TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad



Like dokumenter
Betyr tidlig oppdagelse noe for prognosen?

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Hva har vi lært av TIPS-prosjektet?

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

nevropsykologi ved psykoser

«It s monday! Go to work!»

Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri?

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

TIPS - oppdagelsesteamet

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Schizofreni ulik utfordring i by og land?

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

HVORDAN BRUKE VEKSTMODELLER I LONGITUDINELLE STUDIER NÅR MAN BARE HAR 2 TILGJENGELIGE MÅLINGER?

Selvmordsfare ved schizofreni

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007

Er de samme tingene viktig for oss og pasientene? - En undersøkelse av subjektiv livskvalitet de første ti årene etter en førstegangspsykose

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

Tips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design

Miljøets påvirkning på psykosesymptomer hos mennesker med migrasjonserfaring

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Årsmelding Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Jobbmestrende Oppfølging

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Søknadsprosess for nasjonale behandlingstjenester. Søknadsskjema

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

WHOs definisjon av helse

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Medisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser

EKSAMEN I FAG TMA4260 INDUSTRIELL STATISTIKK

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Status på tvers og langs: perspektiv. Dimensjoner, ikke kategorier. Jan Olav Johannessen, SUS Kjersti Karlsen, VV

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Strategier for å redusere bruk av tvang

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Hva er ACT og FACT?

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Samfunnsøkonomisk evaluering

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Psykisk utviklingshemming i TSB. Status og utfordringer. Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Rusmiddelforgiftninger Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Hva er en god henvisningsprosess?

Transkript:

TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad

2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon

1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse

Jan Olav Johannessen (baking) TK Larsen (fyll og pynt)

Bakgrunn

Timing of treatment Kort Varighet av Ubehandlet Psykose (VUP) <=> gunstigere forløp

Forkorte VUP Informasjonskampanjer Oppdagelsesteam

Prosjekter ECIP (Vancouver, Canada): ingen signifikant reduksjon EPIP Singapore : signifikant reduksjon EPPIC (Melbourne, Australia): ingen signifikant reduksjon LEO (London, UK): ingen signifikant reduksjon TIPS: signifikant reduksjon

TIPS kvasieksperimentell studie

Design Tidlig intervensjonssektor: Stavanger og Haugesund Kontrollsektor: Oslo (Ullevaal) og Roskilde (DK)

VUP I TIPS 26 => 4.5 uker i tidlig intervensjonssektor Kontrollsektor: 16 uker

Effekter første 5 år Mindre symptomer med tidlig oppdagelse Mindre negative symptomer etter ett år Mindre negative, depressive og kognitive symptomer etter 2 og 5 år Mindre suicidalitet (tanker, planer, forsøk)

Mål 10-års oppfølging Å undersøke langitdseffekten av tidlig oppdagelse

Hypoteser Fortsatt lavere symptomnivå Flere pasienter i remisjon og «recovered» recovered: symptomfri og velfungerende

Utvalg Opprinnelig: N=281 Kontrollsektor: 58,9% (n=73) Tidlig oppdagelsessektor: 78,3% (n=101) Dropouts var sykere i kontrollsektor

Symptomer ved 5 år dropouts

Måleinstrumenter PANSS Calgary Depression in Schizophrenia Scale GAF (splittet versjon) Strauss-Carpenter Level of Functioning Scale Recovery: remisjon+funksjon siste 12 mnd

Remisjon Nye remisjonskriterier (P1, P2, P3, N1, N4, N6, A5, A9) > 6 mnd

Recovery Remisjon Bo selvstendig Omgang med venner Fulltids betalt arbeid i vanlig arbeidsmarked fulltidsstudier > 12 mnd

Recovery = remisjon+funksjon

Resultater

Symptomer Ingen symptomforskjeller, unntatt «excitatoriske» (agitasjon m.m) symptomer; høyere nivå i tidlig intervensjonssektor

GAF Snitt (sd) Kontroll Tidlig oppdagelse p GAF S 52.9(13.3) 50.1(17.8).238 GAF F 51.4(12.9) 50.1(17.9).847

Remisjon og recovery % Kontroll Tidlig oppdagelse Odds ratio Remisjon 46.6 52.5 1.3 Recovery* 12 31 2.5 *p<.017

Funksjon ** only 17.9% of the pa-ents living independently in the usual- detec-on area were fully recovered with both symptom remission and full- -me employment, compared with 48.4% for early- detec-on pa-ents Arbeid Vanlig NoED ** * Tidlig ED oppdagelse 28% FTW; three pa-ents were single parents and worked 80% Bolig Venner * % Ikke innlagt *: p<.05; **: p<.01 0 23 45 68 90

Prediktorer Finally, logistic regression analysis was applied to study which factors predicted recovery. A stepwise variable selection routine was employed with PANSS symptom domains at baseline, age, gender, DUP and ED/NoED as candidate predictor variables. Negative symptomer Tidlig intervensjon

Bøtt, and this is a big bøtt

50% ikke i remisjon

2: Prediktorer av dårlig symptomforløp etter 10 år

Bakgrunn Dårlig forløp: ikke-remisjon 50% Andre langtidsstudier: 40-87%

Henger sammen med Premorbid fungering Varighet av Ubehandlet Psykose (VUP) Høyere symptomnivå Lengre tid psykotisk i begynnelsen av behandling

Tidligste fasene er viktige

Problemstilling Mulig å kjenne igjen dårlig forløp tidlig? Mulig å forbedre prognose enda mer?

Hypoteser Dårlig forløp predikeres av: Dårligere premorbid fungering Lengre Varighet av Ubehandlet Psykose (VUP) Høyere symptomnivå Lengre tid psykotisk i begynnelsen av behandling Spesifikke symptomer?

Design Longitudinell naturalistisk follow-up studie N=281

Metode Målinger inklusjon, 3 mnd, 1 år, 2 år, og 10 år

Instrumenter Premorbid fungering VUP GAF PANSS => reimsjon / ikke-remisjon

Bakgrunnsvariabler Alder, kjønn Diagnose Tid innlagt første to år Tid i psykoterapi Tid på antipsykotika

Resultater

Ikke-remisjon Hang sammen med: lengre VUP høyere nivå av positive symptomer lengre tid psykotisk første to år

Hallusinasjoner Symptomer

Konklusjon sykere første år uansett tidlig intervensjon men ikke mer behandling

Recovery Venner Bolig Jobb/ skole Remisjon

Remisjon og recovery Recovery ble predikert av negative symptomer og tidlig intervensjon Remisjon ble predikert av positive symptomer

Takk til Svein Friis, TK Larsen, Jan Olav Johannessen, Ingrid Melle, Per Vaglum, Stein Opjordsmoen, Jan Ivar Røssberg, Bjørn Rishovd Rund, Kjetil Sundet, Inge Joa, Hans Langeveld, Julie Evensen, Helene Barder, Ulrik Haahr, Erik Simonsen, Thomas McGlashan