Næringsplanprosessen i Trysil - Referat fra møtet 27.oktober 2014. Gro Svarstad ønsket velkommen, redegjorde kort for prosessen og hva som ble gjort på forrige samling. Lars O. Kobro gikk deretter gjennom attraktivitetsmodellen, innholdet i analysen for Trysil og konklusjonene fra gruppearbeidet på forrige samling. Se vedlagte presentasjon. I grupper ble det arbeidet videre med innsatsområdene som ble definert på forrige samling: - Innovativ skog - Entreprenørskap i sving - Samspill - Hvordan øke antall arbeidsplasser i besøksnæringen - Kompetanse Innenfor hvert innsatsområde ble gruppene ble bedt om å definere problemstillinger, beskrive Trysilsamfunnet 20 år fram i tid, prioritere de tre viktigste for så å beskrive tiltak. beskrevet. Samlinga ble avsluttet med en kort presentasjon fra hver av gruppene. Nedenfor gjengis referatene fra gruppearbeidene. Innovativ skog. Hvilke tiltak kan iverksettes for å øke antall arbeidsplasser basert på skogen som råstoff og skogarealets ulike kvaliteter 20 år fram i tid? Hvordan kan Trysilsamfunnet få Statskog til å bli en aktiv medspiller? Hvordan kan Trysilsamfunnet få kommuneskogen til å bli en mer aktiv medspiller? Hvordan kan Trysilsamfunnet få økte tilskudd og bevillinger? Hvordan kan Trysilsamfunnet få tilbake økt verdiskaping fra skog? Hvordan kan Trysilsamfunnet knytte seg tettere på internasjonale forskningsmiljøer? Hvordan kan Trysilsamfunnet bli verdensledende på arealforvaltning? Hvordan kan Trysilsamfunnet bidra til å styrke eksisterende industri? Hvordan kan Trysilsamfunnet bidra med innovasjon? 1. Hvordan kan Trysilsamfunnet bli verdensledende på arealforvaltning? - Gjennom grunneiersamarbeid - Gjennom å adoptere et skogstre - Gjennom å utvikle elgfestivalen til 50.000 besøkende pr år - Differensiere arealbruken (Stille steder, støysoner og tilpasset skogbruk) - Digitalisere arealbruken - Nærhetsaktivert app til bruk for guiding, sykling, turstier, botanikk og geologi - Kompetanse innen grunneiersamarbeid som produkt -
3. Hvordan kan Trysilsamfunnet knytte seg tettere på internasjonale forskningsmiljøer som NINA, Skog og landskap, Høgskolen i Hedmark Evenstad, Norsk Landbruksuniversitet, NIVA, NIKU, Skogforsk og SLU? Tiltak: Arrangere et / en felles plattform for forskningsmiljøene i Trysil 4. Hvordan kan Trysilsamfunnet bli verdensledende på arealforvaltning? Gjennom å: - Styrke grunneiersamarbeidet - Lage en overordna masterplan for bruk av utmarka/ skogareal - Definere arealer til ulik bruk som er eiendomsoverskridende - Styre ulike aktiviteter til ulike steder og ulike årstider Vekst gjennom ny kunnskap. Hvilken kunnskap trenger Trysil for besøksnæring, primærnæring, idrett og helse? 20 år fram i tid - Hvilke redskapsskrin har vi da? - Et forskningssenter innen skog og bioteknikk - Et rehabiliteringssenter innen idrettsskader - Sjølforsynt med kjøtt (vilt og tamt) (Ivareta den utviklingen vi har innenfor reiselivet) - Deltids bachelor på 6 år innen besøksnæring - Fagbrevutdanning innen handel og service, kokk og servitør og besøksnæring - Norges mest attraktive mat og idrettsgymnas - Har etablert en funksjonsmodell for samarbeid skole og næring Av disse ble det arbeidet videre med følgende 3 problemstillinger: 1. Forskningssenter innen skog og bioteknikk, som åpnes i 2020 med 7 årsverk Tiltak: - Bruke fond/overskudd fra næringa, 25 % i årlige driftstilskudd - Bruke kompetanse som allerede finnes i Trysil - Stipendiatstillinger tilknyttes - Samarbeid med Evenstad 2. Norges mest attraktive idretts- og matbygd. Tiltak: - Funksjonsmodell for samarbeid innen videregående opplæring som gir et breiere alternativ innen idrett og mat - Større fagmiljø - Etablere et rehabiliterings/kompetansesenter innenfor idrett og idrettsskader - Samordne kompetanse som finnes - Friske og aktive innbyggere - Videreutvikle FYSAKs tiltak - Sjølforsynt med kjøtt - Lokalmatprosjektet - Samordne utmarksnæring - Rovviltforvaltning - må ha sentral avklaring
3. Videreutvikle kunnskap innen besøksnæring gjennom samarbeid - Deltidsbachelor - Fagbrev - Vertskap - Videreutvikle Trysilvekkua - Fadderordninger - Felles arenaer - Nettbasert vertskapskurs Samspill Hvordan skape arenaer for samspill for å skape 30 nye arbeidsplasser i året? Presisering: - Hvordan samarbeider vi for å få til 30 nye arbeidsplasser i året? - Hvordan legger vi til rette for flere arbeidsplasser gjennom samarbeid mellom næringer, bransjer og sektorer? - Hvordan skal vi sørge for verdiskapingen i Trysil? - Hvordan skal vi skaffe oss en felles fiende? Tiltak: - 3 M bar; mat, money og market - Aktivitetsverksted - lavterskel - Mentorordning - Samarbeid/ Spleiselag mellom flere bedrifter - Kontaktannonse - dating for å finne hverandre - Arenamodell - Årlig kort samling motivasjonstreff - Næringsutviklingskafe - Kvartalsvise strategiske treff - Næringsshow - Grønt nr - Studietur Lucky Næroset - Samlokalisering av bransjer - Behovsbørs - Næringssjef/ordførers lunsj - Rådmannens hjørnekafe - Fokus på samspill /økning av arbeidsplasser - Treffpunkt/ møteplasser - Ungdomsapparat 1. Fysisk møteplass 2. Næringsshow - kåre vinnere; etablere en kultur og arbeidsplasspris. Entreprenørskap i sving (gruppe 1). Hvordan få til flere livskraftige etableringer (helårsarbeidsplasser) i Trysil? - Janteloven er marginalisert - Lys i alle vinduer - Småskalaproduksjon rundt omkring - 15000 innbyggere - Gründerkultur - lov til å prøve og feile - Samarbeid mellom små og store aktører - Lønnsomme bedrifter som bruker overskudd til etableringer - Profesjonelle veiledere som bidrar i startfasen - Besøksnæring basert på helårsturisme - Attraktive for investorer Hvordan kan Trysilsamfunnet bidra? - Få flere til å tørre å satse - Stanse handelslekkasjen - Få alle til å snakke hverandre opp - Få alle til å glede seg over andres suksess
- Få de store aktørene til å se gevinst med de små aktørene - Utvikle en gründerkultur - Få ungdom til å satse utradisjonelt Hvordan utvikle en gründerkultur? - Avdramatisere en eventuell konkurs - Valgfag på skolen - Fadderordning - Forum for erfaringsutveksling - Etablererskole - Gründerskole - Samling for gründere - Gründerfestival - Samlokalisering - Gründerhus - Næringskafe - Snakke positivt om hverandre Hvordan skaffe risikokapital? - Knoppskyting fra eksisterende næringsliv - Lokale investorer - Visningstur for eksterne investorer - Gründerfestival Entreprenørskap i sving (gruppe 2) Hvordan stimulere til økt entreprenørskap i Trysil? Når vi våkner opp om 20 år har Trysil: - Et cluster for entreprenørskap og gründersatsing - En Gründerfabrikk - Mange småforetak, brenner for noe som tiltrekker ungdom - Besøksnæring og regionale næringer - like blå som besøksnæring ( jfr attraktivitetsmodellen) - Norges beste utdanningsløp for Unge etablerere tiltrekkes ved å: - Framsnakke - det er lov å ta risiko - Årlig rituell avliving og begravelse av janteloven - Bredbånd - Tilgang på lokaler Cluster - gründerfabrikk. - Fysiske lokaliteter - Rendyrke leietakere - Ressurspersoner - kompetansepersoner - Clusterildsjel gründere - barnehage - grunnskole - videregående - høyskole - studier - Barnehageansatte og grunnskole lærere har vært på gründerkurs - Egen gründerressurs er på plass - Flere elevbedrifter - Ordning for utplassering i arbeidslivet - Rom for kreativ problemløsning i skolen - Bruke Vitensenteret - Campus Trysil er avgjørende - Avbyråkratisering - rask og profesjonell saksbehandling - Fysisk miljø for unge etablerere - Jobbgaranti for ektefelle - Offentlige avgifter på konkurransedyktig nivå - Integrering med eksisterende næringsliv
Hvordan øke antall helårsarbeidsplasser gjennom satsing på besøksnæringen? Trysilsamfunnet 20 år fram i tid: - Befolkningsøkning - Flere barnehager - Flyene lander - Mer internasjonalt - Store kongresser på hotellene - Flere kassaapparater i omgivelsene ( vi tar betalt for verdier vi tidligere ikke har verdsatt i penger) - På Flishøgda står det skilt FULLT - Basisnæringene får en ny vår - Nord Europas MTB sykkeleldorado - Handelssenteret Trysil blomstrer Hvordan kan Trysilsamfunnet? - Skape et handelssentrum med opplevelser - Gjøre alle tryslinger til skiløpere og syklister - Skape internasjonal etterspørsel - Få flere alpine skilærere - Bygge minst 50 hytter i året - Vise fram egen kultur og særpreg - Organisere seg så vi greier å utvikle sykkelinfrastruktur - Utvikle seg så vi knytter næringene tettere sammen - Etablere flere treningsarenaer - Bidra til å realisere Trysil Sport Arena - Få et bedre engasjement og eierskap til næringsplan/utvikling - Bidra til å selge Trysil - Jobbe sammen for flere helårs arbeidsplasser - Finne samarbeidsformer som kan utjevne og komplettere sesongsvingninger - Styrke samarbeidet på tvers - Styrke markedsføringen - Videreutvikle det alpine skitilbudet - Synliggjøre Trysils mangfold på en bedre måte Hvordan kan Trysilsamfunnet bidra til å realisere reiselivsstrategien? - Presentere reiselivsstrategien på utradisjonelle arenaer( bedriftsbesøk, pensjonistforeninger etc) - Invitere til workshops - Engasjere alle tryslinger - Visualisere reiselivsstrategien - Pocket versjon - Reiselivsstrategien inne i skula - Reiselivsminister og ikke havbruksminister - Trysilvekkua brukes til å engasjere og motivere tryslinger i reiselivsstrategien - Invitere kulturorganisasjoner i reiselivsstrategien - Skidag for alle klasser - Stisykkeldag for alle klasser - Reislivsquiss for alle innbyggere - Handelsstanden må utvikle mer opplevelser rundt handel - Ikke spør hva reiselivsstrategien kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for å realiser den - Få alle til å selge hverandre - Filmatisert og dramatisert på Youtube - Strategien på radioen - Alle tryslinger blir ambassadører når de drar over Flishøgda - Alle skal bli heiagjeng
Prioriterte tiltak. - Reiselivsstrategien filmatiseres og strimes - Skape utradisjonelle workshops/arenaer slik at flere kan bli informert, engasjert og involvert i strategien - Offentlig ansvarliggjøre de ansvarshavende i strategien heiagjeng ris og ros - Stadig bekjentgjøre strategien for eksterne og sentrale myndigheter Takk for alle bidrag og stort engasjement! Minner om neste og siste fellessamling som er mandag 24. november på Radisson Blu Resort Trysil, fra kl 13.00 til 17.30. Velkommen! Gro Svarstad referent