Rapportert av: Dekanen

Transkript

1 Universitetet i Oslo Rapporterende enhet: HF Rapportert av: Dekanen Periode: 1. tertial Ledelsesvurdering 1. tertial Innledning Gjennom prosessen med faglige prioriteringer i 2013 vedtok fakultetsstyret ti prioriterte fagområder, tre tematiske forskningssatsninger og to forsterkede masterprogram. Hensikten med de faglige prioriteringene er at sterke miljøer skal støttes og utvikles videre, men også at miljøer som ikke er blant de prioriterte skal vurderes med hensyn til videreutvikling. Gjennom virkemiddelpakker for de prioriterte områdene og oppfølgingsplaner som omfatter alle miljøer, skal faglige prioriteringer bidra til økt kvalitet, både på forskning og studier. Oppfølgingsplanene skal identifisere miljøenes potensial, vise hvilke mål som settes og hvilke virkemidler som skal bidra til å nå målene. 2. Vurdering av status a) Oppnådde resultater for resultatindikatorer 2013 Vurdering av oppnådde resultater i 2013: 1) Nye studiepoeng per heltidsekvivalent HF har de siste årene ligget stabilt på over 37 studiepoeng per student. Tall for studiepoeng per student viser bare en marginal nedgang fra 37,4 til 37,2 poeng Det er store variasjoner mellom instituttene. Det er 3 institutter som har gått frem, nemlig de tre instituttene med færrest studenter (IMK, IMV og ILN). IMK og IMV har oppgang i alle sine studieprogrammer, og er de eneste med over 40 poeng. Bachelorstudiet på musikk ligger nå på 51,1 poeng (DBH), noe som etter fratrekk fra sykdom o.l. må sies å være tilnærmet full progresjon. Fakultetet har i 2014 innvilget omstillingsmidler til fem ulike tiltak som har til hensikt å styrke gjennomføringen: Omstillingsprosjekt på Master i Chinese Society and Politics Nye undervisningsmetoder med vekt på teknologiske løsninger på bachelorstudiet i historie Diagnostisk test for spansk bachelor for elever ved videregående skole Nye undervisningsformer på gresk og latin i bachelorstudiet i form av korte instruksjonsvideoer En utvidet instituttintern fadderordning på ILN Tiltakene er valgt ut fordi de er nyskapende, spisset og i flere tilfeller fagnære. I tillegg kan de overføres til andre fagområder dersom de er vellykkede. 2) Gjennomføringstid ph.d. Av 35 stipendiater som disputerte i 2013 fikk 27 gjennomføringsstipend, som betyr at de har gjennomført på 3-3,5 år. Vi mener dette er gode tall, og tolker det som et resultat ikke bare av ordningen med gjennomføringsstipend, men også et resultat av de siste årenes målrettede arbeid for å heve kvaliteten på fakultetets forskerutdanning. Systematisk oppfølging av kandidaten med bruk av midtveisevaluering er et nyere tiltak som fakultetet tror vil ytterligere forbedre resultater framover. Mal for ledelsesvurdering ifm virksomhetsrapporteringen 1. tertial

2 2 I 2011 ble det avlagt 36 doktorgrader ved HF. I 2012 var tallet 47 og i 2013 ble det avlagt 50 doktorgrader. Dette er en positiv utvikling. Det er imidlertid viktig å merke seg at fakultetet tar opp omkring 20 færre kandidater pr. år nå enn vi gjorde for 4-5 år siden. Selv om fakultetet lykkes med å øke gjennomføringsgraden på ph.d.-programmet, kan vi ikke regne med at antall avlagte grader kommer til å fortsette å øke i årene fremover. 3) Publikasjonspoeng Fakultetet har samlet hatt en nedgang i publisering fra 2012 til 2013, både i antall tellende publikasjoner og antall publikasjonspoeng. Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk har gått ned fra 1.38 i 2011, til 1.32 i Internt på fakultetet er utviklingen ikke entydig et par institutter har en betydelig nedgang, fire institutter har mindre endringer, mens ett institutt har en relativt stor økning. Det er ingen vesentlige endringer i forholdet mellom nivå 1- og nivå 2-publikasjoner. En forklaring på nedgangen i publikasjonspoeng er økt arbeid med å hente inn eksterne inntekter. Når større del av de vitenskapeliges tid bindes opp i søknadsskriving medfører dette mindre tid til publisering. 4) Studentmobilitet - Andel utvekslingsstudenter Mobiliteten er stabil, og vi holder oss på rundt 8 % utvekslingsstudenter, som er måltallet for Vi får ikke uttelling for utvekslingsopphold med eksamen hjemme, en ordning særlig IKOS benytter mye. Hvis vi regner inn dette, får HF en andel mobilitetsstudenter på over 10 % av alle registrerte studenter. Fakultetet arbeider videre med å legge til rette for utreise i studieløpene og å opprette flere engelske emner for å bedre tilbudet for innreisende studenter. 5) EU-inntekter EU-tildelingen holder seg omtrent på samme nivå i 2013 som i 2012, og utgjør fortsatt en svært liten del av fakultetets eksterne inntekter. Instituttene jobber aktivt med å identifisere utlysninger, oppfordre relevante miljøer til å søke, og gi konkret støtte i søknadsarbeidet. Fakultetet har fordelt omstillingsmidler både i 2013 og 2014 til utvikling av EU-søknader. HF har som ambisjon å øke antall søknader og lykkes med minst én ERCsøknad på kort sikt. På noe lengre sikt håper fakultetet at flere miljøer har posisjonert seg for å delta i større prosjekter. 6) NFR-inntekter NFR-inntektene viste en økning i 2013 på 7 mill. Fakultetet tester nå ut tiltak som skal heve kvaliteten på søknadene ytterligere, som gjennomlesning av paneler av forskere utenfor instituttet. b) Status for den økonomiske situasjonen Totaløkonomien ved HF viser et overskudd på ca. 56,9 mill. kroner som er ca. 22,3 mill. mer enn budsjettert. Det meste av avviket ligger på basisvirksomheten. Basisvirksomheten Basisvirksomheten ved HF har pr et overskudd på 41,3 mill. kroner. Dette overskuddet er ca. 20,3 mill. bedre enn opprinnelig budsjett. Avviket er hovedsakelig av teknisk art. Det er primært fakultetssekretariatet og ILN som står for de store avvikene. Fakultetsekretariatet har et avvik på 9,1 mill som skyldes at inntekter er viderefordelt til instituttene i raskere takt enn i

3 budsjettet. Dette vil utjevnes i løpet av året. ILN har et avvik på 9,7 mill. som i hovedsak skyldes en overføring fra ILN til Norsk Ordbok på 3,9 mill. der det ble brukt feil fortegn. Når denne rettes opp vil det meste av avviket forsvinne. På driftssiden har de fleste instituttene noe mindreforbruk. Langtidsbudsjettet for perioden viser for basisøkonomien en utvikling fra et akkumulert overskudd på ca. 28,1 mill i 2014 som gradvis reduseres til 10,1 millioner i Det økonomiske handlingsrommet for fakultetet både i dag og framover ser imidlertid bedre ut enn det har gjort tidligere år. HF har sentralt satt av midler til omstilling og til styrking av fakultetets faglig prioriterte områder. Disse kostnadene vil i all hovedsak bli satt i omløp fra 2014, noe som vil redusere fakultetets akkumulerte overskudd. Noen av omstillingsprosjektene det er satt av midler til i år har imidlertid en tidsramme på flere år, for eksempel overføring av folkemusikksamlingen til Nasjonalbiblioteket. Selv om disse midlene er disponert til omstillingstiltak vil de komme ut som overskudd i regnskapet. Ekstern finansiering Sammenlignet med regnskapet for ett år siden (1. tertial 2013) er inntektene falt 23 mill. kr (35 %), fra 66,4 til 43,4 mill. Av denne reduksjonen er ca. 19,5 mill. kr knyttet til forsinkelser og feilføringer, ikke til reell nedgang i ekstern inntjening. Personalkostnadene er redusert med 4,8 mill. kr (14 %), mens driftskostnadene er økt med 2,5 mill. kr i forhold til regnskapet for ett år siden. Samlet resultat pr 1. tertial er et overskudd på 15,6 mill. kr, som er 22,6 mill. mindre enn for ett år siden. Det reduserte overskuddet skyldes inntektsreduksjonen. Det må tas med i bildet at nytt Senter for fremragende forskning MultiLing, som startet juni 2013, er organisert slik at virksomheten rapporteres som del av basisøkonomien selv om senteret i hovedsak er eksternt finansiert. Senteret har pr. 1. tertial inntekter på 9,6 og kostnader på 8,0 mill. kr. Når det tas hensyn til dette er hovedbildet at den eksternt finansierte aktiviteten ved HF har stabilt nivå. Beregnet nettobidrag fra prosjektene til basisøkonomien utgjør 8,9 mill. kr pr. første tertial. Det er 1,9 mill. lavere enn på samme tid i fjor. Inkludert nettobidrag fra MultiLing til ILN er nettobidraget på samme nivå som i fjor. Prognose Den eksterne finansieringen til HF har over tid vært økende. Prognosen for eksterne inntekter er basert på videreføring av et historisk nivå på vel 120 mill. kr, men justert for at de to store prosjektene Norsk ordbok (årlig inntekt 20 mill. kr, utfasing ) og CSMN (årlig inntekt 10 mill. kr, utfasing ). Budsjetterte eksterne midler utgjør 136 mill. i 2014, ca. 100 mill. pr år i og 86 mill. kr i Kostnadssiden er budsjettert med tilsvarende volum slik at økonomien balanserer over tid. Nettobidraget til basisøkonomien er forutsatt å ligge på ca. 30 mill. kr årlig gjennom perioden. Dette er en videreføring av historisk nivå. Nettobidraget fra MultiLing (anslagsvis 6 mill. pr år)kommer i tillegg. Det understrekes at den eksterne finansieringen etter sin natur er usikker og at det er risiko for at den eksterne inntjeningen og nettobidraget kan bli lavere enn prognostisert. a. Vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer Langtidsbudsjettet viser en utvikling fra overskuddet i 2013 på 28,5 mill. til et akkumulert overskudd i 2014 på 28 mill. Videre går overskuddet gradvis nedover til ca. 20 mill. i 2017 før det øker 3

4 til 30 mill. i Grunnen til at langtidsbudsjettet ikke nærmer seg balanse i perioden er at det er en del usikkerhet rundt hvilke utslag HFs reviderte finansieringsmodell vil få for instituttene. Fakultetets målsetting er å ansette vitenskapelig personale som kan bidra til å gjøre fakultetet til et internasjonalt sett fremragende humanistisk fakultet. Vi vil i løpet av de neste årene få en utskifting av nærmere 30 prosent av det vitenskapelige personalet. Det gir oss store muligheter til å påvirke hvilken retning fakultetet skal bevege seg, men det er også et spørsmål om vi vil lykkes med å omstille virksomheten til å bli mer fremragende ved de nye tilsettingene. Satser vi på riktig felt og er vi attraktive nok til at vi får vi tiltrukket oss de beste søkerne? Den resultatbaserte finansieringsordningen gjør at fakultetet er helt avhengig av at studentene produserer nok studiepoeng. Vi har en utfordring med gjennomføring og frafall på HF, og vi jobber kontinuerlig med tiltak for å bedre situasjonen. Tiltakene krever mye ressurser, Siden årsakene til lav studiepoengsproduksjon er sammensatte og variable må ulike tiltak prøves ut. 4 Dato: Trine Syvertsen dekan Thorbjørn Nordbø fakultetsdirektør

5 5 Vedlegg: Virksomhetsrapportering 1. tertial Tilleggsbestilling til fakultetene Hvilke ordninger har fakultetene for driftsmidler til forskning til vitenskapelig tilsatte? I hvilken grad og hvilket volum (i kroner) har fakultetene/instituttene følgende ordninger: - Småforsk - Annum - Andre typer driftsmidler som går til enkeltforskeres forskning Midler til fri forskning ved HF Instituttene på HF har forskjellige avsetninger til forskning. Nedenfor følger kort oppsummert det som fins. Fakultetet har ingen skriftlige rutiner for ordningene. Instituttene lager sine egne rutiner. Småforsk HF har videreført småforskordningen internt på fakultetet. I 2014 ble det tildelt 5,4 millioner kroner til instituttene som viderefordeler til enkeltforskere på bakgrunn av god publisering. Omtrent det samme beløpet er tildelt hvert år etter Kriteriene for tildeling fra fakultet til institutt er de samme som i den opprinnelige småforskordningen. Likeså er kriteriene for bruk av midlene. Annum Instituttene ved fakultetet har ulike ordninger for personlige driftsmidler til de vitenskaplige ansatte. Tildeling pr år varierer fra til På de fleste instituttene får man også driftsmidler for gjennomført ph.d.-veiledning, omkring pr kandidat. Andre typer driftsmidler som går til enkeltforskeres forskning I tillegg har instituttene diverse søkbare potter til forskningsstøtte som varierer fra år til år avhengig av handlingsrom. Beløpene kan være for eksempel pr. institutt. Disse midlene går ofte til språkvask, konferansestøtte, publiseringsstøtte, vitenskapelig assistanse og liknende tiltak.