Type 2 diabetes og insulinbehandling. Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege



Like dokumenter
Hvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes?

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Insulinbehandling av type 2 diabetes

Praktisk Insulinbehandling på Legekontor. Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes Kåre I. Birkeland

Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Diabetes hos sjukeheimspasientar. - Geir Hølleland -

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Insulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

Et forslag til behandlingsretningslinjer ved diabetes type 2 Strategier og evidens. Kåre I. Birkeland Avd.leder,prof.dr.med

Diabetesbehandling hos eldre. Tore Julsrud Berg

Min pasient Mohammed, 70

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland

Nye blodsukkersenkende

Praktisk insulinbehandling

Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne

Nytt om behandling av type 1 diabetes. Kåre I. Birkeland. Professor/overlege

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Svangerskapsdiabetes

Diabetes i sykehjem. Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13. Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi

Diabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Åsne Bakke, Sept 2014

God diabetesbehandling betyr alderen noe?

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

NYE DIABETESMEDIKAMENTER, HVA BØR DEN GENERELLE INDREMEDISINER KUNNE?

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes?

DIABETES MELLITUS TYPE 2. Medikamentell behandling

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Diabetes i svangerskapet

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015

Førerkort og diabetes. Emnekurs diabetes, september 2014 Siri Carlsen PhD stipendiat/overlege

Side 1 av 22 MED4500-2_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H15_ORD

Oppdatering på behandlingsmål og medikamentell behandling av type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum i Rogaland 28. okt. 2014

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Mann 50 år ringer legekontoret

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes Kåre I. Birkeland

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM

Diabetes nye nasjonale retningslinjer Blodsukkersenkende behandling ved type 2-diabetes

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav

En tur gjennom medikamentjungelen

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

DIABETES HOS ELDRE. Tore Julsrud Berg

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

Blodsukkersenkende behandling. Behandlingsalgoritme høsten 2018

Norsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1

The BALAD (BehandlingAvLADa)study

FA G D A G S A N D N E S S J Ø E N

Lav-karbokost og diabetes;

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen

Insulin-pumpe hos barn

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Nyere antidiabetika. Christine L. Bandlien Lege i spesialisering Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs hospital Spesialist i allmennmedisin

Nyere antidiabetika. - en farmakologisk gjennomgang. Hyperglykemi. Behandlingsmål ved type 2 diabetes (T2D)

Retningslinjer for behandling av diabetes i sjukeheim

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER

Diabetes Mellitus. V/Solveig Antonsen og Trine Selnes

Refusjonsrapport Galvus (vildagliptin) til behandling av type 2 diabetes mellitus

Pasientopplæring på legekontoret. Hvem hva når hvordan

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Kombinasjonsbehandling ved diabetes type 2. Fastlege Kristian Furuseth

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere Anne Karin Måløy

Insulin-pumpe. Diabetesforum Dag Veimo Overlege Barneavd. NLSH, 8092 Bodø

Post EASD: Blodsukkersenkende medikamenter hvilke er trygge å bruke i dag? Trond Jenssen MD, PhD Oslo Universitetssykehus UIT Norges Arktiske

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

DIABETES. Brukerversjon av nasjonal faglig retningslinje

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

Type 1- og type 2- diabetes

Får norske pasienter den beste medisinen ved diabetes type 2 - Godkjenning, refusjon, bruk

Hvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling

Klinikk Diabetes mellitus type 1. Øyvind Bruserud Lege, PhD-stipendiat

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Transkript:

Type 2 diabetes og insulinbehandling Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege

Antidiabetisk behandling Flere valg enn noensinne Insulin Metformin Sulfonylurea Glitazon Inkretin DDP4 hemmer GLP 1 analog SGLT2-hemmer Reduserer insulinresistens eller fasiliterer insulinsekresjon Fremmer glukoseutskillelse

Insulin Insulinreseptor

UKPDS: 9 år etter diagnose vil trolig flertallet av pasienter med type 2 DM trenge insulin for å oppnå HbA1c < 7,0 %

Depiction of the elements of decision making used to determine appropriate efforts to achieve glycemic targets. «A patient centered approach» Inzucchi S E et al. Dia Care 2012;35:1364-1379 Copyright 2014 American Diabetes Association, Inc.

Behandlingsalgoritmer Nasjonale faglige retningslinjer Finske retningslinjer

Måloppnåelse NHANES data 1988 2010 Stark Casagrande, Diabetes Care, 2013

Når starte med insulin ved type 2 diabetes? Ingen universell behandlingsalgoritme HbA1c 8-10 kan i enkelte tilfeller være akseptabelt Begrenset leveutsikter, komplekse behandlinger HbA1c > 10 % gir økt risiko for infeksjon og tromboembolisme + symptomer

Når blir insulinbehandling initiert? I snitt 5 år med HbA1c > 8 % og 10 år med HbA1c > 7 % før oppstart insulin Median tid før oppstart insulin etter tillegg av siste p.o. medikament 7,7 år Simonson, Diabetes Management, 2011 Calvert, Br J Gen Pract, 2007

Når bør insulinbehandling initieres? Ingen fasit Enighet mellom behandler og pasient

Ved diagnose Tidlig etter diagnose Insulin Ketoacidose* Akutt hendelse* Kirurgi, høydose steroider, MI Markert hyperglykemi uten høyt KH inntak* LADA fenotype med tidlig svikt på livsstil + po Manglende initiell effekt av livsstil + po Alternativ Tilfeldig funn, moderat hyperglykemi: livsstil + metformin Tilfeldig funn, mer uttalt hyperglykemi: livsstil, metformin, SU Delvis respons på livstil og po; ny po eller GLP 1 Overvekt og ikke kontrollert med metformin/su: GLP-1 eller SGLT2- hemmer Etter hvert Manglende måloppnåelse Etter 2 evt 3-4 po/glp-1 Innføring av øvrige p.o. Vedvarende dårlig metabolsk kontroll og fedme: vurder bariatrisk kirurgi * Insulinbruk kan være midlertidig Home, Diabetes Care, 2014

Manglende måloppnåelse Forverring av hyperglykemi tross opptitrering av po behandling vurder insulin dersom HbA1c > 7,5 % tross tre eller flere p.o. To eller flere p.o. og forverring av HbA1c med 0,7% uten åpenbar forklaring En eller flere p.o. og forverring av HbA1c med 1 % uten åpenbar forklaring Ingen håp om endring i kosthold/livsstil Pasientønske om insulin Home, Diabetes Care, 2014

Utfordringer Færre enn halvdelen av de som burde hatt insulinbehandling, får det 1 av 3 som får utskrevet resept henter aldri ut insulin, eller henter bare ut en gang 60 % unnlater doser 20 % konsekvent Spann, Ann Fam Med 2006 Karter, Diabetes Care, 2010 Peyrot, Diabetes Care, 2010

«Psykologisk insulinresistens» Behandler relatert Pasient relatert

Behandlerrelatert årsak «Clinical inertia»: Gjenkjenning av et problem, men manglende handling Årsak: Overvurdering av behandling som allerede gis Behandlers (feilaktige) oppfatning av at glykemisk kontroll bedres, eller at problemet er at pasienten ikke følger opp kosthold-/livsstilstiltak Manglende kunnskap (praktisk) og manglende tid Manglende fokus på måloppnåelse

Behandlerrelatert årsak Frykt for hypoglykemi Bekymring for vektøke

Pasientrelatert årsak Frykt for reduksjon av livskvalitet hypoglykemi ikke å mestre teknikk/dosevurdering nåler vektøke Misforståelser knyttet til insulin Følelse av å ha mislyktes i egenomsorg/-behandling De mest skeptiske og de med dårligst compliance har opplevd informasjon fra helsepersonell som mangelfull

Type 2 diabetes og hypoglykemi 173 pasienter med type 2 DM og insulinbehandling Dagligliv, selvrapporterte episoder i løpet av en måned Nær halvparten (45 %) rapporterte en eller flere episoder med mild hypoglykemi Tilsvarer 0,33 hendelser per uke 5 pasienter rapporterte episode med alvorlig hypoglykemi Tilsvarer 0,35 hendelser per pasientår Risikofaktorer: Gjennomgått hypoglykemisk episode forutgående måned Langvarig insulinbehandling (> 10 år) Donelly, Diabetic Medicine, 2005

Type 2 diabetes og hypoglykemi Lav risiko de første årene med insulinbehandling* Lav risiko ved kun basalinsulin Økt risiko med mer komplekse insulinregimer *UK Hypoglycemia Study Group, Diabetologia, 2007

Fakta om vektøkte og insulinbehandling 0-5 kg avhengig av baseline HbA1c og insulinregime Størst vektøke hos de som i utgangspunktet er minst overvektige Ingen klar evidens for negativ effekt på helse av vektøken Jansen, Diabetes Care, 2014 Holman, NEJM, 2009

HVILKET INSULINREGIME?

Treating to Target in Type 2 diabetes Litt lavere HbA1c med mix og måltidsinsulin Færre hypoglykemier med basalinsulin Mindre vektøke med basalinsulin

4T - Resultat etter 3 år Samme median HbA1c i gruppene, men færre som nådde HbA1c mål i mix gruppe Mindre vektøke og færre hypoglykemier i basalgruppen Flertallet i basalgruppen hadde fått måltidsinsulin i tillegg 2/3 i basalgruppen nådde behandlingsmål Holman RR et al. N Engl J Med 2009;361:1736-1747.

Valg av insulin Note that similar results can be achieved by different strategies of insulin administration, and that none emerges as clearly superior. This allows room for a flexible approach based on a target HbA 1c concentration and the patient s preference Gale, BMJ, 2012

Valg av insulin Basalinsulin: NPH (Insulatard, Humulin) i utgangspunktet førstevalg Langsomtvirkende insulinanaloger (Lantus, Levemir) vurderes ved Nattlig hypoglykemi Ønske/behov for få injeksjoner Måltidsinsulin: Hurtigvirkende analoger (NovoRapid, Humalog, Apidra) Blandingsinsulin: NovoMix, Humalog Mix 25

Kombinasjon insulin + peroral behandling SU ofte mindre effektive når pasienten trenger insulin Øker risiko for hypoglykemi Bør ikke kombineres Pioglitazon Økt forekomst av hjertesvikt Bør som regel ikke kombineres, men kan vurderes ved insulinsresistens og uttalt overvekt Metformin, DPP-4 hemmer, SGLT2-hemmere kan trygt kombineres med insulin Men ofte liten blodsukkersenkende effekt når pas har behov for multiinjeksjonsregime

Kombinasjon GLP-1 og insulin Metanalyse, sammenligning med flere øvrig behandlingsregime, inkludert multiinjeksjon Bedret glykemisk kontroll uten flere hypoglykemier og med vektreduksjon Usikre langtidseffekter Kort varighet av studiene Bias Lovende kombinasjon Kombinasjonspreparater Eng, Lancet, 2014

Start med 10 IE, øk hver 3. kveld Fastende > 7: 2, > 10: 4, > 14: mer Utilfredsstillende HbA1c tross fint fastende blodsukker: Legg til måltidsinsulin start med 4 IE

«Troubleshooting» ved insulinbehandling Manglende bedring tross dosetitrering Komorbiditet? Hypoglykemi? Eksessiv vektøke Livsstil/kostholdgjennomgang Vurder tillegg av GLP 1/SGLT2 hemmer Høye insulindoser hos overvektig person Vurder tillegg av glitazon Hypoglykemi Nattlig: bytt til analog, vurder endret tidspunkt for injeksjon Dagtid: reduser måltidsinsulin, vurder andre faktorer (slurv med måltid? Alkohol? )

Individualiser Mål blodsukkerprofiler, tilpass behandling Dersom primært postprandiell hyperglykemi: legg til måltidsinsulin Lav terskel for endring til langsomtvirkende insulinanalog ved føling

Når pasienten står på insulin Titrer opp doser Legg til måltidsinsulin når indisert Svært mange insulinbehandlete pasienter når ikke behandlingsmålet for HbA1c

Insulinbehandling ved type 2 diabetes Unngåelig for flertallet pga sykdommens naturlige forløp Informasjon om insulin tidlig Unngå at insulin blir «riset bak speilet» Ikke vent for lenge med oppstart

Insulinbehandling ved type 2 diabetes Sørg for å være trygg i din egen kunnskap Imøtekom pasientens bekymringer God pasientopplæring Hvorfor behov for insulin Faktisk kunnskap Injeksjonsteknikk, oppbevaring Dosejustering Hypoglykemi