Prosjektbeskrivelse. - Med din hjelp. Tema: Veiledet selvhjelp et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre
|
|
- Vegar Claussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektbeskrivelse - Med din hjelp Tema: Veiledet selvhjelp et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre Søknad ExtraStiftelsen Virksomhetsområde: Forebygging Juni
2 Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg Utdrag fra EG SER, av Bjørn Eidsvåg Landsforeningen uventet barnedød (LUB) sitt sorgstøttearbeid er basert på likemannsstøtte; foreldre som har mistet barn (kontaktpersoner) tilbyr fellesskap og hjelp til selvhjelp til foreldre som nylig har kommet i samme situasjon. Hjelp til selvhjelp handler om å få hjelp til å sette i gang en prosess der man går fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.likemannsstøtte rangeres av etterlatte selvsom den viktigste hjelpen,sammen med støtte og hjelp fra deres sosiale nettverk(dyregrov 2003). I samtaler eller gruppemøter med etterlatte foreldre etterspørres selvhjelpslitteratur og selvhjelpsverktøy for spesifikke sorgproblemer som grubling, angst, bekymring, skyldfølelse, søvnproblemer med mer. Nå ønsker vi at våre likemenn blir bedre kjent med relevant selvhjelpslitteratur og konkrete selvhjelpsmetoder slik at de aktivt kan veilede sørgende i å ta større kontroll over egen prosess. 2. MÅL Gjøre etterlatte foreldre bedre rustet til å mestre problemer i hverdagen, få raskest mulig retur til arbeid og forebygge komplisert sorg og psykiske vansker gjennom økt kjennskap til og bevissthet omkring selvhjelpslitteratur- og metoder blant etterlatte foreldre og LUBs frivillige kontaktpersoner. 3. MÅLGRUPPER Etterlatte foreldre som tar kontakt med LUB og foreningens likemannsapparat. 4. BAKGRUNN Sorg er en uunngåelig, naturlig og viktig følelse etter å ha mistet barn. Samtidig er sorg personlig og nyansert. Det er et stort spenn i hva som regnes som normalt for hvordan sorg oppleves og uttrykkes, bearbeides og mestres (Kalstad & Sandvik, 2008). Sorgarbeid fra hvorfor til hvordan For mange handler sorgarbeid om å gå fra et hvorfor til et hvordan. Dette er et arbeid den enkelte selv, sammen med sine nærmeste, må gjørepå sin måte. Det handler om hvordan man vil mestre fremtiden og hvilke valg som da blir viktige og nødvendige å ta. Mange trenger imidlertid hjelp og støtte i en slik prosess. LUBs kontaktpersoner har selv gått den smertefulle veien og kan veilede nye rammede foreldre i deres sorgprosess gjennom hjelp til selvhjelp. Gjennom opplæring i LUBhar de også øvd på hvordan man kan formidle erfaringer som kan være til hjelp samtidig som man løfter frem den sørgendes egen evne og kapasitet til å mestre sin egen situasjon. Etterlatte henvender seg til LUB med en tydelig bestilling: de ønsker hjelp og veiledning i hvordan gjennomleve sterk sorg. I en helsefaglig kontekst defineres Hjelp til selvhjelp som Veiledet selvhjelp - en anbefalt metode ved mild depresjon eller andre lettere psykiske lidelser. Dette innebærer at helsepersonell formidler selvhjelpsmateriell og gir oppfølgende samtaler der pasientens erfaring med opplegget diskuteres (Berge og Repål 2012).Selvhjelpsverktøyene beskrevet i Veiledet selvhjelp er imidlertid ment for folk flest og det krever ingen helsefaglig utdanning for å kunne veilede i bruk av slike metoder. I LUB 1
3 tilbys alle etterlatte jevnlig samtaler med likemenn/kontaktpersoner. I disse samtalene etterspørres stadig oftere selvhjelpslitteratur og selvhjelpsverktøy for spesifikke sorgproblemer som grubling, angst, bekymring, søvn med mer. Mange ønsker også hjelp til å ta dette i bruk. I kraft av regelmessighet i samtalene, har kontaktpersonene god mulighet til mer konkret og systematisk veiledning og oppfølging for hjelp til selvhjelp. Vi søker derfor ExtraStiftelsen om midler til et tredelt prosjekt om kompetansebygging i veiledet selvhjelp i LUB: 1) Formidle informasjon om veiledet selvhjelp og selvhjelpsmetoder til foreldre i sorg, 2) Kurs i veiledet selvhjelp for LUBs kontaktpersoner med vekt på når og hvordan selvhjelpsverktøy kan være nyttige i deres sorgstøttearbeid, utprøving av konkrete selvhjelpsmetoder med oppfølging av kontaktpersoner og rammede foreldre, og 3) Eerfaringsinnhenting fra foreldre i sorg og kontaktpersoner som benytter veiledet selvhjelp i likemannsarbeidet, samt rapportering og formidling. Likemannsbasert veiledning i selvhjelp I veiledet selvhjelp tar den støttende samtalen utgangspunkt i situasjonen slik den er akkurat nå, og man prøver å stille de åpne og gode spørsmålene (sokratiske spørsmål) som gjør den sørgende i stand til å ta grep om egen situasjon. Sorg er vondt, og sorg tar tid. Samtidig kan man hjelpe seg selv i sorgprosessen ved å være seg bevisst på hvordan man forholder seg til sin nye livssituasjon. Sorg kan ha lignende symptomer som depresjon, og i arbeidet for å motvirke at sorg omdannes til handlingslammende depresjon, kan ulike selvhjelpsmetoder være svært viktige og nyttige hjelpemidler. Dette ønsker vi nå at langt flere sørgende skal få mulighet til å erfare gjennom LUBs sorgstøttetilbud. Når man opplever vanskeligheter i livet, er det viktig å kunne snakke til seg selv på en måte som åpner for bruk av ens egne ressurser og for å motta støtte fra omgivelsene. Veiledet selvhjelp bygger på kognitiv terapi, en kunnskapsbasert metode som kjennetegnes av troen på menneskets mestringsressurser. I en kognitiv tilnærming fremheves betydningen av den indre samtalen. Når man har det vondt, kan man begynne å snakke til seg selv så vondt blir verre. Tankene våre har stor kraft. Urimelig negative tanker er destruktive og fører til grubling og bekymring, som kjennetegnes ved at de samme negative tankene kverner rundt og rundt. Spørsmålet er hvordan man kan gi seg selv bekreftelse, støtte, forståelse og trøst så vel som konstruktive råd om hva og hvem som kan være til hjelp. Bevissthet om hvordan man tenker og hva man velger å gjøre, og hvilke følelser dette skaper, er ofte til god hjelp for sørgende. Hvis man for eksempel isolerer seg fra andre, opprettholdes problemet omkring mangel på sosial støtte, tiltaksløshet og tomhet. Videre er det å få hjelp og veiledning til hvordan få struktur på dagene og å finne ny mening i hverdagen og i kontakten med andre mennesker er ofte sentrale tema i samtaler mellom likemenn. Hjelp til å ta i bruk selvhjelpsverktøy kan være helt avgjørende for mange i sterk sorg for å motvirke at sorg blir fastlåst. Å bli veiledet og oppmuntret i dette arbeidet av en likemann skaper tillitt og troverdighet likemannen vet hva han snakker om og det gir håp og motivasjon. Kontaktpersoner er ikke terapeuter Vi ønsker at foreningens sorgstøtteaktivitet (støttesamtaler, grupper, kurs og seminarer etc) i større grad skal forankres i veiledet selvhjelp som rammeverk og metode.våre kontaktpersoner skal imidlertid ikke utdannes til terapeuter. Vi har stor bevissthet på dette i LUB. Vi har eksempelvis tematisert disse grenseoppganger og ulike roller på alle våre opplæringskurs av likemenn. Likemenn bruker seg selv og sin egenerfaring som redskap og referanse i sin veiledning av nye rammede foreldre. Like fullt er det ingen motsetning for kontaktpersonrollen å få økt kunnskap om hvordan man som likemann aktivt kan hjelpe rammede foreldre med å være sjef i eget liv ; være seg bevissthet omkring betydningen av 2
4 hvordan man snakker med seg selv, hvilke muligheter og valg du har,konsekvenser av dinevalg etc. På denne bakgrunn ønsker vi å hente inspirasjon og kunnskap fra kognitiv tilnærming og veiledet selvhjelp ved bruk av ressurser fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) i et seminar for våre kontaktpersoner. Ved at kontaktpersoner får økt kunnskap om veiledet selvhjelpog konkrete selvhjelpsmetoder kan de få et bedre og tydeligere redskap i sitt likemannsarbeid. Gjennom sekretariatet i LUBs systematiske oppfølging av nyrammede i inntil to år (og deres likemenn), har vi gode forutsetninger for å formidle og veilede i selvhjelpsverktøy til rammede foreldre og bevisstgjøre grenseoppgangen mellom behandling og likemannsstøtte overfor kontaktpersonene. 4. GJENNOMFØRING Prosjektet vil gå over to år der år én vil bestå av formidling av informasjon og kunnskap om veiledet selvhjelp, samtopplæring og utprøving av konkrete selvhjelpsmetoder i LUBslikemannsarbeid. I år to innhentes erfaringer gjennom telefonsamtaler, telefonintervjuer og fokusgruppeintervjuer, samt rapportering og formidling av ervervede erfaringer. 4.1 Prosjektgruppe Prosjektleder erfagsjef i LUBTrine Giving Kalstad. Hun har 14 års erfaring med likemannsarbeid i foreningen og oppfølging av sørgende etter tap av barn, med tilleggsutdanning i kognitiv terapi fra NFKT. Foruten prosjektleder består arbeidsgruppen av: Psykiatrisk sykepleier Eli Tønseth, undervisningsleder NFKT Psykologspesialist Torkil Berge:sjefpsykolog og forsknings- og fagutviklingsleder ved Diakonhjemmet Sykehus, og leder av NFKT. Forfatter av fag- og selvhjelpslitteratur om angst og depresjon,sorg, arbeid og psykisk helse m.m. Psykologspesialist Elin Fjerstad;Diakonhjemmet Sykehus, videreutdanning i kognitiv terapi og familieterapi.involvert i prosjektet Klinisk helsepsykologi i somatisk sykehus (finansiert av ExtraStiftelsen). Forfatter av boken "Frisk og kronisk syk ". Fjerstad har selv barneleddgikt og bidrar også med perspektiver som bruker. Psykologspesialist Ingrid Hyldmoengasjert i prosjektet Klinisk helsepsykologi, videreutd. i familiepsykologi og kognitiv terapi. Klinisk erfaring med enkeltpersoner, par og familier, sorgstøttearbeid og innenfor arbeidslivspsykologi. Lise F. Petterson, kontaktperson og fylkeslagsleder i LUB Oslo/Akershus. Hege Sundqvist Stuen, kontaktperson i LUB. 4.2 Formidling av informasjon om veiledet selvhjelp til sørgende foreldre (del 1): Både kontaktpersoner og nyrammede blir jevnlig fulgt opp av foreningens sekretariat slik at likemannsstøtten kvalitetssikres. Som del av denne kvalitetssikringen ønsker vi nå å implementere bruk av veiledet selvhjelp i vårt likemannsarbeid. Foreldre som mister barn i prosjektperioden og som kontakter LUB for oppfølging og likemannsstøtte inviteres til oppfølging med ekstra fokus på selvhjelpsverktøy. Hvis de ønsker dette, engasjeres en kontaktperson som har deltatt på kurset i veiledet selvhjelp. Vi vil motivere foreldre til å ta imot tilbudet (LUB har ca 190 familier i oppfølging årlig). Det er utviklet selvhjelpsopplegg for en rekke ulike problemer, med selvhjelpslitteratur og programmer på internett. Basert på det som finnes pr i dag, vil vi sette sammen et eget hefte tilpasset mennesker i sorg med tittelen Veiledet selvhjelp for mennesker i sorg. Dette heftet vil gi en kort innføring i veiledet selvhjelp og beskrive ulike selvhjelpsteknikker og metoder for typisk sorgproblematikk. Heftet utarbeides av arbeidsgruppen, med Berge og Kalstad som hovedansvarlige. Heftet gjøres kjent for de sørgende i LUBs første telefonsamtale etter 3
5 henvendelse for sorgoppfølging eller etter tegning av medlemskap. Denne samtalen vil gjøres av prosjektleder Kalstad eller en av hennes kolleger. Disse nyrammede vil følges opp videre som vanlig i LUB; rutinemessig oppfølging pr telefon ca hvert halvår i inntil to år.informasjonsheftet blir også vedlagt den første brevforsendelse som gjøres umiddelbart etter den første telefonsamtalen. I tillegg gjøres dette tilgjengelig på da heftet også skal være tilgjengelig og anvendelig for foreldre i sorg i Norge generelt. 4.3 Helgekurs om veiledet selvhjelp og likemannsarbeid ved sorg (del 2) Foreningens kontaktpersoner samt sekretariatets tre medarbeidere som deltar i oppfølgingsarbeidet inviteres til et helgekurs om veiledet selvhjelp i frivillig sorgstøttearbeid. Det er allerede meldt seg mange interesserte til seminaret. I samarbeid med NFKT vil LUBarbeide med å tilrettelegge konkrete selvhjelpsmetoder og teknikker til bruk ved sorg. Vi vil tematisere både muligheter og begrensninger ved tilnærmingen, selvhjelpsverktøy for sorgutfordringer som angst, uro, kroppslige smerter, bekymring, grubling, søvnproblemer etc., og løfte frem betydningen av å ha klare grenser mellom områdene likemannsarbeid og behandling, så vel som frivillige versus profesjonelle hjelpere. Kursdeltakerne vil også få utdelt Veiledet selvhjelp for mennesker i sorg, samt annet informasjonsmateriell som beskriver sentrale elementer i veiledet selvhjelp. Målet er å formidle viktig kunnskap og nyttige verktøy for hvordan man kan bruke seg selv og andre som støttespiller under overskriften veiledet selvhjelp blant likemenn. Ut fra de erfaringene de gjør seg med dette materiellet i løpet av året, og tilbakemeldingene som systematisk vil samles inn fra både kontaktpersoner og sørgende, vil dettejevnlig revideres og oppdateres. Faglig ansvarlig for kurset med plass til 25 deltakere pluss totalt fem kursledere fra arbeidsgruppa,vil være Torkil Berge (NFKT) i samarbeid med prosjektleder. Program for helgekurs: Veiledet selvhjelp og likemannsarbeidved sorg Fredag Bli kjent med hverandre og helgens program Personlig beretning: Vendepunktet; Mitt møte med veiledet selvhjelp ved etterlatt mor Åse Linn Svensli Lørdag Innføring i veiledet selvhjelp; Berge, Fjerstad og Hyldmo. Muligheter og begrensninger, tidsforløp, alliansebygging, formidling av metoder for selvhjelp, forebygging av depresjon, rolleavklaring profesjonell hjelper versus likemann, når og hvordan kognitive verktøy kan være nyttige i kriser og ved sorg Demonstrasjon og øvelser i bruk av sokratiske spørsmål og kognitive metoder (både gruppesituasjoner og en-til-en samtaler);torkil Berge, Elin Fjerstad og Ingrid Hyldmo Søndag Å hjelpe sørgende til å bli sjef i eget liv Refleksjon og gjennomgang av erfaringer etter øvelsene, nye demonstrasjoner og øvelser:berge, Fjerstad og Hyldmo Bruk av veiledet selvhjelp i frivillig sorgstøttearbeid veien videre; Berge og Kalstad Oppsummering 4
6 Oppfølging og veiledning av kontaktpersoner Etter gjennomført kurs vil vi tilby oppfølging og veiledning av kontaktpersoner som tar i bruk selvhjelpsmetoder i sitt likemannsarbeid. Prosjektlederog to medarbeidere i LUBs sekretariat vil tilby oppfølging av kontaktpersonene som del av den allerede etablerte oppfølging fra sekretariatet i LUB. Den samme muligheten vil foreldrene i sorg få. Nettopp fordi veiledet selvhjelp ikke forutsetter profesjonell utdanning kan også deandre medarbeiderne delta i oppfølgingen. Dette finansierer LUB. 4.4 Erfaringsinnhenting, rapportering og formidling (Del 3) Erfaringer fra prosjektet vil bli innsamlet ved bruk av telefonoppfølging, telefonintervju ogfokusgruppeintervjuer. Foreldre som har mottatt veiledet selvhjelp vil intervjues om sine erfaringer ved avsluttet oppfølging av kontaktperson eller etter ett års oppfølging (del av rutinemessig samtale med LUBs sekretariat). Også kontaktpersonene bli oppringt for intervju basert på et semistrukturertskjema for systematisk innsamling av erfaringer. Viktige punkter vil være tiltak for å styrke gjennomførbarhet, ulike fremgangsmåter for tilrettelegging av samtaler, betydningen av oppfølgende tiltak og reaksjoner og innspill fra involverte foreldre. To fokusgruppeintervjuer, bygget på erfaringer fra telefonintervjuene, vil bli gjennomført ved prosjektleder for å få en enda mer inngående kunnskap om deltakernes erfaringer med metoden og hvordan dette tilbudet kan videreutvikles.den ene gruppen vil bestå avfem til syv kontaktpersoner, og den andre av fem til syv nyrammede som kontaktpersonene har fulgt opp. Erfaringer og resultater fra intervjuene vil bli samlet i en rapport av prosjektleder som blir gjort tilgjengelig for ressurspersoner i LUB. Dette vil være første gang erfaringer med bruk av veiledet selvhjelp i en frivillig kontekst systematiseres. Rapporten danner også grunnlag for erfaringsformidling til andre bruker- og selvhjelpsorganisasjoner via møtevirksomhet, foredrag,medlemsblad etc. LUBvil også sørge for å omtale prosjektet gjennom egne informasjonskanaler som medlemsblad og nettsider, og bidra til at kunnskapen blir gjort kjent i hele organisasjonen; det være seg nyrammede, kontaktpersoner, pårørende og etterlattes sosiale nettverk, samt helsepersonell som kontakter oss for råd og veiledning. Slik håper vi å etablere veiledet selvhjelp som viktig del av vårt sorgstøttetilbud overfor rammede generelt og overfor ressurspersoner som ikke har deltatt på seminaret. 5.VIDEREFØRING OG SPREDNING LUB ønsker større fokus og kunnskap om bruk av selvhjelpsmetoder i vårt sorgstøttearbeid. Ved at 25 kontaktpersoner for opplæring i veiledet selvhjelp vil denne hjelp til selvhjelpsmetoden kunne tas i bruk overfor stadig nye etterlatte som våre frivillige likemenn følger opp. Morgendagens kontaktpersoner finner vi blant de ca 50 nyrammede foreldre som vil få tilbud om veiledet selvhjelp i dette prosjektet. De vil ha verdifull egenerfaring som de tar med seg videre i sine engasjement i LUB. Kunnskapen forblir således i organisasjonen og kommer stadig nye medlemmer til gode. Dette sikrer videreføring, i tillegg til at informasjonsheftet om veiledet selvhjelp ved sorg er tilgjengelig på LUBs nettsider og aktivt tas i bruk i foreningens sorgstøtteaktiviteter. Videre vil vi prøve å presentere dette arbeidet på relevante konferanser i Norge og utlandet, og vi vil kontakte ExtraStiftelsen for omtale i Extrabladet med mer. NFKT vil formidle rapporten til alle 1300 medlemmer i sin forening og til alle kandidater i sin utdanning (1000 helsepersonell til enhver tid), samt i foreningens nettverk av fagpersoner og fagmiljøer. Dette bidrar sterkt til spredning av hvordan veiledet selvhjelp også kan brukes i sorgfeltet og i en likemannskontekst. 5
7 6. TIDSSPLAN Jan-mar 2015: Planlegge seminaret/oppfølging, lage informasjonsheftet om veiledet selvhjelp ved sorg. Markedsføre tilbudet til sørgende/rekruttere kontaktpersoner til kurs. Mai -15: Kurs Mai 15 - okt -16: Oppfølging kontaktpersoner/nyrammede Erfaringsinnsamling Juni -15: planlegge fokusgruppeintervjuene Aug okt -15: Telefonintervju, oppsummering, fokusgruppeintervjuer Okt-des -16: Rapportering, skrive artikkel, erfaringsformidling internt/eksternt 7.PROSJEKTETS BETYDNING Det at nyrammede og likemenn i LUB får kjennskap til selvhjelpslitteratur og selvhjelpsmetoder knyttet til sorgproblemer som grubling, angst, bekymring og søvn hjelper sørgende til å ta kontroll over egen sorgprosess. Gjennom kurs for likemenn og LUBs etablerte rutiner for oppfølging av rammede foreldre og kontaktpersoner sikrer implementering av veiledet selvhjelp i likemannsoppfølging. Informasjonsheftet Veiledet selvhjelp for mennesker i sorg vil være tilgjengelig på våre nettsider slik at alle sørgende i Norge kan få tilgang til relevante selvhjelpsmetoder og litteratur. At sørgende generelt lærer å bruke selvhjelpsverktøy vil bidra til bedre hverdagsmestring. 8. REFERANSER Berge, T. &Repål, A. (2012).Veiledet selvhjelp ved depresjon.tidskrift for Norsk Psykologforening, 49, Dyregrov, K. (2003). The loss of child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help.doctoraldissertation (dr. philos). HEMIL, Psykologisk fakultet. Universitetet i Bergen. Kalstad, T. G. & Sandvik, O.(2008). Sorg og sorgstøttearbeid Kurshåndbok for frivillige sorgstøttepersoner i Landsforeningen uventet barnedød. Landsforeningen uventet barnedød. Li, J., Precht, D. H., Mortensen, P. B. mfl. (2003). Mortality in parents after death of a child in Denmark: a nationwide follow-up study. Lancet, 361, Shear, M. K., Simon, N., Wall, M., Zisook, S., Neimeyer, R., Duan, N. mfl. (2011). Complicated grief and related bereavement issues for DSM-5. Depression & Anxiety, 28,
Sluttrapport. Prosjektnummer: 2009/1/0479. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad
Sluttrapport Prosjektnummer: 2009/1/0479 Opptrykk av brosjyren Parforhold og sorg ved tap av barn; En informasjonsbrosjyre for foreldre som har mistet barn med hovedfokus på samliv, seksualitet og sorg.
DetaljerSluttrapport. "Med din hjelp" - et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre
Sluttrapport "Med din hjelp" - et nyttig verktøy i støttearbeidet for etterlatte foreldre Prosjektnummer: 2015/FB15747 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Landsforeningen uventet barnedød
DetaljerSluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen
Sluttrapport Skolebarn og sorg Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Prosjektnummer: 2011/1/0465 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder:
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
Detaljeremestring Veiledet internettbehandling Arne Repål
emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16326 Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: Erfaringsformidlere i undervisning av helsepersonell Søkerorganisasjon: og Forord Rapporten
DetaljerHva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerFORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER
FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,
DetaljerSluttrapport. Parforhold og sorg. Prosjektnummer: 2008/1/0176. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad
Sluttrapport Parforhold og sorg Prosjektnummer: 2008/1/0176 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder: Trine Giving Kalstad Dette prosjektet er finansiert med midler fra 1 Forord Landsforeningen uventet
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerRettigheter når et barn dør
Sluttrapport Prosjektnavn: Rettigheter når et barn dør Prosjektnummer: 2005/1/0494 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder: Line Schrader Forord Landsforeningen uventet barnedød (LUB) har i dette
DetaljerRPH, Molde Veiledet selvhjelp
RPH, Molde Veiledet selvhjelp Utgangspunkt for RPH, Moldes strategi for bruk av Veiledet selvhjelp Mandat om å bruke en trappetrinnsmodell hvor veiledet selvhjelp skulle være et trinn i tillegg til kurs
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerHørselsomsorg mellom kommune og frivillige
Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerPETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell
PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:
DetaljerTverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus
ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerSluttrapport. Støttespilleren. Opplæring av nye frivillige ressurspersoner. Prosjektnummer: Mars 2018.
Sluttrapport Støttespilleren Opplæring av nye frivillige ressurspersoner Prosjektnummer: 188768. Mars 2018. 1 Forord Frivillighet fritar oss ikke for kvalitet og derfor er LUB opptatt av at alle våre frivillige
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerFor deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna
For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?
DetaljerHør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner
DetaljerSeminar for ph.d. veiledere
Seminar for ph.d. veiledere ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, NTNU Veiledning og samarbeid med ph.d. kandidater er en av de viktigste aktivitetene våre vitenskapelig
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerVideregående opplæring i likemannsstøtte
Sluttrapport Videregående opplæring i likemannsstøtte Faglig påfyll i likemannsstøtte for frivillige medarbeidere i tre etterlatteforeninger Prosjektnummer: HR 2009/1/ 0480 Virksomhetsområde: Forebygging
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerFORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET
FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerINTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.
INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når
DetaljerKlinisk Fagstige. Etterutdanning for autoriserte helsesekretærer EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS
Klinisk Fagstige Etterutdanning for autoriserte helsesekretærer EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Med Klinisk fagstige ønsker Delta å gi medlemmene en mulighet til å utvikle sin faglige kompetanse i tråd
DetaljerMU-samtaler med mening en vitalisering
MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerPsykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer
Psykologisk førstehjelp for skolebarn Helsesøstre i Asker sine erfaringer 2 Agenda Bakgrunn for at vi står her Suksesskriterier for implementering av Psykologisk førstehjelp (PF) i Askerskolen Implementeringen
DetaljerKursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter
Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter Norges Skøyteforbund Innledning. Dette kurset er bygget på Norges Idrettsforbunds spesifikasjon Trenerløypa, nivå 1. Kurset er modulbasert.
DetaljerDel din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN
Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
DetaljerBrukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis
Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis Regional brukerkonferanse, 12. november 2014 Elin Opheim, forskningsbibliotekar Verdens første kurs i kunnskapsbasert praksis for brukerrepresentanter
DetaljerBESVARELSER, GRUPPE 3
BESVARELSER, GRUPPE 3 Distriktsrepresentant Heidi Knut John Konrad Kjersti Gorm Distr. Sknr* TR-medlemmer Forslag / Arbeidsoppgaver 18 5 6 15 0 Dk 3 1 Brit Jens Alle forslag. Oppgave A1 + A (oppgave A3
DetaljerKurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -
Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerBTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
DetaljerSlyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning
Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerSommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v
Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Ragnhild Onsøien Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske vnsker » Egne erfaringer, dele kunnskap» Felles interesse,
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerDe utrolige årene (DUÅ) Gruppeleder/barneterapeut for Dinosaurskolen Spørsmålsskjema om fagbakgrunn
Introduction Part 4 Navn på organisasjon: Gruppeleders navn: Dato: De utrolige årene (DUÅ) Gruppeleder/barneterapeut for Dinosaurskolen Spørsmålsskjema om fagbakgrunn Vennligst send inn dette spørsmålsskjemaet
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
Detaljer"Prosjekt 3-3 turnus"
Sluttrapport for "Prosjekt 3-3 turnus" Nordreisa kommune Prosjektperiode: 01.10.2012-30.09.2014 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 77 77 07 Postboks 174, 9156 Storslett Sonjatunveien 21 00 Telefaks:
DetaljerREFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE
I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK
DetaljerREFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e
i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk
DetaljerSluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite
Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et
DetaljerDen doble sorgen; besteforeldre i sorg
Den doble sorgen; besteforeldre i sorg Prosjektnummer: 2011/1/0561 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn Prosjekttema: Besteforeldre opplever en dobbel sorg:
DetaljerRASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019
RASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019 Kristin Storvik Prosjektleder Rask Psykisk Helsehjelp Psykologspesialist Helsetjenesten 04 juni 2019 Hva er Rask
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
Detaljer1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp)
Sportsplanen Sportsplanen For at sportsplanen skal bli et godt og samlende styringsverktøy hva angår fotballaktiviteten i klubben kreves en god prosess i utarbeidelsen av den. En god prosess skaper engasjement
DetaljerProlog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement
DetaljerBrukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus
Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerBAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Hvem er vi? Solveig Wallann Pedagogisk leder i Åpen barnehage Mange års erfaring fra barnehage Opplæring i DUÅ for barnehager, ICDP foreldreveileder Førskolelærer med videreutdanning i spes. ped og forebyggende
DetaljerDiamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad
Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerEn veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune
En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune Mal og veileder for. Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være i Vadsø kommune Her er det forsøkt gitt en enkel veileder i forhold til
DetaljerFagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling
Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for
DetaljerAv: Susanne Lindeberg Bjørkmann foto: H.E.Pennypacker
Av: Susanne Lindeberg Bjørkmann foto: H.E.Pennypacker Det er noen steder som utstråler en varme og god atmosfære med en gang du tråkker over dørterskelen. Lykkehaven i Sandvika er nettopp et slikt sted.
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerRetningslinjer for ANGSTRINGER
Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerVELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE
VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag
DetaljerNLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent
NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
Detaljer