Finanskrisen og forsikring Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet
Tilstanden i internasjonal økonomi og markeder Den internasjonale finanskrisen er den alvorligste siden 1930-tallet, og påvirker alle land. Den dypeste resesjon etter WWII Negativ vekst i verdensøkonomien i 2009 minus 1,3%. IMF forventer (anslag oktober 2009) positiv vekst på 3,1% i 2010. For i-landene er tilsvarende -3,4% og +1,3%. Det tar tid å få arbeidsledigheten ned. Fortsatt stor usikkerhet rundt utviklingen i internasjonal økonomi og finansmarkeder, særlig knyttet til utfasing av støttetiltak og store budsjettunderskudd i mange land. Det må forventes en vanskelig periode med vekstrater lavere enn tidligere deleveraging, lavere kredittvekst, fiskal konsolidering, mulig økt sparing. Side 2
Bakgrunn for krisen Kollapsen i amerikanske boligmarkeder utløste sårbarheter bygget opp gjennom en interaksjon mellom voksende makroøkonomiske ubalanser og svakheter i det finansielle systemet. Årsakene til dette er sammensatte: Svakheter i institusjonenes risikostyring og governance Svakheter i økonomisk politikk Svakheter i regulering, tilsyn og rating Svakheter i regnskapsregelverk Svakheter i internasjonal arkitektur for overvåkning og beslutninger for å redusere systemrisiko i det finansielle systemet Noen land, slik som Canada, Australia og Norge, har så langt kommet bedre ut av finanskrisen. Side 3
Finanskrisen og forsikring En velfungerende forsikringsnæring er svært viktig for tilliten til det finansielle systemet. For finansiell stabilitet er forsikringsselskapene viktige som institusjonelle investorer i verdipapirmarkedene, samtidig som problemer i forsikringsdelen av finansielle konglomerater kan smitte over på bankene. Finanskrisen var i første rekke en likviditetskrise i banksektoren, som følge av usikkerhet om fordeling og omfang av kredittrisikoproblemer. Forsikringsselskapenes likviditetsrisiko er vesentlig lavere enn for bankene. Selskapenes midler er i stor grad bundet opp i pensjonskapital, og sannsynlighet for run er ubetydelig. Side 4
Finanskrisen og forsikring Beholdninger i de europeiske forsikringsselskapene av strukturerte kredittprodukter og kredittderivater var relativt begrenset. Noen selskaper ble påvirket gjennom kredittforsikringsprodukter (monolines). Forsikringsselskapene ble i første rekke påvirket gjennom markedsrisiko og finanskrisens konsekvenser på sparing, kapitalmarkeder og det generelle aktivitetsnivået i økonomien. Resultater og soliditet i europeiske selskaper ble svekket i 2008. Oppgangen i markedene i 2009 har bedret situasjonen noe for selskapene. Side 5
Norske forsikringsselskaper Særlig fallet i aksjemarkedene førte til negativ kapitalavkastning i 2008. Bufferkapitalen ble sterkt redusert både gjennom nødvendig bruk av tilleggsavsetninger og fordi kursreguleringsfondene ble tømt God løpende risikostyring bidro til at det ikke var fare for at selskapene ikke kunne oppfylle sine forpliktelser. Det synes å være nær korrelasjon i norske selskaper mellom aksjeandeler og aksjekurser, med nedsalg av aksjer når kursene har falt, og investeringer i aksjer når kursene har steget. Selskapenes prosykliske adferd reduserer mulighetene til å bygge bufferkapital og begrenser mulighetene til å sikre høy langsiktig avkastning på forvaltede midler. Adferden bidrar også til å forsterke nedgang og oppgang i verdipapirmarkedene. Sterke offentlige finanser og tillit til pensjonssystemet bidro trolig til at de realøkonomiske virkningene i Norge ble mindre enn i en del andre land. Side 6
Utvikling i aksjemarkeder (1. januar 2007 til 22. januar 2010) 120 Norge 110 100 Indeks (1. januar 2007 = 100) 90 80 70 Euroområdet USA 60 50 40 jan Kilde: Reuters EcoWin apr jul okt jan 07 apr jul okt jan 08 apr jul okt jan 09 10 Source: Reuters EcoW in Side 7
Avkastning i norske og amerikanske aksjemarkeder 40 30 Månedlige avkastningsrater Norge USA avkastning (pst) 20 10 0-10 Standardavvik USA: 15,6 % Norge: 25,6 % Sverige: 23 % -20-30 -40 Jan. 70 Jan. 75 Jan. 80 Jan. 85 Jan. 90 Jan. 95 Jan. 00 Jan. 05 Side 8
Rentemarkedene Rentespread 3-mnd interbankrente og statssertifikater 5,0 Renten på10-årige statsobligasjoner 5,5 4,5 5,0 Norge 4,0 USA 3,5 4,5 Prosentpoeng 3,0 2,5 2,0 Prosent 4,0 3,5 Tyskland 1,5 3,0 USA 1,0 0,5 0,0 jul Euroområdet sep nov jan 08 Norge mar mai jul sep nov jan 09 10 Kilde: EcoWin 2,5 2,0 jan apr jul okt jan 07 apr jul okt jan 08 apr jul okt jan 09 10 Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin Side 9
Aksjemarkedet: tidsvarierende volatilitet 60 Volatilitet 50 40 volatilitet (pst) 30 20 10 Norge USA 0 Jan. 70 Jan. 75 Jan. 80 Jan. 85 Jan. 90 Jan. 95 Jan. 00 Jan. 05 Risiko varierer mye over tid og er svært høy i krisetider. Side 10
Aksje- og obligasjonsmarkedene: korrelasjoner 1 Aksjer - Obligasjoner: Norge 0.8 0.6 korrelasjonskoeffisient 0.4 0.2 0-0.2-0.4-0.6-0.8-1 Jan. 81 Jan. 84 Jan. 87 Jan. 90 Jan. 93 Jan. 96 Jan. 99 Jan. 02 Jan. 05 Tidsvarierende volatilitet og korrelasjoner representerer en utfordring for institusjonenes risikostyring, særlig i krisetider. Finanskrisen minner en også om eksistensen og betydningen av fete haler. Side 11
Verdijustert kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser 15 10 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1.-3. kv. -5 2009* -10 Livsforsikringsselskaper Pensjonskasser *Gjelder 1. halvår for pensjonskasser Side 12
Akkumulert verdijustert kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser 170 160 Indeks 1999=100 150 140 130 120 110 100 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1.-3. kv. 2009* Livsforsikringsselskaper Pensjonskasser *Gjelder 1. halvår for pensjonskasser Side 13
Side 14 Netto inntekter på investeringer i kollektivporteføljen i livsforsikringsselskapene 6 4 2 1.-3. kv. 2008 1.-3. kv. 2009 0-2 -4-6 -8 Prosent av GFK Renteinntekter Verdiendring aksjer Verdiendring obligasjoner Verdiendring eiendom Real. gevinst/tap aksjer Real. gevinst/tap obl. Real. gevinst/tap derivater
Aksjer og rentepapirer i livsforsikringsselskapene 40 35 600 35 30 500 Prosent av FK 30 25 20 15 10 5 Askjer i prosent av FK 25 20 15 10 5 400 300 200 100 Oslo Børs 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 3. kv. 2009 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 3. kv. 2009 0 Aksjer Obligasjoner og sertifikater Obligasjoner "hold til forfall" Aksjeandel Oslo Børs Side 15
Bufferkapital i livsforsikringsselskapene (prosent av FK) 9 8 7 Prosent av FK 6 5 4 3 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 3. kv. 2009 Side 16
Resultater i skadeforsikringsselskapene 40 i prosent av premieinntekter f.e.r. 30 20 10 0-10 -20 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Resultat av teknisk regnkap (fratrukket allokert investeringsavkastning) Netto finansinntekter Resultat før skatt 2008 3. kvartal 2009 Side 17
Utfordringer for forsikringsselskapene Fortsatt lave renter skaper utfordringer for livselskapene fremover Det er fortsatt risiko for tilbakeslag i realøkonomi med økte kredittspreader på foretaksobligasjoner, fallende aksjemarkeder og prisfall på næringseiendom Fare for svak etterspørsel etter forsikringsprodukter som følge av lavt økonomisk aktivitetsnivå og økt risikoaversjon, særlig i land med vesentlig innslag av innskuddsbaserte pensjonsordninger, der kundene bærer risikoen I Norge er ytelsesbaserte ordninger fortsatt dominerende. Soliditeten i selskapene er svært viktig for å møte usikkerheten i internasjonal økonomi og markeder og for å sikre god, langsiktig forvaltning av kapital. Økende betydning av innskuddsbaserte ordninger, hvor kunden bærer en større del av risikoen, vil ved neste krise kunne gi andre virkninger inn mot økonomi og markeder. Finanstilsynet har, i tillegg til tett løpende oppfølging av livselskaper og pensjonskasser under finanskrisen, særlig lagt vekt på styrking av selskapenes risikobærende evne. Finanskrisen har, også for norske selskaper, vist betydningen av god risikostyring og god soliditet. Side 18
Utfordringer Solvens II, bygd opp etter samme 3-pilar struktur som Basel II, vil gjelde for forsikringsselskapene fra 2013. Regelverket er omfattende og komplisert. QIS4 og innrapporterte stresstester viste behov for å styrke soliditeten, særlig i livsforsikringsselskapene. QIS5 gjennomføres i løpet av 2010. Det vurderes å gjøre deltakelse i QIS5 obligatorisk. Finanstilsynet foretok høsten 2009 en kartlegging av selskapenes forberedelser til innføring av Solvens II og planlagt bruk av interne modeller. Pilar 2-kravene kan bli krevende for de minste skadeselskapene. Godkjenning av interne modeller stiller sterke krav både til modellene og organiseringen i selskapet Behov for endringer i virksomhetsreglene for livsforsikringsselskapene? Side 19
Utfordringer I Finanstilsynets brev til livselskapene og pensjonsforetakene 16.desember 2009 ble det pekt på behovet for styrking av bufferkapitalen for å oppnå større fleksibilitet i kapitalforvaltningen og forberede innføring av Solvens II Tilsynet forutsetter at selskapene benytter seg av de gode resultatene i 2009 til å styrke bufferkapitalen. Det forutsettes at selskapene avsetter en vesentlig del av avkastningsoverskuddet til tilleggsavsetninger Avsetningene sees i sammenheng med samlet bufferkapital og oppreserveringsbehov Foreløpig kartlegging viser at selskapene generelt følger opp Finanstilsynets brev Behovet for ytterligere oppfølging av enkeltselskap vurderes Finanstilsynet har også foreslått flere endringer i rammebetingelsene for livog pensjonsforetak Side 20
FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo www.finanstilsynet.no