4 år Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen juni 2010 Får aldri fri Tilgjengelighet via elektroniske medier gjør at vi stiller stadig tøffere krav til hver andre om å svare på henvendelser, også når vi egentlig har fri. SIDE 4-7 Stille hos investorene SIDE 10-11 Konkret satsing i nord SIDE 20-31 Doblet omsetningen SIDE 32-33
side 4-23 S I D E 2 4-2 6 SIDE 3 3 SidE 4-5 S I D E 2 0-2 6 S I D E 8-1 1 SIDE 1 0-1 1 SIDE 20-29 S I D E 2 2-2 3 Må vi rope med felles røst? Det er langt fra Brønnøysund til Kirkenes. Nord-Norge er langt og består av svært ulike regioner, byer og steder med klare meninger og sterk egenkraft. Selv om vi er stor i geografisk utstrekning er landsdelen svært liten når vi ser på folketall. Snakker vi om antall arbeidstakere og studenter er det enda færre. I Tromsø er det ca 9.000 studenter, i Bodø er det ca 5.000, Harstad har ca 1.600, i Alta er det ca 3.000 og i Narvik er det ca 1.300. I sum er det altså ca 20.000 studenter som hvert år velger seg et studiested i Nord-Norge. For hver av byene betyr studentene enormt mye når det gjelder både kjøpekraft, kultur og dynamikk. Likevel er ikke 20.000 studenter mange når vi ser på bredden i studietilbud på våre høgskoler og universitet. Hvordan står det så til med kvaliteten i disse studietilbudene, og ikke minst; Hva koster det å opprettholde en slik bredde? Jeg støtter de som tar til orde for større enheter slik at kvalitet i utdanningen kan opprettholdes. I lys av dette mener jeg det var uheldig at fusjonen mellom UIT, høgskolen i Alta og i Harstad strandet i denne omgangen. Større læresteder vil hevde seg bedre i konkurransen om nasjonale og internasjonale studenter, og sterkere enheter vil naturlig bli hørt i kampen om midler og bevillinger. Fra næringslivets side ser vi nemlig en fremtidig arbeidstaker, gründer eller forsker i hver eneste en av disse studentene. En næring som tidligere har vært alt annet enn samstemt er reiselivet. Etter en årelang krangel så Nord-Norsk Reiseliv dagens lys i fjor, og nå kan det virke som om næringen er i ferd med å utvikle en felles røst og et samlet budskap; Northern Norway it`s a different story. Slagordet skal bidra til å selge særegne og spennende med naturen, kulturen og muligheten for en annerledes opplevelse i vår landsdel. Jeg er glad for at reiselivet er forent og har stor tro på at felles budskap i en ny og tidsriktig innpakning, vil skape motivasjon hos små og store aktører. Syretesten fremover er om felles markedsføring faktisk vil bidra til konkrete effekter i form av økning i antall turister, overnattinger og opplevelsespakker. Olje- og gassnæringen står overfor viktige og svært avgjørende beslutninger fremover. Politisk er dette et sant minefelt og har skapt splid både mellom og innad i partiene. Troms AP har med knappest mulig flertall sagt nei til konsekvensutredning utenfor Lofoten, men ja til Troms og Vesterålen. Oslo Arbeiderparti har for sikkerhets skyld ropt et rungende nei til en fremtidig åpning av hele området! I morges hørte jeg en av landsdelens fremste stortingspolitikere, Irene Lange Nordahl kreve en nasjonal enstemmighet for at regjeringen skal kunne avgjøre saken. Er det mulig for Nord-Norge å komme opp med ett felles svar i denne omstridte saken? Blir det riktig at Troms skal kunne sette ned foten for mulig aktivitet og verdiskaping i nabofylket? Høsten vil vise om Troms nå faktisk har levert et mulig kompromiss som regjeringen kan leve med. Større læresteder vil hevde seg bedre i konkurransen om nasjonale og internasjonale studenter, og sterkere enheter vil naturlig bli hørt i kampen om midler og bevillinger. Næringsforeningene i Nord-Norge har forent oss i næringsnettverket NORD og møtes vår og høst for å drøfte områder for samarbeid og konkrete, felles utspill. De fleste større foreningene i landsdelen er med, mens Bodø trakk seg ut i en tidlig fase. Uheldig synes vi andre, men det er lite vi kan gjøre med det. Vi andre mener det er viktig å opptre samlet, og da gjerne i samarbeid med både kunnskapsmiljøene og politikerne i nord. Endelig fremstår også handelsnæringen i Tromsø sentrum med tilnærmet felles røst! Driftig Sentrum har etter mange års hardnakkede diskusjoner, endelig fått gehør for at bykjernen må være mer tilgjengelig og forutsigbar for kundene og dermed mer konkurransedyktig. Dette har resultert i et åpent sentrum frem til 18 på hverdager og 16 på lørdager. Et mer åpent sentrum betyr enormt mye også for turistene, som nå får mulighet til å legge igjen flere euro i våre spennende butikker. Det er også bra for alle de andre som har sin arbeidsplass i sentrum, og som nå slipper å springe ærender i egen arbeidstid. Vi i Næringsforeningen ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en super sommer! Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen oktober 2009 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen DESEMBER 2009 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen FEBRUAR 2 0 10 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen april 2 0 10 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen tid for et nytt t r o m s ø T EM A NUMMER: investorer bejubler byen, det offentlige spruter inn mer penger og på ulike tider og steder bryter det fram nye store og små prosjekter. K O M M U N E N S K v i S E r N æ r i N G S l i v E T Bedrifter i Tromsø må ut med over dobbelt så mye i kommunale avgifter som tilsvarende bedrifter i Oslo. det viser en fersk undersøkelse utført av Næringsforeningen i Tromsøregionen. i juni i år økte eiendomsskatten i byen med 25 prosent. TROMSØ BLIR STADIG MER SJENERØS Tromsø avstår fra regionale næringsutv iklingsmidler p å cir ka 25 millioner kroner i året, og lar disse gå til nær ingsut v ikling i re s ten av fylket. Tromsø lar det også dr yppe RDA-midler ut i distriktene. SIDE 4-5. TRENGER f l y p l a s s - HJElp Mens enhver småflyplass har dedikerte forkjempere, tar Tromsø flyplassen og dens størrelse for gitt. Nå nedgraderes Tromsø lufthavn. S I D E 6-7 Frisk satsing i L y n g e n Inviterer til arktisk jul Sloss mot user iøse ak tør er St a dion skaper liv i s entr um Best ut av fi nanskr isen 30.000 i Troms på tr ygd Fyller kassa med euro S I D E 1 4-1 5 Karriere fra net t ver k Skal skape bio-vekst S I D E 1 2-1 3 2 NR 5 2009 NR 6 2009 NR 1 2010 NR 2 2010
AKTUELT Risikoen øker Uavhengig av om det tillates økt petroleumsutvinning i nord, øker trafikken av oljetankere utenfor kysten vår. Mexicogulf-utslippet til nå tilsvarer hele lasten til et av de middels store skipene som passerer forbi oss. SIDE 8-9 Elektroniske medier forstyrrer fritiden Bør avsenderne snart begynne å reflektere over at de sender fra seg jobberelaterte beskjeder på mail og sms til folk som har fri, eller er det ok å få jobb henvendelser enten det er helg eller hverdag, natt eller dag? SIDE 4-7 tema Nordområdesatsingen Utenriksminister Jonas Gahr Støre har pekt ut tre drivere i Nordområdesatsingen: Russland, klima og ressurser. Les hvordan det jobbes konkret i Tromsø med disse temaene. SIDE 20-31 Færre henvendelser De store investorene i Tromsø får ikke så mange henvendelser som før. Sjekk hva de helst investerer i. SIDE 10-11 Omgrupperer anleggsløftet Med de 200 første millionene på plass er det tid for å starte neste fase av «Det store anleggsløftet». SIDE 14-17 MEDLEMSNYTT MEDLEMSNYTT Doblet omsetningen Mette Mack og Sweet Heart utvidet åpningstidene allerede i 1999 og har sett omsetningen gå fra 2,4 til 6 millioner kroner. Nå følger resten av sentrum etter. SIDE 34-35 Har falt for fisk SIDE 12-13 Sikter østover SIDE 22-23 Etablerer nye filialer SIDE 24 FrontX står sterkere SIDE 26-27 Overvåker verden SIDE 28-29 Forener kreftene SIDE 30-31 Spennende i Kystens Hus SIDE 36 Fikk designpris SIDE 37 næringslivsmagasinet for Tromsøregionen juni 2010 4 år Får aldri Fri Tilgjengelighet via elektroniske medier gjør at vi stiller stadig tøffere krav til hverandre om å være tilgjengelig, også når vi egentlig har fri. SidE 4 7 Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Grafisk produksjon: KRYSSPRESS Trykk: Lundblad Media AS Opplag: 6.000 Redaksjon og Annonsekontakt: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon 77 66 52 30 Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: 77 66 52 30 Telefaks: 77 66 52 35 post@nftr.no www.nftr.no Redaksjonen avsluttet: 2. juni Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø n Forsidebilde: Espen Kristiansen, Tromsø Lufthavn Stille hos investorene SIDE 10-11 Konkret satsing i nord SIDE 20-31 Doblet omsetningen SIDE 32-33 3
Klar 24 aktuelt Mange opplever at elektroniske medier visker ut grensen mellom arbeid og fritid. Likevel finnes ingen felles rettesnorer for bruken av dem i jobbsammenheng. Stine Wilsgård Størkersen liker å være tilgjengelig for sitt nettverk i størst mulig grad. Får 250 e-poster om dagen Generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, tror fremtidig stress mestring kommer til å handle om når man skal være tilgjengelig. n Ord: Espen Andreassen Det er vel kanskje farlig å si, men er det noe jeg ikke liker er det e-post. Jeg husker med glede den tiden vi bare fikk brev, forteller Hoff. Han får daglig mellom 200 og 250 e-poster. Alle skal leses eller svares på, da går det veldig ofte noen timer med også på kveldstid. Det er noen få dager i året jeg ikke greier å komme gjennom hele lista. Da skjærer det seg og det hender at møter blir glemt, sier han. På den andre siden ser han nødvendigheten i sitt eget tilfelle ved å være tilgjengelig. Jeg er jo sjef og leder for en organisasjon og da blir man mer unntatt av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Når man får så mange e-poster som det jeg gjør blir de fort borte i vrimmelen dersom de ikke tas med en gang, forklarer han. Hoff mener det har sine fordeler å være tilgjengelig til enhver tid. Det er for eksempel ikke alltid han behøver å reise så mye til og fra jobb. Mobiltelefon og internett gjør oss jo mer fleksible, men det gjør jo at skillet mellom privatliv og jobb viskes ut. Mange jeg kjenner snakker om dette temaet og sier de ikke har fritid lenger. Vi har jo fritid, men vi greier kanskje ikke slappe helt av på grunn av henvendelser utenom vanlig arbeidstid, sier han. Generalsekretæren tror problemstillingen definitivt kommer til å bli mer aktuell og omdiskutert i årene som kommer. Jeg tror at fremtidig stressmestring kommer til å handle veldig mye om når man skal være 4
/7 Stine Wilsgård Størkersen har kontortid fra 08-16 på hverdagene. Men hun må ta døgnet og helgen i bruk for å svare på alle henvendelsene. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Stine Wilsgård Størkersen er medeier og daglig leder i Powercoaching AS. Hun er for ung til å huske tiden da postverket var kilden til skriftlig kommunikasjon, og fasttelefonen på jobb regulerte muntlige henvendelser. Som så mange andre har hun jobbtelefonen med døgnet rundt. E-post kommer til alle døgnets tider hele året, og de blir hurtig besvart. Også i ferien der laptopen er med. Når Markant tar kontakt med henne, sitter hun opptatt i en konferanse. Men hun ringer tilbake, som hun har for vane, ved første anledning. Er jobben Jeg ser ikke på arbeidstiden som det jeg gjør i kontortiden. Jobben min involverer personlig nettverksbygging, og på mange måter er jeg blitt jobben. Kanskje det er et kvinnefenomen, men jeg vil helst være så tilgjengelig som mulig for mitt nettverk. Wilsgård Størkersen tror også tilgjengelighetspolicyen har sammenheng med stillingstype og eierforhold til arbeidsplassen. Potensielle kunder leser gjerne om oss på nett etter arbeidstid. Når de så tar kontakt er det viktig å møte dem på telefon eller e-post mens de fortsatt er «giret». Man kan ikke vente til kontortid på mandag. Da er kanskje noe av entusiasmen ebbet ut. I verste fall kan vi miste kunder dersom vi ikke er tilgjengelige. Tilgjengeligheten påvirker derfor bunnlinja direkte, legger hun til. Fra sine tidligere stillinger er hun vant med å være tilgjengelig utenom kontortiden. Som salgssjef på Scandic Hotel var tilgjengelighet avgjørende. Kundene ringte ikke opp igjen dersom de ikke fikk svar. De ringte andre hotell. Også i Jobzone var policyen at vi var tilgjengelige 24/7. Stress Wilsgård Størkersen forbinder ikke nødvendigvis tilgjengelighet med stress. Jeg forbinder ikke det å lese eller svare på e-poster på en søndag eller en feriedag, med stress. Jeg blir stresset dersom jeg tenker på noe jeg burde gjort, men ikke fått tid til. Hun ser likevel ulemper med tilgjengeligheten på fridager. Dersom det oppstår en uventet utfordring mens jeg er på ferie, klarer jeg ikke å la være å tenke på den. Da går det utover kvaliteten på fritiden, legger hun til. Hun har tidligere lagt enkelte begrensninger på henvendelser utenom arbeidstiden. I Jobzone var vi forberedt på å takle henvendelser fra kunder og ansatte døgnet rundt. Personlige problemer hos de ansatte kunne naturligvis også oppstå, noe vi selvsagt måtte håndtere. Vi måtte da be om å få løse henvendelsen i arbeidstiden for å dempe belastningen på fritiden noe. Ny hverdag Wilsgård Størkersen har erfart at det er mange som har lignende arbeidssituasjon som henne. Sist fredagskveld sendte jeg en e-post til en kontakt med anmodning om å flytte et møte på mandag. Jeg fikk hyggelig tilbakemelding rundt midnatt. Det er ikke uvanlig å få hurtige tilbakemelding på sene kvelder og helger. Mange reiser mye og deltar hyppig på kurs og konferanser. Derfor er det ikke annet å forvente at mange tar kvelden i bruk for å komme à jour. Wilsgård Størkersen opplever også at mange forventer hurtige tilbakemeldinger utenom arbeidstid. Jeg gjør alt jeg kan for å svare på henvendelser med en gang. Eventuelt legger jeg det inn i fraværsassistent, slik at jeg husker på å svare i løpet av dagen. Men jeg forventer ikke det samme fra mitt nettverk, påpeker hun. Prioriteringer Selv om Wilsgård Størkersen har en arbeidssituasjon som griper inn i fritiden, klarer hun å slappe av når hun vil. Når jeg trener kobler jeg virkelig ut. Vanligvis er jeg oppmerksom på det som skjer rundt meg, men når jeg spiller piano er jeg fullstendig i min egen boble. Hun er også bevist på prioritere bort tidstyver. Det er lett å bli fanget i sosiale nettverk, som facebook. Jeg oppdaterer derfor ikke siden min med hva jeg gjør til en hver tid, og holder meg også unna elektroniske utsendinger av frosker og ølglass. Men om noen har opplevd noe fint, som at de har vært på kurs hos oss, da kommenterer jeg det selvsagt, smiler Stine Wilsgård Størkersen i Powercoaching AS. n Stine Wilsgård Størkersen er medeier og daglig leder i Powercoaching AS. Hun er internasjonalt sertifisert NLP Master Practitioner Coach ved Paradigm Academy Oslo. Hun er adjunkt og har Bachelor i pedagogikk fra Høgskolen i Tromsø. I tillegg har hun salgs og lederutvikling i fagområdet sitt. n Hun har jobbet innen hotell- og reiselivsbransjen som salgssjef og partner i Jobzone. n Medlem av MNFNLP. Generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff. slått på og når man skal være koblet av, når skal man sjekke telefon og e-post, sier han. Slik unngår du stress Lag dine egne spilleregler tilpasset dine behov og hva du kan tillate deg i forhold til arbeidsgiver. Sorter gjerne etter viktighet: Henvendelser som går kun til deg har høyest viktighet. Deretter kommer henvendelser til deg og andre, og til sist blindkopier. Ha to ulike e-postkontoer: én for jobb og én privat Bruk fraværsassistent når du er svært opptatt eller har fri fra jobb, slik at de som sender deg e-post får beskjed om at du er utilgjengelig og når du blir tilgjengelig. På mobilen finnes standardmeldinger (eller du kan lage egne) som du raskt kan sende dersom du er beskjeftiget når du mottar SMS eller blir oppringt. For eksempel «Jeg er opptatt nå. Jeg kontakter deg senere», eller «Jeg har fri og er tilbake på jobb (dato)». Vær kortfattet. På den måten bruker du mindre tid på å svare på henvendelser.»» 5
aktuelt ««Visker ut grensen mellom jobb og fri Fritiden har for mange blitt mindre «fri». Selv om man ikke fysisk er på jobb, er man det halvveis mentalt sett, mener professor i kommunikasjon og mediepsykologi, Ingunn Hagen. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen En gyllen regel er at man ikke skal ringe noen etter klokken 22.00. Vi har også etiketter for e-post og SMS, men disse tar ikke for seg tidsaspektet når kan vi henvende oss til andre og når vi kan forvente svar. Det er påfallende med tanke på at tiden vår i stor grad påvirkes av elektroniske jobbhenvendelser, slik professor i kommunikasjon og mediepsykologi Ingunn Hagen forteller: Det er mer allment at jobben i større grad er grenseløs i tid. Skillet mellom jobb og privatliv er mer utvisket, sier Hagen, som er ansatt ved NTNU. Dette er en effekt av at mange av oss kan utføre jobben via mobiltelefon og PC uavhengig av hvor vi befinner oss. Det forventes at mange arbeidstakere skal være svært tilgjengelige, og at de raskt svarer på henvendelser. De opplever et tilgjengelighetspress og et forventningspress, mener professoren. Fritiden mindre «fri» Elektroniske medier legger til rette for fleksibilitet og gir oss dermed større frihet, men innskrenker samtidig vår frihet på et annet område, ifølge Hagen. En ufrihet er at det nå er flere som vanskelig kan definere tiden etter ordinær arbeidstid som fritid. Med andre ord har fritiden for mange blitt mindre «fri». Fører det at vi er så tilgjengelig for jobbhenvendelser at vi aldri er «offline» i hodet? Ja, jeg tror det. Selv om man ikke fysisk er på jobb, så er man det halvveis mentalt sett. Man har begrenset frihet når man ikke helt kan tillate seg å være tilstede i eget liv. For eksempel kan det være at man ikke følger egne behov, som for eksempel å slappe av eller trene, fordi man føler man burde gjort en ekstrainnsats i forhold til jobb, sier mediepsykologen. Denne utviklingen synes å stå i sterk kontrast til ønsket mange har om mer fritid. Mange vil nok ha mer fritid, men må tilpasse seg et hardere arbeidsliv. Konkurransen har blitt tøffere, og mange strekker seg langt for å beholde jobben, yte bra eller være på topp. Vi er på tilbudssida, forteller hun. Innvirkningsfaktorer Hagen forklarer at yrke, status og egen holdning spiller inn på hvor mye tilgjengelighetspress vi opplever og hvordan vi takler det. For noen blir presset et stress, mens andre greier å sette klare grenser for når de selv er mottakelig for henvendelser og svarer avsender. I noen yrker må man være tilgjengelig for kunder og klienter, mens i andre har man muligheten til å sette egne premisser og definere seg som utilgjengelig. Makt og status i organisasjonen virker inn på hvor tilgjengelige vi må være. Ledere kan i større grad enn vanlige ansatte tillate seg å være utilgjengelige. Stort arbeids- og tilgjengelighetspress er det for eksempel innen markedsføring og media, ifølge mediepsykologen. I disse bransjene lar det seg ikke gjøre for arbeidstakerne å si at de kun vil jobbe fra klokken 09.00 til 16.00. Dersom noen gjør det, definerer de seg ut av bransjen og blir mindre konkurransedyktige, konstaterer hun. Dårlig samvittighet Hagen har fortalt at en del av oss er flinke til å skille jobb og fritid, men kan det likevel virke stressende å få en jobbmail eller sms selv om vi ikke svarer? For noen av oss blir ubesvarte henvendelser liggende og murre i bakhodet. Vi får dårlig samvittighet og grubler på om vi skulle ha svart. En tanke kan for eksempel være: «Å svare på den ene e-posten, vil kanskje ikke ødelegge hele ferien», forteller hun. De av oss som tenker slik, kjenner kanskje særlig på den økte forventningen om rask respons. Skikk og Bruk-regler: 1. Vær bevisst på når du sender SMS, e-post eller ringer, og unngå å kontakte folk i jobbsammenheng på fritiden. 2. Dersom du trenger raskt svar på en henvendelse, forklar det for mottaker på høflig vis. 3. Ikke purr på henvendelser gjort utenom ordinær arbeidstid. Vent til neste arbeidsdag. 4. Vær måteholden ved å tillegge e-post høy prioritet. Ingunn Hagen, professor i kommunikasjon og mediepsykologi ved NTNU. (Bilde: Privat) Vi forventer at det ikke går lang tid før vi får svar. Før, da vi sendte brev i posten, tok vi høyde for at det kunne ta noen uker før vi fikk svar. Nå forventer vi at det maks tar noen dager, og i noen bransjer ansees kanskje mottakere som ikke svarer raskt som utilregnelig de er ikke til å stole på. Relasjon påvirker inntrykk Ifølge Hagen har mottaker s relasjon til avsenders betydning for hvordan han eller hun oppfatter henvendelser utenom ordinær arbeidstid. Hvis noen mottar en e-post en lørdag, kan de tenke at avsenderen er flink som står på i helga, eller de kan tenke at vedkommende ikke lar dem få ha fri. Hva bør man som avsender tenke på? Sender du alt med høy viktighet, legger du press på mottaker og mener at du skal prioriteres foran andre, så unngå det. En bør heller ikke purre på en mail sendt lørdag på søndag. Man kan ikke forvente at mottaker skal stå til ens disposisjon hele tiden, avslutter mediepsykologen. 6
Sender SMS først Grytidlige morgener er NRK Troms og Finnmark nødt til å ha et bevisst forhold til når og hvordan kilder kan kontaktes. Redaksjonssjef Nina Einem forteller at NRK Troms og Finnmark er bevisst på kontakt utad på morgenkvisten. Vi har høy terskel for å vekke folk om morgenen og er bevisste på det. Vi prøver å vente med å ringe til rundt klokken 07.30, da har de aller fleste har stått opp, sier Nina Einem, redaksjonssjef i NRK Troms og Finnmark. Etter arbeidstid er vi nok ikke like bevisste på det. Men 90 prosent av produksjonen skjer jo innenfor vår normalarbeidstid, som er fra 08.30 til 15.30, så noe voldsomt renn av reportere på kildejakt etter arbeidstid har vi uansett ikke. Endret kontakt utad At folk har blitt tilgjengelig på mobil har endret mediehusets kontakt utad. Terskelen for å sende en SMS i de tidlige morgentimene er lavere enn den er for å ringe. Vi bruker ofte SMS for å sjekke om de er våken. I tillegg bruker vi SMS dersom vi ikke får tak i folk på telefon, og det er viktig å komme i kontakt, sier hun. Må være til svars Når det gjelder tilgjengelighet, både ovenfor media og generelt, har Einem følgende betraktning: Personer som i kraft av sin stilling har innflytelse og ansvar ut over seg selv, mener jeg må påregne å til en viss grad være tilgjengelig også utenfor arbeidstiden. Det være seg politikere med offentlige verv, personer med samfunnsansvar, bedriftsledere med mer. På samme måte må jeg som leder i NRK påregne å bli kontaktet av lyttere som ikke liker musikken vi spiller, folk som ikke liker å betale lisens, folk med gode nyhetstips og så videre. Så får vi heller huske på og trene oss selv på at det finnes en avknapp på mobilen, og at man kan stoppe «direktefeeden» av e-post til mobilen. LØSNINGER FOR LIVET Rambøll er Nordens ledende leverandør av kunnskaps baserte tjenester innen plan, design og teknikk. I Tromsø har vi medarbeidere som tilbyr rådgivende tjenester innenfor eiendomsutvikling, arealplanlegging, prosjektering av bygg, byggeledelse, elektroteknikk, automasjon og el-kraft. www.ramboll.no 7
aktuelt Pioner-virksomhet i Finnmark Ofres i en nødsitua Kystflåten blir en av bærebjelkene ken i mars 1989 førte til et utslipp i oljeberedskapen rundt på 279.060 fat olje. Goliat-felet i Finnmark. Både I forhold til skadevirkninger er av økonomiske og praktiske det å få samlet opp oljen før den årsaker. Lykkes dette vil samme når land, avgjørende. Med en gang modell også benyttes lenger sør, den går inn i fjæra blir skadeomfanget eksempelvis i Lofoten/Vesterålen, mye større. opplyser adm dir i NOFO Sjur Målinger med bøye der hvor Knudsen. Goliat-plattformen skal ligge, Vi vil knytte til oss opp til 40 viser at værforholdene her er ikke båter og plassere depoter med mer ekstreme enn Nordsjøen når utstyr sentralt slik at det er kort det gjelder bølgehøyde. Men når vei ut til feltet. Fiskerne vil få det gjelder temperatur, mørke opplæring og trening ved siden av og polare lavtrykk må ENI brøyte at båtene må utstyres med slepekrok nybrottsvei på flere områder for å kunne slepe oljelenser i henhold til sikkerhet. Blant og oppsamlere. annet må overlevelsesdraktene Erfaringene fra Exxon Valdezulykken til arbeiderne forbedres til å tåle i Alaska er sentral når mer kulde, både beredskaps- det gjelder å bruke kystflåten i fartøyet som ligger konstant ved innsatsen rundt en havarist. Ulyk- plattformen og selve plattformen Sjur W. Knudsen i NOFO vil hyre fiskebåter inn i oljevernberedskapen. er designet med tanke på å tåle de forventede snø- og islaster. I tillegg installeres oljeradarer som skal kunne avdekke oljesøl i mørket. Det monteres også flere sensorer på havbunnen som skal overvåke installasjonen. Etter 40 års drift i Nordsjøen har Norge ennå ikke opplevd landpåslag av olje fra oljeindustrien. Goliat kommer til å ligge like nært kysten som feltet Gjøa i Norskehavet. På det nærmeste er det 51 kilometer til land. Installering av brønnrammer på Goliatfeltet begynner ett år fra nå, og i 2013 skal produksjonen starte. Kystverket har detaljerte planer for hvilke områder i Nord-Norge som kan ofres om en skipskatastrofe inntreffer. n Ord og bilde: Oddny J. Johnsen Kartet viser hvilke nødhavner som Kystverket har predefinert, og som kan bli brukt som et ledd i å begrense en miljøkatastrofe. Likedan er spesielt miljøsårbare områder merket av på kartene, områder som vil bli prioritert skjermet. Står alternativet mellom å forurense et begrenset område eller å forurense store deler av kysten fra Lofoten til Finnmark, blir jo valget ganske enkelt, mener Kystverkets seksjonsjef for miljøvern, Rune Bergstrøm, selv om han ser at det ikke er noen «fjær i hatten» for det enkelte området å ha fått en slik definisjon. Forslaget om nødhavner skal nå på høring til alle berørte parter. Dybde avgjør De ulike nødhavnene er valgt på grunn av strøm og dybdeforhold. Ikke alle vil være egnet til å ta inn store båter, opplyser Bergstrøm. Tanken er å strande havaristen for å pumpe den tom for olje, og samtidig kunne stenge inne og kontrollere oljesølet. Hver måned i fjor passerte i gjennomsnitt 24 tankere med petroleumslast utenfor kysten av Nord-Norge. Vardø trafikksentral (VTS) følger nøye med alt av trafikk i norsk økonomisk sone som utgjør en forurensingsrisiko og som er over 5000 bruttotonn. Trafikken har vært økende siden VTS kom i drift 1. januar 2007. Til sammen ble det i fjor fraktet 16,4 millioner tonn petroleumsprodukter langs kysten vår, fordelt på 296 skip. Av disse tilsvarer opp mot 106 betegnelsen supertanker og kan frakte mellom 80.000 og 159.999 tonn. «Gulfen» i Nord-Norge For å «oversette» det som nå skjer i Mexicogulfen til Nord- Norge, anslås det at det fra utslippet startet 20. april og fram til 1. juni har lekket ut 459.036 fat olje, hvilket tilsvarer cirka 61.300 tonn. 160 km kystlinje er så langt forurenset. Med andre ord tilsvarer det nåværende utslippet i Gulfen at en stor oljetanker skulle ha lekket ut hele lasten sin utenfor kysten vår, og tilgriset kystlinja fra for eksempel Tromsø og nordover mot Skjervøy. Det er for tidlig å kommentere det som skjer i Mexicogulfen nå, sier Sjur W. Knudsen, administrerende direktør i NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskap) til Markant. Først når situasjonen er under kontroll og utslippet stanset er tiden inne for evaluering og økt lærdom. En slik hendelse vil generere mye ny og verdifull kunnskap for alle oljeoperatører i verden, mener direktøren. Positivt Positivt for Nord-Norge er det at de fleste tankbåtene som frakter olje forbi kysten vår er bygget etter år 2000, og de har dobbel bunn. De er nødt til å holde seg minimum 30 nautiske mil fra kysten vår. Gjennom radar og innmeldte seilingsleder i Safe Seanet kan VTS hele tiden kontrollere at de er i drift og holder kursen sin. Ifølge årsrapporten fra VTS i fjor kommer de fleste av tankbåtene fra Murmansk og skal til Rotterdam. I Nord-Norge er det stasjonert tre slepebåter og VTS har ansvaret for å hele tiden posisjonere disse båtene slik at de er nærmest mulig oljetankerne om disse skulle komme i drift eller trenge øvrig assistanse. I hele fjor registrerte vi over 1000 hendelser. Det kan være alt fra at et skip stopper opp, eller til feil i rapportering, opplyser leder ved trafikksentralen, Ståle Sveinungsen. Da kontaktes vedkommende skip av VTS som kartlegger problemet. Ved driftsstopp følges skipet opp til det er i drift igjen. Ved siden av radar støtter VTS seg til Forsvaret og satelittbilder for å få det totale overblikk over farvannet de skal vokte. 8
Vil lete mer i nord Statssekretær Robert Martin Kåss i Olje- og energidepartementet er klar på at det vil letes mer i Barentshavet når infrastrukturen i Snøhvit og Goliat-området er bedre utbygd. I fjor ga 65 påbegynte letebrønner rekordmange funn. 29 funn ble gjort, 21 av dem i Nordsjøen og sju i Norskehavet. I år kan det letes i mellom 40 og 50 brønner. To-tre av disse ligger i Barentshavet. Etter hvert som teknologien utvikles står samtlige stater med rettigheter i Polhavet klare til å flytte petroleumsvirksomheten lenger nord. sjon De røde trekantene viser Kystverkets forslag til nødhavner. Langs hele kysten er det definert slike områder som kan ofres i en krisesituasjon. Ser 20 liter Det minste oljeutslippet Kongsberg Satelite Services i Tromsø har oppdaget var på bare 20 liter. Satelittbildene avslører syndere som lekker olje rimelig effektivt. Ved å sammenlikne innmeldt seilingsled med satelittbildet ser vi raskt hvem som har forklaringsproblemer, opplyste Jan Petter Pedersen til Beredskapskonferansen 2010 som ble arrangert i Tromsø siste uka i mai. Under en tabletopøvelse i salen under konferansen forklarte alt fra Kystverket til meteorologene i StormGeo hvilke ressurser de har om en ulykke inntreffer. Og hvilke mangler og begrensninger som må håndteres. Antall fartøyer med petroleumslast langskysten 2007-2009 Antall Transporter 35 30 25 20 15 10 5 0 2007 2008 2009 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned 9
aktuelt Vågale nordlendinger Nordnorske aksjeinvestorer tar mest risiko, særlig de som er bosatt i Troms fylke, viser en undersøkelse gjort av internettmegleren Nordnet. På andre- og tredjeplass kommer vestlendingene og østlendingene. Sørlandets aksjeeiere er mer varsomme, og folk i Midt-Norge er av de mest forsiktige. Risikofaktorene Nordnet har beregnet, er basert på de ti aksjene som er mest populære å eie i Norges 19 fylker. Risikofaktoren er på 49 til 70 prosent. (Kilde: dn.no) Fortsatt mange konkurser Etterdønningene etter finanskrisen ser fortsatt ikke ut til å ha sluppet taket. Antall konkurser i Tromsø hittil i år er 62. Halvparten av konkursene hittil i år ble registrert i mai måned. Likevel er dette en forbedring fra samme periode 2009, da tilsvarende tall var 71. Kresne investorer Folkene bak et prosjekt er det viktigste for investorene i nord ved siden av at «alt det andre» også stemmer. Men langt færre enn før jakter på kapital. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Mangelen på konsernhovedkontor i regionen kan være et resultat av svak historisk tilgang på kapital i landsdelen. Manglende flaggskip svekker tilgangen på risikokapital i regionen. Hva skal til for at nordnorske aktører i større grad tiltrekker seg investorer? Partner i Pronord fondsforvaltning, Tore Andreassen, som forvalter KapNord Fond AS og Sinas AS, investor Inge Falck Olsen, administrerende direktør i Norinnova Bård Hall og administrerende direktør i Norinnova Remiks...vi tar hånd om resten Forvaltning Karl Johann Jakola gir oss et lite innblikk i hvordan investorer tenker. Exitstrategi I følge Tore Andreassen vurderer KapNord generelt gode prosjekter med stort potensial til god avkastning. Kurvene og prognosene må stemme. Prisen må være riktig og avtaleverket må være solid. Men viktigst av alt må vi forvisse oss om at folkene bak prosjektet kan levere. Inge Falck Olsen påpeker også at folkene bak prosjektet er avgjørende, samt at prosjektet har lite gjenværende utvikling, høye marginer, lave driftskostnader og er i et marked i vekst. Men det som generelt gjør at vi ligger tilbake i forhold til sørnorske bedrifter, er at salgsmulighetene er mindre her enn i sør. Investormarkedet er mindre og antall mulige kjøpere er færre. Likviditeten av aksjer blir derfor mindre, og det medfører at man fort blir sittende «innelåst» i selskaper. Her ligger en stor utfordring for de som skal tiltrekke seg investorer. Det hjelper ikke å kjøpe billig, dersom man ikke senere får solgt seg ut, uttaler Falck Olsen. Andreassen bruker friidrett for å illustrere utfordringen. Investorer i nye prosjekter deltar med sine investeringer i en eller flere stafettetapper i løpet mot en lønnsom bedrift. Videresalg av aksjene er vår exitstrategi og mulighet for å avslutte etappen. Færre henvendelser Inge Falck Olsen mottar færre henvendelser enn før fra gründere og andre med investeringscase. Det samme opplever KapNord. Tore Andreassen viser til at mange ledende Tromsø-bedrifter ikke eksisterte for 10-20 år siden og at det derfor er viktig for fremtidens næringsliv at nye gode prosjekter kommer opp og frem. Det kan være en «klimasak». At man nøler med å sette i gang prosjekter i en urolig verden, selv Dette tenner lokale investorer: Remiks er totalleverandør av avfallstjenester til husholdninger og næringsliv i Tromsø, og utfører dette på en effektiv, miljømessig og samfunnsansvarlig måte. Samtidig deler vi gjerne vår kompetanse gjennom å være et kunnskaps- og innovasjonssenter og en regional pådriver innenfor miljø- og avfallsspørsmål. Har du spørsmål om avfallsbehandling og miljømessige forhold? Vi svarer mer enn gjerne! 77 60 19 00 www.remiks.no Eiendom er alltid aktuelt. Det jobber vi kontinuerlig med, selv om det neppe er så «hot». Utover det er vi engasjert i reiseliv, teknologi og helse. Vi har satset tungt innenfor helse og trening nasjonalt det siste året, og ser ut til å lykkes godt der. Inge Falck Olsen Vi fokuserer på marin sektor, som oppdrett og produksjon basert på marint råstoff. Vi er tunge innen energisektoren, spesielt olje og gass, og tilknyttede aktiviteter, og vi investerer innen mineral- og gruvesektoren. Men vi vurderer også «Wild cards», interessante prosjekter med et stort potensial og riktige folk bak. Tore Andreassen, leder Pronord 10
konkurs/tvangsavvikling Nyregistreringer Januar - juni 2010 62 111 Januar - juni 2009 71 120 Januar - juni 2008 45 139 Januar - juni 2007 24 133 Januar - juni 2006 12 355 Mai måned 2010 31 27 om norsk økonomi er sunn. Det kan også virke som om bankene er mer forsiktig og setter økte krav til sikring av sine lån. Andreassen viser til at finansieringen av nye prosjekter oftest kommer fra en miks av kilder. Private investorer er bare en av kapitalkildene. Dersom det ikke kommer midler fra enten bank, andre private investorer eller offentlige kilder som skattefunn eller Innovasjon Norge, så vil kanskje de andre kildene trekke seg og prosjektet strande. Kriser og kreativitet Tore Andreassen har spurt seg selv om hvorfor det er mindre trykk fra gründere for tiden. Gründeraktivitet er konjunkturbestemt. Når markedene internasjonalt er så urolige tror jeg mange søker trygghet i en fast og trygg jobb, fremfor å skape noe nytt. Andreassen liker ikke utviklingen. For å skape verdier i fremtiden må vi oppfordre folk, og spesielt ungdom, til å starte nye bedrifter. Både gjennom bedre vilkår for gründerne og generell holdningsendringer. Norinnova n Norinnova AS er et innovasjonsselskap for kommersialisering av nye teknologi- og forskningsbaserte forretningsideer. Inntil 2003 het selskapet Forskningsparken i Tromsø AS. Norinnova inngår som et selskap i Norut Gruppen, der Universitetet i Tromsø er største aksjonær. Selskapet har gjennom dette en sterk forankring til FoU-miljøene i Tromsø og samtidig et tett samarbeid med det kunnskapsintensive næringslivet i nord. n Norinnova Forvaltning AS er et kapitalforvaltningsselskap som forvalter investeringer i fondene Norinnova Invest AS, Såkorn Invest Nord AS og Norinnova AS. Likevel er Andreassen positiv til næringsutviklingen i fremtiden. Vanskelige tider utløser kreativitet og gründervirksomhet. Som det sies: «Crisis is the mother of all inventions». Lokaler til reisebyråvirksomhet VIA Travel Tromsø søker etter forretningslokaler på gateplan til vår feriebutikk sentralt plassert i Tromsø sentrum mellom Nerstranda og Veitasenteret. I tillegg har vi behov for lokaler til vår øvrig reisebyråvirksomhet som forretningsreiser, gruppereiser og billettkontor. Total arealbehov vil være på 200-300 m². Kontakt Tore Olsen 77648296 eller på epost tore.olsen@viatravel.no Vi går inn i lovende prosjekter med såkapital og har vært delaktig i å etablere mer enn 30 bedrifter siden 1993, som har skapt 350-400 høyteknologiske arbeidsplasser i landsdelen. Vårt hovedfokus er bioteknologi og IKT, blant annet E-helse. Vi ser også på energi og gruvevirksomhet. Bård Hall, adm. dir Norinnova Vi ser på prosjekter med stort vekstpotensial, spesielt prosjekter med internasjonalt innovative løsninger, med hele verden som marked. Bioteknologi- og IKT-bransjen er viktig. Vi ser også på satellittkommunikasjon og løsninger for beskyttelse av teknologi, samt patentert teknologi innen olje og gass. Karl Johann Jakola, adm. dir. Norinnova Forvaltning Vil du servere sjømat av beste kvalitet? Uavhengig tester, blant annet gjennomført av Forbrukerrådet, viser at kvaliteten i fiskedisken har blitt betydelig bedre etter at Lerøy startet levering av sjømat i Sør-Norge i 2007. Nå er Karls Fisk og Skalldyr AS i Tromsø blitt en del av Lerøy Sjømatgruppen som er et nasjonalt nettverk av grossister som driver salg av sjømat til butikker og storkjøkken. Karls Fisk og Skalldyr leverer lokale produkter, deriblant laks og ørret fra Lerøy Aurora, samt et bredt sortiment av ferske og fryste produkter fra inn og utland. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til en hyggelig handel hos Karls fisk og skalldyr, tlf. 4161 4555, epost: karl@karlsfiskogskalldyr.no Hallvard Lerøy AS, Bontelabo 2, Postboks 7600, 5020 Bergen, Ph. +47 55 21 36 50 Fax: +47 55 21 36 32 www.leroy.no 11
aktuelt «Kjøttbyen» har falt for fisk Jeg vet ikke om det er noen byer i landet som nå kan måle seg med antallet leverandører av sjømat i Tromsø, forteller Halvor Hansen fra Halvors Tradisjonsfisk. n Ord og bilde: Espen Andreassen Tromsø by har ry på seg for å være en tradisjonsrik kjøttby med merkevarer som Mydland, Ingebrigtsen Kjøtt, Solberg Pettersen Logistikkpartneren for de kvalitetsbevisste Tlf. 776 47 500 www.bjornflaten.no og Aron Mat. Nå kommer også de lokale fiskeprodusentene stadig sterkere på banen. Bredere utvalg Fra før har byen meritterte grossister som Rya Produkter og Dragøy samt spesialforretningen Kaikanten. De senere år har Rya Produkter åpnet egen butikk i sentrum, Karls Fisk og Skalldyr har blitt etablert og Halvors Tradisjonsfisk har utvidet fokuset til privatmarkedet. Reinøy Sjømat er en stor ny aktør, Naustvikenghav på Langnes har blitt en landsdekkende grossist mens Ivan Lorentzen Fiskeforretning på Brensholmen nylig ble kåret til norgesmester i lutefiskproduksjon. Etter en del år i bransjen har jeg en klar formening om at sjømat har blitt mer populært til både fest og hverdag, forteller daglig leder i Halvors Tradisjonsfisk, Halvor Hansen. Jeg mener å kunne se et helt annet fokus på sjømat, og den har fått mye høyere status i både Tromsø og Norge. Vi får nå tak i mange flere varianter av fisk og det er et bedre utvalg. De siste totre årene har det skjedd en rask utvikling, legger han til. Økt tilgjengelighet Halvors Tradisjonsfisk spesialiserer seg på tørrfisk, lutefisk, klippfisk og boknafisk. Inntil relativt nylig leverte de utelukkende til restauranter, men for to år siden ga de ut en rekke produkter øremerket for husholdninger. Og de er ikke alene om å selge fisk. Halvor Hansen i Halvors Tradisjonsfisk mener sjømat de siste årene har fått en høyere status hos forbrukerne. Jeg vet ikke om det er noen byer i landet, med mulige unntak i Bergen og Oslo, som nå kan måle seg med antallet leverandører av sjømat. Tilgjengeligheten har økt og det er et betydelig volum som leveres fra Tromsø, sier Hansen. Butikkene tar tak i sjømaten og de fleste supermarked har velassorterte fiskedisker. I tillegg er det veldig mange av de som kommer til Tromsø som ønsker seg gode sjømatrestauranter. Vi har nå to av de beste i landet i Vertshuset Skarven og Store Norske Fiskekompani, påpeker han. Bedre markedsføring Hansen mener å se at trenden har smittet over i markedsføringen. Fisk har blitt en attraktiv vare. For fem til ti år siden var det for eksempel ikke snakk om å reklamere med sjømat som trekkplaster i annonser. Sjømat har fått status hos også de yngre. 12
Her parkerer du billig og gratis når du handler i sentrum Enkel parkering i sentrum P P Gammelt. Dragøy Fisk og Reker har gjennom årene fått et godt ry som spesialforretning av sjømat. Fra 25 år og opp til 40 har vi en oppfatning av at det er en klar økning, sier han og mener noe av grunnen til dette kan være det økte fokuset på helse. Som eksempel har Eksportutvalget for fisk de siste årene jobbet målrettet som en av samarbeidspartnerne til Buktafestivalen. I tillegg jobbes det aktivt inn mot de enda yngre i barnehagene og skolene. Fjellet P-hus Kun kr. 5,- pr. time mellom Tilgjengelig kl. 17.0024-08.00 timers (maks parkering kr. 20,-) i sentrum Alltid ledig 920 P-plasser i Fjellet. Enkelt både kort og myntbetaling180 P-plasser på Seminaret. Gratis gateparkering i sentrum Alltid ledig 920 P-plasser i Fjellet, (Gjelder 180 P-plasser kun offentlige på Seminaret trafi kkskilt med tillatt parkering) Rimelig nattparkering Tilgjengelig Gateparkering Kun 5,- pr time mellom i Fjellet P-hus mellom 24 timers 17.00-08.00 parkering i sentrum. kl. maksimalt 17.00 08.00 20,- for (man hele - fre) tidsrommet. Gateparkering Ypperlig og billig mellom parkering for deg som bor i sentrum. kl. Flere 15.00 fordeler - 08.00 kommer: (lør) utvidelse av Fjellet P-hus med ca. 500 Det P-plasser er også og gratis heis opp på søndager. Enkelt til fortauet på Både oversiden kort og av myntbetaling. Gyllenborg skole. P Vestregata 23, 9008 TROMSØ Tlf.: 77 79 06 50 Nytt. Nå har Rya Butikken økt tilgjengeligheten av god fisk i Tromsø. Askeskyens foreløpige flyfasit Naturlig nok preger askeskyen Avinors trafikkstatistikk. Tromsø Lufthavn Langnes (TOS) hadde en tilbakegang i antall passasjerer på 21,1 prosent i april 2010, sammenlignet med april 2009. Askeskyen stoppet effektivt det som var en veldig positiv utvikling for TOS, med en økning i passasjertallet på 5,4 prosent i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. Med en passasjernedgang på 1,8 prosent etter årets fire første måneder hevder TOS seg godt sammenlignet med de andre stamlufthavnene. Bergen- og Stavanger Lufthavn hadde til sammenligning en nedgang på henholdsvis 4,2 og 4,4 prosent. 13
aktuelt Dersom storstuen plasseres på Langnes vil den bli det første tilreisende ser når de ankommer med fly. Startskuddet f Med bevilgningen på 200 millioner kroner fra RDA-styret går Storstua over i en helt ny fase. Prosjektet må organiseres på nytt med ny ledelse. n Ord og bilde: Espen Andreassen n Illustrasjon: Borealis Arkitekter Næringslivet og da spesielt reiselivet er begeistret for at de ekstra midlene som Tromsøs næringsliv må ut med til felleskassa hvert år, nå kommer byen til gode gjennom et lenge etterlengtet flerbruksanlegg. Store ringvirkninger Tromsø trenger noe for å løfte seg slik at vi har fasiliteter til å ha de store og tunge arrangementene. Vi må for eksempel kunne ta de aller største kongressene. Vi vet faktisk ikke hvor mange slike det er siden vi aldri har hatt noe med dem å gjøre. Når det gjelder de små kursene og konferansene tar hotellene ansvar. Vi kan jo ikke dra konferansedeltakere inn i en nedsarvet idrettshall, påpeker styreleder i Visit Tromsø, Herman Kristoffersen. Han mener Tromsø er den byen i nord som må ta ansvar for et slikt anlegg. Han ønsker også et eller flere bygg som vises i landskapet. Ringvirkningene kommer til å bli store. Det legger byen på et nytt nivå. Tromsø er tross alt en merkevare internasjonalt, og det er fullt mulig å få de store arrangørene utenfra og hit. Vi er kjent der ute og det er et fortrinn vi må utnytte bedre, legger han til. Kan ikke stå hvor som helst Da RDA-styret 28. mai vedtok å gå inn i satsingen med 200 millioner kroner gikk også startskuddet for storstueprosjektet. I de kommende år vil arbeidet ta seg mer og mer til. Dersom arbeidet går på skinner skal innendørsarenaen ifølge konseptvurderingen ferdigstilles i løpet av 2014. En debatt som allerede har meldt seg er den om lokalisering. Størrelsen tatt i betraktning kan dette, av hensyn til naboene, ikke ligge hvor som helst. Med disse dimensjonene er det bare i Tromsdalen og på Langnes det er plass, forteller tidligere prosjektansvarlig Knut Wilhelmsen i NHO Troms. Vi vet hvilke beliggenheter som ikke fungerer Øystein Nermo En storstue på Langnes er mest praktisk mens Tromsdalen er mest spektakulær, mener Øystein Nermo i PTL. Vet hva som ikke fungerer Det er Prosjekt- og teknologiledelse (PTL) som har utformet konseptvurderingen av både «Det store anleggsløftet» og «Idrettsbyen Tromsø 2010». Begge er 14
Alternativet i Tromsdalen kan gi synergi med småbåthavna. Tromsøs befolkning skal få lov å se forslagene omfattende illustrert før beslutningen tas, sier Øystein Nermo. or «Storstua» Vi kan jo ikke dra konferansedeltakere inn i en nedsarvet idrettshall Herman Kristoffersen utarbeidet ved hjelp av midler fra RDA Troms. PTL har gjort grafiske forsøk på plassering av arenaen i Verftstomta, mellom Polarmiljøsenteret og Hålogaland Teater, i Macktomta og i tomta til Buchards kommende hotell i sentrum sør. Disse løsningene anser vi på dette tidspunktet som helt utelukket. Vi har nå en god forståelse for hva som ikke fungerer. Plasserer vi det på Mack-tomta vil anlegget skreve halvveis over Polaria. På Verftstomta vil den høydemessig ruve kun fem til ti meter under midtspennet på broa, forklarer avdelingsdirektør i PTL, Øystein Nermo. Tromsøs befolkning skal få lov å se dette omfattende illustrert før beslutningen tas. Det er viktig å skape forståelse for de valg som gjøres. Noen av disse alternativene er egnet til å få de fleste til å grøsse Mer enn bare fotball Dette skal bli et signalbygg. Både teknikk, arkitektur og innvendig design skal tilsi at dette er en proff arrangør av konserter, konferanser og andre arrangement, forteller Wilhelmsen. Det skal ikke bare være folk der når TIL spiller hjemmekamp annenhver helg. Det er mye som kan knyttes til anlegget, slik som for eksempel et spasenter, treningsanlegg eller restaurant. Vi er åpen for alt der er naturlig å knytte til. Vi må sikre oss at det er aktivitet rundt et slikt anlegg til enhver tid, legger han til. Flerbruksanlegget vil uansett fra dag én kunne huse både arenakonserter og større konferanser. En så stor satsing avhenger derfor av penger. Med en prislapp på rundt 500 millioner kroner for arenaen må flere enn en investor spytte i. Selv med RDA-styret med oss er vi avhengige av andre aktører. Det spørs hvor mye kommunen kan bidra med, men de har jo areal og det er selvsagt en meget viktig innsatsfaktor, påpeker Wilhelmsen. Herman Kristoffersen, styreleder i Visit Tromsø. Storstua n «Storstua» er initiert av NHO Troms i samarbeid med RDA-styret. Konseptvurdering er foretatt av Øystein Nermo i PTA. I den innledende fasen gikk prosjektet under navnet «Det Store Anleggsløftet». n Prosjektet har nå kommet i den fasen der alt skal nullstilles. Det løftes vekk fra tidligere aktører og organiseringen skal i nær fremtid fornyes. n Den planlagte innendørsarenaen blir 155 meter lang, lengre enn de aller fleste kvartaler i Tromsø. Den blir 115 meter bred og har en gjennomsnittlig byggehøyde på 30 meter. Arenaen får et volum på drøyt en halv million kubikkmeter og et fotavtrykk på 17.000 kvadrat.»» 15
aktuelt Storstua uvurderlig for TIL En innendørs arena er det viktigste enkeltstående tiltaket som skal på plass for at klubben skal fortsette å være med i toppen, sier TIL-direktør Stig Ove Sandnes. Utredningen for Storstua ble lagt frem i vinter. Rapporten fra arbeidet har nå kommet til Tromsø Idrettslag, som er en av stemmene som skal høres før beslutninger tas. TIL har blitt utfordret i forhold til hva som skal skje og vi har satt ned en prosjektgruppe. Utgangspunktet vårt er at en innendørs arena er det viktigste enkeltstående tiltaket som skal på plass for at klubben skal fortsette å være med i toppen, understreker administrerende direktør i Tromsø Idrettslag, Stig Ove Sandnes. Fotballsesongen har de siste årene blitt utvidet i begge ender. TIL har en ambisjon om spill i UEFAs turneringer i årene som kommer. Dermed kan sesongen gå fra februar til desember og fire måneder med vinterkamper. En innendørs arena vil ifølge Sandnes være uvurderlig i en slik sammenheng. Vi kan jo ikke melde oss av dersom vi får være med i en UEFA-turnering. Da må vi forberede oss på å spille om vinteren, sier han. Prosjektgruppen skal i løpet av kort gi sitt syn på beliggenhet. Det er første steg for å få ballen Vi kan jo ikke melde oss av dersom vi får være med i en UEFA-turnering Stig Ove Sandnes En slik arena vil være en storstue for hele landsdelen. Bare fantasien setter grenser, sier TILs Stig Ove Sandnes. til å rulle. Forarbeidet er gjort, så vår inngang er å gjøre en vurdering av hva som er de mest realistiske alternativene. Vi har per dags dato ingen preferanser, men vi må være realistisk og se at økonomien er viktig. Vi må se hva vi greier å bygge innenfor dagens rammer. Dersom vi legger opp til å bygge et luftslott så blir det nettopp det, sier direktøren. Tromsø Idrettslag vil ved en eventuell bygging av storstua inngå som leietaker av arenaen. Prosjektene er ikke i konkurranse Idrettsbyen 2010 og Storstua er to sider av samme sak og er ikke i konkurranse med hverandre. Det mener både Tromsø IL, utrederne og prosjektledelsen. En allerede sentral diskusjon rundt planleggingen av både Storstua og Idrettsbyen Tromsø 2010 er motsetningene mellom de to. Har Tromsø, næringslivet og Nord-Norge råd til begge eller må den ene vike for den andre? Mange mener denne motsetningen ikke er reell. Det er ekstremt viktig å være tydelig på at anleggsløftet ikke konkurrerer med Idrettsbyen 2010. Det er to helt forskjellige ting og det er ekstremt viktig å legge forholdene til rette for barn og ungdom, understreker administrerende direktør i TIL, Stig Ove Sandnes. Han får støtte fra avdelingsdirektør i PTL, Øystein Nermo. La oss avlive myten: Disse to Vi må sikre oss at det er aktivitet rundt et slikt anlegg til enhver tid, sier prosjektleder Knut Wilhelmsen. prosjektene står ikke i konkurranse med hverandre. Tvert i mot. Idrettsbyen 2010 er langsiktig og skal trekke opp de langsiktige anleggsmulighetene for en samlet idrettsby. De to prosjektene vil heller ikke bli finansiert fra samme kilder, sier han. Dette kan ikke stilles opp mot Idrettsbyen 2010, slår prosjektleder Knut Wilhelmsen i NHO Troms fast. Mens Storstua anses av RDA-styret å være et næringslivsprosjekt, er Idrettsbyen 2010 Rekker ikke sjakk-ol Prosessen med Storstua har kommet litt for sent i gang for å rekke å bli ferdig til en eventuell sjakk-olympiade. Det mener Knut Wilhelmsen i NHO Troms. Hadde vi tatt en beslutning tidligere i år kunne vi blitt ferdig et prosjekt for breddeidretten. RDA-styret anser breddeidrett å være et kommunalt ansvar. Dette kan ikke stilles opp mot Idrettsbyen 2010 Knut Wilhelmsen til sjakk-ol. Men siden det ikke er bestemt om og hvor blir det vanskelig, sier han. Han mener da at den planlagte havneterminalen kommer til å bli et bedre alternativ. 16
Jubler for storstue Markant spurte et knippe bedrifter følgende tre spørsmål om det store anleggsløftet: 1. Hva vil en slik storstue bety? 2. Ønsker dere å investere i satsingen? 3. Har beliggenheten av anlegget noe å si? Bredbåndsfylket Troms AS ble stiftet 13. november 2003 med Troms fylkeskommune og 24 av fylkets kommuner på eiersiden. Forretningsideen for å etablere Bredbåndsfylket var med bakgrunn i Troms fylkes målsetning om utbygging av høyhastighets bredbåndsinfrastruktur i hele fylket. Nettet skal bidra til effektiv samhandling, offentlig fornying og økonomiske gevinster ved samordnte innkjøp av tjenester. Troms fylkeskommune tok initiativ til denne viktige målsettingen blant annet fordi det er en offentlig oppgave å sørge for god infrastruktur og det var ingen kommersielle aktører som ville ta risiko med et slikt stort utbyggingsprosjekt. Knut Rye-Holmboe, administrerende direktør Pellerin AS 1. For byen er det både ønskelig og veldig bra. Det vil kunne skape en større aktivitet. Det for tidlig å si hva dette kommer til å bety for Pellerin i og med at vi ikke vet mye om det. 2. Vi følger med på alt som handler om næringseiendom i Tromsø. Dette er noe vi etter hvert kommer til å kikke på. Arne Christian Vangdal, administrerende direktør Breivoll Inspection Technologies 1. For oss som bedrift vil det ikke bety noe for oss i det daglige, men det vil definitivt øke attraktiviteten til Tromsø som by. 2. Vi er en liten bedrift i oppstartsfasen, så jeg tviler på Helge Kræmer, daglig leder Kræmer AS 1. Dette er ikke noe vi har diskutert internt, så det er for tidlig å uttale seg om det. 2. Svaret blir nok mye av det samme som på forrige spørsmål. Magnar Pedersen, administrerende direktør Nergård AS 3. Det tror jeg bestemt det har. Det handler om logistikk, infrastruktur og hva man kan putte inn. Det er et sentralt spørsmål. Jeg ser at det er blinket ut et par områder på Verftstomta og på Langnes. Disse kan begge være gode alternativ. om vi vil gå inn som en investor av betydning. Men det betyr ikke at vi ikke støtter initiativet. 3. Det må bli en beliggenhet som gjør anlegget lett tilgjengelig for folk. 3. Her må det gjøres en god og grundig jobb både teknisk og økonomisk som berører dette med beliggenhet. Deretter vil vi få et bedre bilde av hva som fremstår som den beste løsningen. Først og fremst innen bredbånd Vår målsetning er at vi skal være det offentliges redskap for å bli best på fiber i Norge innen 2015. Bredbåndsfylket Troms har fire forretningsområder: Utleie og salg av fiberkapasitet til eierne Kompetanse og prosjektledelse på utbygging og drift av fiberog høykapasitetsnett Tilrettelegging for innkjøpssamarbeid, som gir tilgang til Helsenett, BBS, telefonitjenester og andre bredbåndstjenester Gjennom nyskapningsnettet, Elab gir vi fri tilgang til ekstrem båndbredde for forskning og utvikling i Troms Bredbåndsfylket tilbyr også: Digitale senter, møterom med fullt videokonferanseutstyr som kan brukes med et tasteklikk og som er tilgjengelig både for kommunens ansatte, næringsliv og befolkninga for øvrig. Digitale senter er et stort nettverk med møtevirksomhet, undervisning, veiledning samt kurs og konferanser. I sum bidrar Digitale senter til å utvikle fagnettverk på kryss av kommune grenser. Les mer på www.digitalesenter.no Vår infrastruktur gir hver enkelt mulighet for å kunne delta i samfunnets digitale hverdag med nettsamfunn, digital kultur og opplevelser som konserter, festivaler, kino og TV. Vårt superbredbånd dekker behovet for både innbyggerne og næringslivet i Troms, fra Harstad i sør til Kirkenes i nord. Les mer på www.bredbandsfylket.no 1. For Nergård betyr det ikke så mye siden vi har våre aktiviteter andre steder. Men for Tromsø og regionen, ikke minst for TIL, ser vi at det er muligheter for et løft. Vi har jo nylig sett hva et slikt anlegg kan generere av aktivitet 2. Vi er neppe en investor i dette bildet. Vår kjernevirksomhet er som sagt andre steder enn Tromsø. 3. Jeg tror anlegget bør få en sentral beliggenhet slik at det blir et av de byggene Tromsø blir kjent for på linje med Ishavskatedralen og Polaria. 17
aktuelt Omorganisering er ingen løsning Kompetanseheving og omorganisering innen Tromsø kommunes næringsarbeid vil ikke bidra til å innfri næringslivets forventninger, mener rådmann Gøril Bertheussen. n En utredning av behovet for et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen viser at næringslivsaktører ikke ønsker et slikt selskap, men mener at Tromsøs kommuneadministrasjon internt må styrke sin kompetanse og kapasitet i forhold til næringsliv, samt splitte enheten Plan og næring. n Rådmann og medlem av utredningens styringsgruppe, Gøril Bertheussen, peker på kommunens knappe ressurser og økte antall lovpålagte oppgaver. Hun tror ikke kompetanseheving eller reorganisering vil være tilstrekkelig. n Utredningen, finansiert av RDA-Tromsø, ble påbegynt høsten 2009 og avsluttet i mars. Den legges fram for formannskapet i juni. Rådmann Gøril Bertheussen erkjenner at kommunens næringsforvaltning har et forbedringspotensial, men tror også næringslivet har noe å gå på. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Dette er en ressursutfordring som ikke kan løses med denne typen midler, sier hun. I forrige utgave av Markant omtalte vi utredningen som viser at næringslivet i Tromsøregionen har behov for andre ting enn et strategisk næringsselskap, som kommunen selv har foreslått. Næringslivet mener behovene er mer knyttet til operative og ofte lovpålagte kommunale tjenester. Et konkret ønske er at Tromsø kommune øker sin kompetanse om næringslivet. Rådmannen, også medlem av utredningens styringsgruppe, tror mangelen på kunnskap og innsikt går begge veier. At næringslivet mener at vi mangler kompetanse på området, kan delvis skyldes at næringslivet ikke har nok kunnskap om forvaltningen vi driver med. Det kan også ha sammenheng med at deres interesser ikke alltid kan forenes med de helhetsinteressene vi må ivareta. Men vi erkjenner absolutt at vi har et forbedringspotensial, og at vi prioriterer andre ting foran næringsarbeid. Reorganisering? I utredningen går det fram at nærmere halvparten av involverte næringsaktører ønsker en reorganisering av kommunens næringsarbeid. «Enheten for næringsliv bør organiseres tett opp mot rådmannen, og kun fokusere på operative utviklingsoppgaver. Enheten for plan bør ivareta de lovpålagte oppgavene.» Hvordan stiller du deg til oppfordringen om å splitte Plan og næring? Igjen handler dette en god del om at næringslivet ikke helt vet hvor få ressurser vi har til næringsarbeid. De faktiske stillingene i næringsdelen er baserte på landbruk. Skulle denne delen skilles ut, ville det bli en egen landbruksenhet med en næringssjef hvilket jeg ikke tror er det næringslivet vil ha, sier Bertheussen og fortsetter: Dette er en ressursutfordring som ikke kan løses med denne typen midler, stadfester hun. Fokus på lovpålagte oppgaver Den store økningen i tjenesteytende oppgaver kan forklare hvorfor kommunen i liten grad har fungert som utviklingsaktør i næringslivssammenheng. Det er ingen tvil om at vi i de siste årene har hatt mer fokus på lovpålagte oppgaver, og har måttet redusere i administrasjonen. Dette er noe næringslivet har merket, og så lenge vi vokser i basissektorene, vil denne utviklingen fortsette. Innbyggerne får stadig sterkere rettigheter, for eksempel rett til barnehageplass. Nå foreslås det også rett til sykehjemsplass. Vårt fokus vil være på å følge denne type ting opp, sier rådmannen. Om vi også, slik utredningen signaliserer, skal bruke mer ressurser på næringsarbeid vil avgjøres av kommunestyret. Jeg vil legge utredningen fram for formannskapet i juni, avslutter hun. 18
ANNONSE Festivalsjef Hogne Rundberg gleder seg til å ønske årets publikum velkommen til Valhall, og inviterer nå Tromsøs bedrifter til å delta i arrangementet. (Foto: Torgrim Rath Olsen) Eksklusiv invitasjon Kanskje vil nettopp dine ansatte eller kunder sette pris på å få feste sammen med for eksempel a-ha eller Ozzy Osborne. Døgnvill legger nå ut 40 eksklusive partnerskap for bedrifter. Og det ligger mye mer i potten enn VIP-billetter. Som partner av Døgnvill bidrar Tromsøs bedrifter til å gjøre arrangementet mulig. Det er slike felles løft som gjør byen mer attraktiv, både for oss som allerede bor her og for de vi har lyst å rekruttere til bedriftene våre, sier festivalleder Hogne Rundberg. Han gleder seg til å ta imot årets publikum på Valhall 2.-4. september. Ved siden av å være med på å realisere en aktivitet for hele byen gis partnerne i Døgnvill-festivalen en unik mulighet til å profilere seg selv både for publikum og kunder, for egne ansatte og ikke minst for nettverket i sponsorpoolen. Rosinen i pølsa er selvfølgelig muligheten til å få komme tett på Døgnvill-artistene, men som deltager i sponsorpoolen lover Døgnvillledelsen også å gi sine partnere et dypere innblikk i selve festivalen. Bygge nettverk Vi ønsker at våre samarbeidspartnere skal få mulighet til å bygget et godt nettverk seg imellom. Derfor setter vi et øvre tak for deltakelse allerede ved 40 bedrifter, sier markedssjef Stian Johansen. Årets program begynner å ta form, men tradisjonen tro slippes artistnavn jevnlig framover mot festivalstart. De foreløpig største headlinerne er nevnte a-ha, som inkluderer Døgnvill som en del av sin farvel-turné og selvsagt legenden Ozzy Osbourne. «Metallens gudfar» har solgt til sammen 100 millioner plater verden over som soloartist og som frontfigur i Black Sabbath. Festivalen går i år over fra to til å dekke tre hele festlige dager. Det innebærer et helt ekstra profileringsdøgn for deltakerne sponsorpoolen. Vorspiel og nachspiel Som partner får du delta i et eget vorspiel til Døgnvillfestivalen, og du gis mulighet til å deltae på VIP After Party hvor du får tilgang til samme rom som artistene, forklarer Johansen. Men festen har startet mye før. Partnerne inviteres eksklusivt til en happening i forkant av festivalen der hemmeligheter avsløres for de involverte. De inkluderes også en omvisning og bak scenen-guiding på festivalområdet, egne vip-bånd, t-skjorter og tilgang på plakater i begrenset opplag. Ved siden av arrangementene før og under selve festivalen ligger det enda en sammenkomst på lur. Vi synes det er viktig både for oss og partnerne våre å få muligheter til å pleie kontakter utenom selve festivalen. Derfor tilbyr vi faglig og sosialt påfyll en gang i året som en del av sponsorpakken, lover markedssjefen. Profilering I løpet av sin korte levetid har festivalen rukket å bli et solid merkevarenavn her til lands. Partnerskap i sponsorpoolen gir selvsagt gode muligheter for profilering i Døgnvillsammenheng. Partnerne gis profilering på Døgnvills internettside og facebookside, og i takkeannonser i avisene, sier Johansen. I tillegg får bedriftene i sponsorpoolen profilering på storskjerm på festivalområdet alle tre dagene. De profileres også på Døgnvills «Wall of fame» og i VIP-teltet. Pantone 2603 EC Black Partnernivåer: Nivå 1: Kr. 30.000 pluss mva inkluderer: 6 dags VIP pass (kan konverteres til helgepass) Nivå 2: Kr. 50.000 pluss mva inkluderer: 18 dags VIP pass (kan konverteres til helgepass) For mer informasjon kontakt Stian Johansen tlf 97479524 eller stian@dognvill.no Disse er med allerede: Torghatten Nord Raddison Blu Gründer Mack Coop Nord Jekta DnB Nor 19
tema: nordområdesatsingen 1 2 3 4 5 6 IKKE LENGER Elena Rushfeldt, Elena Bjørgve og Maria Lvova representerer med sine yrker en nordområdesatsing i miniatyr. De ser store muligheter for at nordmenn og Forholdet mellom Norge og Russland har blitt nyansert de siste årene. Håpet er at nordområdesatsingen kan få forholdet flere steg videre, og ikke bare bli politisk snakk, mener tre russere i Tromsø. Tidligere opplevde vi det slik at hvis det var saker fra Russland i norske medier, så var vinklingen enten kriminalitet, fattigdom eller alkoholisme. Det var et veldig fortegnet bilde, som nå synes å bli mer nyansert. Utviklingen har skjedd raskt, mener Elena Bjørgve og Elena Rushfeldt, henholdsvis styreleder i Norsk-Russisk Forening, og relationship manager i SpareBank1 Nord-Norge. Ukjent satsing De tre kvinnene representerer med sine yrker og ståsted en egen nordområdesatsing i miniatyr. Elena Rushfeldt og Elena Bjørgve jobber med mellommenneskelige forhold på tvers av grensen, mens Maria Lvova i løpet av året skal gjøre ferdig sitt Ph.D-stipendiat i statsvitenskap, med vekt på sikkerhetspolitikk i forhold til olje og gass i Arktis. En uforpliktende samtale om nordområdesatsingen avslører at det har blitt lettere å være russer i Tromsø, kanskje fordi det norsk-russiske forholdet er satt så høyt på dagsorden i norsk politikk og samfunnsdebatt. Det er ennå mye å gå på når det gjelder forståelsen av hva denne offensive satsingen i nord vil bety i årene som kommer. Jeg tror mange har hørt om satsingen, men ikke har satt seg godt inn i hva det er, eller kan bety, mener Elena Bjørgve. Fart i prosessene Likevel har alle tre selv erfart at noe har skjedd i forholdet mellom nabolandene. Det har blitt lettere å reise mellom Norge og Russland, sier Bjørgve, som håper at enklere grensepasseringer, og mer samarbeid og kommunikasjon mellom nasjonene kan ta luven av seiglivete fordommer. Dagens Russland har beveget seg et langt steg unna slik det var i Sovjetunionen. Når mennesker fra de to landene møter hverandre, må vi huske på hvor like vi er, snarere enn å alltid hegne om ulikhetene. Det er en grense mellom landene, men denne grensen trenger nødvendigvis ikke å gjelde mellom mennesker, sier Bjørgve, som har russisk kulturforståelse som sitt spesialfelt. Myndighetene og ikke minst næringslivet på begge sider av grensen bør utnytte forholdet, som bare har blomstret opp etter president Dmitrij Medvedev`s besøk i Oslo i slutten av april i år. Det er fart i flere prosesser 20