Ny plan- og byggesaksdel i planog bygningsloven

Like dokumenter
Ot.prp. nr. 45 ( ) Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen. Emner i proposisjonen. Søknadspliktens omfang

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Ot.prp. nr. 45 ( ) Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen. NKF-dagene Bodø 16. juni 2008 Grethe Sibbern, KRD

Plansystemet etter ny planlov

Revisjon av pbl. Lovstruktur

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

UU og Ny Plan- og bygningslov

Vitale mål for byggesak

Soria Moria-erklæringen

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plandel i plan- og bygningsloven

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Revisjon av Plan- og bygningsloven

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Det regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Plan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8.

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema

Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune

Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen?

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Suksess, plunder eller heft - for hvem? Om foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. NKF

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet»

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

Kommuneplanens arealdel

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Innføring i Arealplanlegging

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Overgangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler Plandelen: Vedtatt Trådt i kraft

Revisjon av pbl. 5. september 2007

Plantyper og behandling i kommunen

De 10 viktigste endringene i plan- og bygningsloven 1. juli 2017 Arr. Norsk kommunalteknisk forening (NKF)

INNHOLD Forvaltningskontroll Sivilombudsmannens kontroll Domstolenes kontroll FORORD... 5

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Ny plan- og bygningslov

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

INNHOLD FORORD... 5 DEL 1 PLANLEGGING OG AREALFORVALTNING INNLEDNING TIL DEL KAPITTEL 1 INTRODUKSJON... 21

Ny planlov ikrafttreden overgangsbestemmelser. Avd.direktør Elin Saltrøe

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

Bedre reguleringsplaner

Hva er god planlegging?

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven)

Det kommunale plansystemet

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Om forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven, jf. Prop. 149 L ( )

Rammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø

Bedre reguleringsplaner

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

Lillesand, v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Ny plan- og bygningslov nytt redskap for lokal og regional utvikling. Karl-Heinz Cegla Nord-Trøndelag fylkeskommune

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Endringer i plan- og bygningsloven Arr. Hordaland fylkeskommune

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel

Endringer i plan-og bygningsloven

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( )

Gjennomgang av søknadssystemet. Trygve Sæle Seksjonsleder byggesak

At lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Ikraftsettingsrundskrivet. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen)

NY LOV - BYGNINGSDELEN

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Planveileder og planeksempler kort innføring

Regional og kommunal planstrategi

H-2/15 14/ Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven (plandelen)

- Eksempler på systematiske rettslige analyser. / Senter for rettsinformatikk/ Avdeling for forvaltningsinformatikk

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj

Forslag til endringer i plan-og bygningsloven

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Jordverngrep i pbl. b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer

Universell utforming og ny plan- og bygningslov (plandelen) Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by Notodden / Bolkesjø

Otprp.nr Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Regional og kommunal planstrategi

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Reguleringsplan for <navn på planen>

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Transkript:

Ny plan- og byggesaksdel i planog bygningsloven Hallgeir Strifeldt Tromsø 2. februar 2009 Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter - Generelle utredningskrav - Medvirkning Nasjonale planoppgaver Regional planlegging Tredje del: Gjennomføring Fjerde Kommunal del: Byggesaksdel planlegging Femte del: Ulovlighetsoppfølging KU etter andre lover Sjette del: Sluttbestemmelser 1-2 Lovens virkeområde Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag. I sjøområder gjelder loven ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at bestemmelsene om konsekvensutredninger skal gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. 1-3 1

Nye elementer i plandelen av loven Planstrategier Planprogram Handlingsplaner Planbeskrivelse og konsekvensutredninger Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser Planregister Felles planleggingsoppgaver Regionalt planforum Hovedgrep i plandelen Plikt til å utarbeide planstrategi det første året etter kommune- og regiontingsvalg......men derfra er det stor grad av valgfrihet. Større innsats tidlig i planprosessene planprogram Planer skal ha handlingsdeler - så vidt mulig forpliktende for partene Arealplanene får nye arealkategorier og virkemidler 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen Paragrafen er ny Den angir en del viktige oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter loven Paragrafen utfyller formålsparagrafen når gjelder lovens plansystem spesielt Den gir veiledning for myndighetene, private aktører og allmennheten om viktige formål med, og grunntanker bak plansystemet Paragrafen vil ha betydning ved tolkningen av lovens bestemmelser 2

3-6 Felles planleggingsoppgaver Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer etter loven der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning. Aktuelle oppgaver er: Samordnet areal- og transportplanlegging Planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder Samordnet vannplanlegging Kystsoneplanlegging Hvilke oppgaver, områder og myndigheter slik planlegging gjelder fastsettes i forskrift 3-7 Statlige planinitiativ Utvider den ordningen Vegvesenet har i dag til å gjelde flere nasjonalt viktige oppgaver: Statlige organer med ansvar for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med kommunen fremme utkast og legge slike planer ut til offentlig ettersyn For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 6-1 Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser 6-2 6-3 Statlig arealplan 6-4 3

Regional planlegging Konkretiserer prinsippene i forvaltningsmeldinga St. meld. Nr. 12 (2006-2007) Regional planstrategi Regionale planer m/handlingsprogram Regional planbestemmelse 7-1 8-1 8-5 Kap. 9 Interkommunale planer 7-1 Regional planstrategi Innhold Beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet Regional plan Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien Kan gjelde for en hel region, delområder eller tema Skal ha et handlingsprogram om gjennomføring Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Kan pålegges av regjeringen 8-1 4

Regional planbestemmelse 8-5 Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Fastsettes av regional planmyndighet. Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet. Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse Kommunal planlegging Kap. 11 Omfatter: Kommunal planstrategi Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. 11-5 til 11-18 Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til 5

11-7 Arealformål i kommuneplan 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 11-8 Hensynssoner Sikrings-, støy- og faresoner Sone med særlige krav til infrastruktur Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Sone for båndlegging etter plan- og bygningsloven eller andre lover Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer Kap. 12 Reguleringsplan To typer: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering. 6

Bestemmelser til reguleringsplan Omfatter en oppregning i 14 punkter over hvilke forhold det kan gis bestemmelser om Innskrenker ikke dagens muligheter til å gi bestemmelser Gir nye hjemler for å ivareta bl.a.: miljøhensyn og virkningene av planer tilrettelegging for vannbåren varme hensynet til universell utforming trafikkregulering hva som skal være offentlig formål urbant jordskifte 12-7 Strandsonen langs sjø 1-8 Byggeforbudet i 100- metersbeltet langs sjøen opprettholdes Unntakene fjernes - men kommunene kan vedta bestemmelser om at oppføring av anlegg for å ivareta landbruk, reindrift og fiske mv. skal være tillatt 100-metersgrensen for utbygging opprettholds i planer som ikke angir annen byggegrense 3 bestemmelser: Innsigelse Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørt statlig og regionalt organ Andre kommuner Sametinget i saker som gjelder samisk kultur og næringsliv Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse Forhold som er avgjort ved tidligere innsigelse i løpet av de siste 10 årene Forhold det kunne ha vært fremmet innsigelse mot tidligere Manglende deltagelse i planprosessen Mekling og avgjørelse av departementet Dagens ordning lovfestes Kongen avgjør hvem som skal være mekler 5-4 5-5 5-6 7

Kap. 19 Dispensasjon nye bestemmelser Det kreves begrunnet søknad Særlige grunner utgår Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt Fordelene må være klart større enn ulempene Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Kan bli aktuelt å åpne for å flytte myndigheten til å avgjøre dispensasjon til kommunestyret, regionalt eller statlig organ 34-2 Overgangsbestemmelser Innen 2 år etter lovens ikrafttreden skal det utarbeides nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser, fylkesplaner og kommunale planer, forskrifter og vedtekter fortsetter å gjelde til de blir endret etter erstattet Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fortsatt grunnlag for ekspropriasjon Forslag til kommunale planer som var lagt ut til offentlig ettersyn før loven trer i kraft behandles etter gamle regler Dagens unntak i strandsonebestemmelsen for landbruksbebyggelse gjelder i inntil 4 år fra loven er iverksatt Emner i proposisjonen Lovstruktur Søknadssystemet Saksbehandling Ansvar, kontroll Tilsyn Godkjenningsordningen Sanksjoner Teknisk infrastruktur Materielle regler Eksisterende bebyggelse 8

Søknadspliktens omfang 20-1 20-4 1. Søknadsplikt. Plikt til å la seg bistå av foretak med ansvarsrett 2. Søknadsplikt, men kan forestås av tiltakshaver 3. Unntak fra søknadsplikt for små tiltak 4. Tiltak som omfattes av materielle bestemmelser, men ikke søknadspliktig etter pbl fordi de behandles tilstrekkelig etter annet lovverk Landbruksbygg Søknadsplikt for store og kompliserte bygg Alminnelige driftsbygninger forestås av tiltakshaver selv Unntak for de minste (som i dag) Begrunnelsen for unntak ikke lenger til stede Endringer i bygningstyper Innretninger, brann Saksbehandling Forhåndskonferanse Tidsfrister Nabovarsel Sluttkontroll og Ferdigattest Privatrettslige forhold 9

Forhåndskonferanse - 21-1 Oppfordrer til økt bruk, ikke obligatorisk, men kommunenes rett til innkalling bør benyttes i større grad Ikke rett til deltakelse for andre enn kommunen og tiltakshaver Klargjøring og ansvarsplassering Tidsfrister - 21-7 og 21-8 Status: Fortsatt lang saksbehandlingstid i store kom, uforutsigbart at ikke alle typer saker har tidsfrister, både FM og kommune bør ha tidsfrist i klagesak Forslag: 3 og 12 uker videreføres, 16 uker for dispensasjon fra plan. MD negativ, gir forskriftshjemmel Forskrift: 12 uker for fylkesmannen Kan forlenge enkelte frister i forskrift Nabovarsel - 21-3 Kan unnta der grunneiers adresse ikke er kjent eller finnes i grunnboken Kan unnta varsling der naboens interesser bare i liten grad berøres Opphever krav om gjenpart av varselbrev til kommunen 10

Sluttkontroll og ferdigattest 21-10 Forsterking av obligatorisk ferdigattest 3 ukers saksbehandling Krav om sluttkontroll Bygget kan tas i bruk hvis fristen overskrides Midlertidig brukstillatelse er unntak Pålegg til ansvarlige i 5 år Privatrettslige forhold 21-6 Kodifisering av gjeldende rett (ulovfestet) Presiseringer Synliggjør i lov at avvisning kun gjelder de helt klare tilfellene Ansvar og ansvarsregler Kap. 23 Videreføring av dagens system: Ansvarlig søker: Ansvar for koordinering Ansvarlig prosjekterende/ut-førende: Fagansvar Sterkere vekt på kontrollansvar Opphør av ansvar - foreldelse 11

Godkjenning Kap 22 Fortsatt lokal godkjenning Videreføre og skjerpe gjeldende ordning. Synliggjøre ordningens fokus: kvalifiserte foretak Administrative grep/forskrift: Styrke tilsyn sentralt og i kommunene Grundigere innledende vurdering av foretakene, og skarpere grenser for godkjenning Klarere krav til kompetanse, og dokumentasjon av kompetanse => Strengere praktisering Kontroll Kap 24 Egenkontroll er ikke ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor avgrensede, objektive kriterier En viss skjønnsmessig adgang til å kreve kontroll i tillegg Behov for kontrollkompetanse hos egne foretak Obligatorisk godkjenning av kontrollforetak Tilsyn Kap. 25 Klarere tilsynsplikt, bl. a. ved obligatorisk tilsyn ved ulovlighet, ved allerede gitte pålegg, og etter bestemte krav i forskrift Utvikle forskrifter for rutiner, måltall, metoder, aksjoner og kampanjer Finansiering ved gebyr 12

Sanksjoner Kap. 32 Utgangspunkt: Bruk av sanksjoner er nødvendig Plikt til oppfølging tydeliggjøres Lovfeste rett til pålegg om umiddelbar stans Felles vedtak om sanksjoner Økt strafferamme, men skal brukes mindre Innfører overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr - 32-8 Innebærer at kommunen ilegger straff. Effektivt virkemiddel som må brukes med forsiktighet Tilfaller kommunen Forskrift vil angi: Når gebyr skal ilegges Satser Teknisk infrastruktur - Kap. 18 Opparbeidelsesplikten foreslås opprettholdt, og innholdet presiseres Det foreslås adgang for kommunen til å overta før anlegget er ferdigstilt Refusjonsreglene er kompliserte, forenklinger foreslås ved at den private må ta en større del av ansvaret for utredning og forberedelse av vedtaket Takst for å fastslå om refusjonsbeløpet dekker verdiøkning av eiendommen avskaffes og erstattes med en kommunal vurdering av verdiøkningen 13

Universell utforming (UU) Tatt inn i formålsbestemmelsen Krav til nye tiltak fra ikrafttredelse Sterkere fokus på UU ved kontroll og tilsyn Vurderer egenerklæring om UU ved søknad Forskrift om tidsfrister for oppgradering av eksisterende bygg og anlegg - skrittvis Noen særskilte tiltak Landbruksbygg materielle krav, unntak for krav til tilknytning Virksomhet som medfører fare eller ulempe Skilt- og reklameinnretninger Varige konstruksjoner og anlegg Midlertidige konstruksjoner og anlegg Fritidsbebyggelse Noen andre endringer Tilknytningsplikt til fjernvarme Eksisterende bebyggelse Vedtekter Forskriftshjemlene presiseres 14

Vegen videre Komitébehandling 12.02.09 Forskrifter på høring våren-09 Fastsetting av nye forskrifter høsten-09 Ikrafttreden fra 01.01.10 Info - Samarbeid 15