Innlandets behov for arbeidskraft I fremtiden

Like dokumenter
NHOs kompetansebarometer 2015

Næringslivets behov for realfagskompetanse

NHOs kompetansebarometer Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

Læringslivet gir kraften til innovasjonslivet. Kompetansedirektør Are Turmo, NHO

HMS Forum Kompetanse meg her og kompetanse meg. Helene Naper, Advokat NHO Vestfold og Telemark

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene

1/27/2017. Trevaredagen - Stavanger. Åge Skinstad, Regiondirektør NHO Innlandet (tidligere langrennssjef NSF) Foto: Jo Michael.

Høstkonferanse KS Hedmark og Oppland. Verdien av samarbeid. mellom næringsliv og kommune. Kjersti Granaasen, Rådgiver NHO Innlandet

Rådgiversamling. Anne Marit Stork

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater

Samsvar mellom behov og yrkesvalg? Are Turmo, kompetansedirektør, NHO

Tone Cecilie Carlsten

Tone Cecilie Carlsten

Norges Skiforbund Langrenn

Foto: Jo Michael. Arbeidstaker-/arbeidsgiverorganisasjoner i fremtiden, hvilken rolle får vi?

Muligheter i ny arbeidsregion. Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017

Hva skjer med faga våre

Jobbskapere for hurtigsporet. Kjersti Granaasen, Rådgiver NHO Innlandet Maihaugkonferansen 9. Mai

Kompetansebarometeret 2014

NHOs kompetansebarometer 2014

Muligheter og utfordringer for bedriftene i

KUNNSKAPSGRUNNLAG OM TILBUD OG ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE. Per Jorulf Overvik

NHOs Kompetansebarometer 2018

Næringsliv i skolen Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

NHOs kompetansebarometer 2019

Pulsen på Innlandet. Regiondirektør, Åge Skinstad

Arbeidsmarkedet. Befolkningssammensetning og fremtidig arbeidskraftbehov. Møte om bosetting av flyktninger fra integreringsmottak

KOMPETANSEKARTLEGGING BERGEN NÆRINGSRÅD HØST 2016 KOMPETANSEKARTLEGGING HØST 2016 N = 400

NHOs Kompetansebarometer Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2017

NHOs Kompetansebarometer Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2017

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

Nasjonale kompetansebehov i arbeids- og næringsliv

NHO utdanning og kompetanse. Foto: Jo Michael

NHOs kompetansebarometer Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2015

Trevaredagene 31. januar 2018 Rekruttering og kompetansebehov i byggenæringen

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Aktuelt fra fag- og yrkesopplæringen

Vegard Iversen, Trøndelag Fylkeskommune Torberg Falch, NTNU

Doktorgrad som konkurransefortrinn

Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Gjøvik, 23. august 2018

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

AQUARAMA, KRISTIANSAND september

Vi trenger fagarbeidere

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 8 /2015

NAVs Bedriftsundersøkelse 2017

NHOs kompetansebarometer Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2016

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Teknisk Team: Elektriker

Remix det nye arbeidslivet. Hvordan skal næringslivet i Trøndelag møte utfordringene og mulighetene som det nye arbeidslivet gir oss?

Derfor er vi glade for strategiarbeidet som nå er satt i gang, med nettopp dette for øye.

HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole

Kort informasjon

Kort informasjon

Videregående opplæring i Follo

Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs

10.Trinn Infomøte fra avd.leder/

Kort informasjon

Kurs i utdanningsprogram

Yrkesfaglærernes kompetanse

Polarsirkelen videregående skole

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund

Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Foreldremøte 22. og 24. januar.

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Oversikt over ledige skuleplassar per 26. juli 2019, per programområde. Lista vert ikkje oppdatert. Ta kontakt med den aktuelle skulen frå 12. august.

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

Velkommen til Polarsirkelen vgs

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING

10 grunner til å velge yrkesfag

Lærlingundersøkelsen

Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2011

NHO-kartlegging-live rapport

Foresattemøte, 10.trinn Velkommen alle foresatte

Struktur og programmer i VGO

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL

Hva er videregående opplæring?

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Karlsøy kommune

Salgssymposiet 29. november 2011

KARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER

Lærlingundersøkelsen

Transkript:

Karriereveiledning Innlandets behov for arbeidskraft I fremtiden - Kompetansebarometeret 2017 - Hva skal til for å lykkes? Åge Skinstad, Regiondirektør 3/10-2017

Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov. Er gjennomført for fjerde gang. 2014-2017. Kartleggingen er gjennomført i mai i år. Ca. 18 200 bedrifter ble spurt og 5 557 besvarte svarprosent på 30,5 %. God fordeling på både landsforening, region og etter bedriftsstørrelse. Samtlige landsforeninger og regioner inngår. Representativt for NHOs medlemsmasse, ikke nødvendigvis norsk næringsog arbeidsliv. En bedrift er ett svar uavhengig av bedriftens størrelse. Ikke alene egnet verktøy for dimensjonering av utdanning eller veileder for utdanningsvalg. 3

Hovedresultater I hvilken grad bedriften har et udekket kompetansebehov og konsekvensene for dette Læring som foregår i bedriften Hvilke kompetanser har bedriftene behov for utdanningsnivå fagområder yrkesfag fagskoleretning ingeniørbehov Digitalisering og automatisering av prosesser og arbeidsoppgaver type digitalisering/automatisering motivasjon for å digitalisere/automatisere har digitalisering endret behovene for kompetanse 4

Hvem er NHO-bedriftene? 5

I hvilken grad har bedriften et udekket kompetansebehov i 2017? 60% 50% 52% 40% 30% 35% 20% 10% 0% 7% 6% I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt 6

I hvilken grad har bedriften et udekket kompetansebehov i 2014-2017? 60% 50% 40% 51% 50% 46% 52% Udekket kompetansebehov: 2014: 58 % 2015: 57 % 2016: 52 % 2017: 59% 30% 34% 36% 38% 35% 20% 10% 0% 7% 7% 8% 9% 6% 7% 7% 6% I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt 2014 2015 2016 2017 7

Bedrifter med udekket kompetansebehov etter landsforening 2014-2017 90% 80% 70% 60% 50% 79% 67% 67% 65% 63% 62% 62% 61% 59% 58% 57% 56% 54% 54% 47% 40% 36% 34% 30% 20% 10% 0% 8 2014 2015 2016 2017

Bedrifter med udekket kompetansebehov etter NHO-regioner 80% 70% 67% 65% 60% 50% 63% 62% 61% 61% 60% 59% 59% 58% 58% 58% 54% 54% 52% 52% 40% 30% 20% 10% 0% 9 2014 2015 2016 2017

Konsekvenser av udekket kompetansebehov 45% 40% 59 prosent av bedriftene hadde et udekket kompetansebehov. 35% 30% 40% av disse har tapt kunder eller markedsandeler 25% 20% 15% 10% 5% 0% Tapt kunder eller markedsandeler Skrinlagt eller utsatt utvidelsen av virksomheten Redusert virksomheten 37 % av disse har skrinlagt eller utsatt utvidelsen av virksomheten 20 % av bedriftene med udekket kompetansebehov har redusert virksomheten I stor grad I noen grad 10

Bedriftenes metode for å få tilstrekkelig kompetanse (N=3282) 90% 80% 70% 60% 52% 50% 45% 40% 30% 36% 20% 10% 0% 31% Heve kompetansen til dagens ansatte 32% 6% Sette ut tjenester til andre (outsource) 11% Leie inn ekspertise for en periode I stor grad I noen grad 27% Ansette nye personer fra det norske arbeidsmarkedet 17% 5% Ansette nye personer fra utlandet 11

Bedrifter som i stor og noen grad vil ansette fra norsk arbeidsmarked og fra utlandet (N=3282) 100% 90% 89% 84% 80% 70% 79% 76% 76% 76% 76% 75% 74% 74% 72% 70% 70% 64% 61% 60% 56% 60% 54% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 22% 34% 26% 24% 6% 14% 34% 0% 10% 21% 22% 16% 26% 13% 21% 33% 6% 17% Norsk arebeidsmarked Personer fra utlandet 12

Hvordan bedriftene vil heve kompetansen av eksisterende ansatte (N=3282) Tilby kurs/opplæring internt i bedriften 34% 43% Tilby kurs/opplæring i regi av eksterne tilbydere 22% 51% Legge til rette for at ansatte tar fagbrev eller svennebrev 31% 25% Legge til rette for at ansatte tar fagskoleutdanning 10% 24% Legge til rette for at ansatte tar bachelor/master kombinert med jobb på fritid 5% 21% Legge til rette for at ansatte tar bachelor/master som integrert del av jobb 3% 14% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 13 I stor grad I noen grad

Kompetanseheving i bedriften Bedriften legger til rette for den ansattes kompetansehevning Kompetanseheving foregår internt i bedriften mellom erfarne og nyansatte Bedriften har behov for at ansatte tar etter- og videreutdanning eller kurs Bedriften har behov for å lære de ansatte opp i bruk av nytt utstyr 49% 49% 44% 47% 42% 42% 42% 39% Bedriften savner økonomiske støtteordninger for kompetanseheving 35% 34% Utdanningsinstitusjonene tilbyr de kurs og utdanningstilbud som bedriften trenger 15% 41% Bedriften savner godkjenningsordninger for kompetanse 14% 31% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig Ikke relevant 14

Bedriftenes behov etter fagområder (N=5557) Håndverksfag 28% 23% Ingeniør og tekniske fag 21% 25% Samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og 8% 27% Matematikk/naturvitenskapelige fag 5% 11% Samferdselsfag 2% 7% Primærnæringsfag 3% 6% Lærerutdanning og pedagogiske fag 2% 5% Helse sosial og idrettsdfag 3% 4% Forsvars og sikkerhetsfag 1% 5% Humanistiske og estetiske fag 1% 3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% I stor grad I noen grad 15

Bedriftenes behov for håndverksfag, ingeniørfag og samfunnsfag, juridiske og økonomiske fag 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 45% 8% 80% 56% 88% 54% 17% 6% 67% 45% 59% 7% 13% 6% 44% 12% 46% 34% 36% 8% 41% 30% 42% 29% 17% 18% 81% 73% 74% 79% 55% 27% 57% 46% 51% 46% 16 Håndverksfag Ingeniør og tekniske fag Samfunnsfag juridiske fag økonomiske og adm fag

Bedriftenes behov etter utdanningsnivå Videregående opplæring, yrkesfag 35% 26% Fagskoleutdanning 21% 30% Bachelorgrad 15% 27% Mastergrad 13% 21% Videregående opplæring studieforberedende 7% 13% Grunnskoleutdanning 10% 9% Doktorgrad 2% 4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% I stor grad I noen grad 17

Innlandet Kompetansebehov etter utdanningsnivå (N=510) Fullført videregående opplæring, yrkesfaglige programmer (fagbrev, svennebrev) Fagskoleutdanning (yrkesrettet utdanning fra et halvt til to år på nivå over videregående skole, f.eks. teknisk fagskole) Universitets-/høgskoleutdanning på bachelorgradsnivå Fullført grunnskoleutdanning Universitets-/høgskoleutdanning på mastergradsnivå Fullført videregående opplæring, studieforberedende programmer Doktorgrad 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% I stor grad I noen grad 18

Behov etter utdanningsnivå og bedriftsstørrelse 90% 80% 70% 60% 50% 54% 77% 46% 65% 80% 50% 71% 71% 67% 68% 63% 63% 61% 48% 40% 30% 20% 18% 23% 19% 34% 22% 30% 34% 25% 21% 22% 22% 21% 20% 18% 18% 19% 18% 10% 10% 6% 3% 4% 0% Færre enn 10 ansatte 10-19 ansatte 20-49 ansatte 50-249 ansatte 250 ansatte eller flere 19

Behov for yrkesfag etter type (N=3496) Teknikk og industriell produksjon 36% Bygg- og anleggsteknikk 35% Elektrofag 30% Service og samferdsel 20% Restaurant- og matfag 16% Design og håndverk 15% Medier og kommunikasjon 12% Naturbruk 5% Helse- og oppvekstfag 4% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 20

Innlandet Behov for yrkesfag etter type (N=349) Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Restaurant- og matfag Medier og kommunikasjon Design og håndverk Naturbruk Helse- og oppvekstfag 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 21

Andel bedrifter med behov for Ingeniør og tekniske fag 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 22

Bedriftenes behov for ingeniørtyper (N=2532) Elektroingeniør 38% Byggingeniør 32% Maskiningeniør 32% Dataingeniør 27% Prosessingeniør 21% HMS-ingeniør 17% Kjemiingeniør 9% Bioingeniør 5% Petroleumsingeniør 5% Branningeniør 3% Ortopediingeniør 0% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 23

Innlandet Behov for ingeniørtyper (N=234) Byggingeniør Elektroingeniør Maskiningeniør Dataingeniør Prosessingeniør HMS-ingeniør Kjemiingeniør Branningeniør Bioingeniør Petroleumsingeniør Ortopediingeniør 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 24

Behov for ingeniørtype etter landsforening 100% 90% 80% 80% 86% 90% 70% 60% 61% 56% 69% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 26% 16% 14% 30% 17% 11% 31% 26% 18% 12% 0% 0% 29% 20% 20% 8% 9% 0% 0% 45% 42% 36% 32% 30% 9% 10% 12% 10% 49% 40% 20% 20% 31% 13% 6% 8% 5% 43% 18% 40% 42% 42% 38% 35% 32% 32% 11% 7% Byggingeniør Elektroingeniør Maskiningeniør 25

Digitalisering og automatisering «En av tre norske jobber (ca 900 000) kan bli digitalisert i løpet av 20 år» (SSB) «Halvparten av alle jobber kan bli borte om 20 år» (Svensk undersøkelse) «Butikkmedarbeidere, regnskapsførere og takstmenn er blant de utsatte yrkene» (Aftenposten) «Er du postmann eller bibliotekar, kan det være på tide å finne seg en ny jobb» (E24) 26

Har eller planlegger bedriften å ta i bruk noen form for digitalisering/automatisering de neste fem år? Det er ikke aktuelt eller relevant for oss 34 % Bedriften planlegger å implementere digitalisering/automatisering av prosesser/arbeidsoppgaver 30 % Bedriften har implementert digitalisering/automatiserin g av prosesser/arbeidsoppgave 27

Digitalisering/automisering per landsforening 60% 56% 50% 40% 30% 20% 19% 50% 43% 43% 17% 42% 41% 41% 29% 39% 36% 37% 36% 35% 35% 36% 30% 33% 28% 32% 44% 42% 38% 29% 28% 28% 27% 27% 25% 25% 25% 20% 33% 20% 10% 11% 0% Bedriften har implementert digitalisering/automatisering av prosesser/arbeidsoppgaver Bedriften planlegger å implementere digitalisering/automatisering av prosesser/arbeidsoppgaver 28

29

Jo større bedriften er, dess mer aktuelt er digitalisering/automatisering 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Færre enn 10 ansatte 10-19 ansatte 20-49 ansatte 50-249 ansatte 250 ansatte eller flere Bedriften har implementert digitalisering/automatisering av prosesser/arbeidsoppgaver Bedriften planlegger å implementere digitalisering/automatisering av prosesser/arbeidsoppgaver 30

Typer digitaliseringer/automatiseringer Verktøy for informasjonsdeling 32% 33% Integrert datastyring i produksjonsprosesser (tingenes 15% 24% Sensorteknologi 13% 17% Bruk av roboter, droner og annen robotteknologi 12% 22% Ny bruk av IKT ifm delingsøkonomi 11% 17% Sanntidsanalyse av store mengder data 11% 21% 3-D-printing 4% 10% Bruk av VR og AR-teknologi (virtual reality og 4% 14% Kunstig intelligens Annet 3% 4% 2% 10% 0% 10% 20% 30% 40% Andel bedrifter som planlegger Andel bedrifter som har implementert 31

Motivasjon for å digitalisere/automatisere Forbedre kvalitet i varer og tjenester Møte økt konkurransen i bransjen Frigjøre arbeidskraft til andre arbeidsoppgaver Redusere arbeidskraftkostnader Økt kapasitet for produksjon av varer eller tjenester Erstatte utdaterte produkter og prosesser Få mer kunnskap om kundenes behov og atfert Gå inn i nye markeder eller øke markedsandeler Forbedre fleksibilitet for produksjon av varer og Utvide spekter av varer og tjenester Forbedre helse eller sikkerhet for ansatte Redusere miljømessige effekter Redusere material- eller energikostnader Hjemflytting av produksjon 47% 34% 41% 32% 32% 38% 31% 33% 28% 30% 26% 35% 23% 33% 23% 32% 22% 32% 19% 29% 18% 30% 15% 29% 13% 27% 2% 4% 0% 20% 40% 60% 80% 100% I stor grad I noen grad 32

Endret behov for kompetanse etter utdanningsnivå som følge av digitalisering Fullført grunnskoleutdanning 5% 60% 35% Videregående opplæring, studieforberedende 6% 64% 30% Videregående opplæring, yrkesfag 23% 63% 14% Fagskoleutdanning 28% 62% 11% Bachelorgrad 27% 61% 12% Mastergrad 26% 60% 14% Doktorgrad 6% 70% 24% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Større behov (%) Samme behov (%) Mindre behov (%) 33

Innlandet Endret behov for kompetanse etter utdanningsnivå som følge av digitalisering Fullført grunnskoleutdanning 7 58 35 Fullført videgående opplæring, studieforberedende programmer 9 63 29 Fullført videregående opplæring, yrkesfaglige programmer (fagbrev og svennebrev) 32 58 10 Fagskoleutdanning (yrkesrettet utdanning fra et halv til to år på nivå over videregående skole, f.eks. teknisk fagskole) 38 55 7 Universitets-/høgskoleutdanning på bachelornivå? 28 61 11 Universitets-/høgskoleutdanning på mastergradsnivå 23 60 17 Doktorgrad 5 68 27 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Større behov Samme behov Mindre behov 34

Endret behov for kompetanse etter fagområder som følge av digitalisering Samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og 13% 75% 12% Samferdselsfag 4% 78% 17% Primærnæringsfag 4% 78% 18% Håndverksfag 23% 68% 9% Ingeniør og tekniske fag 43% 51% 7% Matematikk/naturvitenskapelige fag 19% 68% 13% Lærerutdanning og pedagogiske fag 4% 77% 19% Humanistiske og estetiske fag 2% 79% 20% Helse-, sosial- og idrettsfag 3% 78% 19% Forsvars- og sikkerhetsfag 5% 76% 18% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Større behov (%) Samme behov (%) Mindre behov (%) 35

Innlandet Endret behov for kompetanse etter fagområder som følge av digitalisering Samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og administrative fag 15 73 12 Samferdselsfag 4 75 20 Primærnæringsfag 3 76 21 Håndverksfag 29 63 8 Ingeniør og tekniske fag 45 49 7 Matematikk/naturvitenskapelige fag 15 71 14 Lærerutdanning og pedagogiske fag 3 74 23 Humanistiske og estetiske fag 1 74 25 Helse-, sosial- og idrettsfag 3 71 26 Forsvars- og sikkerhetsfag 5 72 23 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Større behov Samme behov Mindre behov 36

Oppsummering Nesten 6 av 10 bedrifter har et udekket kompetansebehov (i stor eller noen grad). Dette er noen flere enn i fjor, men på nivå med årene før. Oljebransjen og vestlandsregionen har mindre udekket kompetansebehov nå og ser ut til å ha bedre tider. Fremdeles størst etterspørsel etter kompetanse på yrkes- og fagskolenivå. Håndverkere, ingeniører og teknisk kompetanse er mest etterspurt. Men de største bedriftene har i tillegg også behov for personer med høyere utdannelse: bachelor, master og doktorgrad. Digitalisering er aktuelt for 2/3 av bedriftene og viktigste årsak er å forbedre kvaliteten i varer og tjenester. Flesteparten av bedriftene mener at de vil ha uendrede behov for kompetanse som følge av digitalisering, men flere vil også ha behov for ingeniører og tekniske fag og en tredjedel vil ha mindre behov for personer med lavere generell utdanning. 37

Samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater Regiondirektør, Åge Skinstad 3. Oktober 2017

Verdens beste!

Målsetting En drøm, eller et mål? Noe å strekke seg etter! Prioritere 3 Hemmelige mål er vanskelige å nå!

Ulikheter må dyrkes! Ulik spisskompetanse Ulike konkurranseformer Ulike individer og personligheter Individuelle målsetninger 41

For å bringe en mand fra et sted til et annet, må man i sannhed først finde ham, der han er. Søren Kirkegaard 42

KOMPETANSE

Utviklingen Verdens beste! Indirekte prestasjonsfaktorer! Direkte prestasjonsfaktorer! 44

Kontinuerlig forbedring To get better you need to change, to be perfect you have to constantly change - Winston Churchill 45

Støtteapparatet like viktig som løperne 04.10.2017 46

Samarbeid 47

Hva kjennetegner et godt teamarbeid? Det er mest rettferdig å behandle alle ulikt! Når to er helt like, er vi en for mye. Vekk med janteloven Team Misunnelse er fyord Bryte ned egoisme, men stimulere individualitet Lytt og lær, vær ydmyk!

Skape begeistring! Olympiaparkens fremste oppgave

Ikke mange sannheter, men trening og trivsel er to av dem Smil - vis begeistring Humor og humør kan ikke overvurderes Alt vi vil prestere må vises i hverdagen Likegyldighet er begeistringens verste fiende Likhetstegn mellom godt humør og seriøsitet! 50

Begeistring! Lycka är inte något färdigt; det skapas av egna handlingar - Dalai Lama

Glede seg over andres prestasjoner!

Involvering Et steg forbi «medarbeiderinvolvering»: Hvis du vil skape fiender suksess, prøv å endre noe Lede de ansatte til å tørre å ta ansvar

Gripe muligheter 16% vekst i 2016

Prestasjonskultur Hvordan skaper man en vinnerkultur? Forestille seg fremtidens konkurranse Gjøre det som er nødvendig for å vinne den Kunne mer enn konkurrentene Trening = Læring 55

56