Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14
1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en enhetlig organisasjon med felles mål. Samtidig skal den gi skoleeier og foresatte et innblikk i hva som prioriteres ved skolen og hva skolen gjør for å sikre at elevene trives og får undervisning av god kvalitet. Skolen har også egen hjemmeside med oppdatert informasjon om skolen og daglig drift. Hjemmesiden finner du på http://www.meloy.kommune.no/ornes-skole De ansatte ved skolen plikter å gjøre seg kjent med innholdet i virksomhetsplanen og retningslinjer som gis her er forpliktende for den enkelte ansatte. Planen er vedtatt i Samarbeidsutvalget ved skolen den 24. september 2013. Ørnes skole, 25. september, 2013 Nelly Undersåker Enga rektor
2.0 Pedagogisk arbeid Alle ansatte ved Ørnes skole skal følge skolens felles retningslinjer for undervisningen. Det innebærer: 1.1 Årsplaner og fagrapport For å sikre at det er sammenheng mellom de nasjonale læreplanene i fag og den undervisningen som bedrives på skolen vår, skal alle lærere gjennom elevenes arbeidsplaner vise at læreplanens kompetansemål er brutt ned til konkrete læringsmål. Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning skal ha tilpassede læringsmål på egne arbeidsplaner, i tråd med den sakkyndige vurderingen de har fått hos PPT. I de praktisk-estetiske fagene som ikke står på elevenes ordinære arbeidsplaner skal læreren dokumentere hvilke kompetansemål det arbeides med, gjennom en egen årsplan der det framgår hvilke læringsmål og vurderingskriterier elevene forholder seg til gjennom året. Denne planen skal også elevene være kjent med. Dette kvalitetssikrer og dokumenterer innholdet i opplæringa, og fungerer som et styringsdokument for undervisninga gjennom skoleåret. Planarbeidet bidrar også til en god sammenheng mellom opplæringa på ungdomsskolens tre klassetrinn. Faglærerne med avgangsklasser utarbeider dessuten en fagrapport ved avslutninga av skoleåret, som kvalitetssikrer den lokalt gitte avgangsprøven ved skolen. Fagrapporten oppsummerer faginnholdet og prioriteringene siste skoleår. Skolen skal bidra aktivt til god kommunikasjon med eksterne sensorer og legge best mulig til rette for gode elevprestasjoner. Konkrete retningslinjer er utarbeidet. 1.2 Elevenes arbeidsplaner Hver enkelt elev ved Ørnes skole får utdelt en arbeidsplan med en normal varighet på to uker. Denne inneholder en svært konkret oversikt over ukene som gjør det lett for elever og foresatte å holde oversikt over fag, tidspunkter for svømming, prøver etc. Planen har også en læringsmeny som angir læringsmål og arbeidsoppgaver i alle fag. Arbeidsplanene formidler også kortfattet informasjon til hjemmet og gjør eventuelle henvisninger til dokumenter utlagt på nett eller sendt hjem med elevene. Skolen oppfordrer alle foresatte om å bruke arbeidsplanene aktivt sammen med sine barn. Arbeidsplanene legges også ut på Fronter. 1.3 Individuelle opplæringsplaner (IOP) For elever med spesialundervisning utarbeides det individuell opplæringsplan som avviker fra ordinære kompetansemålene i læreplanen. Disse baseres på informasjon fra barneskolen og PPT, samt samtaler med elev og foresatte. De individuelle opplæringsplanene kvalitetssikres av skolens S-team, og blir evaluert hvert år.
1.4 Styrkingsgrupper i kjernefag Skolen ønsker å gi alle elever et best mulig tilpasset opplæringstilbud, og har derfor prioritert å opprette styrkingsgrupper på alle klassetrinn i kjernefagene matematikk, norsk og engelsk. Dette vil gi lærerne bedre mulighet til å hjelpe den enkelte elev og samtidig forhindre at elever blir hengende etter faglig i disse fagene. Dette tilbudet erstatter det tidligere Ny Givtilbudet for avgangselever. 1.5 Vurdering av elevene Kontaktlærere påser at alle elever får vurdering i alle fag, med eller uten karakter. Eleven skal også få vurdering i orden og oppførsel. Skolen gir heimen og eleven jevnlige skriftlige og muntlige tilbakemeldinger og vurderinger: Når Annenhver uke September Oktober November Desember Februar April Hvordan Kontroll og retting av innlevert arbeid i fag, prøver eller tester med kommentarer/karakterer. Underveislogg: skriftlig tilbakemeldinger til elev og foresatte på resultater i fag, arbeidsinnsats, fravær, orden og oppførsel Elevsamtaler og utviklingssamtaler Halvårsprøver (tentamen) med karakterer og muntlige/skriftlige veiledninger Halvårsvurderinger med karakterer og skriftlige veiledninger Underveislogg: skriftlig tilbakemeldinger til elev og foresatte på resultater i fag, arbeidsinnsats, fravær, orden og oppførsel Elevsamtaler og utviklingssamtaler (kontakttimer) Mai Halvårsprøver (tentamen) med karakterer og muntlige/skriftlige veiledninger Juni Halvårsvurderinger med karakterer og skriftlige veiledninger for 8. og 9. trinn. Sluttvurdering (vitnemål) 10. trinn. Vurdering i fag har tre hovedmål: 1. Skal si noe om elevens kompetansenivå i faget. 2. Skal fremme elevens læring og motivasjon. 3. Skal virke styrende på tilpasningen av elevens undervisning. Ved karakteroppgjør og til utviklingssamtaler skal eleven få en veiledning på hvordan kompetansen kan heves. Foreldrene har rett til å bli varslet dersom en elev mangler vurderingsgrunnlag i fag, eller står i fare for å få nedsatt karakter i orden eller oppførsel. Dette gjelder alle klassetrinn.
1.5 Valgfag og praktisk opplæring Elever i 8. og 9. klasse får tilbud om valgfag. Fra neste skoleår vil det også omfatte 10. klasse. Målet med valgfagene er å gjøre skoledagen mer praktisk og motiverende for elevene. Karakteren elevene får i valgfag står på vitnemålet, og de kan velge nye fag hvert år. Det gis også tilbud om Arbeidslivsfag som et alternativ til språkfag. Dette opplæringstilbudet har begrenset med plasser og foregår på skolens verksted. Enkelte elever kan også få tilbud om utplassering i yrkeslivet noen timer hver uke. Dette organiseres av skolens rådgiver. I tillegg får alle elever i 10. klasse trafikalt grunnkurs og tilbud om praktisk trafikkopplæring på moped. Fra og med neste skoleår vil dette tilbudet bli omgjort til et valgfag. 2.0 Elevenes trivsel 2.1 Skolemiljøet Opplæringsloven 9a slår fast: "Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». Skolen skal arbeide aktivt og systematisk for å oppfylle dette lovkravet. Skolens ansatte forplikter seg derfor til å sette seg inn i skolens forebyggende plan. Denne finnes på skolens hjemmeside. Elevene og foresatte skal i tillegg få informasjon, både muntlig og skriftlig, om egne rettigheter dersom de opplever mistrivsel, mobbing eller andre forhold på skolen som virker negativt inn på deres helse, trivsel eller læring. Det er de voksne på skolen som er ansvarlige for å sikre at elever har det bra og for at det er en god relasjon mellom lærer og elev. Det forventes derfor at alle ansatte er profesjonelle og behandler alle elever og deres foreldre med respekt, også i krevende situasjoner. Et godt skolemiljø omfatter også et uteområde som stimulerer til aktivitet. Dette er et område skolen i samarbeid med foreldre vil forsøke å oppgradere. Skolens elevkantine skal gi tilbud om sunn mat hver dag. 2.1 Medvirkning Opplæringsloven sier også at både elever og foresatte skal ha muligheter til å bidra til arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Elevrådet skal derfor være med og uttale seg i forhold til planer og regler som omhandler skolemiljøet og forebygging av mobbing. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), samarbeidsutvalget (SU) og skolemiljøutvalget (SMU) skal møtes jevnlig der saker angående skolemiljøet behandles. 3.0 Kontakten mellom hjem og skole Når foreldre engasjerer seg i skolearbeid lærer elever mer. En god lærer og foreldre som følger opp betyr alt for motivasjonen hos ungdomsskoleelever. Det er derfor svært viktig at
skolen og foreldre samarbeider godt- nettopp fordi det er til elevens beste. Det er rektor og lærerne som har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid: 3.1 Foreldremøter Det arrangeres foreldremøter på hvert klassetrinn, ett i høstsemesteret og ett i vårsemesteret. I tillegg inviteres også foreldrene i 7. klasse til et foreldremøte om våren, slik at overgangen til ungdomsskolen skal bli god. På foreldremøtene skal skolen gi foreldre nødvendig informasjon, og samtidig la foreldregruppa komme med ideer i saker der de kan bidra. Foreldrene velger dessuten klassekontakter, som skal fungere som talerør for de foresatte, og holde jevnlig kontakt med skolen, bl.a. som representanter i FAU. Disse har også i oppgave å arrangere sosiale sammenkomster for elever og foresatte i klassen. 3.2 Foreldrenes rådsorgan Hver klasse velger to foreldrerepresentanter, kalt klassekontakter. Disse utgjør skolens FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg). Dette organet skal arbeide for et godt samarbeid mellom skole og hjem og møtes hver måned. I tillegg skal skolen ha et skolemiljøutvalg (SMU), som skal arbeide spesielt for å sikre elever et godt arbeidsmiljø på skolen. Alle foreldre kan fremme saker gjennom sine klassekontakter. Samarbeidsutvalget (SU) er skolens øverste organ og fungerer som et driftsstyre. Her er foreldrene representert gjennom leder og nestleder i FAU. 3.3 Underveislogg Ørnes skole praktiserer en ordning med Underveislogg for å sikre regelmessig kontakt med hjemmet om elevens faglige utvikling og situasjon på skolen. Til fastsatte tider får hver elev utdelt et skriftlig dokument med oversikt over oppnådde karakterer, eventuell vurdering og veiledning i de ulike fagene, kommentarer vedr. arbeidsinnsats, orden og oppførsel. Denne loggen har som hovedhensikt å bidra til faglig og sosial utvikling, men er også et nyttig kontrollverktøy for de foresatte. Dokumentene signeres av de foresatte ved gjennomsyn og oppbevares så ved skolen. 3.4 Utviklingssamtaler og elevsamtaler Utviklingssamtaler (kontakttimer) avholdes to ganger i løpet av et skoleår, en i høstsemesteret og en på våren. Dette er et møte mellom kontaktlærer, foresatte og elev om elevens situasjon på skolen. I forkant av møtene har eleven vurdert seg selv. I tillegg er eleven også vurdert av læreren. Dette vurderingsskjemaet sendes heim til de foresatte i forkant av møtet, slik at heimen får anledning til å forberede seg før møtet. Før møtet gjennomfører kontaktlærerne også elevsamtaler med den enkelte eleven. 3.5 Andre informasjons- og samarbeidsformer Skolen legger informasjon på skolens hjemmeside, som til en hver tid er oppdatert. I tillegg sendes ut SMS til heimen ved påminninger og innkallinger. Dette gjør vi fordi vi ser dette
fungerer langt bedre enn ranselpost. Foreldre må sørge for at skolen har rett mobilnummer. I enkelte tilfeller hvor det er nødvendig, kan skole og heim bli enige om hyppigere kontakt enn normalt sett, for eksempel pr. telefon eller mail. 4.0 Satsningsområder 4.1 Ungdomsskolesatsningen Skoleåret 2013-14 videreføres den nasjonale satsningen på ungdomstrinnet, kalt «Ungdomsskolesatsningen». Målsetningen er å øke elevenes motivasjon og læring blant annet gjennom mer praktisk og variert undervisning. Lærerne skal gjennom kollegabasert veiledning og observasjon av andres praksis selv oppleve at de utvikler egen og andres praksis. Kompetanseutviklingen i personalet skal skje på både et teoretisk og praktisk nivå, og elevene skal merke endringer i klasserommet. Universitetet i Nordland er vår samarbeidspartner, som skal bidra med veiledning og ideer i forhold til den enkelte lærer og hele skolens pedagogiske virksomhet. Dette satsningsområdet vektlegger viktigheten av at elever opplever undervisningen som nyttig, der også praktiske ferdigheter skal utvikles. Et fullrenovert og moderne Aktivitetsbygg vil også bidra til dette. 4.2 Lesing i fag Elevene i Meløy kommune har scoret for lavt på Nasjonale prøver i lesing. For mange elever ligger på laveste nivå og for få elever scorer på høyeste nivå. Kommunen velger derfor å satse mer på lesing og leseopplæring i grunnskolen. Lesing er en grunnleggende ferdighet som i følge Kunnskapsløftet skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed leselærere med ansvar for lesing i sine fag. Dette betyr at lærere må få mulighet til å lære mer om hvordan lesing kan øves opp i ulike fag og hvilke lesestrategier man må lære elevene å bruke. 4.3 Vurdering Vurdering for læring har vært et kommunalt satsingsområde de to siste årene. Ørnes skole ønsker å fortsette dette satsingsområdet. For å utvikle en vurderingskultur som har læring som mål, er det viktig å arbeide videre mot en felles forståelse av prinsipp og hvordan prinsippene settes ut i livet. Vurdering kan ha store konsekvenser for den som blir vurdert. Det gjelder derfor å ha et reflektert forhold til hvordan egen vurderingspraksis også påvirker elevenes motivasjon og selvfølelse. Vurderinger i praktisk-estetiske fag er ofte vanskelig og fører gjerne til debatter både i klasserom og på lærerværelset. Det er dessuten i disse fagene flest elever klager på standpunktskarakterer. Skolen vil derfor satse på å utvikle gode vurderingssystemer innenfor fagene kroppsøving, musikk, kunst & håndverk, mat & helse og valgfagene. Med et nytt Aktivitetsbygg ligger forholdene godt til rette for gode arbeidsforhold både for elever og lærere i disse fagene.
5.0 Skolebasert vurdering Opplæringsloven 2.1 krever at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i læreplanen. Det er derfor nødvendig å gjennomføre flere ulike undersøkelser blant alle aktørene i skolen, der resultatene brukes til å gjøre endringer der dette er påkrevd. - trivselsundersøkelse blant elevene - elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet - foreldreundersøkelse - lærerundersøkelse - medarbeidersamtaler - faglige drøftinger i fellesmøter - diskusjoner og oppgaver i fagteam - ståstedsanalysen - GSI - tilsyn fra Fylkesmannen - Eksamensresultater - Resultat på Nasjonale prøver Skolebasert vurdering er viktig for å kartlegge sterke sider ved skolen, og for å avdekke og prioritere områder for forbedring. Samtidig håper vi at dette arbeidet kan bidra til økt bevissthet hos den enkelte i forhold til egen praksis. Det er også viktig at skoleledelsen utvikler sin kompetanse i forhold til hvordan man kan bruke den kunnskapen skolebaserte vurderingssystem gir.