Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret 29/11) Fra: Dekanen Sakstype: Vedtakssak Saksnr: V-SAK 4 Møtedato: 29. september 2017 Notatdato: 21. september 2017 Saksbehandler: Terje Hegge Økonomirapport andre tertial 2017 I Innledning Denne rapporten inneholder økonomirapportering for 2. tertial 2017, ny prognose for 2017 og revidert langtidsprognose. Fakultetet har avholdt møter med ledelsen ved underliggende enheter for å sikre fullstendig oppdatering av ny budsjettrelevant informasjon og for å få ledelsens vurdering av hver enkelt enhets økonomiske situasjon, utfordringer og risikoer. Disse møtene og regnskapsresultatene per danner grunnlaget for fakultetets økonomiske vurderinger. Fakultetet er også bedt av UiO sentralt bedt om å gi en vurdering av oppnådde resultater på 5 resultatindikatorer for Dette er også med i rapporten. II Opnådde resultater Universitetsdirektøren har bedt fakultetet gi en vurdering av oppnådde resultater for fem sentrale målindikatorer i 2016 (se tabell 1) Tabell 1: SV Resultater Resultater UiO totalt Nye studiepoeng per heltidsekvivalent 36,4 38,3 42,5 42,7 42,3 42,1 41,4 42,0 42,1 Studentmobilitet - andel utveksl.studenter 7,9 % 9,3 % 8,8 % 9,5 % 9,1 % 8,4 % 9,2 % 10,3 % 8,0 % Publikasjonspoeng per vit.årsverk 1,46 1,50 1,59 1,36 1,70 1,85 1,86 1,78 1,77 EU-tildeling volum NFR-tildeling volum

2 2 1. Studiepoeng per heltidsekvivalent: resultat 42,0 Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er økt noe, fra 41,4 i 2015 til 42,0 i ØI ligger på 38,3 og ser på studiepoengproduksjon og gjennomføring for det toårige masterprogrammet for å prøve å finne ut hvorfor studiepoengproduksjonen er såpass lav. Fakultetets studieprogram har noe variasjon i studiepoengproduksjonen. De beste programmene er bachelorprogrammene Kultur og kommunikasjon og Internasjonale studier med henholdsvis 46,22 og 47,37 i Sosialantropologi og Offentlig administrasjon og ledelse har lavest studiepoengproduksjon, henholdsvis 40,54 og 41,59 i Fakultetet har fokus på erfaringsutveksling på dette feltet for å se om studieprogram med lavere studiepoengproduksjon kan sette i gang tiltak for å bedre produksjonen. 2. Studentmobilitet -andel utvekslingsstudenter: resultat 10,3 % Fakultetet ligger på topp ved UiO når det gjelder andelen studenter som reiser på utveksling ifølge siste tertialrapportering. Fakultetet har i flere år hatt mellom 9 og 10 % på denne indikatoren og har ambisjoner om å øke dette til rundt 11 %. Over tid har andelen utvekslingsstudenter økt, og vi har et noe større antall innreisende studenter til fakultetet enn studenter som reiser ut. Tallene for utreisende studenter holder seg relativt stabilt, mens andelen innreisende studenter øker. Studentene ved fakultetet har tilgang på et stort antall utvekslingsplasser ved mange avtaleuniversiteter. Fakultetet har altså et stort tilbud, og jobber videre med kvaliteten på avtalene og tilrettelegging for utveksling i studieprogrammene. Fakultetet erfarer at private årsaker (leilighet, kjæreste/samboer, økonomi etc.) trolig er hovedårsaken til at studenter flest ikke reiser på utveksling. Samtidig har fakultetet gjennom veiledning og informasjonsvirksomhet erfart at strukturen i studieprogrammene, godkjenningspraksis og oppfølging av studenter også har mye å si. 3. Gjennomsnittlig publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk, resultat 1,78 I 2016 hadde fakultetet sett under ett 718 publikasjoner som til sammen ga 736 publikasjonspoeng, hvorav 34,7 % av publikasjonene var på nivå 2. Fakultetet har hatt en betydelig økning i publiseringen gjennom de senere år. Det henger delvis sammen med en økning i den vitenskapelige staben, men også en økning i omfanget av publisering pr. ansatt 4. EU-inntekter -volum: Mål 12 mil kr. Resultat 23,5mill. kr. Fakultetet har hatt som ambisjon å gradvis øke volumet på EU finansieringen fra 16 mkr. til opp mot 22 mkr. i Dette målet er nådd. Fakultetet har forskere ved de fleste enhetene som kan gjøre seg gjeldende i konkurranse om ERC-midler og målet er å opprettholde antallet ERC-tildelinger på dagens nivå, dvs. at fakultetet til enhver tid skal ha syv pågående

3 ERC-prosjekter. Fakultetet har til nå i mindre grad hentet inn midler fra de tematiske programmene innen EU, i Horisont 2020 kalt «samfunnsutfordringene», og mobilitetsmidler fra Marie Skłodowska-Curie-ordningen, og det er innen disse områdene fakultetet forventer økt aktivitet. Det arbeides derfor aktivt med informasjon, tildeling av såkornmidler o.l. tiltak for å dyrke fram gode søknader. Fakultetets siste ERC-stipender gikk til Andreas Moxnes, Økonomisk institutt, som fikk et Starting Grant, mens Anders Fjell, Psykologisk institutt, og Bård Harstad, Økonomisk institutt, begge fikk Consolidator Grants direkte etter de avsluttet sitt Starting Grant. Det er kun fire personer i Norge som har oppnådd to ERC-stipend og to av dem er ved SVfakultetet, UiO. To Horisont 2020-koordinatorprosjektet startet opp ved henholdsvis ARENA og Psykologisk institutt. Reconsidering European Contributions to Justice (GLOBUS) ledelse av Helen Sjursen, mens Lifebrain: Healthy minds from years ledes av Kristine Walhovd. Arena koordinerer også et Marie Sklodowska Curie Ation (MSCA), Innovative Training Network (PLATO) og SAI er partner i et annet. I 2017 sende fakultetet inn ytterligere tre MSCA-søknader: To innkommende (SAI) og en utgående (ISV). Det er også mye aktivitet i forhold til ERC. I 2017 har vi 4 som kommer til å sende inn Starting Grant søknad, en person har sendt inn Advanced Grant søknad og vi har to personer som er videre til runde to med sin Consolidator Grant søknad. 5. NFR-inntekter-volum: Resultat 76,4 mill. kr. Fakultetets ambisjon for innhenting av eksterne midler fra Forskningsrådet er å ligge på rundt 70 mkr. Det målet er nådd. NFR er fakultetets klart største eksterne bidragsyter og står for vel 60 % av de samlede eksterne prosjektinntektene. Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten målt i kostnader har i 2016 vært ca. 28 % større enn i Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C- REX) ved Institutt for statsvitenskap startet 1. februar 2016 under ledelse av professor Tore Bjørgo og med finansiering fra Norges forskningsråd for en periode på fem år. Den offisielle åpningen fant sted i Gamle Festsal 20 april og statsminister Erna Solberg stod for åpningstalen og markerte viktigheten av etableringen av senteret. 3 III Vurdering av økonomisk status pr 31. august 2017 Aktiviteten for 2017 på fakultetet går i stor grad som planlagt og i tråd med forventningene i budsjettet. Fakultetet har hatt som et langsiktig mål å redusere overskuddet som har opparbeidet seg de senere år. Planen for dette har i hovedsak blitt løst ved betydelige ansettelser i vitenskapelige stillinger. Se tabell 1. Det er noe endringer i langtidsperioden. Det er beskrevet i punkt VI langtidsperspektiv.

4 4 Tabell 1: Utvikling i faste vitenskapelige årsverk Faktisk tall Prognose tall Sted Senter for teknologi, innovasjon og kultur 5,4 7,4 5,4 6,5 6,9 7,5 7,0 7,0 6, ARENA Senter for europaforskning 4,8 4,0 5,0 5,0 3,8 3,6 4,4 5,4 5, Psykologisk institutt 66,1 62,9 62,7 73,4 70,2 71,5 72,0 71,9 69, Økonomisk institutt 21,1 21,5 20,4 18,8 23,6 26,5 27,1 26,2 27, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 29,8 28,8 31,3 33,8 33,9 32,5 33,8 35,0 35, Institutt for statsvitenskap 31,3 30,2 34,7 35,1 32,7 36,9 35,0 33,4 32, Sosialantropologisk institutt 14,7 15,0 14,0 13,4 15,5 13,3 15,1 14,0 16,0 Grand Total 173,1 169,7 173,4 186,0 186,6 191,8 194,4 192,9 192,6 Tabell 2: Oversikt over antall faste vitenskapelige ansatte som blir 70 år i perioden Antall som når pensjonsalder Tottal Fakultetsstyret ufordelte midler Fakultetsadministrasjonen ved det samfunnsvitenskapelige fakulte Sommerskole i komparative metoder Senter for teknologi, innovasjon og kultur ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Sum

5 5 Forklaring til tabeller: Inntekter føres med negativt fortegn og kostnader føres med positivt fortegn. Inntekter + Kostnader er lik resultat. Tabell 1 og 2 er ment å gi et bilde av totalvirksomheten ved fakultetet. Kostnadene både for basisvirksomhet og prosjektvirksomhet er med og reflekterer den totale aktiviteten. Inntektene for prosjektene er periodisert lik påløpte kostnader koblet til prosjekter. Tabell 5 viser de ubrukte midlene også for prosjekter. Tabell 1. Artsrapport totalvirksomheten Tabell 2. Ubrukte midler Totalvirksomhet (periodiserte inntekter) Per august Prognose 2017 Regnskap Budsjett Regnskap Oppdatert Budsjettendring aug 2017 aug 2017 Budsjett-avvik aug 2016 Årsbudsjett årsprognose Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Prosjektavslutning Årsresultat Overført fra i fjor Akkumulert resultat Ubrukte midler aug.16 aug.17 Basisbevilgning Oppdragsprosjekter Bidragsprosjekter Totale ubrukte midler: IV Basisvirksomhet Fakultetets regnskap viser et akkumulert mindreforbruk på 83,7 mill. kr ved utgangen av tertial 2. Dette er 23,0 mill. kr mer enn budsjettert, hvorav ca. 14,0 mill. kr skyldes en forsinket innbetaling til PSI fra 2016, for en MR-Skanner. Det er også andre avvik som kommenteres i avsnittene nedenfor. Inntekter er 16,9 mill. kr høyere enn budsjettert. I tillegg til den forsinkede innbetalingen på 14 mill. kr er det mindre avvik på flere institutter. Personalkostnader er 2,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Fakultetet har mottatt ca. 3,3 mill. kr mer i refusjoner fra NAV enn forutsatt i budsjettet. Sett bort fra refusjonene er det da et merforbruk på personal på ca. 1,3 mill. kr, som nevnt i tertial 1 rapporten, med professoropprykk og forsinket utbetaling av timelønn og honorarer fra 2016.

6 6 Driftskostnader er 1,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Avviket er spredt ut på de ulike enhetene. Det er forventet at forbruket vil ta seg opp i løpet av høsten. Investeringer er 2,1 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at sluttbetalingen for MR-skanneren på psykologisk institutt er betalt tidligere enn budsjettert. Nettobidrag er den andel av den interne ressursbruken som finansieres av ekstern finansiør. Intern ressursbruk består hovedsakelig av frikjøp av fast vitenskapelig ansatte og indirekte kostnader. I 1. tertial har SV ca. 2,0 mill. kr mer i nettobidrag enn budsjettert. Fakultetet har startet opp to H2020-koordinatorprosjekter i 2017 og dette bidrar med noe høyere nettobidrag enn vi budsjetterte med. En enhet har redusert frikjøp på eksternfinansierte prosjekter fordi aktiviteten på prosjektene er lavere enn budsjettert. Prosjektavslutning viser en inntekt på 2,1 mill. kr ved utgangen av tertial 2. Av dette skyldes 0,8 mill. kr for høyt beregnet egenandel på et gammelt prosjekt som ble avsluttet i tertial 1. Videre er 0,9 mill. kr kommet fra et prosjekt som videreføres under nytt navn. Midlene er overført til dette nye prosjektet i tertial 2, men da som en reduksjon av inntekter. Prognosen for 2017 på basis er endret med 27,4 mill. kr, og viser at fakultetet vil overføre 67,9 mill. kr i ubrukte midler til Inntekter er oppjustert med 17,0 mill. kr. til 14 mill. kr. Det skyldes den forsinkede innbetalingen til PSI. Fakultetet har fått tilslag på interne prosjekter fra UiO:Norden og fra UiO:Life Science. Disse bidrar med ytterligere inntekter til SV, men også forpliktelser i form av øremerkede stipendiatstillinger til prosjektene. Personalkostnader er oppdatert med alle kjente endringer. Totalt sett er prognosen redusert med ca. 6,5 kr tilknyttet personal. Hovedårsaken til dette er gjennomgående at flere institutter har forsinkelser i tilsettinger.

7 7 Tabell 3. Artsrapport basisvirksomheten Basisvirksomhet (bevilgningsfinansiert virksomhet, post 50) Fakultetsadministrasjonen Årsresultatet for fakultetsadministrasjonen per 2. tertial er kr, noe som er et mindreforbruk mot budsjett på kr. Inntekter er kr lavere enn budsjettert. Hovedårsaken til avviket er kr som er viderefordelt til USIT, sentral it enhet ved UIO, budsjettet for dette ligger under driftskostnader. Videre er det periodisering av en inntekt på ca kr som betaling av tjenester til UIO Energi. På personal er det et overforbruk på kr. Dette skyldes hovedsakelig forsinket utbetaling fra 2016 til eksamensvakter på ca. 1 mill. kr. Driftskostnader er ca. 2,6 mill. kr lavere enn budsjettert. Det skyldes i stor grad en manglende periodisering av et møbelinnkjøp på 1 mill. kr som ble gjennomført i Resterende avvik er også knyttet til periodiseringer hvor aktivitetene er noe forsinket i forhold til budsjettet. Tabell 4. Artsrapport basisvirksomheten fakultetsadministrasjonen Basisvirksomhet (bevilgningsfinansiert virksomhet, post 50) Per august Prognose 2017 Regnskap Budsjett Regnskap Oppdatert Budsjettendring aug 2017 aug 2017 Budsjett-avvik aug 2016 Årsbudsjett årsprognose Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Prosjektavslutning Årsresultat Overført fra i fjor Akkumulert resultat Per august Prognose 2017 Regnskap Budsjett Regnskap Oppdatert Budsjettendring aug 2017 aug 2017 Budsjett-avvik aug 2016 Årsbudsjett årsprognose Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Årsresultat Overført fra i fjor Akkumulert resultat

8 8 V Eksternt finansiert virksomhet Aktiviteten på eksternfinansiert virksomhet går hovedsakelig som planlagt. Det legges ned betydelig ressurser i prosjektsøknader med fokus på prosjekter med høy faglig standard. Per 2. tertial har fakultetet 63,2 mill. kr i ubrukte midler knyttet til eksternfinansierte prosjekter. Dette er 27,3 mill. kr mer enn forutsatt i budsjettet. Fakultetet har mottatt ca. 16,8 mill. kr mer i prosjektrelaterte inntekter enn forutsatt i budsjettet. Som beskrevet i rapporten for tertial 1, har et nystartet H2020- på ARENA fått overført ca. 75 % av den totale prosjektbevilgningen i første utbetaling, mens det ble budsjettert med en jevn fordeling over hele prosjektperioden på 5 år. Det er videre opprettet en rekke nye prosjekter i slutten av 2016 og begynnelsen av 2017 som ikke lå i budsjettet da dette ble vedtatt. Personalkostnadene er 8,1 mill. kr lavere enn budsjettert. I hovedsak skyldes avviket forsinkelser i ansettelser, særlig på relativt nye prosjekter, hvor resultatet er at enkelte stillinger må lyses ut på nytt. Fakultetet har også mottatt ca. 2,3 mill. kr mer fra NAV, knyttet til syke- og permisjonsrefusjoner, på prosjekter enn det så lå til grunn i budsjettet. Driftskostnadene er 6,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Avvikene er spredt ut på mange prosjekter på de ulike instituttene. En stor andel vil være periodiseringsavvik, men det er mulig det vil være større innsparing her enn det som fremkommer i prognosen for året. Nettobidraget er 0,6 mill. kr mer enn budsjettert. Dette skyldes i stor grad frikjøp knyttet til nye prosjekter som ikke lå inne da budsjettet ble lagt. Prognosen for året er oppjustert med 24,4 mill. kr. Dette er hovedsakelig en oppdatering av innbetalingsplanen for de nye H2020-prosjektene, men også alle nye prosjekter som er opprettet på de ulike instituttene. Tabell 5. Artsrapport eksternfinansiert virksomhet Eksternfinansiert virksomhet Per august Prognose 2017 Regnskap Budsjett Regnskap Oppdatert Budsjettendring aug 2017 aug 2017 Budsjett-avvik aug 2016 Årsbudsjett årsprognose Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Prosjektavslutning Årsresultat Overført fra i fjor Akkumulert resultat

9 9 VI Langtidsperspektiv I foreløpig fordelingsskriv for 2018 er UiOs nye fordelingsmodell implementert. Den er såkalt fordelingsnøytral for Dvs. de økonomiske konsekvensene blir det kompensert for i For SV utgjør det 4,2 mill.kr. Fra og med 2019 vil fordelingen fra UiO fullt ut følge ny vedtatt fordelingsmodell. Den nye modellen vil på sikt gi fakultetet noe lavere uttelling på enkelte resultatindikatorer, enn det som var lagt til grunn tidligere. Foreløpig tildeling innebærer også et effektiviseringskutt på 3,7 mill. kr. Dette er vesentlige endringer. Vi har lagt UiOs foreløpig tildeling for 2018 til grunn for arbeidet med langtidsprognosen i tertial 2. Tidligere ble foreløpig tildeling innarbeidet i forbindelse med budsjettet på slutten av året. Som følge av at foreløpig tildeling er lagt til grunn i prognosen, ser vi at handlingsrommet reduseres i langtidsperioden. Dette medfører at flere institutter nå opererer med negative resultater i langtidsperioden. Fakultet anser at det enkelte institutt vil være i stand til å håndtere disse endringene i tildeling i vår interne budsjettprosess. Således forventes det at instituttene vil gå i tilnærmet balanse ved utgangen av langtidsperioden i forbindelse med budsjettet, perioden Status på enhetene: ARENA: EU-prosjektene til ARENA er i gang, men ansettelsene tar noe lengre tid enn planlagt. ISS: Instituttets økonomi er i henhold til budsjett. I langtidsperioden ligger de foreløpig an til et underskudd på 6,1 mill. kr, men det forventes at det settes i gang tiltak slik at resultatet blir tilnærmet i balanse i forbindelse med budsjettet. ØI: Instituttet går tilnærmet i balanse med budsjettet for perioden, med noe merforbruk på lønn som går mot mindreforbruk på drift og prosjektavslutning. Effekten av ny fordelingsmodell, med lavere incentiver for RBO midler og toppforskningsstøtte, gjør at prognosen for instituttet i langtidsperioden nå er ca i mindreforbruk. ISV: Instituttet har per 2. tertial et mindreforbruk mot budsjett på ca 1 mill. kr. Dette er i hovedsak grunnet noe lavere lønnskostnader på grunn av forsinkelse i ansettelser og noe høyere nettobidrag enn budsjettert. I langtidsperioden er det forventet et instituttets økonomi vil gå i tilnærmet balanse. SAI: En fast vitenskapelig har sagt opp, SAI har fått et nytt EU-prosjekt og et konvergensprosjekt i regi av UiO: Life science. Økte inntekter og større handlingsrom, samt forpliktelser til egenfinansierte stipendiater til prosjektene.

10 10 PSI: Mindreforbruket til PSI er redusert betydelig. Sett bort fra verdensledende-midlene, så forventes det at PSI skal gå ut av 2017 med et akkumulert overforbruk, dette reduseres utover i langtidsprognosen. TIK: Har økt sin prosjektportefølje betydelig de siste årene Vedtaksforslag: Fakultetsstyret tar rapporten fra første tertial til etterretning. Vedlegg: 1. Langtidsprognose akkumulert resultat per enhet (basismidler) for perioden (LTB) 2. Langtidsprognose isolert resultat per enhet (basismidler) for perioden (LTB) 3. Ledelseskommentarer 2. tertial 2017 Vedlegg 1: Tabell 6: Akkumulert resultat basisvirksomhet

11 11 Sted Resultat 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose Fakultetsstyret ufordelte midler Fakultetsadministrasjonen ved det s Sommerskole i komparative metode Senter for teknologi, innovasjon og ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt Institutt for sosiologi og samfunnsge Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Akkumulert resultat NB! Inkluderer verdensledende midler. Vedlegg 2: Tabell 7: Isolert resultat basisvirksomhet Sted Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose Fakultetsstyret ufordelte midler Fakultetsadministrasjonen ved det sa Sommerskole i komparative metoder Senter for teknologi, innovasjon og ku ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt Institutt for sosiologi og samfunnsgeo Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Isolert resultat NB! Inkluderer verdensledende midler.

12 Vedlegg 3: Ledelsesvurdering 1. tertial 2017 Ledelsesvurdering 1. tertial 2017 Økonomi Hovedvurderingen av den økonomiske situasjonen er at aktiviteten ved fakultetet går som planlagt. Fakultetet har en god økonomi både i inneværende år og i kommende langtidsperiode. Fakultet har som langsiktig mål å redusere overskuddet som har opparbeidet seg de senere år. Hoveddriveren på kostnadssiden er ansatte. Det er planlagt betydelige ansettelser i vitenskapelig stillinger fremover. Den planen går som planlagt med mål om balanse i Fakultetet har ikke tatt i bruk «forhåndsdisponeringer» (interne lån) Utdanningsaktivitet Innen utdanningsfeltet er fakultetets prioritering digitalisering av eksamen og undervisning. Våren 2017 vil ca. 56 av fakultetets skoleeksamener gjennomføres digitalt, 4360 kandidater. Det er utviklet flere praksisemner på master- og bachelornivå. Emnene tilbys i Fakultetet har gjennomført en intern og ekstern evaluering av ph.d.-programmet, og er i ferd med å implementere flere av de foreslåtte tiltakene fra den eksterne evalueringskomiteen. Forskningsaktivitet Fakultetets hovedprioritering er økt deltakelse i EUs rammeprogram og god forskningsinfrastruktur. Første tertial 2017 hadde vi ny rekord i antall søknader til ERC Consolidator grant og så langt har vi lyktes godt i H2020. Fakultetet jobber aktivt for å kurse og oppmuntre forskere til deltakelse i den Eksternfinansierte virksomheten. Første tertial 2017 har ellers vært dominert av å produsere egenevalueringene til Forskningsrådets evaluering av den samfunnsvitenskapelige forskningen i Norge (SAMEVAL). I den forbindelse ble det også beskrevet mange gode eksempler på «impact». Fakultetet satt i gang et prosjekt med USIT for å utvikle en digital forskningsinfrastruktur som tilfredsstiller ulike forskeres behov. Fakultetet har vedtatt en kommunikasjonsstrategi der hovedfokuset er bedre rekruttering av studenter og det å bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. Dato: 24. mai 2017 Nils-Henrik von der Fehr dekan Gudleik Grimstad fakultetsdirektør 12