Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret 29/11) Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Saksnr: V-SAK 3 Møtedato: 7. juni 2016 Notatdato: Saksbehandler: Terje Hegge Rapport første tertial 2016 I Innledning Denne rapporten inneholder en vurdering av fakultetets oppnådde resultater i 2015, samt økonomirapport for 1. tertial 2016, ny prognose for 2016 og revidert langtidsprognose. Fakultetet har avholdt møter med ledelsen ved underliggende enheter for å sikre fullstendig oppdatering av ny budsjettrelevant informasjon og for å få ledelsens vurdering av hver enkelt enhets økonomiske situasjon, utfordringer og risikoer. Disse møtene og regnskapsresultatene per danner grunnlaget for fakultetets økonomiske vurderinger. Universitetsdirektøren har bedt fakultetet gi en vurdering av oppnådde resultater i forhold til de seks sentrale målindikatorene Tallene nedenfor viser at SV hevder seg godt på disse indikatorene, sammenlignet med UiO generelt. Fakultetet har i 2016 lagt betydelig vekt på å bygge ned vårt mindreforbruk i langtidsprognosen. II Oppnådde resultater Universitetsdirektøren har bedt fakultetet gi en vurdering av oppnådde resultater for seks sentrale målindikatorer i 2015 (se tabell 1) Tabell 1: Resultatindikatorer Mål Studiepoeng per heltidsekvivalent 38,3 42,5 42,7 42,3 42,1 41,4 43* 2. gjennomsnittlig gjennomføringstid (netto) for doktorgrader i antall år 4,0 3,8 3,7 4,6 3,9 4,2 3,5 3. Studentmobilitet Andel utvekslingsstudenter (inn/ut) av alle 9,3 % 8,8 % 9,5 % 9,1 % 8,4 % 9,2 % 11 % 4. antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk 1,5 1,59 1,36 1,35 1,44 1,42 1,4 5. EU-tildeling volum* NFR-tildeling volum *Resultater fremt til 2011 er ikke sammenlignbare med mål for 2015 pga. endring i tellemåte

2 2 *Inntektene fra EU kommer hver 18 måned og blir ikke periodisert i regnskapet. Fra 2015 er det kostnadene som er synliggjort og periodisert i tabellen Periodiserte inntekter SV Studiepoeng per heltidsekvivalent: Mål 43, resultat 41,4 Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er redusert noe fra 42,1 i 2014 til 41,4 i TIKs studiepoengproduksjon er betydelig redusert fra 2014 til Dette skyldes hovedsakelig at et stort antall kandidater på masterprogrammet Teknologi, Innovasjon og Kultur leverte masteroppgaven i 2014, mens antall uteksaminerte kandidater i 2015 var betydelig lavere. Med et kull på ca. 20 studenter og en masteroppgave på 60SP får det store utslag i statistikken når færre studenter fullfører programmet. ØI ligger på 38,3 og har fokus på studiepoengproduksjon og gjennomføring for det toårige masterprogrammet for å prøve å finne ut hvorfor studiepoengproduksjonen er såpass lav. I tallene inngår alle registrerte studenter, også enkeltemnestudenter (disse med redusert vekt fra 2011). Vi har ikke materiale som er egnet til å forklare hvorfor det er variasjon i studiepoengproduksjonene enhetene imellom eller over tid (f.eks. om det har med registreringen av studenter å gjøre, eller om det skyldes forhold knyttet til undervisning og studiehverdag). Fakultetets studieproduksjon ligger på gjennomsnittet for UiO. SV-fakultetet ligger under JUR og UV, men noe bedre enn HF, MN og TF, slik situasjonen også var i fjor. 2. Netto gjennomføringstid dr.grader: Mål 3,5 år, resultat 4,2 Fakultetets doktorgradsprogram tok i perioden årlig opp rundt 60 nye doktorgradsstudenter. I 2013 og 2014 har ph.d.-programmet opplevd en nedgang i antall nye kandidater, henholdsvis 43 nye i 2013 og 42 nye kandidater i Det er andelen kandidater med ekstern finansiering som går ned. I 2015 ble det avlagt 67 doktorgrader på fakultetets program, 63 av disse var til ph.d.-graden og fire disputerte for graden dr.philos. De siste årene skrives en økende andel av avhandlingene på engelsk (fra 74 % i 2009 til 90 % i 2014 og 95,5 % i 2015) DBH-tallet for gjennomstrømning i 2015 er 4,2 år mot 3,9 år i 2014 og 4,6 år i Tallet viser et gjennomsnitt for hvor lang nettotid interne (ansatte) ph.d.-kandidater som er registrert med en aktiv studierett ved hver institusjon, hvert fakultet eller enhet bruker fra opptak til ph.d.-programmet til innlevering av avhandling. 28 av de 63 kandidatene som disputerte for graden ph.d. i 2015 var interne.

3 3 3. Studentmobilitet.-andel utvekslingsstudenter: Mål 11% resultat 9,2 % Fakultetet ligger på topp ved UiO når det gjelder andelen studenter som reiser på utveksling i følge siste tertialrapportering. Fakultetet har i flere år hatt mellom 9 og 10 % på denne indikatoren og har ambisjoner om å øke dette til rundt 11 %. Over tid har andelen utvekslingsstudenter økt, og vi har et noe større antall innreisende studenter til fakultetet enn studenter som reiser ut. Tallene for 2014 indikerer en svak nedgang i antallet studenter som reiser ut, men søkertall fra 2015 kan tilsi at denne nedgangen ikke er uttrykk for en tendens. Studentene ved fakultetet har tilgang på et stort antall utvekslingsplasser ved mange avtaleuniversiteter. Fakultetet har altså et stort tilbud, men må jobbe videre med kvaliteten på avtalene og tilrettelegging for utveksling i studieprogrammene. En spørreundersøkelse gjennomført blant utvekslingsstudenter i 2014, indikerer at private årsaker (leilighet, kjæreste/samboer, økonomi etc.) trolig er hovedårsaken til at studenter flest ikke reiser på utveksling. Samtidig har fakultetet gjennom veiledning og informasjonsvirksomhet erfart at strukturen i studieprogrammene, godkjenningspraksis og oppfølging av studenter også har mye å si. Det vil trolig være utfordrende å nå målet på 11 % med dagens nivå på administrativ støtte. Ettersom tallet her har vært relativt stabilt over tid kan det være at det vil kreve mer innsats å få de ekstra prosentpoengene. 4. Gjennomsnittlig publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk, Mål 1,4, resultat 1,42 I 2015 hadde fakultetet sett under ett 699 publikasjoner som til sammen ga 541,7 publikasjonspoeng, hvorav 50,4 % av publikasjonene var på nivå 2. Til sammenligning hadde fakultetet i publikasjoner som til sammen ga 538,3 publikasjonspoeng, hvorav 33,3 % var på nivå 2. Det er noe variasjon enhetene i mellom. 5. EU-inntekter -volum: Mål 12 mil kr. Resultat 19,3 mill. kr. Fakultetet har som ambisjon å gradvis øke volumet på EU finansieringen fra 16 mkr. til opp mot 22 mkr. i Fakultetet har forskere ved de fleste enhetene som kan gjøre seg gjeldende i konkurranse om ERC-midler og målet er å opprettholde antallet ERC-tildelinger på dagens nivå, dvs. at fakultetet til enhver tid skal ha syv pågående ERC-prosjekter. Fakultetet har til nå i mindre grad hentet inn midler fra de tematiske programmene innen EU, i Horisont 2020 kalt «samfunnsutfordringene», og mobilitetsmidler fra Marie Skłodowska-Curie-ordningen, og det er innen disse områdene fakultetet forventer økt aktivitet. Det arbeides derfor aktivt med informasjon, tildeling av såkornmidler o.l. tiltak for å dyrke fram gode søknader. I 2015 fikk fakultetet ett ERC Starting Grant prosjekt (Kristin Asdal, TIK) og en av fakultetets Advance Grant-søkere er videre til andre runde. To av fakultetets forskere er nå involvert som partnere i forsknings og innovasjonsprosjekter finansiert av Samfunnsutfordring 6.

4 4 KD har også endret indikatoren fra å måle regnskapsførte inntekter til å måle regnskapsførte kostnader i året, dermed vil indikatoren ikke lenger svinge på grunn av EUs 18 måneders betalingsintervall. De aktivitetsbaserte EU-inntektene utgjorde for ,3 mill. kr. En økning på nesten 4 mill. kr. i forhold til NFR-inntekter-volum: Mål 70 mill. kr. Resultat 60,2mill. kr. Fakultetets ambisjon for innhenting av eksterne midler fra Forskningsrådet er å ligge på rundt 70 mkr. Det forutsetter at fakultetet får minst ett SFF i neste søknadsrunde. Fakultetet mener det bør være realistisk med tanke på at vi har fagmiljøer som har hatt toppscore i tidligere søknadsrunder. Fakultetets eksterne prosjektportefølje bestod ved utgangen av 2015 av til sammen 167 aktive eksternt finansierte prosjekter. Totalt 36 prosjekter ble avsluttet i løpet av regnskapsåret, mens det i samme periode var en tilgang på 47 nye prosjekter. De totale regnskapsførte kostnadene for prosjektporteføljen beløp seg til om lag 153 mill. kroner. Dette er også inkl. fakultetets egenandel. NFR er fakultetets klart største eksterne bidragsyter og står for vel 60 % av de samlede eksterne prosjektinntektene. Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten målt i kostnader har i 2015 vært ca. 5 % større enn i 2014.

5 5 III Vurdering av økonomisk status pr 30. april 2016 Hovedvurderingen av økonomisk status er at aktiviteten ved fakultetet går som planlagt. Fakultetet har en solid økonomi både i inneværende år og i kommende langtidsperiode. Fakultetsstyret har bedt om en plan for å redusere det akkumulerte overskuddet. Hoveddriveren på kostnadssiden er ansatte. Planen består i betydelige ansettelser i vitenskapelig stillinger fremover. Den planen går som planlagt med mål om balanse rundt jfr. langtidsprognosen som viser om lag balanse i Viser også til styresak 4 Revidert budsjett for fakultetsadministrasjon og fellestjenester Forklaring til tabeller: Inntekter føres med negativt fortegn og kostnader føres med positivt fortegn. Inntekter + Kostnader er lik resultat. Tabell 1 og 2 er ment å gi et bilde av totalvirksomheten ved fakultetet. Kostnadene både for basisvirksomhet og prosjektvirksomhet er med og reflekterer den totale aktiviteten. Inntektene for prosjektene er periodisert lik påløpte kostnader koblet til prosjekter. Tabell 5 viser de ubrukte midlene også for prosjekter. Tabell 1. Artsrapport totalvirksomheten Regnskap april 2015 Totalvirksomhet(periodiserte inntekter) Regnskap april 2016 Budsjett april 2016 Budsjett- avvik Årsbudsjett Oppdatert årsprognose Budsjett- endring Inntekter fra bevilgning Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag fra prosjekter Prosjektavslutning Årsresultat Overført fra i fjor Akkumulert resultat Tabell 2. Ubrukte midler Ubrukte midler UBRUKTE MIDLER: apr.15 apr.16 Basisbevilgning Oppdragsprosjekter Bidragsprosjekter Totale ubrukte midler:

6 6 IV Basisvirksomhet Isolert resultat for 1. tertial er på 0,7 mill. kr, dette er et merforbruk mot budsjett på ca. 4,5 mill. kr. Det er flere faktorer som bidrar til avviket, i ulike retninger og under forklares disse nærmere. Inntektene er ca. 3,4 mill. kr høyere enn budsjettert. I hovedsak er det tre drivere for dette. Psykologisk Institutt har fått tildelt 1,35 mill. kr i støtte til lab virksomhet. Midlene skal videreføres til Universitets senter for informasjonsteknologi og vil ikke får noen virkning på regnskapet på årsbasis. Økonomisk Institutt har fått støtte på ca. 1,1 mill. kr til et internt prosjekt fra UIO:Norden, dette er lagt inn i prognosen. Institutt for Statsvitenskap har en inntekt på ca. 0,7 mill. kr som følge av avregning av kostnader knyttet til C-Rex Senter for ekstremismeforskning. Senteret er nå i drift og prognosen er oppdatert. På personalkostnader er det et avvik mot budsjett på ca. 5,7 mill. kr i merforbruk. I underkant av 1,8 mill. kr relaterer seg til etterslep av timelønn og honorarer fra Om lag 0,7 mill. kr skyldes kostnader på Institutt for statsvitenskap med C-Rex senter for ekstremismeforskning. Dette lå ikke inne i budsjett, men senteret er nå oppe og går og kostnadene vil bli ompostert. Ellers er det mindre avvik på flere institutter og avdelinger knyttet til tidligere oppstart i stillinger og bruk av vikarer ved permisjoner og sykdom, dette utgjør netto ca. 3 mill. kr for alle enhetene. Det er mindre avvik på drift og investeringer på totalt kr. Dette anses i stor grad å være periodiseringer, alle større kjente endringer er oppdatert i prognosen. Nettobidrag er den andel av den interne ressursbruken som finansieres av ekstern finansiør. Intern ressursbruk består hovedsakelig av frikjøp av fast vitenskapelig ansatte og indirekte kostnader. For 1. tertial ligger fakultetet ca. 2,8 mill. kr under budsjett. Avviket skyldes i hovedsak at frikjøp ikke er blitt bokført for Arena. Dette vil bli korrigert i kommende periode. Det er foretatt en rekke prosjektavslutninger i 1. tertial som har medført kostnad på basis på kr. Prognosen for 2016 på basis er endret med kr, og viser at fakultetet vil overføre 62,3 mill. kr i ubrukte midler til Endringene i prognosen er i hovedsak som følger: Økte inntekter på 8,4 mill. kr, hovedsakelig som følge av C-Rex. Personalkostnader øker med ca. 6,9 mill. kr, hvorav C-Rex utgjør ca. 5,0 mill. kr. Resten ligger i spredt på flere enheter. Drift økes med 2,1 mill. kr, hovedsakelig på PSI, men også her er C-Rex inne. Investeringer øker med 4,6 mill. kr, hovedsakelig på PSI.

7 7 Tabell 3. Artsrapport basisvirksomheten Basisvirksomhet (bevilgningsfinansiert virksomhet, post 50) Regnskap per april 2015 Regnskap per april 2016 Budsjett per april 2016 Budsjett- avvik Årsbudsjett Oppdatert årsprognose Inntekter fra bevilgning Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag fra prosjekter Prosjektavslutning Årsresultat Overført fra i fjor Akkumulert resultat Budsjett- endring Fakultetsadministrasjonen Årsresultatet for fakultetsadministrasjonen per 1. tertial er kr, noe som er et merforbruk mot budsjett på kr. På personal er det overforbruk på ca. 0,6 mill. kr, dette er hovedsakelig knyttet til tidlig oppstart i nye stillinger og vikarer. Ellers er det kun mindre avvik på de ulike postene. Prognoseendringen på inntekter er kun av teknisk art og nettes mot økning på personalkostnader. Den reelle økningen på personalkostnader er da ca. 2 mill. kr. Av dette er ca. 1,0 mill. kr er knyttet til hvordan kostnader for det nye dekanatet posteres (tidligere lå mer ute på instituttene). Resten er knyttet til oppstart i nye stillinger og bruk av vikarer. Tabell 4. Artsrapport basisvirksomheten fakultetsadministrasjonen Basisvirksomhet (bevilgningsfinansiert virksomhet, post 50) Regnskap april 2014 Regnskap april 2015 Budsjett april 2015 Budsjett- avvik Årsbudsjett Oppdatert årsprognose Budsjett- endring Inntekter fra bevilgning Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag fra prosjekter Årsresultat Overført fra i fjor Akkumulert resultat

8 8 V Eksternt finansiert virksomhet Aktiviteten på eksternfinansiert virksomhet går hovedsakelig som planlagt. Det legges ned betydelig ressurser i prosjektsøknader med fokus på prosjekter med høy faglig standard. Årsresultat per april er på ca. 1,4 mill. kr, et mindreforbruk mot budsjett på 5,2 mill. kr. Til tross for dette ser vi vedvarende høy aktivitet og denne forventes å øke noe i løpet av året. Dette gjenspeiles i økte forventninger til inntekter fra bevilgning. For 1. tertial har prosjektene mottatt 4,6 mill. kr mindre i inntekter enn forutsatt i budsjettet. Avviket skyldes i all hovedsak forsinkelse i innbetalinger fra EU. NFR, som er den største bidragsyteren, ligger noe over budsjett. Lønnskostnader ligger i tråd med budsjett og er forventet å øke noe utover året. Driftskostnader ligger 7,2 mill. kr under budsjett. Sett bort fra to institutter (Arena og Økonomisk institutt) har de fleste store etterslep på driftskostnader. Noe kan være knyttet til periodisering av aktiviteter, men det er mulig prosjektene som helhet vil bruke mindre enn det som fremkommer i budsjett og prognose på drift. Prognosen for 2016 på prosjekter viser en styrkning på 5,2 mill. kr. Det forventes at ca. 22,9 mill. kr i ubrukte midler overføres til Endringene i prognosen er i hovedsak som følger: Økte inntekter på ca. 5,2 mill. kr som følge av økt aktivitet Økte lønnskostnader med 1,3 mill. kr Reduserte driftskostnader med 6,1 mill. kr Tre miljøer, ISS, PSI og ARENA ved SV fakultetet har blitt tildelt Fripro-Toppforsk (Fellesløftet) og får dermed støtte til sine prosjektet. Det ble gjort antakelser om dette i forbindelse med budsjettprosessen og det gjenspeiles delvis i eksisterende prognose. Prosjektene er i ferd med å bli satt opp og en kan nok forvente enkelte justeringer av prognosen ved 2. tertial som følge av dette.

9 9 Tabell 5. Artsrapport eksternfinansiert virksomhet Regnskap april 2015 VI Langtidsperspektiv Eksternfinansiert virksomhet Regnskap april 2016 Budsjett april 2016 Budsjett- avvik Årsbudsjett Oppdatert årsprognose Inntekter fra bevilgning Personalkostnader Driftskostnader Budsjett- endring Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag fra prosjekter Prosjektavslutning Årsresultat Overført fra i fjor Akkumulert resultat Fakultet har som langsiktig mål å redusere overskuddet som har opparbeidet seg de senere år. Hoveddriveren på kostnadssiden er ansatte. Det er planlagt betydelige ansettelser i vitenskapelig stillinger fremover. Den planen går som planlagt med mål om balanse rundt Det har vært arbeidet aktivt for å få en mer realistisk prognose for fakultet. Det er avholdt møter med alle enheter og justeringer i prognosen er gjort i samarbeid med budsjettansvarlige og forankret i ledelsen på det enkelte institutt. I tillegg er det gjort vurderinger på fakultetsnivå. På basis er lagt inn forventninger om at nettobidrag fra prosjekter i økende grad vil disponeres, brukes på lønn. På prosjektsiden er det lagt forventninger til inntekter og kostnader i forbindelse med nye kommende prosjekter. Dette medfører at både basis og prosjekt vil ha en jevnere og mer realistisk resultat utvikling. Fakultetet har fått midler til å etablere verdensledene miljøer på PSI og ØI. Der fikk vi 12 millioner allerede fra 2015 og fem år fremover. Vi ser at det tar tide å etablere slike miljøer, slik at aktiviteten vil starte opp noe senere i langtidsperioden. Status på enhetene: ARENA: ARENA har fått tilslag på flere nye prosjekter i 2015 som starter opp i I tillegg har ARENA fått et nytt EU-prosjekt. Den økonomiske situasjonen er bedret seg betraktelig og de planlegger flere nye stillinger i løpet av ISS: Instituttet har god økonomisk situasjon. Det er kun mindre avvik mot budsjett på basisvirksomheten. Instituttet har fått tilslag på et Fripro prosjekt. Dette er foreløpig bare delvis inkludert i prognosen, men vil bli oppdatert fullstendig i forbindelse med 2. tertial. ØI: Isolert resultat (eks Verdensledende) for 1. tertial er 1,5 mill. kr i mindreforbruk og instituttet har en god økonomisk situasjon. Det er overforbruk på lønn, men dette skal delvis korrigeres, resten er oppdatert i prognosen.

10 10 ISV: Instituttet har en solid økonomi til tross for noe overforbruk i 1. tertial. C-Rex senter for ekstremismeforskning er lagt til Instituttet. Dette medfører et økt nettobidrag på ca. 20 mill. kroner over langtidsperioden. Deler av nettobidraget går til å dekke økte kostnader på instituttet slik at det reelle bidraget vil være rundt 7,0-10,0 mill. kr. SAI: Ingen endring. PSI: Investeringen i MR-laben forventes i slutten av 2016, i henhold til fremdriftsplanen til OUS. Ellers ingen endring for PSI. TIK: TIK øker sin prosjektportefølje og har en robust økonomi. Ingen endring ellers. Vedtaksforslag: Fakultetsstyret tar rapporten fra første tertial til etterretning. Vedlegg: 1. Langtidsprognose per enhet (basismidler) for perioden (LTB) 2. Ledelseskommentarer 1. tertial 2016

11 11 Vedlegg 1: Langtidsprognose per enhet(basismidler): Isolert Prognose Isolert Prognose Isolert Prognose Isolert Prognose Isolert Prognose Institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetsstyret ufordelte midler Fakultetsadministrasjonen ved det samfunnsvitenskapeli Sommerskole i komparative metoder Senter for teknologi, innovasjon og kultur ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt Centre for the study of Equality, Sosial Organization, and Institutt for statsvitenskap Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, ha Sosialantropologisk institutt Isolert resultat Akkumulert resulat

12 Vedlegg 2: Ledelsesvurdering 1. tertial Innledning Fakultetet har i 2016 fortsatt en god økonomisk stilling og lagt et godt fundament for å kunne realisere de faglige ambisjonene som ligger i strategisk plan for perioden Vurdering av oppnådde resultater for resultatindikatorer Fakultetet har grunn til å være rimelig fornøyd med de resultater som ble oppnådd i Vi har over flere år hatt et jevnt høyt nivå i vitenskapelig publisering. Vi gjør det også bra når det gjelder innhenting av eksterne midler og antall doktorgrader. Vi konstaterer også at fakultetet ligger rimelig på snittet for UiO når det gjelder antall studiepoeng per registrert student. På studentmobilitet ligger SV helt i toppen på UiO. Fakultetet vedtok en treårig rullerende årsplan 11. desember 2014 som følges opp i henhold til vedtatte milepæler. SV Innmeldt ambisjon jan-16 Resultater Nye studiepoeng per heltidsekvivalent 36,4 38,3 42,5 42,7 42,3 42,1 41,4 43,0 Gj.snittlig gj.føringstid ph.d. 4,3 4,0 3,8 3,7 4,6 3,9 4,2 3,5 Studentmobilitet - andel utveksl.studenter 7,9 % 9,3 % 8,8 % 9,5 % 9,1 % 8,4 % 9,2 % 11,3 % Publikasjonspoeng per vit.årsverk 1,46 1,50 1,59 1,36 1,35 1,44 1,42 1,38 EU-tildeling volum NFR-tildeling volum For hver av resultatindikatorene ber vi om at dere vurderer: 1. oppnådde resultater og utviklingstrekk sett i sammenheng med ambisjonene 2. de viktigste årsakene til at fakultetet har nådd/evt. ikke har nådd ambisjoner for resultatindikatorene] 1. Studiepoeng per heltidsekvivalent: Mål 43, resultat 41,4 Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er redusert noe fra 42,1 i 2014 til 41,4 i TIKs studiepoengproduksjon er betydelig redusert fra 2014 til Dette skyldes hovedsakelig at et stort antall kandidater på masterprogrammet Teknologi, Innovasjon og Kultur leverte masteroppgaven i 2014, mens antall uteksaminerte kandidater i 2015 var betydelig lavere. Med et kull på ca. 20 studenter og en masteroppgave på 60SP får det store utslag i statistikken når færre studenter fullfører programmet. ØI ligger på 38,3 og har fokus på studiepoengproduksjon og gjennomføring for det toårige masterprogrammet for å prøve å finne ut hvorfor studiepoengproduksjonen er såpass lav. I tallene inngår alle registrerte studenter, også enkeltemnestudenter (disse med redusert vekt fra 2011). Vi har ikke materiale som er egnet til å forklare hvorfor det er variasjon i studiepoengproduksjonene enhetene imellom eller over tid (f.eks. om det har med registreringen av studenter å gjøre, eller om det skyldes forhold knyttet til undervisning og studiehverdag). Fakultetets studieproduksjon ligger på gjennomsnittet for UiO. SV-fakultetet ligger under JUR og UV, men noe bedre enn HF, MN og TF, slik situasjonen også var i fjor. 2. Netto gjennomføringstid dr.grader: Mål 3,5 år, resultat 4,2 12

13 UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetets doktorgradsprogram tok i perioden årlig opp rundt 60 nye doktorgradsstudenter. I 2013 og 2014 har ph.d.-programmet opplevd en nedgang i antall nye kandidater, henholdsvis 43 nye i 2013 og 42 nye kandidater i I 2015 ble det avlagt 67 doktorgrader på fakultetets program, 63 av disse var til ph.d.-graden og fire disputerte for graden dr.philos. De siste årene skrives en økende andel av avhandlingene på engelsk (fra 74 % i 2009 til 90 % i 2014 og 95,5 % i 2015) DBH-tallet for gjennomstrømning i 2015 er 4,2 år mot 3,9 år i 2014 og 4,6 år i Tallet viser et gjennomsnitt for hvor lang nettotid interne (ansatte) ph.d.-kandidater som er registrert med en aktiv studierett ved hver institusjon, hvert fakultet eller enhet bruker fra opptak til ph.d.-programmet til innlevering av avhandling. 28 av de 63 kandidatene som disputerte for graden ph.d. i 2015 var interne. 3. Studentmobilitet.-andel utvekslingsstudenter: Mål 11% resultat 9,2 % Fakultetet ligger på topp ved UiO når det gjelder andelen studenter som reiser på utveksling i følge siste tertialrapportering. Fakultetet har i flere år hatt mellom 9 og 10 % på denne indikatoren og har ambisjoner om å øke dette til rundt 11 %. Over tid har andelen utvekslingsstudenter økt, og vi har et noe større antall innreisende studenter til fakultetet enn studenter som reiser ut. Tallene for 2014 indikerer en svak nedgang i antallet studenter som reiser ut, men søkertall fra 2015 kan tilsi at denne nedgangen ikke er uttrykk for en tendens. Studentene ved fakultetet har tilgang på et stort antall utvekslingsplasser ved mange avtaleuniversiteter. Fakultetet har altså et stort tilbud, men må jobbe videre med kvaliteten på avtalene og tilrettelegging for utveksling i studieprogrammene. En spørreundersøkelse gjennomført blant utvekslingsstudenter i 2014, indikerer at private årsaker (leilighet, kjæreste/samboer, økonomi etc.) trolig er hovedårsaken til at studenter flest ikke reiser på utveksling. Samtidig har fakultetet gjennom veiledning og informasjonsvirksomhet erfart at strukturen i studieprogrammene, godkjenningspraksis og oppfølging av studenter også har mye å si. Det vil trolig være utfordrende å nå målet på 11 % med dagens nivå på administrativ støtte. Ettersom tallet her har vært relativt stabilt over tid kan det være at det vil kreve mer innsats å få de ekstra prosentpoengene. 4. Gjennomsnittlig publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk, Mål 1,4, resultat 1,42 I 2015 hadde fakultetet sett under ett 699 publikasjoner som til sammen ga 541,7 publikasjonspoeng, hvorav 50,4 % av publikasjonene var på nivå 2. Til sammenligning hadde fakultetet i publikasjoner som til sammen ga 538,3 publikasjonspoeng, hvorav 33,3 % var på nivå 2. Det er noe variasjon enhetene i mellom 5. EU-inntekter -volum: Mål 12 mil kr. Resultat 19,3 mill. kr. 13

14 UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetet har som ambisjon å gradvis øke volumet på EU finansieringen fra 16 mkr. til opp mot 22 mkr. i Fakultetet har forskere ved de fleste enhetene som kan gjøre seg gjeldende i konkurranse om ERC-midler og målet er å opprettholde antallet ERC-tildelinger på dagens nivå, dvs. at fakultetet til enhver tid skal ha syv pågående ERC-prosjekter. Fakultetet har til nå i mindre grad hentet inn midler fra de tematiske programmene innen EU, i Horisont 2020 kalt «samfunnsutfordringene», og mobilitetsmidler fra Marie Skłodowska-Curie-ordningen, og det er innen disse områdene fakultetet forventer økt aktivitet. Det arbeides derfor aktivt med informasjon, tildeling av såkornmidler o.l. tiltak for å dyrke fram gode søknader. I 2015 fikk fakultetet ett ERC Starting Grant prosjekt (Kristin Asdal, TIK) og en av fakultetets Advance Grant-søkere er videre til andre runde. To av fakultetets forskere er nå involvert som partnere i forsknings og innovasjonsprosjekter finansiert av Samfunnsutfordring 6. KD har også endret indikatoren fra å måle regnskapsførte inntekter til å måle regnskapsførte kostnader i året, dermed vil indikatoren ikke lenger svinge på grunn av EUs 18 måneders betalingsintervall. De aktivitets baserte EU-inntektene utgjorde for ,3 mill. kr. En økning på nesten 4 mill. kr. i forhold til NFR-inntekter-volum: Mål 70 mill. kr. Resultat 60,2mill. kr. Fakultetets ambisjon for innhenting av eksterne midler fra Forskningsrådet er å ligge på rundt 70 mkr. Det forutsetter at fakultetet får minst ett SFF i neste søknadsrunde. Fakultetet mener det bør være realistisk med tanke på at vi har fagmiljøer som har hatt toppscore i tidligere søknadsrunder. Fakultetets eksterne prosjektportefølje bestod ved utgangen av 2015 av til sammen 167 aktive eksternt finansierte prosjekter. Totalt 36 prosjekter ble avsluttet i løpet av regnskapsåret, mens det i samme periode var en tilgang på 47 nye prosjekter. De totale regnskapsførte kostnadene for prosjektporteføljen beløp seg til om lag 153 mill. kroner. Dette er også inkl. fakultetets egenandel. NFR er fakultetets klart største eksterne bidragsyter og står for vel 60 % av de samlede eksterne prosjektinntektene. Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten målt i kostnader har i 2015 vært ca. 5 % større enn i

15 UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet 3. Vurdering av utvikling av administrative årsverk [Fra bestillingsbrevet: «Ved UiO har det i perioden vært en vekst på 8% i administrative årsverk. Vi ber enhetene vurdere utviklingen ved egen enhet.» Tabellene under hentes ut fra årsverkskuben iht nærmere veiledning i egen e-post til økonomilederne.] Forholdet mellom vitenskapelige og administrativt ansatte er relativt konstant. SV-fakultetet ca. 2,91 vitenskapelige årsverk per administrative årsverk i Utvikling i antall årsverk Antall årsverk per Basisvirksomhet Administrative stillinger Drifts- og vedlikeholdsstillinger N/A N/A N/A N/A Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling Andre stillinger Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Herav Rekrutteringsstillinger Totalt antall stillinger Utvikling i antall årsverk Antall årsverk per Eksternfinansiert virksomhet Administrative stillinger Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Herav Rekrutteringsstillinger Totalt antall stillinger Forskningsinfrastruktur Oppfølging av investering på 100 mill. kroner Gjelder kun følgende enheter: MED, MN, SV, UV og NHM. [Fra bestillingsbrevet: «Vi viser til brev med saksnr. 2013/12755 der til sammen 27 prosjekter (se vedlegg) fikk tilsagn om midler til forskningsinfrastruktur innenfor en totalramme på 116,2 mill. kroner. I brevet minnes det om følgende kriterium: «Søknader om finansiering som har planer om tilgjengeliggjøring for interne og eksterne brukere, kan inngå i leiested og gi fremtidig finansiering gjennom bruk, tillegges vekt.» I forbindelse med virksomhetsrapporten per 1. tertial 2016 ønsker universitetsdirektøren å følge opp denne forutsetningen. Vi er klar over at selve utstyrskjøpene i noen tilfeller har tatt svært lang tid, men ber om at 4 spørsmål i denne forbindelse besvares.»] Spørsmål: Når ble utstyret tatt i bruk? Svar: Utstyret skal installeres på OUS og siste fremdriftsplan fra dem viser forventet leveringstid i slutten av 2016 Inngår utstyret i et leiested, enten som eget leiested eller som del av et større leiested og hvordan er det i så fall synliggjort i regnskapene? Svar: Utstyret er del av et større leiested, men utgjør ca. 80 prosent av totalkostnaden for leiestedet. Utstyret er ikke betalt enda så det er ikke synliggjort. Per i dag ligger det ikke an til at vi skal regnskapsføre noe særlig på leiestedet(som kun er en intern prosjektkode). 15

16 UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet Hvor store eksterne inntekter (dvs. inntekter fra eksternt finansierte prosjekter) har ordningen gitt? Svar: Søknadsrunden denne våren er den første gangen prosjektledere har blitt bedt om å budsjettere inn leiestedskostnader Vi ber om at disse inntektene spesifiseres på 2015 (hele året) samt så langt (per 1. tertial) i 2016, i tillegg også en prognose for hele 2016 og for hvert av årene 2017 og Svar: I 2015 og 1. tertial 2016 er det null. Det vil også bli null for hele Hvis vi får tilslag på prosjektene i denne runden kan det gi betydelige inntekter. Vanskelig å anslå suksessen, men et prosjekt som benytter leiestedet en del vil gi ca kr i året i leiestedsinntekter. Så en antagelse om 1-2 mill. kr i leiestedsinntekter i årene fremover er ikke umulig. 5. Vurdering av økonomisk situasjon Totalvirksomheten Hovedvurderingen av økonomisk status er at aktiviteten ved fakultetet går som planlagt. Fakultetet har en solid økonomi både i inneværende år og i kommende langtidsperiode. Fakultet har som langsiktig mål å redusere overskuddet som har opparbeidet seg de senere år. Hoveddriveren på kostnadssiden er ansatte. Det er planlagt betydelige ansettelser i vitenskapelig stillinger fremover. Den planen går som planlagt med mål om balanse rundt Fakultetets enheter har alle god økonomi. Det har som tidligere vært rapportert noen utfordringer rundt situasjonen på ARENA. ARENA fikk tilslag på flere nye prosjekter i 2015 som starter opp i I tillegg har ARENA fått et nytt EU-prosjekt. Den økonomiske situasjonen har bedret seg betraktelig og de planlegger flere nye stillinger i løpet av Fakultetet har ikke tatt i bruk «forhåndsdisponeringer» (interne lån) Basisvirksomhet Basisvirksomheten til fakultetet viser et solid resultat. Isolert resultat for 1. tertial er på 0,7 mill. kr, dette er et merforbruk mot budsjett på ca. 4,5 mill. kr. Det er flere faktorer som bidrar til avviket, i ulike retninger og under forklares disse nærmere. Inntektene er ca. 3,4 mill. kr høyere enn budsjettert. I hovedsak er det tre drivere for dette. Psykologisk Institutt har fått tildelt 1,35 mill. kr i støtte til lab virksomhet. Midlene skal videreføres til Universitets senter for informasjonsteknologi og vil ikke får noen virkning på regnskapet på årsbasis. Økonomisk Institutt har fått innbetalt støttet på ca. 1,1 mill. kr til et internt prosjekt fra UIO Norden, dette er lagt inn i prognosen. Institutt for Statsvitenskap har en inntekt på ca. 0,7 mill. kr som følge av avregning av kostnader knyttet til C-Rex senter for ekstremismeforskning. Senteret er nå i drift og prognosen er oppdatert. På personalkostnader er det et avvik mot budsjett på ca. 5,7 mill. kr i merforbruk. I underkant av 1,8 mill. kr relaterer seg til etterslep av timelønn og honorarer fra Om lag 0,7 mill. kr skyldes kostnader på Institutt for statsvitenskap med C-Rex senter for ekstremismeforskning. Dette lå ikke inne i budsjett, men senteret er nå oppe og går og kostnadene vil bli ompostert. Ellers er det mindre avvik på flere institutter og avdelinger knyttet til tidligere oppstart i stillinger og bruk av vikarer ved permisjoner og sykdom, dette utgjør netto ca. 3 mill. kr for alle enhetene. Det er mindre avvik på drift og investeringer på totalt kr. Dette anses i stor grad å være periodiseringer, alle større kjente endringer er oppdatert i prognosen. 16

17 UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet Nettobidrag er den andel av den interne ressursbruken som finansieres av ekstern finansiør. Intern ressursbruk består hovedsakelig av frikjøp av fast vitenskapelig ansatte og indirekte kostnader. For 1. tertial ligger fakultetet som ca. 2,8 mill. kr under budsjett. Avviket skyldes i hovedsak at frikjøp ikke er blitt bokført for Arena. Dette vil bli korrigert i kommende periode. Det er foretatt en rekke prosjektavslutninger i 1. tertial som har medført kostnad på basis på kr. Prognosen for 2016 på basis er endret med kr, og viser at fakultetet vil overføre 62,3 mill. kr i ubrukte midler til Endringene i prognosen er i hovedsak som følger: Økte inntekter på 8,4 mill. kr, hovedsakelig som følge av C-Rex. Personalkostnader øker med ca. 6,9 mill. kr, hvorav C-Rex utgjør ca. 5,0 mill. kr. Resten ligger i spredt på flere enheter. Drift økes med 2,1 mill. kr, hovedsakelig på PSI, men også her er C-Rex inne. Investeringer øker med 4,6 mill. kr, hovedsakelig på PSI. Eksternt finansiert virksomhet Aktiviteten på eksternfinansiert virksomhet går hovedsakelig som planlagt. Det legges ned betydelig ressurser i prosjektsøknader med fokus på prosjekter med høy faglig standard. Årsresultat per april er på ca. 1,4 mill. kr, noe som er et mindreforbruk mot budsjett på 5,2 mill. kr. Til tross for dette ser vi vedvarende høy aktivitet og denne forventes å øke noe i løpet av året, dette gjenspeiles i økte forventninger til i inntekter fra bevilgning. For 1. tertial har prosjektene mottatt 4,6 mill. kr mindre i inntekter enn forutsatt i budsjettet. Avviket skyldes i all hovedsak forsinkelse i innbetalinger fra EU, NFR som er den største bidragsyteren ligger noe over budsjett. Lønnskostnader ligger i tråd med budsjett og er forventet å øke noe utover året. Driftskostnader ligger 7,2 mill. kr under budsjett. Sett bort fra to institutter (Arena og Økonomisk institutt) har de fleste store etterslep på driftskostnader. Noe kan være knyttet til periodisering av aktiviteter, men det er mulig prosjektene som helhet vil bruke mindre enn det som fremkommer i budsjett og prognose på drift. 17

18 UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet Prognosen for 2016 på prosjekter viser en styrkning på 5,2 mill. kr. Det forventes at ca. 22,9 mill. kr i ubrukte midler overføres til Endringene i prognosen er i hovedsak som følger: Økte inntekter på ca. 5,2 mill. kr som følge av økt aktivitet Økte lønnskostnader med 1,3 mill. kr Reduserte driftskostnader med 6,1 mill. kr Tre miljøer, ISS, PSI og ARENA ved SV fakultetet har blitt tildelt Fripro-Toppforsk (Fellesløftet) og får dermed støtte til sine prosjektet. Det ble gjort antakelser om dette i forbindelse med budsjettprosessen og det gjenspeiles delvis i eksisterende prognose. Prosjektene er i ferd med å bli satt opp og en kan nok forvente enkelte justeringer av prognosen ved 2. tertial som følge av dette. * «Årsresultat» betyr i de to første kolonnene mer-/mindreforbruk per tertialet. Dato:25. mai 2016 Nils-Henrik von der Fehr Dekan Gudleik Grimstad fakultetsdirektør 18