Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne



Like dokumenter
FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager des Tverrfaglighet = samhandling. Palliativ rehabilitering?

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

RETNINGSLINJER FOR FYSIOTERAPI TIL PASIENTER I PALLIATIV FASE

Fysioterapi til kreftpasienter i palliativ fase

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?


FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Fysioterapitjenesten

RESULTATVURDERING 2009

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Kurs i Lindrende Behandling

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Rehabilitering av voksne med CP

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Lillehammer rehabiliteringssenter Mestring hele livet

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen Prosjektleder Tove Alsaker

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Mestring av ryggsmerter

FYSIOTERAPI FOR KVINNER

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Når er pasienten døende?

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Et langt liv med en sjelden diagnose

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Fysioterapi til kreftpasienter

Ergoterapi i palliativ omsorg

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Å R L I G F A G D A G L I S E A M U N D S E N O K T O B E R S P E S I A L I S T I O N K O L O G I S K F Y S I O T E R A P I P A L L I A T I V

Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia

Når er en pasient døende?

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

FAGDAG for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Fysi ot erapi i palli asj on v/f ysi ot erapeut Unni Vi dvei Nygaard Spesi ali st i onkol ogi og l ymf ol ogi

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Tverrfaglig. Sunniva Senter

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Transkript:

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne

Organisasjonskart Tittel Solveig Hodne Riska Fagkonsulent Byhagen Ingunn Sveine Ytredal Resultatenhetsleder Byhagen ' Fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd ' Fysio og ergoterapi til barn Katrine Reiestad Larsen Avdelingsleder Holbergsgt 15 Fysio og ergoterapi til voksne Ragna Block Watne Avdelingsleder Byhagen Riskatun rehabiliteringssenter Lisbet Loen Ommundsen Avdelingsleder Kommunalt hjelpemiddellager Egil M. Lima Arbeidsleder Skippergata 121 NORD og SENTRUM Lura og Byhagen boas. SØR Austrått og Lunde boas ' VEST Åse boas med lindrende enhet ØST Rovik og Riska boas. ' SYN OG HØRSEL Havnegaten 2 -

Henvisningsrutiner Hvem som helst kan henvise til fysioterpi og ergoterapi tjeneste for voksne Hjemmesykepleie, SUS og lindrende enhet er de mest vanlige henvisere. Henvisningsskjema finnes på intranett.

Den typiske paliativ pasient vi får KOLS henvist ALS Kreft: Hjemmebeoende og på Lindrende enhet

Faglige retningslinjer for Fysioterapi til pasienter i paliativ fase Utarbeidet i 2009 av: Tone-Lise Frantzen, Haraldsplass Diakonale sykehuset og Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest. Anicken Smith Huun og Elisabeth Livden Baklien, Fysioterapiavdelingen, HUS Standard for palliasjon (2004) og i Nasjonalt handlingsprogram (2007),

Generelle prinsipper for Fysioterapi Generelle, overordnete prinsipper for fysioterapeutens tilnærming til pasientbehandling i palliasjon (Helbostad et al. 2007, erfaringskunnskap): Det brukes vanlige behandlingsprinsipper og metoder, men man må i større grad enn ellers tilpasse tiltakene til den enkeltes sykdomsfase, tilstand og ønsker. Det er viktig å ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og også ha fokus på det friske. Behandlingen må oppleves positiv og meningsfull. Behandlingen retter seg mot symptomer mer enn sykdommer. Fysioterapitiltakene må samordnes med den øvrige behandlingen. Tiltakene må justeres fortløpende i forhold til pasientens tilstand og ønsker. I sen palliativ fase vil kontraindikasjoner være mer relative og pasientens opplevelse av lindring være mer styrende.

Redusert fysisk funksjon hos den palliative pasienten Det er et ønske hos de fleste, selv ved langtkommet sykdom å opprettholde selvstendighet i daglige gjøremål (Cohen og Leis 2002, Yoshioka 1994). Fysisk aktivitet øker muligheten for å opprettholde dette. Hensikten med bevegelse kan også være bevegelsesglede som en motvekt til smerte, tap av kontroll og andre negative kroppslige erfaringer,

Fysioterapi tiltak Bevegelse og trening på ulike nivå og i ulike utgangsstillinger Funksjonstrening Smertelindrende tiltak Tiltak for å fremme respirasjonen Ødem-/lymfødembehandling Tilpasning av hjelpemidler/tilrettelegging Meningsfulle og positive aktiviteter Råd og veiledning, hjelp til mestring

Aktuelle fysioterapitiltak ved redusert fysisk funksjon Tromboseprofylaktiske øvelser i seng Indirekte respirasjonsøvelser Passive, ledet aktive og aktive øvelser i seng Funksjonstrening Aktive øvelser Utarbeide treningsprogram til egentrening Veilede i bevegelse og forflytning, f eks ved skjelettmetastaser, bruddfare, bevegelsesrelaterte smerter og ved usikkerhet og frykt for bevegelse Tilrettelegge og tilpasse tekniske hjelpemidler Veilede pasient, personale og pårørende i forflytningsstrategier Stimulere pårørende og personale til å legge til rette for aktivitet og unngå unødig sengeleie

Fysioterapi ved smerter Målsetting Forebygge og lindre smerte Fremme avspenning og velvære Fremme mestring og fysisk funksjonsevne

Fysioterapi tiltak - smerter Termoterapi Berøring Lymfødembehandling Avspenning Transcutan elektrisk nervestimulering (TENS) Hvilestillinger Bevegelse Avlastende hjelpemidler

Fysioterapi ved dyspné Målsetting ved dyspné - Fremme en mest mulig basal og avspent respirasjon. - Bidra til bedre mestring og økt trygghet for pasient og pårørende - Ved sekretstagnasjon: løsne og fjerne sekret

Fysioterapi ved dyspné Sekretmobilisering Hvilestillinger som fremmer basal pust Direkte og indirekte respirasjonsøvelser Innlæring av leppepust Thoraxmobiliserende øvelser Ulike avspenningsteknikker Lett massasje/strykninger Veiledning i energiøkonomiserende tiltak Tilrettelegging og bestilling av hjelpemidler Råd og tiltak som frisk luft, håndvifte, mye drikke, varm drikke med mer Veiledning av pasient og pårørende for å bedre mestring og trygghet