[Type text] DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: Fakultetsstyret 29/11) Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Saksnr: V-SAK 3 Møtedato: 12.06.2015 Notatdato: 29.05.2015 Saksbehandler: Terje Hegge Rapport første tertial 2015 I Innledning Denne rapporten inneholder en vurdering av fakultetets oppnådde resultater 2014, samt økonomirapport for 1. tertial 2015, ny prognose for 2015 og revidert langtidsprognose. Fakultetet har avholdt møter med ledelsen ved underliggende enheter for å sikre fullstendig oppdatering av ny budsjettrelevant informasjon og for å få ledelsens vurdering av hver enkelt enhets økonomiske situasjon, utfordringer og risikoer. Disse møtene og regnskapsresultatene per 30.04.2015 danner grunnlaget for fakultetets økonomiske vurderinger. Universitetsdirektøren har bedt fakultetet gi en vurdering av oppnådde resultater i forhold til fem sentrale målindikatorer (opprinnelig seks, men gjennomføringstid på phd. studiet er utelatt i denne rapporteringen ). Av tallene nedenfor ser vi at SV hevder seg godt på disse indikatorene, sammenlignet med UiO generelt. Antall avlagte doktorgrader viser en nedgang fra 59 i 2013 til 58 i 2014. Av disse var 90 prosent på engelsk. I 2014 hadde fakultetet sett under ett 678 publikasjoner som til sammen ga 538,3 publikasjonspoeng, hvorav 25 % av publikasjonene var på nivå 2. Til sammenligning hadde fakultetet i 2013 597 publikasjoner som til sammen ga 502,4 publikasjonspoeng, hvorav 30 % var på nivå 2. ARENA, PSI, TIK og ØI har hatt en økning i publikasjonspoeng fra 2013 til 2014, mens ISS, ISV, SAI har hatt en nedgang. Vi har hatt en økning i antall publikasjonspoeng pr vitenskapelig ansatt, fra 1,35 i 2013 til 1,44 i 2014, og det kan se ut som om antallet er i ferd med å stabilisere seg etter en jevn stigning i antall publikasjonspoeng frem mot 2011. Vi har fortsatt en nedgang i antall publikasjoner på Nivå 2, Fakultetet har i 2015 lagt betydelig vekt på å bygge ned vårt mindreforbruk i langtidsprognosen. 1
II Oppnådde resultater UNIVERSITETET I OSLO Universitetsdirektøren har bedt fakultetet gi en vurdering av oppnådde resultater for seks sentrale målindikatorer i 2014 (se tabell 1) Tabell 1: Resultatindikatorer 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mål 2015 1. Studiepoeng per heltidsekvivalent 36,4 38,3 42,5 42,7 42,3 42,1 43* 2. gjennomsnittlig gjennomføringstid (netto) for doktorgrader i antall år 4,3 4,0 3,8 3,7 4,6 3,9 3,5 3. Studentmobilitet Andel utvekslingsstudenter (inn/ut) av alle 7,9 % 9,3 % 8,8 % 9,5 % 9,1 % 8,4 % 11 % 4. antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk 1,46 1,5 1,59 1,36 1,35 1,44 1,7 5. EU-tildeling volum* 1 962 5 569 2 080 14 607 16 678 6 822 12 000 6. NFR-tildeling volum 60 572 47 067 48 818 68 517 55 903 65 738 60 000 *Resultater fremt til 2011 er ikke sammenlignbare med mål for 2015 pga. endring i tellemåte *Inntektene fra EU kommer hver 18 måned og blir ikke periodisert i regnskapet 2010 2011 2012 2013 2014 Periodiserte inntekter SV 3 094 1 805 9 223 14 387 13 397 1. Studiepoeng per heltidsekvivalent: Mål 43, resultat 42,1 Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er redusert marginalt fra 42,3 i 2013 til 42,1 i 2014. TIK ligger på ca 50 studiepoeng per student sist år. ØI ligger på 37,3 og ser på studiepoengproduksjon og gjennomføring for det toårige masterprogrammet for å prøve å finne ut hvorfor studiepoengproduksjonen er såpass lav. I tallene inngår alle registrerte studenter, også enkeltemnestudenter (disse med redusert vekt fra 2011). Vi har ikke materiale som er egnet til å forklare hvorfor det er variasjon i studiepoengproduksjonene enhetene imellom eller over tid (f.eks. om det har med registreringen av studenter å gjøre, eller om det skyldes forhold knyttet til undervisning og studiehverdag). Fakultetets studieproduksjon ligger på gjennomsnittet for UiO. SV-fakultetet ligger under JUR og UV, men noe bedre enn HF, MN og TF, slik situasjonen også var i fjor. 2. Netto gjennomføringstid dr.grader: Mål 3,5 år, resultat 3,9 Fakultetets doktorgradsprogram tok i perioden 2010-2012 årlig opp rundt 60 nye doktorgradsstudenter. I 2013 og 2014 har ph.d.-programmet opplevd en nedgang i antall nye kandidater, henholdsvis 43 nye i 2013 og 42 nye kandidater i 2014. Det er andelen kandidater med ekstern finansiering som går ned. I 2014 ble det avlagt 58 doktorgrader på fakultetets program. De siste årene skrives en økende andel av disse på engelsk (fra 74 % i 2009 til 90 % i 2014). 2
DBH-tallet for gjennomstrømming i 2014 er 4,0 år mot 4,6 år i 2013. Tallet viser et gjennomsnitt for hvor lang nettotid interne (ansatte) ph.d.-kandidater som er registrert med en aktiv studierett ved hver institusjon, hvert fakultet eller enhet bruker fra opptak til ph.d.- programmet til innlevering av avhandling. 22 av de 58 kandidatene som disputerte i 2014 var interne. 3. Studentmobilitet.-andel utvekslingsstudenter: Mål 11% resultat 8,4 % Fakultetet ligger på topp ved UiO når det gjelder andelen studenter som reiser på utveksling i følge siste tertialrapportering. Fakultetet har i flere år hatt mellom 9 og 10 % på denne indikatoren og har ambisjoner om å øke dette til rundt 11 %. Over tid har andelen utvekslingsstudenter økt, og vi har et noe større antall innreisende studenter til fakultetet enn studenter som reiser ut. Tallene for 2014 indikerer en svak nedgang i antallet studenter som reiser ut, men søkertall fra 2015 kan tilsi at denne nedgangen ikke er uttrykk for en tendens. Studentene ved fakultetet har tilgang på et stort antall utvekslingsplasser ved mange avtaleuniversiteter. Fakultetet har altså et stort tilbud, men må jobbe videre med kvaliteten på avtalene og tilrettelegging for utveksling i studieprogrammene. En spørreundersøkelse gjennomført blant utvekslingsstudenter i 2014, indikerer at private årsaker (leilighet, kjæreste/samboer, økonomi etc.) trolig er hovedårsaken til at studenter flest ikke reiser på utveksling. Samtidig har fakultetet gjennom veiledning og informasjonsvirksomhet erfart at strukturen i studieprogrammene, godkjenningspraksis og oppfølging av studenter også har mye å si. Det vil trolig være utfordrende å nå målet på 11 % med dagens nivå på administrativ støtte. Ettersom tallet her har vært relativt stabilt over tid kan det være at det vil kreve mer innsats å få de ekstra prosentpoengene. 4. Gjennomsnittlig publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk, Mål 1,7, resultat 1,44 I 2014 hadde fakultetet sett under ett 678 publikasjoner som til sammen ga 538,3 publikasjonspoeng, hvorav 25 % av publikasjonene var på nivå 2. Til sammenligning hadde fakultetet i 2013 597 publikasjoner som til sammen ga 502,4 publikasjonspoeng, hvorav 30 % var på nivå 2. ARENA, PSI, TIK og ØI har hatt en økning i publikasjonspoeng fra 2013 til 2014, mens ISS, ISV, SAI har hatt en nedgang. Fakultetet har ambisjoner om å øke tallet på tilsatte. Det er det rom for med dagens bevilgninger. I grunnlagsdata for denne indikatoren er det lagt inn en økning på 20 årsverk fra 2014 2017. Det tilsier at også det totale tallet på PP øker. Det er lagt til grunn at hvert nytt årsverk i snitt bidrar med 2 PP. Snittet for fakultetet ligger på 1,5 PP. Fakultetet har som ambisjon å øke internasjonal publisering på nivå 2 og heller ligge på dagens nivå når det gjelder PP per tilsatt(dvs. 1,4 PP). Selv om mer publisering på nivå 2 isolert sett skulle tilsi flere PP, så vil tiden som går med til hvert PP øke og dermed vil et slikt strategisk valg ikke øke PP per tilsatt. Tallet på PP per årsverk ved fakultetet varierer en del fra enhet til enhet. Det samme gjør publisering på nivå 2. Dette tilsier at det kanskje bør legges ulike strategier til grunn ved enhetene. 3
5. EU-inntekter -volum: Mål 12 mil kr. Resultat 6,8 mill. kr. UNIVERSITETET I OSLO Fakultetet har som ambisjon å gradvis øke volumet på EU finansieringen fra 16 mkr. til opp mot 22 mkr. i 2017. Fakultetet har forskere ved de fleste enhetene som kan gjøre seg gjeldende i konkurranse om ERC-midler og målet er å opprettholde antallet ERC-tildelinger på dagens nivå, dvs. at fakultetet til enhver tid skal ha syv pågående ERC-prosjekter. Fakultetet har til nå i mindre grad hentet inn midler fra de tematiske programmene innen EU, i Horisont 2020 kalt «samfunnsutfordringene», og mobilitetsmidler fra Marie Curieordningen, og det er innen disse områdene fakultetet forventer økt aktivitet. Det arbeides derfor aktivt med informasjon, tildeling av såkornmidler o.l. tiltak for å dyrke fram gode søknader. I 2015 fikk fakultetet ett ERC Starting Grant prosjekt (Kristin Asdal, TIK) og en av fakultetets Advance Grant-søkere er videre til andre runde. To av fakultetets forskere er nå involvert som partnere i forsknings og innovasjonsprosjekter finansiert av Samfunnsutfordring 6. EU-inntektene utgjorde for 2014 6,8 mill. kr. En reduksjon på nesten 10 mill. kr. i forhold til 2013. Dette er ikke en indikator på lavere tildeling eller aktivitet på EU tilknyttede prosjekter, snarere et resultat av at EU utbetaler støtte hver 18. måned. Dette kan medføre relativt store avvik i innbetaleringer fra et år til et annet. 6. NFR-inntekter-volum: Mål 60 mill. kr. Resultat 65,7 mill. kr. Fakultetets ambisjon for innhenting av eksterne midler fra Forskningsrådet er å ligge om lag på dagens nivå dvs. rundt 70 mkr. Det forutsetter at fakultetet får minst ett SFF i neste søknadsrunde. Fakultetet mener det bør være realistisk med tanke på at vi har fagmiljøer som har hatt toppscore i tidligere søknadsrunder. Fakultetets eksterne prosjektportefølje bestod ved utgangen av 2014 av til sammen 151 aktive eksternt finansierte prosjekter. Totalt 44 prosjekter ble avsluttet i løpet av regnskapsåret, mens det i samme periode var en tilgang på 53 nye prosjekter. De totale regnskapsførte kostnadene for prosjektporteføljen beløp seg til om lag 145 mill. kroner. Dette er også inkl. fakultetets egenandel. NFR er fakultetets klart største eksterne bidragsyter og står for vel 69 % av de samlede eksterne prosjektinntektene. Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten målt i kostnader har i 2014 vært ca. 17 % større enn i 2013. 4
III Vurdering av økonomisk status pr 30. april 2015 Totalt for året forventes et underforbruk å bli snudd til overforbruk. Dette gjenspeiles i prognosen som endrer seg med 5,0 mill. kr, fra 2,7 mill. kr i mindreforbruk i budsjettet, til 2,4 mill. kr i merforbruk i prognosen. En av hovedårsakene til dette er flere ansettelser i vitenskapelige stillinger som gjenspeiler enhetenes planer for økt aktivitet. Den andre hovedårsaken er økte investeringer. IV Basisvirksomhet Isolert resultat for 1. tertial er på 7,4 mill. kr. Dette er et underforbruk mot budsjett på 4,1 mill. kr. Det er særlig økt nettobidrag fra den eksternfinansierte virksomheten samt mindre driftskostnader som bidrar til underforbruket. Det økte nettobidraget vi ser fra prosjekter, skyldes mer eksternfinansiert aktivitet, hvor frikjøp og overhead til basis medfører 2,6 mill. i ekstra inntekter sammenlignet med budsjett. For året er denne økningen forventet å bli ca. 4,9 mill. kr i ekstra inntekter. På personalkostnader er det et avvik mot budsjett på 0,5 mill. kr. Fastlønn og relaterte poster avviker med 1,4 mill. kr i underforbruk. Det er mange drivere til avviket, blant annet endringer i tidspunkt for ansettelser, bruk av vikarer, oppdatering av lønnstrinn på rekrutteringsstillinger, samt stillinger som ikke var reflektert i budsjettet. Videre ser vi et avvik på refusjoner fra NAV på ca. 0,5 mill. kr. Denne posten bygger i stor grad på historiske tall og utviklingen vil følges nøye fremover. På timelønn er det et mindreforbruk på 2 mill. kr. Dette er et rent periodiseringsavvik. Totalt for året forventes personalkostnader å øke med ca. 4,6 mill. kr. Investeringer ligger over budsjett med 0,6 mill. kr i 1. tertial. Overforbruket skyldes i stor grad økte investeringer hos PSI, ifm oppgradering av datautstyr og kontorarealer. PSI har også vedtatt å investere 5,5 mill. kr i en ny avansert skanner maskin i 2015. Driftskostnader ligger 1,9 mill. kr under budsjett med 0,5 mill. kr i mindreforbruk på instituttnivå. Resten av avviket skyldes at midler/tildelinger som var budsjettert som driftskostnader på fakultetet er delt ut til instituttene. Det er foretatt en rekke prosjektavslutninger i 1. tertial som har medført kostnad på basis på 200 000 kr. Det er forventet at denne kostnaden øker til 1,6 mill. kr for hele året. Prognosen for 2015 på basis er endret med 5,1 mill. kr, og viser at fakultetet vil overføre 31,9 mill. kr i ubrukte midler til 2016. Endringene i prognosen er i hovedsak som følger: Økte inntekter på 4,8 mill. kr som følge av økt nettobidrag fra prosjekter. Personalkostnader øker med ca 4,5 mill. kr. Investeringer øker med 5 mill. kr på PSI. Drift reduseres med 2 mill. kr som følge av reallokeringer. Avsluttede prosjekter 1,6 mill. kr. 5
V Eksternt finansiert virksomhet Aktiviteten på den ekstern finansierte virksomheten til instituttene er vedvarende høy og forventes å øke i løpet av året, noe som gjenspeiles i økte forventning til inntekter fra bevilgninger. Fakultetet har fått god uttelling på prosjektsøknader og dette gjenspeiles i prognosen for året som øker med 9,45 mill. kr i inntekter. Blant annet har Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur fått tilslag på et ERC Starting Grant. For 1. tertial har prosjektene generert 8,2 mill. kr mindre i inntekter enn forutsatt i budsjettet. 2,6 mill. kr skyldes økte overheadkostnader som følge av økt frikjøp. 5,6 mill. kr skyldes periodiseringer (se forklaring under punkt 5 i resultatindikatorene). Fakultetet har mottatt 6,6 mill. kr mer fra NFR, mens det har mottatt 13 mill. kr mindre fra EU og andre. For året totalt er det forventet økte inntekter til prosjekter på 3,9 mill. kr. Lønnskostnader ligger i tråd med budsjett og er forventet å bli redusert med ca. 0,5 mill. kr i løpet av året. Driftskostnader ligger 4,3 mill. kr under budsjett i 1. tertial. Det er forventet at bruken vil øke utover året og totalt er oppdatert prognose på 36,8 mill. kr, noe som er en økning på 2 mill. kr i forhold til budsjett. Det avsluttes en del prosjekter i løpet av 2015. For 1. tertial har dette medført en underdekning på 200 000 kr. Det er forventet at denne posten vil øke til 1,6 mill. kr ved utgangen av året. Det er i hovedsak 3 prosjekter det dreier seg om. På ISS er det to prosjekter hvor uklarheter knyttet til finansiering er driveren, mens det er ett prosjekt på SAI, hvor mangel på progresjon i prosjektet har ført til at det legges ned. Prognosen for 2015 på prosjekter viser en styrkning på 3,3 mill. kr. Det forventes at ca. 27,8 mill. kr i ubrukte midler overføres til 2016. Endringene i prognosen er i hovedsak som følger: Økte inntekter på ca 3,9 mill. kr som følge av økt aktivitet Reduserte lønnskostnader med 0,5 mill. kr Økte driftskostnader på 2 mill. kr 6
VI Langtidsperspektiv UNIVERSITETET I OSLO Det har vært arbeidet aktivt for å få en mer realistisk prognose for fakultet. Særlig gjelder det ansettelser i vitenskapelige stillinger. Prognosen for langtidsperioden viser nå et merforbruk på 13,1 mill. kroner for basisøkonomien. Således reduseres handlingsrommet. Dette et uttrykk for en bevisst satsning for å redusere underforbruk og benytte tilgjengelige midler til økte aktiviteter innenfor forskning og undervisning ved fakultetet. I stor grad dreier satsningene og tiltakene seg om økninger innenfor vitenskapelige stillinger. Merforbruket i langtidsprognosen vil kunne håndteres ved å endre tilsettingstakten dersom det blir nødvendig. Det er knyttet noe risiko og usikkerhet til eksterne inntekter i forbindelse med prosjekter. Spesielt inntekter fra EU kan være en usikkerhetsfaktor. Budsjettene og prognosen er lagt med handlingsrom for å håndtere eventuelle utfordringer med ekstern finansiering og dermed redusere eventuell risiko. Senter for europaforskning-arena har utfordringer på prosjektinntektsiden. Det jobbes aktivt med å finne en god løsning på situasjonen. Status på enhetene: ARENA: ARENA er i en anstrengt økonomisk situasjon og har akkumulert et underskudd på 6 mill. kr. ARENA har hatt dårlig uttelling på søknader de siste to årene, og hvis dette ikke bedrer seg så vil underskuddet forverres. Det jobbes intensivt med flere søknader. Bl. a. et større EU-prosjekt, som vil forbedre situasjonen betraktelig ved tilslag. ISS: Instituttet har god økonomisk situasjon. Det er noe overforbruk på lønnsrelaterte poster i 1. tertial og dette vil vedvare, men det veies opp av noe økte inntekter samt styrket nettobidrag fra eksternt finansiert virksomhet. ØI: Isolert resultat for 1. tertial er 0,8 mill. kr i overskudd og instituttet har en god økonomisk situasjon. Det er overforbruk på lønn, men alle avvik er håndtert i prognosen som pga. økte nettobidrag holder seg stabil for året. ISV: Instituttet har fått sin ramme noe styrket med ekstra tildelinger til blant annet undervisning. Isolert resultat styrkes med ca 1,2 mill. kr for året. SAI: Følger planen for å erstatte vitenskapelige stillinger. Handlingsrommet er noe redusert da et prosjekt med 0,8 mill. kr i underskudd må dekkes av basis. PSI: PSI følger planen om å bygge ned overskuddet gjennom flere vitenskapelige stillinger, økt antall rekrutteringsstillinger og økte investeringer. I 1. tertial har styret vedtatt en større enkeltinvestering på 5,5 mill. kr og det er lagt til 2 faste vitenskapelige stillinger i langtidsprognosen. Dette gir PSI en langtidsprognose med 5,8 mill. kr i underskudd, mot opprinnelig budsjett som viste et lite overskudd. PSI har hatt et voksende overskudd de siste årene og det er tatt ekstra godt i for å få redusert dette. PSI har et større handlingsrom som gjør at den økonomiske risikoen er liten. TIK: TIK har fått tilslag på mange nye prosjekter som genererer større inntekter i 2015 og i langtidsprognosen. TIK er i en vekstfase og inntektene er disponert til nye vitenskapelige stillinger og økte driftskostnader. FakAdm: Administrasjonen går ca. 0,4 mill. kr over budsjett på lønnsrelaterte poster, knyttet hovedsakelig til vikarer, midlertidig ansatte og noe tidlig tiltredelse. For året er dette ventet å øke til ca. 1,8 mill. kr. 7
Vedtaksforslag: Fakultetsstyret tar rapporten fra første tertial til etterretning. UNIVERSITETET I OSLO Vedlegg: 1. Regnskap, budsjett og ny prognose 2015 totalvirksomhet 2. Ubrukte midler pr. 30.04.2015 3. Regnskap, budsjett og ny prognose 2015 basisvirksomhet 4. Regnskap og budsjett og ny prognose 2015 bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 5. Prognose resultatutvikling for perioden 2015-2019 (LTB) 6. Ledelseskommentarer 1. tertial 2015 oversendt virksomhets- og økonomistyring 28. mai Vedlegg 1: Regnskap totalvirksomhet Regnskap April 2014 Regnskap april 2015 Budsjett april 2015 Budsjettavvik Årsbudsjett Oppdatert årsprognose Budsjettendring Overført fra i fjor -22 506-34 281-34 281 0-34 281-34 281 0 Inntekter Basis -140 980-144 637-144 777-140 -426 775-424 884 1 892 NFR -28 212-28 293-27 905 387-80 691-89 668-8 976 EU -4 294-6 275-7 649-1 374-23 069-20 151 2 918 Andre prosjekter -10 838-7 684-8 319-635 -23 948-24 783-836 Inntekter totalt -184 323-186 888-188 650-1 762-554 483-559 485-5 002 Kostnader Personalkostnader 138 144 146 171 146 552 382 425 861 430 523 4 662 Investeringer 2 355 3 616 2 923-692 7 910 13 116 5 206 Andre driftskostnader 17 057 16 537 22 704 6 167 78 382 78 595 213 Internhusleie 12 894 13 161 13 206 46 39 619 39 619 0 Kostnader totalt 170 450 179 483 185 386 5 903 551 771 561 853 10 081 Resultat inkl. overførte midler -36 379-41 686-37 545 4 141-36 993-31 914 5 079 Isolert resultat -13 873-7 405-3 264 4 141-2 712 2 367 5 079 NB! Denne rapporten har definert inntekter fra bidrags og oppdragsprosjekter lik kostnader påløpt hittil i år. Det akkumulerte resultatet angir reelt handlingsrom = resultat i basisvirksomheten. Prosjektmidler er i sin helhet bundne midler. «Andre prosjekter» Inntekter føres med negativt fortegn Vedlegg 2: Ubrukte midler Totalvirksomhet Ubrukte midler UBRUKTE MIDLER: 30.04.2014 30.04.2015 Basisbevilgning -36 379-41 686 Oppdragsprosjekter -266 4 Bidragsprosjekter -43 114-29 090 Totale ubrukte midler: -79 759-70 773 8
Vedlegg 3: Regnskap basisvirksomhet UNIVERSITETET I OSLO Vedlegg 4: Regnskap eksternt finansiert virksomhet Prosjekt Regnskap april 2014 Regnskap april 2015 Budsjett april 2015 Avvik Budsjett/Re gnskap Årsbudsjett Avvik Oppdatert budsjett/ Årsprognose Prognose Overført fra i jor -53 523-36 218-36 218 0-36 218-36 190 28 Inntekter Inntekter fra bevilgning -36 405-34 920-40 537-5 617-116 006-125 449-9 443 Nettobidrag fra prosjekter 14 035 12 540 9 947-2 592 28 911 34 448 5 537 Inntekter total -22 370-22 380-30 590-8 210-87 095-91 001-3 906 Kostnader Personalkostnader 19 860 22 338 22 338 0 63 931 63 472-459 Investeringer 53 163 67-96 200 0-200 Driftskostnader 9 395 7 211 11 522 4 311 34 665 36 681 2 016 Prosjektavslutning 3 206-200 0 200 0-1 596-1 596 Kostnader total 32 513 29 512 33 926 4 414 98 796 98 557-239 Resultat inkl. overførte midler -43 380-29 087-32 882-3 796-24 517-28 634-4 118 Isolert resultat 10 143 7 132 3 336-3 796 11 702 7 556-4 146 Vedlegg 5: Langtidsprognose per enhet(basismidler): Stedkoder 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 170000-347 -347-347 -347-347 170002 Fakultetsstyret ufordelte midler -3 204-3 531-3 921-4 112-4 659 170010 Fakultetsadministrasjonen ved det samfunnsvitenskapelige fakultet 11 255 13 235 14 137 17 925 19 098 170020 Sommerskole i komparative metoder 446 447 447 447 447 170030 Childwatch International Research Network -16-16 -16-16 -16 170100 Senter for teknologi, innovasjon og kultur -1 516-1 448-2 036-2 429-2 260 170400 ARENA Senter for europaforskning 6 695 7 241 5 534 5 567 6 019 170500 Psykologisk institutt -15 219-9 691-7 884-1 514 5 842 170600 Økonomisk institutt -24 024-29 440-27 580-24 725-19 302 170610 Centre for the study of Equality, Sosial Organization, and Performance 12 157 13 499 14 332 15 523 15 523 170700 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi -9 607-5 668-4 228-4 034-3 765 170800 Institutt for statsvitenskap -9 106-5 656-2 162-589 -670 170900 Sosialantropologisk institutt 573-1 585-2 836-3 332-2 751 Akkumulert resultat -31 914-22 962-16 561-1 635 13 160 Isolert resultat for året 2 367 9 891 7 341 15 865 14 796 9
Vedlegg 6: Ledelsesvurdering Rapporterende enhet: SV Rapportert av: Fanny Duckert Periode: T1-2015 Ledelsesvurdering 1. tertial 2015 1. Innledning Fakultetet har i 2015 lagt betydelig vekt på å bygge ned vårt mindreforbruk i langtidsprognosen. Fakultetet har videre lagt et godt fundament for å kunne realisere de faglige ambisjonene som ligger i strategisk plan for perioden 2011-2020 2. Vurdering av status a. Oppnådde resultater for resultatindikatorer Fakultetet har grunn til å være fornøyd med de resultater som ble oppnådd i 2014. Vi har over flere år hatt et jevnt høyt nivå i vitenskapelig publisering. Vi gjør det også bra når det gjelder innhenting av eksterne midler og antall doktorgrader. Fakultetet ligger på snittet for UiO når det gjelder antall studiepoeng per registrert student. På studentmobilitet ligger SV helt i toppen. Resultatene ble 10
gjennomgått med enhetene i felles styringsdialogseminar 30.april 2015. Fakultetet vedtok en treårig rullerende årsplan 11. desember 2014 som følges opp i henhold til vedtatte milepæler. Resultater Ambisjon Avvik res.-amb. Resultatindikator 2011 2012 2013 2014 2014 2014 Nye studiepoeng per heltidsekvivalent 42,5 42,7 42,3 42,1 43-0,9 Studentmobilitet - andel utvekslingsstudenter 8,8 % 9,5 % 9,1 % 8,4 % 11 % -2,6 % Publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk 1,59 1,36 1,35 1,44 1,7-0,26 EU-tildeling volum* 2 080 14 607 16 678 6 822 12 000-5 178 NFR-tildeling volum 48 815 68 517 55 903 65 738 60 000 5 738 *Inntektene fra EU kommer hver 18 måned og blir ikke periodisert i regnskapet Resultater Ambisjon Avvik res.- amb. 2011 2012 2013 2014 2014 2014 Periodiserte inntekter SV 1 805 9 223 14 387 13 397 12 000 1 397 1. Studiepoeng per heltidsekvivalent: Mål 43, resultat 42,1 Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er redusert marginalt fra 42,3 i 2013 til 42,1 i 2014. TIK ligger på ca 50 studiepoeng per student sist år. ØI ligger på 37,3 og ser på studiepoengproduksjon og gjennomføring for det toårige masterprogrammet for å prøve å finne ut hvorfor studiepoengproduksjonen er såpass lav. I tallene inngår alle registrerte studenter, også enkeltemnestudenter (disse med redusert vekt fra 2011). Vi har ikke materiale som er egnet til å forklare hvorfor det er variasjon i studiepoengproduksjonene enhetene imellom eller over tid (f.eks. om det har med registreringen av studenter å gjøre, eller om det skyldes forhold knyttet til undervisning og studiehverdag). Fakultetets studieproduksjon ligger på gjennomsnittet for UiO. SV-fakultetet ligger under JUR og UV, men noe bedre enn HF, MN og TF, slik situasjonen også var i fjor. 2. Netto gjennomføringstid dr.grader: Mål 3,5 år, resultat 3,9 Fakultetets doktorgradsprogram tok i perioden 2010-2012 årlig opp rundt 60 nye doktorgradsstudenter. I 2013 og 2014 har ph.d.-programmet opplevd en nedgang i antall nye kandidater, henholdsvis 43 nye i 2013 og 42 nye kandidater i 2014. Det er andelen kandidater med ekstern finansiering som går ned. I 2014 ble det avlagt 58 doktorgrader på fakultetets program. De siste årene skrives en økende andel av disse på engelsk (fra 74 % i 2009 til 90 % i 2014). DBH-tallet for gjennomstrømming i 2014 er 4,0 år mot 4,6 år i 2013. Tallet viser et gjennomsnitt for hvor lang nettotid interne (ansatte) ph.d.-kandidater som er registrert med en aktiv studierett ved hver institusjon, hvert fakultet eller enhet bruker fra opptak til ph.d.-programmet til innlevering av avhandling. 22 av de 58 kandidatene som disputerte i 2014 var interne. 3. Studentmobilitet.-andel utvekslingsstudenter: Mål 11% resultat 8,4 % 11
Fakultetet ligger på topp ved UiO når det gjelder andelen studenter som reiser på utveksling i følge siste tertialrapportering. Fakultetet har i flere år hatt mellom 9 og 10 % på denne indikatoren og har ambisjoner om å øke dette til rundt 11 %. Over tid har andelen utvekslingsstudenter økt, og vi har et noe større antall innreisende studenter til fakultetet enn studenter som reiser ut. Tallene for 2014 indikerer en svak nedgang i antallet studenter som reiser ut, men søkertall fra 2015 tilsier at denne nedgangen ikke er uttrykk for en tendens. Studentene ved fakultetet har tilgang på et stort antall utvekslingsplasser ved mange avtaleuniversiteter. Vi har altså et stort tilbud, men må jobbe videre med kvaliteten på avtalene og tilrettelegging for utveksling i studieprogrammene. På bakgrunn av en liten spørreundersøkelse gjennomført blant utvekslingsstudenter i 2014, kan vi si at private årsaker (leilighet, kjæreste/samboer, økonomi etc) trolig er hovedårsaken til at studenter flest ikke reiser på utveksling. Samtidig har vi gjennom veiledning og informasjonsvirksomhet erfart at strukturen i studieprogrammene, godkjenningspraksis og oppfølging av studenter også har mye å si. Det vil trolig være utfordrende å nå målet på 11 % med dagens nivå på administrativ støtte. Ettersom tallet her har vært relativt stabilt over tid kan det være at det vil kreve mer innsats å få de ekstra prosentpoengene. 4. Gjennomsnittlig publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk, Mål 1,7, resultat 1,44 I 2014 hadde fakultetet sett under ett 678 publikasjoner som til sammen ga 538,3 publikasjonspoeng, hvorav 25 % av publikasjonene var på nivå 2. Til sammenligning hadde fakultetet i 2013 597 publikasjoner som til sammen ga 502,4 publikasjonspoeng, hvorav 30 % var på nivå 2. ARENA, PSI, TIK og ØI har hatt en økning i publikasjonspoeng fra 2013 til 2014, mens ISS, ISV, SAI har hatt en nedgang. Fakultetet har ambisjoner om å øke tallet på tilsatte. Det er det rom for med dagens bevilgninger. I grunnlagsdata for denne indikatoren er det lagt inn en økning. på 20 årsverk fra 2014 2017. Det tilsier at også det totale tallet på PP øker. Det er lagt til grunn at hvert nye årsverk i snitt bidrar med 2 PP. Snittet for fakultetet ligger på 1,5 PP. Fakultetet har som ambisjon å øke internasjonal publisering på nivå 2 og heller ligge på dagens nivå når det gjelder PP per tilsatt (dvs. 1,4 PP). Selv om mer publisering på nivå 2 isolert sett skulle tilsi flere PP, så vil tiden som går med til hvert PP øke og dermed vil et slikt strategisk valg ikke øke PP per tilsatt. Tallet på PP per årsverk ved fakultetet varierer en del fra enhet til enhet. Det samme gjør publisering på nivå 2. Dette tilsier at det kanskje bør legges ulike strategier til grunn ved enhetene. 5. EU-inntekter -volum: Mål 12 mil kr. Resultat 6,8 mill. kr. Fakultetet har som ambisjon å gradvis øke volumet på EU finansieringen fra 16 mkr. til opp mot 22 mkr. i 2017. Fakultetet har forskere ved de fleste enhetene som kan gjøre seg gjeldende i konkurranse om ERC-midler og målet er å opprettholde antallet ERC-tildelinger på dagens nivå, dvs. at fakultetet til enhver tid skal ha syv pågående ERC-prosjekter. Fakultetet har til nå i mindre grad hentet inn midler fra de tematiske programmene innen EU, i Horisont 2020 kalt «samfunnsutfordringene», og mobilitetsmidler fra Marie Curie-ordningen, og det er innen disse områdene fakultetet forventer økt aktivitet. Det arbeides derfor aktivt med informasjon, tildeling av såkornmidler o.l. tiltak for å dyrke fram gode søknader. I 2015 fikk fakultetet ett ERC Starting Grant prosjekt (Kristin Asdal, TIK) og en av fakultetets Advance Grant-søkere er videre til andre runde. To av fakultetets forskere er nå involvert som partnere i forsknings og innovasjonsprosjekter finansiert av Samfunnsutfordring 6. EU-inntektene utgjorde for 2014 6,8 mill. kr. En reduksjon på nesten 10 mill. kr. i forhold til 2013. Dette er ikke en indikator på lavere tildeling eller aktivitet på EU tilknyttede prosjekter, snarere et resultat av at EU utbetaler støtte hver 18. måned. Dette kan medføre relativt store avvik i innbetaleringer fra et år til det neste 6. NFR-inntekter-volum: Mål 60 mill. kr. Resultat 65,7 mill. kr. Fakultetets ambisjon for innhenting av eksterne midler fra Forskningsrådet er å ligge om lag på dagens nivå dvs rundt 70 mkr. Det tilsier at fakultetet får minst ett SFF i neste søknadsrunde. 12
Fakultetet mener det bør være realistisk med tanke på at vi har fagmiljøer som har hatt toppscore i tidligere søknadsrunder. Fakultetets eksterne prosjektportefølje bestod ved utgangen av 2014 av til sammen 151 aktive eksternt finansierte prosjekter. Totalt 44 prosjekter ble avsluttet i løpet av regnskapsåret, mens det i samme periode var en tilgang på 53 nye prosjekter. De totale regnskapsførte kostnadene for prosjektporteføljen beløp seg til om lag 145 mill. kroner. Dette er også inkl. fakultetets egenandel. NFR er fakultetets klart største eksterne bidragsyter og står for vel 69 % av de samlede eksterne prosjektinntektene. Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten målt i kostnader har i 2014 vært ca. 17 % større enn i 2013. b. Status for den økonomiske situasjonen Basisvirksomheten Isolert for 1. tertial viser regnskapet et positivt resultat på 7,4 mill. kr. Dette er et underforbruk mot budsjett på 4,1 mill. kr. Det er særlig økt nettobidrag fra den eksternfinansierte virksomheten samt mindre driftskostnader som bidrar til underforbruket. Totalt for året forventes underforbruket å bli snudd til overforbruk. Dette gjenspeiles i prognosen som endrer seg med 5,0 mill. kr, fra 2,7 mill. kr i mindreforbruk i budsjettet til 2,4 mill. kr i merforbruk i prognosen. En av hovedårsakene til dette er flere ansettelser i vitenskapelige stillinger som gjenspeiler enhetenes planer for økt aktivitet. Den andre hovedårsaken er økte investeringer. Det økte nettobidraget fra prosjekter i 1. tertial, skyldes mer eksternfinansiert aktivitet, hvor frikjøp og overhead til basis medfører 2,6 mill. i ekstra inntekter sammenlignet med budsjett. For året er denne økningen forventet å bli ca 4,9 mill. kr i ekstra inntekter. Investeringer ligger over budsjett med 0,6 mill. kr i 1. tertial. Overforbruket skyldes i stor grad økte investeringer hos PSI som har besluttet å øke rammen for investeringer med 5 mill. kr i 2015, hvor innkjøp av en ny avansert skanner maskin er vedtatt. BASIS Regnskap T1 Regnskap T1 Års- Års- Prognose Prognose Prognose Prognose 2014 2015 budsjett prognose 2016 2017 2018 2019 Inntekter -137 773-144 844-427 362-427 172-430 989-432 284-428 938-435 134 Personalkostander 118 419 123 914 362 471 367 051 380 948 381 067 383 238 388 329 Driftskostander 20 632 22 486 83 335 81 532 83 022 82 862 82 342 82 022 Investeringer 2 303 3 151 7 710 13 116 6 365 4 865 5 465 4 865 Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning 3 581 4 707 26 154 34 527 39 346 36 510 42 107 40 082 Nettobidrag -14 248-12 613-28 885-33 775-30 524-30 201-27 182-25 285 Prosjektavslutning -3 206 200 18 1 614 130 92 Årsresultat med nettobidrag og prosjektavslutning -13 873-7 706-2 713 2 366 8 952 6 401 14 925 14 797 Overført fra i fjor -22 506-34 281-34 281-34 281-31 915-22 963-16 562-1 637 Akkumulert resultat -36 379-41 987-36 993-31 915-22 963-16 562-1 637 13 160 13
Eksternfinansiert virksomhet Aktiviteten på den ekstern finansierte virksomheten til instituttene er vedvarende høy og forventes å øke i løpet av året, noe som gjenspeiles i økte forventning til inntekter. For 1. tertial har prosjektene generert 5,6 mill. kr mindre i inntekter enn forutsatt i budsjettet. Dette skyldes hovedsakelig periodiseringsavvik. Fakultetet har fått god uttelling på prosjektsøknader og dette gjenspeiles i prognosen for året som øker med 9,45 mill. kr i inntekter. Blant annet har Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur fått tilslag på et ERC Starting Grant. Som det fremkommer av prognosen vil det meste av den økte inntekten gå til å dekke frikjøp av faste vitenskapelige ansatte, som bidrar til økt nettobidrag på ca 5,5 mill. kr. Eksternfinansiert virksomhet Regnskap T1 Regnskap T1 Års- Års- Prognose Prognose Prognose Prognose 2014 2015 budsjett prognose 2016 2017 2018 2019 Inntekter -36 405-34 920-116 006-125 449-131 698-113 569-106 014-107 925 Personalkostander 19 860 22 338 63 931 63 472 70 699 53 950 49 409 45 406 Driftskostander 9 395 7 211 34 665 36 681 37 107 33 447 36 922 36 843 Investeringer 53 464 200 Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning -7 098-4 907-17 210-25 296-23 893-26 172-19 683-25 676 Nettobidrag 14 035 12 540 28 911 34 448 31 182 32 208 29 204 28 836 Prosjektavslutning 3 206-200 -1614-130 -92 Årsresultat med nettobidrag og prosjektavslutning 10 143 7 433 11 702 7538 7 158 5 944 9 522 3 160 Overført fra i fjor -53 523-36 218-36 218-36 190-27 834-20 676-14 732-5 210 Akkumulert resultat -43 380-28 785-24 517-27 652-20 676-14 732-5 210-2 050 c. Andre vesentlige kommentarer Det har vært arbeidet aktivt for å få en mer realistisk prognose for fakultet. Særlig gjelder det ansettelser i vitenskapelige stillinger. Prognosen for langtidsperioden viser nå et merforbruk på 13,1 mill. kroner for basisøkonomien. Således reduseres handlingsrommet. Dette et uttrykk for en bevisst satsning for å redusere underforbruk og benytte tilgjengelige midler til økte aktiviteter innenfor forskning og undervisning ved fakultetet. I stor grad dreier satsningene og tiltakene seg om økninger innenfor vitenskapelige stillinger. Merforbruket i langtidsprognosen vil kunne håndteres ved å endre tilsettingstakten dersom det blir nødvendig. Det er knyttet noe risiko og usikkerhet til eksterne inntekter i forbindelse med prosjekter. Spesielt inntekter fra EU kan være en usikkerhetsfaktor. Budsjettene og prognosen er lagt med handlingsrom for å håndtere eventuelle utfordringer med ekstern finansiering og dermed redusere eventuell risiko. Senter for europaforskning-arena har utfordringer på prosjektinntektsiden. Det jobbes aktivt med å finne en god løsning på situasjonen. 14
Dato: 28.mai 2015 dekan fakultetsdirektør 15