Fana, Gnr. 95 bnr. 2 m.fl., Sagavika boliger, Bergen kommune

Transkript

1 Planprogram for Fana, Gnr. 95 bnr. 2 m.fl., Sagavika boliger, Bergen kommune Saksnr PlanID Revidert etter offentlig ettersyn og vedtak i KMBY

2 Innhold Del 1 Planen sitt formål, innhold og rammeverk Bakgrunn og formål Bakgrunn Formål Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutredning av området Dagens situasjon i planområdet Lokalisering Avgrensing Kort om planområdet Nærliggende område og strukturer Hovedrammer og premiss Nasjonale retningslinjer og veiledende dokumenter Regionale planer og føringer Kommuneplanen Kommunedelplaner/Temaplaner Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende reguleringsplaner under arbeid Organisering, medvirkning og informasjon Informasjon og medvirkning i planprosessen Fremdriftsplan Del 2 Program for konsekvensutredning Alternativvurdering Konsekvensutredning prosess, metode og aktuelle problemstillinger Landskap Naturmangfold Kulturminner Bolig, areal og transport Energiforbruk og energiløsninger Risiko og sårbarhet Bygningsstruktur, arkitektonisk og estetisk utforming Friluftsliv

3 Del 1 Planen sitt formål, innhold og rammeverk 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn Planområdet omfatter gnr 95 bnr 2 m.fl, og ligger ved Fanahammeren i Fana bydel. Området ligger ved sjøen og omfatter arealet der Rosendahl hampespinneri var i drift fra I nyere tid har det vært drevet settefiskanlegg og produksjon av plastprodukter på stedet, samt utleie av ledig areal, både til nærings- og boligformål. Tiltakshaver er Nye Rosendahl Industrier KS AS. Opus Bergen AS er utførende konsulent for planforslaget. 1.2 Formål Formålet med planarbeidet er å legge til rette for ny boligbebyggelse i området. Mulighetene for kombinert formål bolig/næring skal utredes i planprosessen. En ønsker å tilrettelegge for god tilgjengelighet til sjøfronten for allmennheten. Eksisterende bygningsstruktur med kulturhistorisk verdi planlegges videreført. Forslag til reguleringsplan for området vil ha følgende hovedformål: Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 1.3 Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutredning av området Tiltakene planforslaget legger til rette for er vurdert i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger. Planforslaget faller ikke inn under 2, «Planer som alltid skal behandles etter forskriften». Planforslaget innebærer utbygging i område som i KPA er avsatt til funksjonell strandsone. Planforslaget faller derfor inn under 3 b) i forskriften, «Planer som skal vurderes etter vedlegg III». Det skal da vurderes om det er sannsynlig at planforslaget vil kunne komme i konflikt med en rekke opplistede ressurser/kvaliteter, eller medføre en forverring av opplistede momenter (punktene a-q i forskriften). 3

4 Planforslaget kommer ikke i konflikt med punktene a-c eller e-p. Planforslaget kan komme i konflikt med punktene d) og q). d) en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art. Det er ikke registrert forekomster av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, eller økologisk funksjonsområde for en prioritert art i planområdet. Det er imidlertid registrert flatøsters i sjøarealet i planområdet. Flatøsters er en sterkt truet art. Planforslaget kan dermed komme i konflikt med en truet art. q) Statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 eller gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni Planområdet ligger ikke i nærheten av eksisterende eller planlagte bybanetraséer, men det er bussholdeplass like ved planområdet. Planforslaget kan likevel komme i konflikt med statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 4

5 2. Dagens situasjon i planområdet 2.1 Lokalisering Planområdet ligger i Sagavika ved Fanahammeren i Fana bydel, ca. 4 km sør for bydelssenteret Lagunen (S 21 i KPA) og ca. 700 meter sør for lokalsenterområde S Avgrensing Planområdet grenser til boliger i øst og nord, til veiareal og boliger i sør og til sjø og friområde i vest. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel, Lagunen (S21 i KPA) er markert med blå sirkel, og nærmeste senterområde (S22 i KPA) er markert med sort sirkel. 5

6 Figur 2. Planavgrensning. 2.3 Kort om planområdet Hoveddelen av planområdet er flatt og ligger på utfylte masser, på ca. 2-3 moh. Terrenget stiger bratt mot nord og øst, og noe mindre bratt mot sør. I planområdet står flere bygg som tilhørte den tidligere næringsvirksomheten på stedet. Tre av bygningene er fra 1800-tallet, mens fabrikkbygget er fra I sørvest ligger flere naust og noen båtopptrekk. I sørvest grenser planområdet mot et friområde. Planområdet har egen adkomstveg fra Fv 546 Krokeidevegen. 2.4 Nærliggende område og strukturer Tilliggende områder består først og fremst av spredt eneboligbebyggelse. I sørvest grenser planområdet til et kommunalt friområde. Sør for planområdet ligger et større naturområde med fint turterreng, blant annet til Fanafjellet. Området har direkte kontakt med sjøen i vest. Området ligger i opptaksområdet til Kirkevoll barne- og ungdomsskole. Fra planområdet til skolen er det ca meter gangavstand. Det er flere barnehager i nærområdet. Fanavollen familiebarnehage ligger ca. 700 meter gangavstand fra planområdet, mens Fana barnehage ligger ca meter gangavstand fra 6

7 planområdet. I tillegg ligger en åpen barnehage (Fana KFUK) ca 1300 meter nordøst for planområdet, og KULUR barnehage ligger like ved Fana kirke. Dagligvareforretning finnes like ved planområdet, og ca. 700 meter nord for planområdet ligger arealet vist som senterområde S22 i KPA. Her finnes blant annet dagligvareforretning, frisør, elektriker, legekontor og helsestasjon. I området ved Fana kirke finnes tannklinikk. 6 Figur 3. Tjenestetilbud i nærheten av planområdet. 1: Planområdet, 2: Dagligvareforretninger, 3: Senterområde i KPA, 4: Kirkevoll skole, 5: Fana kirke, 6: Barnehager. 7

8 3. Hovedrammer og premiss 3.1 Nasjonale retningslinjer og veiledende dokumenter Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 3.2 Regionale planer og føringer Fylkesplan for Hordaland ( ) Fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming ( ) Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (høringsforslag 2015) Klimaplan for Hordaland ( ) Regional plan for folkehelse ( ) Kollektivstrategi for Hordaland, Utvikling fram mot Kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel skal svare på hvordan kommunen skal møte de viktigste samfunnsutfordringene fremover mot Planen legger til grunn en visjon om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. Under satsningsområde «Grønn» er ett av punktene at ved å bygge en mer kompakt by og investere i kollektive transporttilbud kan byen vokse, samtidig som utslippene reduseres Kommuneplanens arealdel Planområdet er i kommuneplanens arealdel ( ) avsatt til bebyggelse/anlegg blandet. Bestemmelsene til dette formålet fastsetter at ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad %- BRA = 60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas. Det åpnes for differensiert utnyttelsesgrad mellom 60 % til 200 % langs de store kollektivårene, der man i tillegg til kollektivdekning og sykkelstier, tar hensyn til områdets kvaliteter. Nye boenheter skal som hovedregel ikke være mindre enn 35 m2 BRA + bodareal. Planområdet ligger i parkeringssone P4. 8

9 Figur 4. Utsnitt kommuneplankart. Forslag til planområde omtrentlig markert med sort stiplet linje. To hensynssoner ligger over hele eller deler av planområdet: hensynssone for funksjonell strandsone og hensynssone støy. H550 Funksjonell strandsone Det er et overordnet mål å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Utenfor 25-meters beltet i bebyggelse og anlegg skal tiltak plasseres og utformes slik at forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen ikke påvirkes negativt. Innenfor den funksjonelle strandsonen finnes en rekke kulturminnestrukturer. Naustmiljø: Naust bygget etter tradisjonell byggeskikk har høy verneverdi og bør bevares. Industristeder: Det finnes en rekke tekniske kulturminner i tilknytning til kystlinjen. Disse kan være viktige å bevare for å forstå framveksten av lokalstedet med tilhørende boliger og infrastruktur. Kaier: Kaier og opptrekksplasser forteller om den maritime historiske infrastrukturen og bør bevares i størst mulig grad. 9

10 H220_28 Veistøy gul sone I gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I gul støysone skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere utendørs støynivå enn 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum 1 av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. 3.4 Kommunedelplaner/Temaplaner Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune grøntmiljøplan Arkitektur- og byformingspolitikk for Bergen kommune (2011) Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen (2007) Trafikksikkerhetsplan for Bergen Gjeldende reguleringsplaner Hoveddelen av planområdet er uregulert, men deler av planområdet ligger innenfor gjeldende reguleringsplaner. Sørvestre del av planområdet er regulert til naust, boliger og spesialområde båtopptrekk i planid Fana Gnr 95 bnr 4 og 8, Salbu. Figur 5. PlanID Utsnitt plankart. 10

11 Det finnes to gjeldende reguleringsplaner nær planområdet. Nord for planområdet er arealet regulert til frittliggende småhusbebyggelse og naust i planid Fana Gnr. 96 bnr 40, Fanahammeren 124. Øst for planområdet er arealet regulert til forretning, kontor og bolig i planid Fana Gnr 96 bnr 327 og del av bnr 42, Krokeidevegen 61. Figur 6. Tilgrensende plan nord for Sagavika, Figur 7. Tilgrensende plan Utsnitt plankart planid

12 3.6 Tilgrensende reguleringsplaner under arbeid Øst for Krokeidevegen parallelt med planid er planid Jonsokhaugen boligområde under utarbeidelse. 4. Organisering, medvirkning og informasjon 4.1 Informasjon og medvirkning i planprosessen Planmateriellet skal i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn gjøres tilgjengelig for allmennheten på etat for private planer og byggesak i Bergen kommune. Naboer, berørte parter, offentlige og private høringsinstanser vil i tillegg bli informert om planprosessen etter lovens krav, gjennom annonsering i dagspressen og gjennom brev. Opus Bergen AS legger informasjon ut på sine hjemmesider. Det vil bli opprettet kontakt med relevante berørte parter og høringsinstanser med tanke på medvirkning. Planprogrammet kunngjøres til allmennheten for å få innspill fra offentlige etater og involverte parter. 12

13 4.2 Fremdriftsplan Faser i planarbeidet Informasjon Kommunal behandling Utarbeiding av forslag til planprogram Høring av forslag til Kunngjøring til planprogram allmennheten. Innspill fra offentlige etater og berørte parter. Framdrift Vinter 2015/2016 Vår 2016, minimum 6 uker Vedtak av planprogram Bergen kommune Høst 2017 Utarbeiding av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning KU Vår innsamling av kjent kunnskap om planområdet - befaring og registrering - drøfting med fagetater og berørte parter -utredning Evt. nabomøte Opus/forslagsstiller Vår 2018 Første gangs behandling av reguleringsplanforslag Bergen kommune Høst ukers frist Offentlig ettersyn av planforslaget 2. gangs behandling og evt tillegg KU Vedtak av reguleringsplan -offentlige etater -berørte parter -gjennomgang av merknader - prosess med involverte parter før endring av planen Opus/Bergen kommune Bystyrebehandling av reguleringsplanen Minimum 6 uker Vinter 2018/vår 2019 Vår

14 Del 2 Program for konsekvensutredning 5. Alternativvurdering 0-alternativ Dagens situasjon. Planområdet benyttes som næringsområde slik det er etablert i dag: Bygningsmasse med verneverdier benyttes til industri/lager/kontor og bolig. Bygningsmasse av nyere dato på land og på fylling benyttes til industri/lager og kontor. 0-alternativet gir 0 kvm nytt areal; ingen nyetablering av bygninger eller vesentlig endret arealbruk. Utbyggingsalternativene Planforslaget for Sagavika vil innebære utbygging av boligbebyggelse i planområdet, eventuelt en blanding av boligbebyggelse og næringsformål. Størrelsen på boligene vil være variert. De to utbyggingsalternativene skiller seg fra hverandre ved at alternativ 1 inkluderer formålene næring og bolig, mens alternativ 2 er et rent boligformål. Begge alternativene har underalternativ med hhv lav, middels og høy utnyttelsesgrad. Tilrettelegging for småbåthavn og naustområde vil bli vurdert i planprosessen. Utbyggingsalternativene legger til grunn at kulturhistorisk verdi skal bevares og brukes til næringseller boligformål. Dette gjelder eksisterende fabrikk, arbeiderbolig og kontorbygg. Badehuset skal ivaretas og kan flyttes internt i planområdet. Det legges til grunn at utbyggingen skal sikre tilgjengelighet for allmennheten til sjø og forbedre og utvikle den funksjonelle strandsonen. Parkering under bakken telles ikke med i nytt areal som skal utredes. Alternativ 1 Alternativ 1 (70 % bolig, 30 % næring) Areal m² Nytt areal Eksisterende Totalareal 70% bolig 30% næring a) b) c)

15 Alternativ 2 Alternativ 2 (100 % bolig) Areal m² Nytt areal Eksisterende Totalt a) b) c)

16 6. Konsekvensutredning prosess, metode og aktuelle problemstillinger Influensområde og avbøtende tiltak vurderes for hvert enkelt tema. Metoden i Statens Vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser skal følges så langt det er formålstjenlig. Følgende tema skal vurderes: Landskap og strandsone Kulturminner Bolig, areal og transport Naturmangfold i sjø og på land Energiforbruk og energiløsninger Risiko og sårbarhet Bygningsstruktur, arkitektonisk og estetisk utforming Friluftsliv Temaene barn og unges interesser og nærmiljø/friluftsliv inngår ikke som egne rapporter, men utredes i planbeskrivelsen. 6.1 Landskap Beskrivelse av landskapet, både i planområdet og influensområdet, og vurderinger av føringer dette legger på tiltaket (planleggingen) Tiltakets landskapsmessige konsekvenser med hensyn til utforming, høyde, plassering av nybygg, fjern- og nærvirkning vil bli vurdert Vurdering av hvordan de ulike alternativene påvirker omgivelsene visuelt Utarbeidelse av 3D-illustrasjoner, fotomontasje, snitt, solstudier, synlighetskart Tema Landskap og strandsone Eksisterende kunnskap Oversiktskart, flyfoto, dagens terreng og landskapsform Datagrunnlag og metode Visuelle vurderinger i form av blant annet fotomontasjer og snitt. De ulike utbyggingsalternativene vurderes i forhold til hvordan de forholder seg til omgivelsene. Vurdering av plassering av boliger med tanke på solforhold og mikroklima Bebyggelsens framtoning og funksjon mot nabobebyggelsen 16

17 6.2 Naturmangfold Kartlegge og beskrive vegetasjon og grøntområder i planområdet og beskrive eventuelle sammenhenger med grønne områder utenfor planområdet Vurdering av konsekvenser for naturverdier i sjø innenfor planområdet Vurdering av tiltakets konsekvenser for naturtyper og biologisk mangfold Vurdering etter 8-12 i Naturmangfoldsloven Tema Naturmangfold Eksisterende kunnskap Naturbase og artskart. Karplante-, sopp-, lav- og mosedatabase for evt. rødlistede kryptogamer (UiO). Datagrunnlag og metode Kartlegge og beskrive vegetasjon og naturtyper i sjø og på land i planområdet. Rapport fra Rådgivende biologer om naturmangfold i sjøen. Forvaltningsplan for vassdragene Grønt Atlas 6.3 Kulturminner Kartlegge og beskrive tidligere bruk av området Kartlegge kulturminner i planområdet og influensområdet Vurdering av verdi, omfang og konsekvenser av de ulike alternativene på de kartlagte kulturminnene Tema Kulturminner og kulturmiljø Eksisterende kunnskap Askeladden.ra.no Bygdebøker Datagrunnlag og metode Fotodokumentasjon av objekter og strukturer med kulturminneverdi. Kartinntegninger og kort beskrivelse av tidligere bruk og utnytting av arealet. 17

18 Historiske kart og bilder Illustrasjoner på hvordan nye tiltak vil virke inn på de beskrevne kulturminnene. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune Andre skriftlige og muntlige kilder 6.4 Bolig, areal og transport Beskrive forventet utvikling i området i et samordnet areal- og transportperspektiv for perioden det planlegges for (10-20 år frem i tid). Beskrive offentlige og private tjenestetilbud i området, avstand til disse fra planområdet og kapasitet på barnehager og skoler Beskrive dagens kollektivtilbud i området og dagens kapasitet på kollektivtrafikken, samt fremtidig kollektivbehov Utarbeide trafikkanalyse for nåværende og fremtidig trafikk basert på ulike arealformål og eventuelle endringer av disse, samt nåværende og fremtidig reisemiddelfordeling Beskrive gang- og sykkelstier i området og vurdere behov for utbedring av disse Vurdere parkeringsbehov for bil og sykler i planområdet Vurdere tiltak for redusert parkeringsdekning Tema Bolig, areal og transportplanlegging Kollektivtilbud Trafikk Eksisterende kunnskap Kommuneplanens arealdel, kommuneplanens samfunnsdel, statistikktall Dagens situasjon Trafikksikkerhetsplan for Bergen, trafikktall for området fra NVDB Datagrunnlag og metode Forventet utvikling i området i et planperspektiv (10-20 år frem i tid) utredes. Nærhet til eksisterende kollektivsystem og kapasitet på dette vurderes. Kollektivsystemets positive virkninger for transport til planområdet utredes. Trafikkanalyse. Utredning av framtidig trafikksituasjon baseres på Statens vegvesens tall for beregning av trafikk knyttet til ulike formål. Eksisterende tall og statistikk. Relevante rapporter, analyser og planer (feks. regionale). ÅDT data og 18

19 Gang- og sykkelstier Parkering Sykkelstrategi for Bergen Bergensprogrammet for gang- og sykkelstier Kommuneplanens arealdel. annen relevant informasjon/rapporter fra TØI. Trafikkanalyse med beregningstall, simulering. Potensiale og mål for gange og sykling blir utredet Antall parkeringsplasser i planområdet vurderes i forhold til dagens situasjon, politiske målsettinger og parkeringsnorm. 6.5 Energiforbruk og energiløsninger Kartlegge og beskrive sannsynlig fremtidig energiforbruk ved en realisering av prosjektet Kartlegge og beskrive mulighetene for alternative energiløsninger i planområdet med bakgrunn i planområdets nærhet til fossefall Tema Vannkraft Eksisterende kunnskap Utnyttelsen av fossen i dagens situasjon Datagrunnlag og metode Beregninger av mulig fremtidig utnyttelse av vannkraften i fossen. Økonomi og potensiale. 6.6 Risiko og sårbarhet Det gjøres en vurdering av dagens situasjon i området og av hvordan situasjonen blir med tiltaket i fremtiden. Influensområdet er planområdet, og nærliggende områder som kan påvirkes av tiltak i planområdet. Bergen kommunes akseptkriterier blir lagt til grunn for analysen. Tema som skal utredes er følgende: o Skredfare, flom, vind, økt vannstand o Luft- og grunnforurensning o Radon o Strålefare mtp høyspentledninger o Brann o Trafikkulykker 19

20 o Kvikkleire Tema ROS Eksisterende kunnskap Fylkes-ROS og ROSanalyse utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Bergen kommunes akseptkriterier. NVEs rapporter og veiledere Datagrunnlag og metode ROS vurdering i henhold til NS5814. For tema der det forventes at det avdekkes risiko eller der det i analysen avdekkes risiko vil det gjennomføres nærmere undersøkelser. 6.7 Bygningsstruktur, arkitektonisk og estetisk utforming Synliggjøre og beskrive nye bygningers arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Beskrive hvordan ny bygningsmasse er tilpasset funksjon, sted og terrengmessige forutsetninger. Tema Bygningsstruktur Arkitektoniske og estetiske kvaliteter Eksisterende kunnskap Illustrasjon av planlagt bygningsmasse og eksisterende/ tilgrensende bygningsstruktur Illustrasjon av planlagt bygningsmasse Datagrunnlag og metode Beskrive byggehøyder og volum i forhold til landskapsrom, fellesarealer / grøntområder, eksisterende rammer og krav (eksempelvis overordnede planer, veiledere). Vurdere hvordan det arkitektoniske grepet er tilpasset sted og eksisterende forhold på en måte som tar hensyn til funksjon, fjernvirkning, nærvirkning, samt gjennom fasadeuttrykk og formuttrykk. 20

21 6.8 Friluftsliv Kartlegge og beskrive dagens kvaliteter for friluftsliv. Kartlegge og beskrive mulighetene nytt planforslag gir for friluftsliv og ferdsel. Tema Friluftsliv Eksisterende kunnskap Dagens bruk og stedets friluftskvaliteter Datagrunnlag og metode Innhenting av informasjon vedrørende friluftsliv og aktiviteter i området. Kart over eksisterende stinett. Bruke metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok