medvirkning i planprosessen Planmateriellet skal i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn gjøres tilgjengelig for allmennheten på etat for private planer og byggesak i Bergen kommune. Naboer, berørte parter, offentlige og private høringsinstanser vil i tillegg bli informert om planprosessen etter lovens krav, gjennom annonsering i dagspressen og gjennom brev. Opus Bergen AS legger informasjon ut på sine hjemmesider. Det vil bli opprettet kontakt med forskjellige berørte parter og høringsinstanser med tanke på medvirkning. 16

Planprogram kunngjøres til allmennheten for å få innspill fra offentlige etater og involverte parter I plan- og konsekvensutredningsprosessen er det intensjonen at lokale fagmyndigheter skal ha en aktiv rolle, og den aktuelle instans skal konsulteres i alle faser av KU-prosessen. I den grad det er ønskelig og mulig skal aktuelle fagmyndigheter kontaktes for gjennomgang av delutredninger innenfor sitt fagfelt. 4.2 Fremdriftsplan Faser i planarbeidet Informasjon Kommunal behandling Framdrift Utarbeiding av forslag til planprogram Høring av forslag til planprogram Vedtak av planprogram Utarbeiding av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning KU Første gangs behandling av reguleringsplanforslag Offentlig ettersyn av planforslaget 2. gangs behandling og evt tillegg KU Vedtak av reguleringsplan Kunngjøring til allmennheten. Innspill fra offentlige etater og berørte parter. - innsamling av kjent kunnskap om planområdet - befaring og registrering - drøfting med fagetater og berørte parter Utredning -åpent møte -offentlige etater -allmennheten -gjennomgang av merknader - prosess med involverte parter før endring av planen Bergen kommune Bergen kommune Opus/Bergen kommune Bystyrebehandling av reguleringsplanen Minimum 6 uker Høst 2014/ Vinter 2015 12 ukers frist Minimum 6 uker Høst 2015 Høst 2015 17

Del 2 Program for konsekvensutredning 5. Alternativvurdering Simonsviken har vært gjennom en transformasjon fra tradisjonell industrivirksomhet til moderne industri- og lagervirksomhet. Det er et attraktivt næringsområde, med tilgang både fra sjø og med godt utbygde vegsystemer, som RV555, i umiddelbar nærhet. Per i dag er alle næringsarealene i bruk og det er utvidelser innenfor de eksisterende volumene. Næringsarealene har i dag et fotavtrykk på ca. 42 000 m² og en BRA på ca 43.500 m². Det er en mulig å få en BRA på 105 000 m² innenfor eksisterende bygningskropp, dersom man beregner tenkte etasjeplan for hver 5 meter. Næringsvirksomheten som holder til i Simonsviken i dag er arealkrevende næring. Det er ca 400 ansatte fordelt på ca 43 500 m². Videreutvikling av næringsområder langs sjø er viktig både i et regionalt og lokalt perspektiv. De bynære, tradisjonelle industriområdene langs sjø er attraktive for transformasjon til boligformål for å kunne imøtekomme befolkningsveksten i byen. Indre Laksevåg er nevnt i Bergen 2030, kommuneplans samfunnsdel, som et fortettingsområde i fremtiden og Bergen kommune arbeider med en overordnet strategi for dette området. Hordaland fylkeskommunes utredninger i forbindelse med Regional transport- og arealplan viser at det er et underskudd av arbeidsplasser i Laksevåg bydel. Sett i sammenheng med Bergen kommunes målsetning om balanse mellom boliger og arbeidsplasser i bydelene er det riktig å videreutvikle Simonsviken Næringspark. Arealeffektivitet er også viktig for eksisterende næringsarealer. Alternativet er etablering av nye næringsarealer og disse er ofte i større avstand fra byen og vil genere mer persontrafikk på veiene. En videreutvikling av næringsområdet gir også muligheter for mer moderne og miljøvennlig drift. Driften har gått i denne retningen siden Blikkvalseverket ble lagt ned og Simonsviken Næringspark ble opprettet, og man ønsker å fortsette i denne retningen. Man vil se på nye løsninger som grønne tak, bruk av sjøvarme, solenergi, samt muligheter for å redusere energibruk ved nye byggerier. I forbindelse med investeringer i ny infrastruktur, ombygginger og forbedringer av næringsområdet vil det være nødvendig med en minimumsutvidelse sett fra et økonomisk og bærekraftig perspektiv. Det er foretatt en mulighetsstudie av området som viser at det vil være realistisk å utvide næringsområdet med 130.000 m² innenfor det området som er regulert til industri i gjeldende reguleringsplan. Mulighetsstudien er basert på at dagens bygg skal stå og at en bygger oppå denne bygningsmassen, samtidig som en tar siktlinjer og naboforhold med i betraktning. En vil også bygge ut ledig areal på næringsparkens områder. En slik utvidelse er vurdert som en maksutvidelsen og en konsekvensutredningen vil vise om området vil kunne tåle dette. En skal derfor utrede dette som et av to alternativer til dagens situasjon. Som alternativ 2 skal man utrede et alternativ med en utvidelse på 80.000 m². Dette er nær en dobling av dagens potensiale for næringsareal, men behovet for store volum/arealer er viktig for den typen næring man ser ønsker å etablere seg i Simonsviken Næringspark. Per i dag er det 11 bedrifter i Simonsviken næringspark, hvor 9 av disse er arealkrevende bedrifter. I forhold til dagens leietakeres arealbruk i næringsparken vil en økning på 80.000 m² tilsi ca 15 nye arealkrevende bedrifter. En skal utrede dette som et minste alternativ for at prosjektet skal være regningsvarende og bærekraftig. 18

Næringsområdet har i dag en dypvannskai som er godkjent ISPS-kai og planforslaget vil legge opp til en utvidelse av kaifronten. Man vil også utrede hurtigbåt som mulig kollektivtransport for bydelen. Det hovedsakelig et ønske om å videreutvikle området som en næringspark slik som den fungerer i dag. En foreslår derfor en fordeling av formålene industri og lager som et utgangspunkt for konsekvensutredningen: Industri 50 % Lager 50 % Det vil bli utarbeidet skisser som viser prinsipper for utbygging for de ulike alternativene. Disse vil bli lagt til grunn for vurderingene i utredningene. På bakgrunn av konsekvensutredningene vil en se på hvordan fordelingen mellom formålene skal justeres og om det er aktuelt med andre formål som en ikke ser behov for i dag. 0-alternativ Området forblir som i dag. Det vil si videre drift av dagens aktivitet i bygget gjennom utleie til en eller flere bedrifter, først og fremst til bedrifter med et større arealbehov. Alternativ 1 Utnytting utover eksisterende næringsvolum med inntil 130.000 m 2 nytt næringsareal og utbygging av et større kaianlegg. Næringsvirksomheten vil være produksjonsvirksomhet og lager med tilknyttet kontorvirksomhet. Hurtigbåt som mulig kollektivtransport vil også utredes. Alternativ 2 Utbygging utover eksisterende næringsvolum med inntil 80.000 m 2 nytt næringsareal og utbygging av et større kaianlegg. Næringsvirksomheten vil være produksjonsvirksomhet og lager med tilknyttet kontorvirksomhet. Hurtigbåt som mulig kollektivtransport vil også utredes. 19

6. Konsekvensutredning prosess, metode og aktuelle problemstillinger Følgende tema konsekvensutredes ikke, men tas opp i planbeskrivelsen: Energi, barn og unge, sosial infrastruktur, teknisk infrastruktur, helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og biologisk mangfold. Influensområde vurderes for hvert konkret tema. Avbøtende tiltak vil bli vurdert i forhold til hvert enkelt utredningstema. Følgende tema skal vurderes: Landskap Kulturminner Trafikk og parkering Utfylling i sjø Risiko og sårbarhet 6.1 Landskap og naturmiljø Simonsviken ligger langs Byfjorden og i et dalsøk vendt mot nord. Området er synlig for sjøtrafikk og omkringliggende boligområder. Det blir derfor viktig å utrede den visuelle konsekvensen for landskapet en eventuell utbygging vil ha. Følgende punkter vil være førende for utredningene: Influensområdet er området som kan bli visuelt påvirket av tiltak i planområdet. Landskapet vil beskrives, både for planområdet og influensområdet Tiltakets landskapsmessige konsekvenser med hensyn til utforming, høyde, plassering av nybygg, fjern- og nærvirkning vil bli vurdert Det vil bli gjort en vurdering av hvordan de ulike alternativene påvirker omgivelsene visuelt Det utarbeides 3D-illustrasjoner, fotomontasje, snitt og solstudier. Naturmangfold i planområdet kartlegges og konsekvenser for naturmangfoldet vurderes opp mot alternativene Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Landskapsmessige konsekvenser Form og plassering av ny bebyggelse. Byggehøyder og utnyttelse. Bebyggelsens framtoning og funksjon mot veg og nabobebyggelse. Utforming av bebyggelsen, fjernvirkning og silhuett. Oversiktskart, flyfoto, dagens terreng og landskapsform Visualisering Alternativ 1 og 2 utredes med byggehøyde og utnyttelsesgrad i forhold til landskapshensyn som fjernvirkning, siktlinjer, eksisterende bebyggelse. Det 3D-illustrasjoner, utarbeides snitt, siktlinjer, fotomontasjer av Produksjon av egne illustrasjoner 20

sentrale punkter og solstudier. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Naturmiljø Nedbygging av naturmangfold Naturbase og artskart. Karplante-, sopp-, lav- og mosedatabase for evt. rødlistede kryptogamer (UiO) Kartlegge og beskrive vegetasjon og naturtyper i planområdet. Det utarbeides en egen rapport med landskapsanalyse. 6.2 Kulturminner Valseverket i Simonsviken ble etablert i 1916 og deler av den opprinnelige bygningsmassen er i bruk i næringsparken i dag. Det er også et kjent veifar som går gjennom deler av planområdet. Det vil være viktig å vurdere kulturminneverdien både innenfor og utenfor planområdet og å utrede om utbyggingsalternativene vil ha konsekvenser for kulturminner. Følgende punkter vil være førende for utredningene: Influensområde er for kulturminner planområdet og nærområdet som kan påvirkes av utformingen av og tiltak i planområdet Det vil bli gjort en vurdering av om tiltak i planområdet kan påvirke kulturminner og hvilke eventuelle konsekvenser dette kan ha Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Bygninger og vegfar Endringer av veger og bygningsstruktur i planområdet kan påvirke historiske bygg og vegfar. Askeladden Historiske kart Historiske bilder Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune Metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 følges så langt det er hensiktsmessig. Synfaring i området må gjennomføres. Oversiktsfoto, foto av objekter og strukturer, kartinntegninger og kort beskrivelse av tidligere bruk og utnytting av arealet. Illustrasjoner på hvordan nye tiltak vil virke inn på de beskrevne kulturminnestrukturene/miljøet. 21

Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Det er avklart med Byantikvaren at det ikke er behov for egen kulturminnerapport dersom konsekvensutredningen ivaretar de kravene det er til dokumentasjon av kulturminner. 6.3 Trafikk og parkering Adkomstveien til planområdet er fylkesveg 192 Gravdalsvegen, som per i dag ikke har tilfredsstillende standard i forhold til utforming av avkjørsler/kryss og tilbud til myke trafikanter. En vet at det vil være nødvendig med en oppgradering av denne veien og utredningen vil se på hvilke betydning de ulike alternativene vil for trafikkmønsteret. Følgende punkter vil være førende for utredningene: Influensområde er i hovedsak vegsystemet fra planområdet og til hovedvegsystemet. Trafikkanalyse/vurdering basert på modeller for trafikkvekst ved endring av formål og etablering av nye formål i et område Vurdering basert på beregnet trafikk om 15 år. Beskrive dagens kollektivtilbud i området samt fremtidig kollektivbehov Beskrive gang- og sykkelstier i området og vurdere behov for utbygging av disse Fokus på trafikksikre forbindelser for gående, blant annet skoleveg Vurdere parkeringsbehov for bil og sykler i planområdet, planområdet ligger i område P4. Tiltak for å redusere bilbruk skal vurderes. Virkning av å eventuelt anløp for passasjerbåt/hurtigbåt skal utredes. Bruk av dypvannskai skal utredes og man skal se på sammenhengen med de to nærliggende næringsområdene. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Trafikk og parkering Betydning for trafikkavviklinge n i området. Fysiske konsekvenser: trafikkbelastning, trafikksikkerhet, økt bruk av vegnett. Økt trafikk på vegnett som følge av passasjerbåt/ hurtigbåt Dagens trafikktall, generering av mulig trafikkøkning ut fra ny BRA og vegvesenets tallgrunnlag og metode. Det gjøres beregninger basert på ulik sammensetning av type næring og på anlegning av passasjerbåt/ hurtigbåt Kommunale avdelinger, Kommunale planer, Fylkesplaner, Statens vegvesen Trafikkanalysemet ode: i tråd med Statens vegvesens håndbok 140. Nærhet til sykkelvegnett. Parkering. Kollektivtilgjengel ighet Verdivurdering, konsekvenser og 22

Gangakser og sykkelakser Trafikksikkerhetspla n for Bergen 2010-2013 Sykkelstrategi for Bergen Informasjon fra Statens Vegevesen og Bergen kommune avbøtende tiltak beskrives Vurdering av planens konsekvenser for gangakser og sykkelakser i området. Det utarbeides en egen rapport med trafikkanalyse. 6.4 Utfylling i sjø Simonsviken har en dypvannskai og en ISPS-kai. Det er behov for å utvide kaien i forbindelse med videre utvikling av næringsområdet, og dermed også en utfylling i strandsonen og i sjøareal. Alternativene forslår en utfylling på ca. 50 000 ³. Følgende punkter vil være førende for utredningene: Influensområdet er sjøområdet i, og i nærheten av planområdet Vurdere hvilke følger en utfylling i sjø vil ha for forurensede masser Vurdere om utfylling i sjø har konsekvenser for naturforhold Vurdere om utfylling i sjø har konsekvenser for kulturminner Vurdere om utfylling i sjø har konsekvenser for nabo Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Eksisterende forurensning i sjøbunnen Utfylling i sjø kan påvirke/endre forholdene for forurenset sjøbunn Rapport om bunnforurensing (2001) Kunnskap om virksomhet i nærområdet Det gjøres en skrivebordsstudie av faren for forurensning basert på eksisterende rapporter. Dersom det avdekkes fare for forurensning håndteres dette i tråd med forurensningsloven. Sjøfylling Simonsviken, rapport fra Multiconsult (2013). Naturforhold i sjø og strandsone Det må avklares om det er spesielle naturforhold som kan blir berørt, f.eks. gyte- og oppvekstområder for fisk, grunne Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning). Et område i sjøen utenfor planområdet er registrert som Det gjøres en vurdering etter Naturmangfoldlove n 8-12, med sjekk av kilder i forhold til informasjon om evt. verneverdi sjø og strandsone. Hvis det i undersøkelsene avdekkes potensiale for verdifullt naturmiljø gjøres videre vurderinger 23

mudderbanker og ålegressenger. rasteområde for andefugl. Artskart viser at området er rikt på fugl, også arter som er sårbare eller nær truet. Det vurderes om tiltak i sjø vil kunne påvirke fugleliv og evt. verdifulle naturtyper. som går mer i dybden Fiskeridirektoratet s kartløsning på nett Informasjon fra kommunen eller fylkesmannen i fht vern og verneinteresser. Kulturminne r Bergens Sjøfartsmuseum kontaktes for en vurdering av om marinarkeologisk e undersøkelser er ønskelig Bergens Sjøfartsmuseums oversikt over prioriterte områder. Det er ingen registreringer i Askeladden i planområdet. Bergens Sjøfartsmuseum vurderer om det er ønskelig med en forundersøkelse for å vurdere om det er nødvendig å gjennomføre en full arkeologisk undersøkelse Dersom det er behov utarbeides det egen rapport for naturforhold i sjø og strandsone. 6.5 Risiko og sårbarhet En fullstendig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til NS5814 og Bergen kommunes akseptkriterier vil være en del av det ordinære planarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen. I Simonsviken er det noen tema innenfor risiko- og sårhetsanalysen som vil være naturlig å utrede videre i konsekvensutredning. Dette på grunn av nærhet til boliger og sjøområdet. Temaene som utredes er støy, luftforurensning og forurenset grunn. Følgende punkter vil være førende for utredningene: Influensområdet er planområdet, samt nærliggende områder som kan påvirkes av tiltak i planområdet. Influensområdet for forurenset grunn er planområdet og eventuelle avrenningsområder i nærområdet. Bergen kommunes akseptkriterier legges til grunn for vurderingene. Konsekvensutredningen vil vektlegge vurdering av konsekvenser av endringene som foreslås i området. Tema: støy, luftforurensing og forurenset grunn. Øvrige ROS-tema blir behandlet i ROS-analysen for reguleringsplanen. 24

Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Støy Eventuelle endringer i støyforhold på grunn av utbyggingen og anlegning av passasjerbåt/ hurtigbåt vurderes. Bergen kommunes støykart Eksisterende og fremtidig støysituasjon kartlegges. Det skal spesielt redegjøres for lavfrekvent støy fra båter til kai. Verdivurdering, konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak beskrives Luftforurensing Luftforurensing som følge av skip som ligger til kai (NOx). Eventuelle endringer i situasjonen som følge av utbyggingen vurderes. Bergen ROS 2014 Bergen kommunes aktsomhetskart Eksisterende og fremtidig situasjon kartlegges. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Forurenset grunn Kartlegging av farepotensiale for eksponering av eventuelle forurensede jordmasser og eventuelle grunnkilder til forurensing. Bergen kommunes aktsomhetskart Tidligere utarbeidede rapporter: Miljørapporter: Blikkvalseverket, 1916-1987, Avfallsplass i Simonsviken, Egenkontroll av analyse av sigevann, Corus Packaging Plus. Bruk av eksisterende kunnskap og vurdering av endringer og tiltak i grunnen og konsekvensen av det. Dersom det gjøres tiltak som berører forurenset masse skal forurensningslovens krav følges. Tiltaksplan er et krav. Det utarbeides egne rapporter for støy og luftforurensing i planarbeidet. 25