Boligkartlegging i Sandefjord kommune



Like dokumenter
Boligsosialt utviklingsprogram SLUTTRAPPORT. Sandefjord kommune

Kristiansund kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord

Sandefjord kommune desember 2013

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Aktivitetsrapport for Boligsosial utviklingsprogram i Sandefjord kommune for perioden

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

Boligsosialt utviklingsprogram ( ) Sluttrapport

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

SANDEFJORD KOMMUNE DES. 2012

Programansvarlig : Heidi Nordermoen

Prosjektplan BASIS i Sandefjord kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer

Rana kommune. Halvor Røberg, miljøterapaut Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Seksjon Boligsosialt arbeid Liengbakken bofelleskap.

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden

Saksbehandler: Anne Marit Bakka tlf.dir.: Arkiv: F17 Deres ref.: Vår ref.: 11/573-3 / 11/4447 Dato:

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

NOTAT uten oppfølging

Kriterier for tildeling av bolig

Skjema for halvårsrapportering

Kollegavurdering februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen

Stiftelsen Bolig Bygg

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Trygge, gode boliger og bomiljø for alle. Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Utredning om kommunale boliger

Bård Misund Morten Myking

Boligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Lier kommune

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig

Husbankkonferansen i Bodø april

Forklaringer på bostedsløshet

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

Frokostmøte Husbanken Sør

Kjapt om Nes kommune innbyggere vekstkommune. Landbrukskommune. Spredt boligbebyggelse i kretser. Årnes kommunesenteret

Et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest og Bergen kommune

Veien til egen bolig

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Boligstrategi for Orkdal kommune

Mange enheter en bruker. Et eksempel på systematisk samarbeid og organisering av boligtildeling i Hammerfest kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Helhetlig planlegging og bolig Byggeløfte. Alta kommune

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

Boligpolitisk helhetlig plan Sammendrag med mål, strategier og tiltak

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge

Småhus, viktige hensyn og aktuelle virkemidler. Drammen

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Velkommen til konferanse!

Hvordan følges strategien opp regionalt

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Bolig for velferd Fra strategi til handling

Nedre Eiker kommune desember 2014

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Verdal kommune Sakspapir

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

KBL konferansen Miljøvaktmester i Alta kommune Turid, psykiatri og rustjenesten, Trine, NAV Alta

RØROS Line Eikenes RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

NOU 2011:15 Rom for alle

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram

Programsamling BOSO

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Nedre Eiker kommune juni 2015

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år

SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

Elisabeth Franzen Trondheim

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Transkript:

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbankens forutsetninger med dette er å utvikle tjenestetilbud og skaffe egnede boliger som er tilpasset innbyggernes behov gjennom tverrsektorielt samarbeid og samarbeid med andre forvaltningsnivå. Det kommunale botilbudet fremstår i dag fragmentert og lite helhetlig. Flere kommunale innstanser, inkludert stiftelses boliger og private utleiere er involvert. Målet var å kartlegge eksisterende boligmasse for å synliggjøre hva har vi, og hva trenger vi å endre for å utvikle en helhetlig boligutvikling i tråd med erfaringer og fremtidig utfordringer. Dette forutsetter bedre samarbeid mellom aktørene. Det forutsetter også optimal utnyttelese og utvikling av Husbankens økonomiske virkemidler. Styrke samhandlingen mellom etater og aktører på tvers av forvaltningsnivåene, og implementere behov for tomter inn i kommunale planer. Fremtidig botilbud/form og tjenester bør også vurderes i forhold til eksisterende organisering og strukturendringer. Mandat En ressursgruppe på 6 personer som representerer tildelingsgruppene i helse- og sosialetaten fikk et mandat å kartlegge behovet for boliger for gruppen vanskeligstilte i Sandefjord, og sammenholde dette med kommunens boligmasse. I dette ligger det også å gjøre en vurdering av, standard (renovering/utskiftning) og plassering av disse boligene.

I gruppen deltok: Fagkonsulent Vigdis Vatn Seksjon botiltak og aktivitet Avdelingsleder Bente Lisbeth Svendsen Seksjon botiltak og aktivitet Boligkonsulent Ellen Guthu Seksjon botiltak og aktivitet Saksbehandler Alinda Naidoo Avdeling for utredning og saksbehandling Boveileder Kathe D. Nielsen Seksjon botiltak og aktivitet Koordinator Sissel Bekkelund Seksjon botiltak og aktivitet Nåværende boligmasse Sandefjord kommune har tildelingsrett til ca. 1100 boliger. Det er kommunalt eide, i borettslag og stiftelsesboliger. Av disse er det ca. 330 gjennomgangsboliger vi har tildeling på personer som ikke greier å skaffe seg bolig selv. Det består av 22 døgnbetjente boenheter, og ca. 215 boliger fra enkeltstående til boliger med opp til 8 boenheter. Vi ser at det er en uheldig løsning med en opphopning av vanskeligstilte samlet i boliger med flere enheter, spesielt i sentrumsområde. Det fører ofte til problemer både for beboerne selv og berørte naboer. En mer desentralisert bosetting av denne gruppen vil kunne endre dette. Målgruppene Omfattende bistandsbehov Gruppen som har døgnbemanning er delt i 2 avdelinger. Hvidtgården har 14 plasser med personer som har en alvorlige psykiske lidelse med tilleggsproblematikk. Heimdal som åpnet i sept. 2012 har 8 plasser for personer med psykiske lidelser og et rusmisbruk samtidig med et behov for tett oppfølging. Dette var tidligere avd. Midtåsveien, Bugårdsbakken og Herberget, personalet er lokalisert til Heimdal etter at det åpnet. Psykiske lidelser og rus Den største målgruppen kjennetegnes ved at de har en alvorlig psykisk lidelse, mer diffuse psykiske plager hvor det ofte ikke foreligger diagnose. Det kan også være at de ikke ønsker kartlegging av egen psykisk helse, har en kognitiv svikt og et rusmisbruk. De har alle et bistandsbehov, og vansker med å ivaretar egen helse, økonomi, bolig og ofte liten eller ingen kontakt med familie. De fleste av disse har i perioder vært bostedsløse og uten nødvendig

oppfølging faller de ofte tilbake til bostedsløshet og en forverring av egen livssituasjon. Denne gruppen har ambulante tjenester etter behov. Det er ca. 140 i denne gruppen. Familier med funksjonshemmede medlemmer Dette er familier med behov for tilrettelagte boliger, som ofte får bistand fra det øvrige hjelpeapparatet som fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster, lege, koordinator og individuell tjeneste etter behov. Erfaringen viser at det gjelder ca 2-3 familier til enhver tid. Personer med lav inntekt, gjeldsproblematikk Disse gis råd og veiledning etter behov inkl. minoritetsfamilier/personer m/språkproblemer naboproblematikk ol. Det er ca. 190 i denne gruppen. Ungdom i alderen 16 25 år som står i fare for å bli eller ha blitt bostedsløse Ungdom som får hjelp fra flere tjenestesteder, team og grupper både i kommunale og private virksomheter hvor det å skaffe bolig er en del av arbeidet. Antall ukjent. Bostedsløse Ca 35 som kan defineres som bostedsløse. Dette er personer som soner, er på avrusing, rehabilitering, sover på sofa hos familier/venner eller bor i midlertidig bolig. Dette tallet har holdt seg stabilt i flere år. Det er 80-100 på venteliste til kommunale boliger. Årsaken til søknad til kommunale boliger er at de ikke evner å skaffe seg bolig på egen hånd. Dette kan være på grunn av økonomiske grunner, og gjentagende problemer med naboforhold, utkastelse, husleierestanser osv. Dette viser at det pr idag er ca. 480 personer som har ulike behov for bistand til å skaffe seg bolig i forhold til de ca. 330 boligene/boenhetene vi har tildelingsrett til. Kommunen samarbeider også med private huseiere som inngår kontrakter direkte med beboeren. Dette er beboere som kan ha behov av bistand fra NAV og ambulante team eller annen individuell bistand fra hjelpeapparatet. ( Tall ukjent)

Fremtidig behov Boligtildelingen i dag bærer i stor grad av brannslukking, og har ikke det differensierte boligtilbudet vi trenger i forhold til beboerens behov og problematikk. Kartleggingen har gitt en oversikt over eksisterende boligmasse og behovet for endringer for å møte problematikken for de vanskeligstilte på boligmarkedet i vår kommune. For å oppnå en mer helhetlig boligtildeling, er det viktig å få mer oversikt og kontroll over hvem som bosettes hvor. Skal vi oppnå dette bør vi kunne tilby boliger som også tilfredsstiller behovet til personer som ikke kan tilpasse seg dagens bolig portefølje. Ved å igangsette foreslåtte tiltak kan det oppnås en omdisponering av eksisterende boligmasse, i tillegg se på muligheten for tomter som tilfredsstiller fremtidig behov for boliger. 10 småhus/robustboliger Tilrettelagte boliger for familier m/funksjonshemming Boliger tilrettelagt for ungdom 10 Småhus/robustboliger Dette gjelder boliger til personer som i utgangspunktet ikke faller innenfor døgnbemannet tilbud, men som ofte har rus/alkohol/psykiatri problematikk over lang tid. Dette er personer som har vært i systemet i mange år, uten å dra nytte av tilbudene de har fått. Erfaringen viser at det er ofte de samme personene som går igjen i forhold til husbråk, uorden, konflikt med naboer osv. Dette slår spesielt ut der personene blir samlet i boliger med flere boenheter. Det fører også ofte til utkastelse, totalrenovering av leiligheter, fjerning av søppel, både inne- og uteområdet. Dette fører til store kostnader og ekstra arbeid for kommunen. Ressursgruppens erfaring og vurdering av denne gruppen er at vi i dag ikke har et egnet botilbud til disse, og vi har til enhver tid 15 personer i denne målgruppen. Bergen og Nøtterøy har positive erfaringer med den type botilbud for denne målgruppen. De har etablert småhus/ robusthus dvs. små selvstendige boliger med eget inngangsparti enten i rekke eller frittstående. Erfaringen fra prosjekter som er gjort i andre kommuner viser at type småhus varierer noe, men standarden er egen inngang, bod, gang, stue med åpen kjøkkenløsning, soverom og bad. Størrelsen kan variere, men vanligvis ligger boflaten på ca. 40 m2. Det kan også være en etablert uteplass/terasse.

Erfaringen viser at en tett oppfølging/boveiledning i starten og en videre oppfølging med ambulante tjenester gir gode resultater. Et viktig element i dette er naboproblematikk. Erfaringen andre kommuner har gjort er at god informasjon/kommunikasjon i planleggingsfasen, og en oppfølging fra kommunens side i etterkant av innflyttingen gir positivt resultat. Sandefjord kommune har ikke denne type tilbud. Vi ser i dag behovet for egnende tomter til å bygge 10 småhus til denne gruppen spredt i kommunen. Bygging av disse boligene bør tilfredsstille Husbankens krav. Boliger til familier med funksjonshemmende medlemmer Det er et stort behov for nye boliger for familier m/ funksjonshemmende medlemmer. Det er i dag flere familier som bor i kommunale boliger som i liten grad er egnet for funksjonshemmede og deres behov. Det kommer stadig henvendelser fra det øvrige hjelpeapparatet rundt disse familiene at nåværende boliger i liten grad er egnet. Det er i tillegg et vist antall tilflyttinger av denne type familier til kommunen hvert år. Botilbud tilrettlagt for ungdom. I regi av boligsosialt utviklingsprogram har vi gjennomført et HKH prosjekt (Hurtigkartlegging og handling) av ungdom i Sandefjord kommune for å synliggjøre omfanget av ungdom i alderen 16-25 år som står i fare for å bli, eller har blitt bostedsløse. Arbeidet ble avsluttet juni -12 og sluttrapport foreligge høsten-12. Disse funnene bør sammenfattes med eksisterende tilbud for ungdom for å få til en mer helhetlig bolig og tjenestetilbud for denne gruppen. Konklusjon/anbefaling: Sandefjord kommune har i dag tildelingsrett til 1100 boliger hvorav ca. 330 er forbeholdt personer som ikke greier å skaffe bolig på egen hånd. For å kunne håndtere dette behovet er det viktig for raskt å komme i gang med anbefalte tiltak. Spesielt 10 småhus for vanskeligstilte er viktig for å løse boligproblematikken slik den fremstår i dag. Dette har vært et behov over mange år og bør igangsettes så raskt som mulig. Tilsvarende gjelder tilrettelagt boliger for barnefamilier m/ funksjonshemming, og boligbehov tilrettelagt for ungdom.

Med utgangspunkt i kartleggingen, er det behov for å se på bruken av eksisterende boligmasse i sammenheng med eventuelt etablering av nye boliger. Anbefalingen er et mer differensiert boligtilbud, og en endring av nåværende organisering av boligmassen og nødvendig tiltak for å tilfredsstille dette. Dette vil kunne redusere ventelisten, mer aktiv virksomhet for å få personer fra kommunale boliger over i det private markedet, eller fra leie til eie. Salg av boliger kan gi økonomisk muligheter for økende oppjustering av eksisterende boligmasse eller kjøp av nye boliger. Bolig Antall boliger i dag behov Småhus/robustboliger 0 10 Familier m/funksjonhemmende medlemmer Tilrettelagt for ungdom 0 3 0 1-2