ETTERLATTE ETTER UTØYA Litteraturhuset Oslo 12.12.14 Kari Dyregrov, professor/forskningsleder Pål Kristensen, seniorforsker Iren Johnsen, stipendiat Atle Dyregrov, seniorforsker Rolf Gjestad, seniorforsker Thormod Idsøe, seniorforsker www.krisepsyk.no; kari@krisepsyk.no
Studien «Etterlatte etter Utøya 22.07.11» Målsetting Få kunnskap om forhold som innvirker (positivt og negativt) på ulike grupper etterlattes psykososiale situasjon over tid Vurdere og foreslå tiltak for disse etterlatte og lignende grupper for fremtiden Formidle kunnskapen nasjonalt og internasjonalt
Undersøkelsestidspunkt T1 T2 T3 Febr. 2013 Okt/Nov. 2013 Okt./Nov. 2014
Deltatt med spørreskjema T1-T2-T3 Foreldre T1 (18 mnd) n=67 T2 (28 mnd) n=82 T3 (40 mnd) n=77 Søsken T1 n=36 T2 n=37 T3 n=36 Venner T1 n=77 T2 n=70 T3 n=55
Dybdeintervju T2 Barn (1) Partnere (2) Venner (11) Søsken (16) Foreldre (22)
BEHOV FOR HJELP ETTER TRAUMATISKE TAP (%) Dyregrov, K., Dyregrov & Nordanger, 2000; Dyregrov K., Kristensen, Johnsen & Dyregrov, 2014;;Dyregrov K., Silviken & Berntsen, 2014 Behov for hjelp fra hjelpeapparatet? Søsken 2011 (Utøya; N=36) Foreldre 2011 (Utøya; N=67) Foreldre 2009 (selvmord, mord, ulykker, barnedød; N=98) Foreldre 1998 (selvmord, mord, ulykker; N=128) I stor / nokså stor grad 68 69 54 49 Til en viss grad 9 22 33 39 I liten grad / ikke 24 9 13 13
TILFREDSHET MED OPPFØLGING FRA HJELPEAPPARATET (%) Søsken 2011 Foreldre 2011 Foreldre 2009 Foreldre 1998 Grad av tilfredshet Stor/nokså stor 73 36 34 Grad av tilfredshet med hjelp til barn? Stor/nokså stor - 67 53 42
Spørsmål (spørreskjema) Foreldre T1 (%) Søsken T1 (%) Har du mottatt hjelp fra hjelpeapparatet? -tidligere (bare) - fremdeles Har du mottatt hjelp fra - Kriseteam/ kontakt person - psykolog / psykiater - fastlege - politi Kontaktetablering med hjelpeapparatet - Jeg ble kontaktet - Jeg, eller andre, kontaktet hjelpeapparatet Savnet - kontakt fra kriseteam / kontaktperson - hjelp fra psykolog / psykiater - hjelp fra fastlege - fokus på barna i familien 6 10 6 0 11 6 6 - Opplevd kontakt med noen fagfolk belastende 25 29 94 34 60 67 66 76 30 49 51 97 56 42 44 64 25 11 31 69
STRESS OG BARRIERER RELATERT TIL HJELP STRESSENDE - Mangelfull kjemi / empati - Mangelfull fagkompetanse - Systemrelatert stress BARRIERER - Klarte ikke å ta imot hjelp - Opplevde ikke behov v/ tilbud - Organis. og praktiske hinder RÅD FOR HJELP - Pro-aktiv - Empatisk -Kompetent - Behovsrelatert -Bredspektret
FORELØPIGE TANKER om symptombelastningene Sorgen er fortsatt tyngende tross stor tilfredshet med hjelp store og dramatiske tap ble sorgen satt på vent av støyen det første året? situasjonen kunne vært enda verre uten utstrekkende hjelptilbud er hjelpen kvalitativt og innholdsmessig tilstrekkelig, og tilpasset? Sorgreaksjonene synes å ha et annet og saktere tilhelingsforløp enn traumereaksjonene egne traumereaksjoner lettere å bære, enn tapet og savnet av en kjær person? har hjelperne mer kompetanse til å behandle traumer enn komplisert sorg? (/større fokus til nå?) det høye belastningsnivået etter 3.5 år viser betydningen av å ha fokus på sorgreaksjoner i et langtidsperspektiv etter traumatiske tap!
FORELØPIGE TANKER om hjelpen Mye større tilfredshet med hjelpen etter den pro-aktive oppfølgingsmodellen enn i tidligere studier av traumatiserte sørgende Den proaktive modellen sikrer viktige organisatoriske aspekt ved oppfølging av sorg- og traumerammede men det trengs forbedringer på det innholdsmessige Vi må fortsette å lytte til sørgendes behov og råd for hjelp, for å ta brukerne på alvor og styrke deres empowerment og autonomi
POENG VI TIDLIGERE HAR PEKT PÅ Fortsett å hjelpe unge som vegrer seg for hjelp, men som trenger det, i kontakt med hjelpeapparatet Ta nære venners sorg på alvor må anerkjennes Det er store mestringsressurser hos etterlatte men for å ta dette i bruk trenger mange støtte og hjelp Sorg etter potensielt traumatiserende tap tar tid nettverk og hjelpere må ha et langtidsperspektiv! Ikke alt er utforsket enda!...
VIDERE ARBEID Utforske symptombelastningene nyansert forløp for subgrupper over alle tre tidspunkt; sorg og rus; hva forringer funksjon? Utforske de kvalitative dataene sorgprosessen ift hva som påvirker heldige/uheldige prosessuelle forløp dybdeforståelse av den pro-aktive oppfølgingsmodellen sørgende i samspill med sine sosiale nettverk sorgsamspill i familien Registerstudie hvordan påvirkes funksjon (arbeid/skole - sykmelding/karakterer) Vitenskapelig og populærvitenskapelig publisering Oppfølgingsstudie om 5-7 år
Publikasjoner i prosjektet «Etterlatte etter Utøya» - SfK (1) Bugge, R. G. (2013). Power in the face of vulnerability the Norwegian experience. In Brunning, H., Psychoanalytic essays on power and vulnerability. London: Karnac. Dyregrov, A. (2011). Hjelperne tok utfordringen. Ambulanseforum, nr. 4. Dyregrov, A. (2012). Hvordan takle rettssaken? Kronikk Aftenposten, 11. april. Dyregrov, A. (2012). Folkehelsen etter 22. juli. Kronikk Dagbladet, 16. juli. Dyregrov, A. (2014). Sorgen er et åpent sår. Kronikk Bergens Tidende, 21. juli. Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2012). Et år i sorg. Kronikk Aftenposten, 13. juli. Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2013). Har menneskeliv ulik verdi? Kronikk Dagbladet, 6. februar. Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2013). Sorgen to år etter? Kronikk Aftenposten, 22. juli. Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2014). Sorgforskningen må styrkes. Dagsavisen, 09.07.14. Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2014). Syv strategier for å leve med trusler om terror. Kronikk Aftenposten, 28 juli.
Publikasjoner i prosjektet «Etterlatte etter Utøya» - SfK (2) Dyregrov, A., Dyregrov, K., & Kristensen, P. (2014). Sorg og komplisert sorg. Psykologisk.no Scandinavian Psychologist. Dyregrov, A., Dyregrov, K., Straume M., & Grønvold Bugge, R. (2014). Weekend family gatherings for bereaved after the terror killings in Norway in 2011. Psykologisk.no Scandinavian Psychologist. Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2011). Terror: Hvordan kan nettverket støtte de rammede? Dagens Medisin, kronikk nr. 19. Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2011). Hva er sorg? Dagens Næringsliv, 30. juli. Dyregrov, K., Dyregrov, A., & Kristensen, P. (2014). Traumatic bereavement and terror: The psychosocial impact on parents and siblings 1.5 years after the July 2011 terror-killings in Norway. Journal of Loss and Trauma. Dyregrov, K., Kristensen, P., Johnsen, I., & Dyregrov, A. (2014). Hvordan fungerte den psykososiale oppfølgingen for etterlatte etter 22. juli terroren? Psykologisk.no Scandinavian Psychologist.
Publikasjoner i prosjektet «Etterlatte etter Utøya» - SfK (3) Dyregrov, K., Kristensen, P., Johnsen, I., & Dyregrov, A. (under arbeid). The psychosocial follow-up after the terror of July 22 nd 2011 as experienced by the bereaved. Psykologisk.no Scandinavian Psychologist. Johnsen, I., J. C. Laberg, S. B. Matthiesen, A. Dyregrov, & Dyregrov, K. (innsendt). Psychosocial functioning after losing a close friend in an extreme terror incident. Psykologisk.no Scandinavian Psychologist. Johnsen, I., Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (under arbeid). Complicated grief in young adults that lost a friend in an extreme terror incident. A qualitative approach. Kristensen, P., Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (innsendt). «Det er både helt grusomt og godt på samme tid». Etterlatte foreldre og søskens opplevelse av besøk til Utøya etter terrorangrepet 22.07.11. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Kristensen, P., Dyregrov, K., Dyregrov, A., & Heir, T. (under arbeid). Prevalence and correlates of prolonged grief among bereaved parents and siblings after the 22.07.11 terror attack on Utøya Island, Norway. A follow-up study.
Takk for oppmerksomheten!