31. mars 2015
Innhold: 1. SAMMENDRAG - RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 1.1 ØKONOMI... 5 1.2 SAMFUNN... 5 1.3 TJENESTER OG BRUKERE... 6 1.4 MEDARBEIDERE... 7 1.5 KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER... 7 2. ÅRSBERETNING - HOVEDTALL I REGNSKAPET... 8 2.1 DRIFTSREGNSKAPET... 8 2.1.1 Utvikling av netto driftsresultat... 9 2.1 ENHETENES RAMMER OG FORBRUK 2014 I 1 000 KRONER... 10 2.1.1 Kommentarer til enhetenes forbruk... 10 2.2 INVESTERINGSREGNSKAPET... 12 2.3 BALANSEREGNSKAPET... 13 2.3.1 Likviditet - Arbeidskapital... 13 2.3.2 Forvaltning av kortsiktig likviditet... 14 2.3.3 Netto lånegjeld... 14 2.3.4 Forvaltning av lånegjelden... 15 2.3.5 Disposisjonsfond... 15 2.4 OPPSUMMERING NØKKELTALL... 15 2.5 BETINGETE FORHOLD OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN... 15 3. ÅRSBERETNING LIKESTILLING, TILGJENGELIGHET OG INTERNKONTROLL16 3.1 LIKESTILLING... 16 3.1.1 Folkevalgte... 16 3.1.2 Ansatte... 16 3.1.3 Tilgjengelighet... 16 3.1.4 Internkontroll... 16 4. STATUS FOR KOMMUNEPLANENS MÅL PÅ ØKONOMI... 18 4.1 KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING... 18 4.1.1 Forklaring til de enkelte trafikklysene... 18 4.1.2 Styringsindikatorer... 20 4.1.3 Status for måloppnåelse... 20 5. TJENESTER OG BRUKERE... 23 5.1 OPPVEKST OG (OPP)LÆRING... 23 5.1.1 Styringsindikatorer... 23 5.1.2 Status for måloppnåelse... 24 5.2 HELSE OG OMSORG... 29 5.2.1 Styringsindikatorer... 30 5.2.2 Status for måloppnåelse... 30 5.3 KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV... 35 5.3.1 Styringsindikatorer... 35 5.3.2 Status for måloppnåelse... 36 6. MEDARBEIDERE... 38 6.1.1 Styringsindikatorer... 39
6.1.2 Kommentarer til indikatorene... 39 6.1.3 Status for måloppnåelse... 41 7. KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER... 43 7.1 STRATEGI FOR MÅLOPPNÅELSE... 43 7.1.1 Digital dialog og forvaltning... 43 7.1.2 Strategisk ledelse og IKT... 44 7.1.3 Kompetanse... 45 7.1.4 Arkiv og dokumenthåndtering... 45 7.1.5 Informasjonssikkerhet... 46 7.1.6 Infrastruktur, arkitektur og systemer... 47 7.1.7 Helse og velferd... 48 7.1.8 Oppvekst og utdanning... 49 7.1.9 Plan, bygg og geodata... 50 8. SAMFUNN... 51 8.1 LIVSKVALITET OG FOLKEHELSE... 51 8.2 KLIMA OG ENERGI... 51 8.3 STEDSUTVIKLING MED GODE STEDSKVALITETER, BO OG NÆRMILJØ... 54 8.4 NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPNING... 57 8.5 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 59 8.6 BOLIGUTVIKLINGEN... 61 8.7 BEREDSKAPSARBEID... 64 VEDLEGG 1 RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN... 65 VEDLEGG 2 STATUS POLITISKE VEDTAK OG VERBALVEDTAK... 65
1. Sammendrag - rådmannens kommentarer 1.1 Økonomi Driftsregnskapet Netto driftsresultat 2014 ble på 25 millioner kroner (2,5 %) og skyldes i hovedsak at enhetene samlet leverte et langt bedre resultat enn varslet i rapporteringen for 2. tertial 2014. Av det samlede overskuddet overføres 15 millioner kroner for enhetene til 2015. Ikke disponert andel av overskuddet er på 5 millioner kroner og bruken av denne avgjøres i kommunestyrets behandling av regnskapet i juni 2015. Balanseregnskapet Disposisjonsfondet utgjør totalt 105 millioner kroner, før eventuell avsetning av udisponert overskudd 2014. Disposisjonsfondet utgjør 10,8 prosent av de samlede driftsinntektene noe som anses som en tilfredsstillende buffer for kommunens løpende drift. Det er ikke planlagt med bruk av disposisjonsfondet utover det som er nødvendig til pensjonsinnskudd for kommende fireårsperiode. Som følge av tidligere års overskudd innenfor selvkostområdene vann, avløp og renovasjon må kommunen de neste årene øke utgiftene eller redusere inntektene. Dette antas å svekke netto driftsresultat i perioden 2015-2018 med cirka 3 millioner kroner per år. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble for 2014 avsluttet i balanse. De syv største investeringsprosjektene for 2014 har en samlet budsjettramme på 163 millioner kroner, hvorav det i 2014 påløp utgifter på til sammen 77 millioner kroner. Aktiviteten videreføres inn i 2015 med forventet ferdigstillelse av Flerbrukshuset, Seiersten stadion og Gang-/sykkelvei Dalsbakken- Glennekrysset. Byggearbeidet med Helsebygget startes også opp i 2015 med forventet ferdigstillelse årsskiftet 2016/2017. Kommunen har fortsatt en betydelig risiko for økte finanskostnader ved kun mindre endringer i renten. Med dagens lånevolum vil en økning av renten med 1 prosentpoeng, gi økte netto rentekostnader på cirka 10 millioner kroner i 2018. Det er betydelig renterisiko knyttet til investeringsnivået innen og etter fireårsperioden. Kommunen kostnadsfører pensjonsutbetalingene over flere år og har ved utgangen av 2014 et akkumulert premieavvik på 89 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. For 2014 ble det utgiftsført cirka 10 millioner kroner, som vil øke ytterligere de kommende årene. 1.2 Samfunn Frogn kommune har en svak nedgang i samlet innbyggertall fra 1.1.2014 til 1.1.2015, som trolig skyldes en negativ flyttebalanse for barnefamilier. Sammensetningen av befolkningen endres også noe i 2014 hvor det er aldersgruppene over 45 år som vokser, mens aldersgruppene under 45 år reduseres. I 2014 ble det bygget om lag 35 nye boliger. Det er rundt en tredjedel av både den generelle målsetningen på cirka 100 boliger i året, og anslaget på 106 boliger som ble gitt i veiledende rekkefølge for boligbygging. Kommunen kan sette en øvre grense, men det er markedet som bestemmer hvor mange boliger som vil komme til hvert år, og det er derfor viktig å 5
se flere år under ett. I 2011 ble det for eksempel bygd 326 boliger. Beredskapsplanene er reviderte og oppdatert i henhold til lovverket. Kriseledelsen har gjennomført en vellykket skrivebords øvelse. Nye medlemmer av kriseledelsen har deltatt på kurs i kommunalt beredskap 1.3 Tjenester og brukere Oppvekst Trivselen i Frogn-skolen er fremdeles svært god. Det arbeides godt med det psykososiale miljøet på skolene hvor elevenes tilbakemeldinger danner mye av grunnlaget for mange av tiltakene som iverksettes. Til tross for dette er ikke målet om null mobbing nådd. Resultatene for elevundersøkelsen gjør at hver enkelt skole må se på eksisterende tiltak og vurdere å tenke nytt. Digital mobbing er økende, denne er skjult og skjer ofte utenom skoletid, men gir konsekvenser inn i skolehverdagen. Målet om null mobbing krever et tett samarbeid av alle aktører rundt elevene og ikke minst et godt hjemskole samarbeid. Rådmannen vil intensivere dette på kommunenivå gjennom Kommunalt foreldreutvalg og på den enkelte skole. Det er nå til sammen 50 lærere som har deltatt på og gjennomført program for videreutdanning. Denne satsingen på videreutdanning opprettholdes. kompetansehevende tiltak som for eksempel utdanning av 20 barne- og ungdomsarbeidere i de kommunale barnehagene. Helse, omsorg og velferd Helse, omsorg og velferd(hov) iverksatte en ny organisering av sine tjenester fra 1.1.14 Målet for dette arbeidet er at organisasjonen i større grad skal fremme helhetlige bruker - og pasientforløp, effektiv oppgaveløsning og samhandling. Fokuset i pasientbehandling er tidlig innsatts på alle nivåer, eksempel på dette er hjemme - rehabilitering, frisklivssentral, lavterskeltilbud inne rus og psykiskhelse tjenester, hvor innsatsen i samhandlingen rettes mot ressurser og mestring for den enkelte. Rehabiliteringsinnsatsen i brukers eget hjem er økt. Ønske om palliativ omsorg i eget hjem er økende og kvalitetshevende tiltak er iverksatt for å møte behovet. Arbeidsledigheten i Frogn har gått ned, og er med dette lavest i Akershus. Det gis også arbeid- eller aktivitetstilbud til alle personer med psykisk utviklingshemming enten på tilrettelagt bedrift eller i vanlige bedrift. Det er bosatt 19 flyktninger av måltallet på 20 i løpet av 2014 og det gjennomføres introduksjonsprogram for flere flyktninger enn tidligere. Enhet barnehager og spesialpedagogisk Kirke, kultur-, idretts- og friluftsliv team har i 2014 jobbet mot et mål og Frogn kommune har et blomstrende strategiplan (LORG ledelse, orden, kulturliv og rikholdige kulturtilbud for riktige prosesser og gjennomføringsglede), mange av kommunens innbyggere og som setter kvalitet i fokus innenfor sentrale samarbeider godt med en rekke lag- og områder i handlingsprogram og foreninger når det gjelder avvikling av virksomhetsplan. Enheten har flere kulturarrangementer. prosjekter der effekten forventes å være kompetanseheving på områdene; Kulturskolen ligger godt over foreldreveiledning (ICDP), tidlig habilitering landsgjennomsnittet på 15 % og i førskolealder, realfag i barnehagen, ventelistene er halvert i løpet av det siste didaktikk og relasjonskompetanse. året. Igangsetting av Follo-piloten og hele Innenfor barnehage og spesialpedagogisk tiden høyt nivå på undervisningen kan team er det gjennomført flere bidra til å øke elevtallet. 6
Ungdomsklubbene har store utfordringer som følge av endret livsmønster. Bruk av sosiale medier holder ungdommene i større grad hjemme. Underhuset er likevel Follos best besøkte klubb. 1.4 Medarbeidere Frogn kommune er en lærende organisasjon som stimulerer til faglig og personlig utvikling. I 2014 har kommunen rekruttert den kompetansen det har vært behov for. I tillegg er det satset videre på kompetansebygging i organisasjonen. God og tydelig ledelse med felles lederplattform er avgjørende for å skape og utvikle attraktive arbeidsplasser. Det har derfor vært gjennomført lederutvikling gjennom flere år for å sikre at alle ledere i Frogn har et felles ståsted. I 2014 var det enhetslederne som gjennomførte lederutviklingsprogrammet. Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret i organisasjonen. Det ble arrangert et omdømmeseminar for alle ansatte i 2014. Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse skal revideres i 2015. I Frogn kommune er arbeidsnærvær et viktig satsingsområde. Målet er å skape en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Det arbeides med å skape gode relasjoner og legge til rette for at ansatte skal kunne opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Målet om et nærvær på 95% er ikke nådd. 1.5 Kommunikasjon og interne systemer Sosiale medier benyttes aktivt og antall følgere av Frogn kommune på Facebook har økt mye i 2014. Dette gir økt informasjonsspredning og fremmer elektronisk dialog. Det er stort fokus på å ligge i forkant med informasjon og ha rask og effektiv informasjonsspredning både internt og eksternt. Det er et veletablert samarbeid mellom informasjonsrådgiver og virksomhetene. Ny modul for postliste med innsyn i inn- og utgående dokumenter og modul for innsyn i politiske saker med dokumenter er tatt i bruk på nettsiden. Disse modulene benytter direkte innsyn i sak og arkiv systemet og gir således alltid brukerne oppdatert informasjon. Trådløst datanettverk er kjernen i IKT løsningene for elever og lærere på skolene og for ansatte som beveger seg rundt i virksomhetene. Skolenes hverdag blir mer og mer nettbasert og behovet for økt kapasitet og stabilitet har gjort at dagens trådløse nettverk må fases ut til fordel for en ny løsning. Dette arbeidet starter på Seiersten og Dal som skal være fullskala piloter på bruk av nettbret i skolen fra høsten 2015. Frogn kommune 31. mars 2015 Harald K. Hermansen Rådmann 7
2. Årsberetning - Hovedtall i regnskapet 2.1 Driftsregnskapet Hovedtall 2013-2014 i millioner kroner Regnskap Regulert Regnskap budsjett 2014 2014 2013 1 Skatteinntekter 459 461 459 2 Rammetilskudd 270 271 245 3 Andre inntekter 244 229 232 4 Sum driftsinntekter (1+2+3) 973 961 966 5 Sum driftsutgifter 952 955 916 6 Brutto driftsresultat (4-5) 21 6 50 7 Netto renteutgifter 11 14 12 8 Netto avdragsutgifter 27 26 24 9 Motpost avskrivinger 41 40 33 10 Netto driftsresultat (6-7-8+9) * 25 5 47 11 Brukt i investeringsregnskap 0 0 0 12 Netto avsetninger ** 20 5 36 Regnskapsmessig mindreforbruk 13 (10-11-12) *** 5 0 11 * Negativt fortegn betyr underskudd ** Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger *** Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd På grunn av at tallene er rundet av til millioner kroner er det mindre avvik fra det offisielle regnskapet. Skatteinntekter (1): Skatteinngangen ble 2 millioner kroner lavere enn budsjettert. Skatteinntektene ble på samme nivå som 2013 noe som utgjør en betydelig skattesvikt fra opprinnelig budsjett for 2014. Rammetilskudd (2): Rammetilskuddet ble 1 millioner kroner lavere enn budsjettert. Andre inntekter (3): Dette er i hovedsak enhetenes inntekter eksklusive bruk av fond. Omfatter salgs- og leieinntekter, momsrefusjon, sykepengerefusjoner og øremerkede tilskudd etc. Inntektene ble 15 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at det ikke budsjetteres med momskompensasjon, som i 2014 utgjorde 16 millioner kroner. Sum driftsinntekter (4): Driftsinntektene ble 12 millioner kroner høyere enn budsjettert. Avvikene er forklart i avsnittene ovenfor. 8
Prosent av brutto driftsinntekter Sum driftsutgifter (5): Driftsutgiftene ble 2 millioner lavere enn budsjettert. Netto renteutgifter (7): Netto renteutgifter ble 3 millioner lavere enn budsjettert som følge av lavere rente på de flytende lånene samt meget gode innskuddsvilkår i bankavtalen. Netto avdragsutgifter (8): Avdragene ble ca 1 million høyere enn budsjettert. Kommunen beregner minste tillatte avdrag ved å vekte gjenværende levetid på driftsmidlene i forhold til bokført verdi totalt. Metoden gir et krav til minste avdrag som avviker fra faktisk kapitalslit på lånefinansierte anleggsmidler. Normalt vil denne beregningsmåten gi et lavere krav til minste avdrag enn kapitalslitet på lånefinansierte anleggsmidler. For nærmere informasjon vises til note 14 i regnskapet. Netto driftsresultat (10): Netto driftsresultat ble 20 millioner kroner høyere enn budsjettert og utgjør 2,5 prosent av driftsinntektene. 15 millioner av overskuddet overføres enhetene for 2015. Ikke disponert andel av overskuddet er på 5 millioner kroner. Brukt i investeringsregnskapet (11): Det er ikke overført midler fra drift til investering for finansiering av prosjekter. Netto avsetninger (12): Netto avsetninger er på 20 millioner i 2014, det vises til note 7 i regnskapet for nærmere informasjon. Regnskapsresultat (13): Regnskapet for 2014 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 5 millioner kroner. 2.1.1 Utvikling av netto driftsresultat Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Frogn Kommunegruppe 8 4,9 % 2,5 % 2,3 % 2,3 % 2011 2012 2013 2014 Frogn kommunes resultat for 2014 er lavere enn 2013, men vesentlig høyere enn gjennomsnittet i kostragruppe 8. Kommunaldepartementet anbefaler kommunene å planlegge et nivå på netto driftsresultatet mellom 3-5 prosent. I kommuneplanen er målet satt til 3 prosent. 9
2.1 Enhetenes rammer og forbruk 2014 i 1 000 kroner Revidert budsjett Regnskap før avsetninger overunderskudd Resultat før avsetninger overunderskudd Overført overunderskudd til budsjett for 2014 2014 2014 2015 Rådmannsgruppa 8259 5 844 2 415-500 IKT 12 503 11 256 1 247-300 Økonomi 9 875 9 798 77-50 POP 18 682 18 483 199-100 Samfunnsutvikling 10 613 8 276 2 337-1 000 Barnehager 94 553 93 028 1 525-1 000 Dal Skole og barnehage 11 880 11 649 231-231 Drøbak skole 24 330 24 159 171-112 Dyrløkkeåsen skole 33 632 32 887 745-644 Heer skole 21 029 20 029 1 000-932 Seiersten skole 35 068 34 381 687-608 Sogsti skole 23 437 22 656 781-704 Pleie og omsorg i institusjon 77 982 75 140 2 842-2 000 Hjemmebaserte tjenester 40 731 39 090 1 641-1 200 Miljøarbeidertjeneste 56 419 55 512 907-900 Enhet for barn, unge og familier 40 119 38 654 1 465-1 400 Helse- og koordinering 43 458 42 018 1 440-1 000 Psykisk helse og rustjenester 23 914 24 796-882 0 Kultur og fritid 23 498 23 030 468-460 Eiendom 55 853 55 492 361-360 Miljø, idrett og kommunalteknikk -12 392-6 243-6 149 0 NAV 11 697 8 135 3 562-1 500 Sum fordelt 665 140 648 070 17 070-15 000 2.1.1 Kommentarer til enhetenes forbruk Enheter i balanse eller med mindre avvik er ikke kommentert under Rådmannsgruppa Innsparingen skyldes i midler til gode på lønnsoppgjøret for kommunen, refusjon fra BUF-etat (det vises til vedtak i 2. tertialrapport) og færre lærere på videreutdanning enn budsjettert. IKT Innsparing skyldes forsinkelser i planlagte prosjekter, blant annet innenfor skole. Samfunnsutvikling Mindreforbruk skyldes flere ubesatte stillinger i løpet av året, billigere kartløsninger enn forventet og ubrukte prosjektmidler. Barnehager Mindreforbruk skyldes effektiv drift av de kommunale barnehagene og redusert lønn til administrasjon. 10
Dyrløkkeåsen skole Mindreforbruk skyldes at enheten har redusert bemanningen for høsten 2014, slik at man nå har en bemanning som er dimensjonert til enhetens ramme. Heer skole Mindreforbruk som i hovedsak skyldes overført mindreforbruk fra 2013 på 1,5 millioner kroner. Skolen disponerte i 2014 cirka 1 million kroner av det overførte mindreforbruket fra 2013. Seiersten skole Mindreforbruk skyldes i hovedsak at enheten har redusert bemanningen for høsten 2014, slik at man nå har en bemanning som er dimensjonert til enhetens ramme. Sogsti skole Mindreforbruk på lønn og ubrukte sykepengerefusjoner. Pleie og omsorg i institusjon Mindreforbruk på 2,8 millioner skyldes i hovedsak overført mindreforbruk fra 2013 på 1,5 millioner kroner og avsatt buffer på 0,7millioner. Hjemmebaserte tjenester Mindreforbruk skyldes avsatt buffer på 1,4 millioner kroner og delvis ubesatte sykepleierstillinger deler av året som har gitt et mindreforbruk på lønn. Miljøarbeidertjenester Mindreforbruk skyldes i hovedsak lavere utgifter til ressurskrevende brukere enn hva som lå til grunn for budsjettet. Enhet for barn, unge og familier Mindreforbruk skyldes i hovedsak overført mindreforbruk fra 2013. Helse og koordinering Mindreforbruk skyldes i hovedsak mindreforbruk på lønn, som følge av at både 50 % seniorkontakt og 50 % demenskoordinator er holdt vakant, samt besparelser på innkjøp og mindreforbruk på medfinansiering. Eiendom Forventet mindreforbruk skyldes avsatt buffer. Miljø, idrett og kommunalteknikk Avviket skyldes lavere årsgebyrer og tilknytningsgebyrer enn det som var budsjettert. NAV Mindreforbruk skyldes i hovedsak at en stilling som økonomisk gjeldsrådgiver er holdt ubesatt i hele 2014 samt at Follo kvalifiseringssenter og flyktningetjenesten har et mindreforbruk på over 2millioner. 11
2.2 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble for 2014 avsluttet i balanse. Utvalgte større investeringsprosjekter er gjengitt i oversikten under Investeringer, større prosjekter, tall i 1 000 kr Budsjett 2014 Budsjett totalt Regnskap 2014 Regnskap totalt Ubrukt Kostn.oversk. Ferdigstillelse 1. Flerbrukshus 52 500 70 000 20 683 39 331 30 669 Nei 2015 2. Seiersten stadion - oppgradering av anlegg 46 400 46 400 7 748 7 748 38 652 Nei 2015 3. Helsebygg 40 025 41 867 16 407 18 602 23 265 Nei 2016 4. Boligprosjekter samlet 0 40 199 25 558 41 359-1 160 Nei Varierer 5. Gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset 11 900 11 900 1 018 1 018 10 882 Nei 2015 6. Hovedplan vann 5 500 5 500 4 131 4 131 1 369 Nei Ferdig 7. Hovedplan avløp 5 500 5 500 1 530 1 530 3 970 Nei Ferdig Sum 162 729 251 956 77 163 143 742 108 214 Beskrivelse av kolonnene: Budsjett 2014 viser hva som er bevilget prosjektets for 2014. Budsjett totalt viser hva som er bevilget over hele prosjektets levetid. Beløpet kan avvike fra vedtatt totalkostnad i prosjektet Regnskap totalt viser hva som er regnskapsført på prosjektet pr 31.12.2013. Det er som hovedregel påløpt høyere kostnader enn det som er regnskapsført. Ubrukt viser differansen mellom Budsjett totalt og Regnskap totalt Kostnadsavvik (Kostn.avvik) viser hvorvidt det anslås at det vil bli kostnadsoverskridelser i forhold til bevilget beløp Kommentarer til hver linje: 1. Bygging pågår, forventes ferdig 4. kvartal 2015 2. Anleggsarbeidet pågår, forventes ferdig 2015 3. Forventet byggestart 2015 med ferdigstillelse årsskiftet 2016/2017 4. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet 2015-2018 5. Prosjektet er klart til gjennomføring og forventes ferdig i 2015 6. Gjennomført i henhold til tiltak i Hovedplan for vannforsyning 7. Gjennomført i henhold til tiltak i Hovedplan for avløp og vannmiljø og innenfor tilgjengelig plankapasitet 12
Prosent av brutto driftsinntekter 2.3 Balanseregnskapet Millioner kroner 2013 2014 Omløpsmidler 391 406 Herav: Kortsiktige fordringer 93 80 Anleggsmidler 1 917 2 043 Herav: Utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler 751 814 SUM EIENDELER 2 308 2 448 Egenkapital og gjeld: Kortsiktig gjeld -133-149 Langsiktig gjeld * -1 802-1 918 SUM GJELD -1 935-2 067 Egenkapital -373-381 Herav: Fond -134-163 Likviditetsreserve 0 0 Ikke disponert mindreforbruk -11-4 Prinsippendringer -5-5 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 2 308 2 448 Memoriakonto: Ubrukte lån 108 85 * Inklusive pensjonsforpliktelser på 993 millioner i 2014 2.3.1 Likviditet - Arbeidskapital Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Kommunen har hatt tilfredsstillende likviditet gjennom året og benytter arbeidskapital som indikator for å vurdere dette. Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. 20% Arbeidskapital Frogn Kommunegruppe 8 17,7 % 15% 10% 5% 7,0 % 8,5 % 15,9 % 0% 2011 2012 2013 2014 Kommunen har et akkumulert premieavvik (påløpte pensjonskostnader som ikke er utgiftsført) på 89 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. Premieavviket inngår i omløpsmidler. 13
Netto låne gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2.3.2 Forvaltning av kortsiktig likviditet Kommunens kortsiktige likviditet har i sin helhet vært plassert som bankinnskudd. Pr 31.12 var 48 millioner kroner plassert i én utvalgt bank på særvilkår. De øvrige midlene har vært plassert i hovedbankforbindelsen DNB med svært gode betingelser. Gjennomsnittsavkastningen antas å ha vært bedre enn hva det har vært mulig å oppnå i pengemarkedsfond (fond som er innenfor bestemmelsene i gjeldende finansreglement). 2.3.3 Netto lånegjeld Lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Lånegjelden har i hovedsak falt fra 2010 til i dag, men er økt med fem prosentpoeng i 2014. Gjeldsgraden er lavere enn i gruppe 8. Med en høy gjeldsgrad har kommunen fått stor effekt av de lave rentene de siste årene. 100% 95% 90% 85% 80% 75% 70% 65% 60% 55% 50% 79,4 % Netto gjeld i prosent av brutto driftsinntekt Frogn Kommunegruppe 8 76,1 % 74,2 % 81,0 % 2011 2012 2013 2014 Låneporteføljen består pr 31.12 av fastrente på 150 millioner (cirka 20 % av den totale låneporteføljen), resterende er flytende rente, for nærmere informasjon om låneporteføljen vises til vedlegg 1. 14
2.3.4 Forvaltning av lånegjelden Ved utgangen av 2014 utgjorde Frogn kommunes låneportefølje 924 millioner kroner inklusive lån til videreutlån på 70 millioner. Netto gjelden var på 854 millioner. Frogn kommune gjennomførte en rentesikring av totalt 150 millioner i 2013 fordelt på 75 millioner sikret i 5 år og 75 millioner sikret i 10 år. Intensjonen med rentesikringen er å redusere risiko for en finansiell stressituasjon der rentekostnadene blir vanskelig å håndtere. Rentesikringen ble gjennomført i henhold til vedtatt finansreglement. Kommunens gjennomsnittlige rentevilkår for gjeldsporteføljen var 2,04 prosent pr 31.12.2014. For mer informasjon om låneporteføljen, vises til vedlegg til årsmeldingen. 2.3.5 Disposisjonsfond Disposisjonsfondet utgjør totalt 105 millioner kroner. Hvis mindreforbruket for 2014 på 5 millioner kroner tillegges fondet, vil summen være 110 millioner kroner. Det er ikke forutsatt bruk av disposisjonsfond i perioden utover det som er nødvendig til egenkapitalinnskudd i pensjonskassen i KLP. Dette innebærer at disposisjonsfondet minst vil kunne opprettholdes på dagens nivå i fireårsperioden. 2.4 Oppsummering nøkkeltall Frogn kommunes regnskap er for 2014 avsluttet med et netto driftsresultat på 25 millioner kroner som utgjør 2,5 prosent av driftsinntektene. Etter netto avsetninger, utgjør regnskapsmessig mindreforbruk 5 millioner kroner. Driftsresultatene har de siste 5 årene vært sterke og bedret seg i forhold til gruppe 8 og andre kommuner. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene er gjennomsnittlig, og på høyde med sammenlignbare kommuner. Disposisjonsfondet er høyere enn minimumsmålsettingen i kommuneplanen, men lavt sammenliknet med andre kommuner. 2.5 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Tvist om oppsigelse Follo tingrett avsa dom i sak om oppsigelse av en ansatt den 18. desember 2014. Retten kom enstemmig frem til at kommunens oppsigelse var gyldig, og den tidligere ansatte skulle fratre sin stilling under videre saksgang. Vedkommende ble ikke dømt til å betale kommunens saksomkostninger. Både den tidligere ansatte og kommunen har erklært anke over tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Ankesaken er ikke berammet. Tvisten Frogn kommune Knut Bjerke AS og Sweco Norge AS Tvisten om «kunstgressbanesaken» mellom Frogn kommune, Knut Bjerke AS og Sweco Norge AS ble avsluttet i rettsapparatet ved rettsforliket av 31. oktober 2014. Kommunen avventer nå gjennomføringen av forliket, som skal være utført før høsten 2015. 15
3. Årsberetning Likestilling, tilgjengelighet og internkontroll 3.1 Likestilling Kommuneloven har krav om at det redegjøres for likestilling, tilgjengelighet og diskriminering i årsberetningen. 3.1.1 Folkevalgte Frogn kommune har pr. 31.12.2013 en kvinneandel på 43 % i utvalgene (inklusive kommunestyret) blant de faste medlemmene. 3.1.2 Ansatte Frogn kommune har fortsatt en overvekt av kvinnelige ansatte. Dette kan kanskje forklares med at kommunens virksomhet i stor grad er knyttet til omsorgsyrker innen oppvekst/skole, pleie og omsorg. På teknisk side er menn overrepresentert. Vi forsøker å etterstrebe en balanse i kjønnsfordelingen i alle ansettelser uavhengig av yrkesgrupper og stillingsnivåer. Frogn kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som i henhold til avtalen både skal ivareta egne ansatte i tillegg til å inkludere arbeidstakere som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Frogn kommune har et eget punkt i alle stillingsannonser med følgende ordlyd: Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn. 3.1.3 Tilgjengelighet Alle nye bygg blir tilrettelagt i forhold til Universell Utforming (UU). I alle våre jobbannonser presiseres det at Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn. 3.1.4 Internkontroll Kontrollsystemet skal bidra til å avdekke eventuelle feil og misligheter, samt øke sannsynligheten for å bli oppdaget dersom man begår en feil eller en korrupt handling. Et kontrollsystem bør også avdekke allerede begåtte misligheter, feil eller korrupte handlinger. Rådmannsgruppen med stab deltar i KS sitt effektiviseringsnettverk for internkontroll. Nettverket avsluttes våren 2015 og forventes å bidra med tiltak som styrker internkontrollen. Økonomi Dagens systemer gir muligheter til å begrense tilganger og loggføre endringer på en god måte. I Frogn kommune er all attestering og anvisning av fakturaer styrt av systemet og begrenset til navngitte personer. Personer med attestasjons- og anvisningsmyndighet har kun tilgang til å kontere i kommunens regnskap og har ingen tilgang til å gjøre endringer i mottakers opplysninger. 16
Tilgang til kommunens betalingssystemer og ekstern kobling mot bank er begrenset til noen personer i økonomienheten. Alle transaksjoner ved kjøp av varer og tjenester kontrolleres og godkjennes av to personer. Ved lønnskjøring blir alle utbetalinger over et gitt beløp kontrollert av to personer i økonomienheten. Som et ledd i en ytterligere utvikling av tilgangsstyringen til kommunens regnskapssystem, vil det sommeren 2015 bli innført restriksjoner i spørringer. Det er også en ambisjon at det innføres loggføring av alle endringer i leverandøropplysninger. Ansettelsen av Controller våren 2011 sikrer at budsjettoppfølgingen av enhetene styrkes ytterligere, og enheter med store avvik mellom regnskap og budsjett må forklare disse. Teknisk drift Enhetene på området disponerer betydelige ressurser, både i form av anleggsmaskiner og penger. Området inngår og forvalter en rekke innkjøpsavtaler og har derfor, på lik linje med kommunens øvrige enheter, et stort ansvar for å opptre etisk korrekt både ved forhandlinger og etterlevelse av disse avtalene. Dette er et ansvar enhetene er svært bevisst og det arbeides godt i forhold til etikk og verdier. De aller fleste av kommunens anleggsmaskiner hører til dette området og det er klare retningslinjer i forhold til bruken av disse maskinene både i og utenfor arbeidstid. Omsorgsboliger Ansatte i kommunens omsorgsboliger bistår beboerne med å forvalte sine egne penger, i samråd med hjelpeverge. Regnskapsføring og bruk av midlene blir i tillegg kontrollert av revisor. Det føres en egen regnskapsbok som til enhver tid skal vise oversikt over den enkeltes kontantbeholdning i kassen. Det skal føres bilag for all bruk av penger og alle regnskapsbøker kontrolleres og alle kontantkasser telles hver kveld. Rutinen inneholder i tillegg en god beskrivelse av hvordan bilag skal føres. Øvrige områder Ulike former for risiko blir fortløpende vurdert av rådmannsteamet, stab/støtte og øvrig ledelse, men dette er ikke gjort systematisk, eksplisitt og til faste tidspunkter. Internkontroll er dokumentert i plansystemet og kvalitetslosen. Det er likevel et opplagt behov for et mer helhetlig grep og ytterligere formalisering. I eget delegeringsreglement har rådmannen delegert myndighet i forhold til personal, økonomi og særlover knyttet til det enkelte fagområde. Kontrollansvar er ikke inkludert i dette dokumentet. Andre dokumenter som angir roller og ansvar er lederavtaler, stillingsbeskrivelser, samt virksomhetsplaner forankret i Handlingsprogrammet. Kontrollansvar er også i disse dokumentene i liten grad inkludert. 17
4. Status for kommuneplanens mål på økonomi 4.1 Kommunens økonomiske stilling I trafikklysoversikten under er de viktigste forholdene for å bedømme kommunens økonomiske stilling vurdert. Eiendomsskatt, potensiell inntekt Disposisjonsfondet Netto driftsresultat 2014 Gjeldsgrad Budsjetterte netto driftsresulatat 2015-2018 Overskudd på selvkostområdene ink. VAR Risiko for økte rentekostnader (neste fire år) Andre fond Akkumulert premieavvik De tre røde trafikklysene representerer svakheter ved kommuneøkonomien i Frogn kommune, mens de grønne trafikklysene representerer styrker. Gult trafikklys representerer deler av kommuneøkonomien som presterer under ønsket mål i kommuneplanen eller områder som kan få negativ innvirkning på resultatet til kommunen. 4.1.1 Forklaring til de enkelte trafikklysene Eiendomsskatt på verker og bruk og øvrig næringseiendom, potensiell inntekt Pr 2014 har 341 kommuner innført eiendomsskatt. Av disse har 199 eiendomsskatt i hele kommunen. Ås, Vestby og Nesodden har alle eiendomsskatter på verker og bruk og øvrig næringseiendom. Eiendomsskatt kun på verker og bruk inklusive øvrig næring, hadde gitt Frogn kommune inntekter på cirka 14 millioner kroner ved en sats på 7 promille etter fire års opptrapping. Det må vurderes som en styrke at kommunen har klart seg uten eiendomsskatt, dvs. at resultatet for 2014 er oppnådd uten. Kommunen har dermed mulighet til å styrke inntektssiden i Frogn, mens de fleste av landets kommuner allerede har benyttet denne muligheten og ikke har denne «sikkerhetsbufferen». Disposisjonsfond Disposisjonsfondet er på et forsvarlig nivå og eventuelle underskudd i driften kan dekkes inn umiddelbart. Midlene utgjør nå 10,8 % av brutto driftsinntekter og er i tråd med anbefalingen fra Kommunenes Sentralforbund. Netto driftsresultat 2014 Netto driftsresultat, inklusive MVA-refusjon, endte i 2014 på 2,5 prosent. Det var et bedre resultat enn rapportert i 2. tertial vesentlig høyere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 8. Det er allikevel et halvt prosentpoeng under det som er målet i kommuneplanen. Gjeldsgrad - Investeringsnivå ut perioden Betydelige investeringer i de kommende år vil øke gjeldsgraden til kommunen. Salg av eiendom vil kunne redusere effekten og usikkerheten rundt en fremtidig økt rente. Budsjetterte netto driftsresultat 2015-2018 For fireårsperioden er det budsjettert med et netto driftsresultat på rundt 20 millioner. Noe som er lavere enn målet i kommuneplanen. 18
Overskudd på selvkostområdene VAR Kommunen har tidligere år hatt overskudd innenfor selvkostområdet VAR (Vann, Avløp og Renovasjon). Kommunen må redusere overskuddet enten ved å øke kostnadene eller ved å redusere inntektene. Overskuddet fra VAR-området som tidligere har bidratt til økt netto driftsresultatet, fører til et svakere resultat med cirka 3 millioner kroner for hvert av årene 2015-2018. Renterisiko Frogn har i 2014 en lav andel gjeld med renterisiko. Denne andelen stiger vesentlig frem mot 2018. Frogn har fastrenter på 2,94 og 3,40 prosent på til sammen cirka 20 prosent av den langsiktige gjelden. Kommunen har fortsatt en betydelig risiko for økte finanskostnader ved kun mindre endringer i renten. Med dagens lånevolum vil en økning av renten med 1 prosentpoeng, gi økte netto rentekostnader på cirka 10 millioner kroner i 2018. Det er betydelig renterisiko knyttet til investeringsnivået innen og etter fireårsperioden. Se vedlegg 1 for ytterligere analyse av renteprognosene. Andre fond Frogn har ingen langsiktige finansielle aktiva for plassering. Amortisering av pensjonskostnader Frogn kostnadsfører pensjonsutbetalingene over flere år. Noen av kommunene det er naturlig å sammenlikne med, fører hele årets pensjonskostnad i regnskapet hvert år. Akkumulert premieavvik inklusive arbeidsgiveravgift utgjør cirka 90 millioner kroner og ga en årlig kostnad på cirka 10 millioner kroner i 2014. Kostnaden vil øke ytterligere de kommende årene. 19
4.1.2 Styringsindikatorer I vurderingen av styringsindikatorene er fargekodene gitt ved at indikatorer som er målt til ønsket resultat eller bedre er satt til grønt, mellom ønsket og godt nok resultat er satt til gult og under godt nok er satt til rødt. Mål Hva skal måles? 2014 2014 Kommuneplan 2012-2024 Ø 1 Ø 1.1 Netto driftsresultat på 3 prosent Ø 2 Ø 2.1 Disposisjonsfond skal utgjøre minst 20 millioner kroner. Overskytende beløp kan blant annet benyttes til finansiering av investeringer Måleindikatorer Netto driftsresultat Disposisjonsfond i millioner kroner Målemetode KOSTRA Kommunens regnskap Resultat Ønsket Godt nok 2,5 3,0 1,8* 105 70 20 Ø 3 Ø 3.1 Redusere avdragstiden på lån Avdragstid, antall år Kommunens Regnskap 32 29 30 *Det var planlagt med et lavere netto driftsresultat enn kommuneplanens mål i 2014. 4.1.3 Status for måloppnåelse De ulike strategiene fra vedtatt Handlingsprogram er under listet opp og kommentert. Punktet a) besvarer i hvilken grad strategien er gjennomført, mens punktet b) forklarer i hvilken grad strategien har bidratt til å nå målet. Ø 1: Netto driftsresultat på 3 prosent 1) Månedsrapportering i Agresso for god og løpende budsjettstyring og som grunnlag for tett oppfølging av utvalgte risikoutsatte enheter. a) Gjennomført 8 månedsrapporteringer inklusive tertialrapporter i 2014. b) Forankret i toppledelsen. Enheter med utfordringer gjennom året har fått oppfølging fra rådmannsgruppen og økonomi. God dialog mellom rådmannsgruppen, økonomi og enhetene. 2) Fra 2011, økte ressurser til styring og kontroll i økonomienheten. a) Gjennomført, fortsatt 2 kontrollere. b) Økt kapasitet med god kompetanse gir grunnlag for bedre styring og kontroll. 3) Økt vekt på realistisk budsjettering, jamfør 44 og 45 i kommuneloven. a) Gjennomført blant annet med økt vekt på dokumentasjon, krav til buffer, tidlig detaljbudsjettering. b) Realistisk budsjett sikrer i større rad overholdelse av planlagt budsjett. 20