Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Hvordan kan dette ivaretas gjennom regelverket for miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse
Kommune: -10.000 innb. - 80 legebesøk pga skade pr. mnd - 8 innlegges på sykehus - Hver 3. mnd vil én dø pga ulykke U l y k k e s a r e n a e r
Situasjonen.. 4 av 10 skoler mangler godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (2013) Halvparten av skolene har ikke hatt tilsyn siste 2 år (2013) 62% av barnehagene mangler et internkontrollsystem (2011) 66% av barnehagene har ikke hatt tilsyn i løpet av siste 3 år (2011) Mangler verktøy for registrering av skader/ulykker Skoler og barnehager i endring Økt satsing/tilrettelegging for fysisk aktivitet
«Hørte på P4 i dag at hver dag er det 60 barn som skader seg så alvorlig i barnehagen at de må til lege eller tannlege. Dette er jo helt sinnsykt. 15 000 barn i året! Hvordan kan dette være akseptabelt? Joda, greit nok, ingen har vondt av ett skrubbsår eller ti, men når det er så galt at barnet må til legen, eller har ødelagt tennene, da har det gått litt for langt».
På tide å skaffe seg oversikt over situasjonen? Utdanningsdirektoratet: Vil ha oversikt over barnehageulykker Barnehagene har frem til nå ikke hatt plikt til å rapportere om barn som skader seg i oppholdstiden. Regjeringen vil nå pålegge Utdanningsdirektoratet å lage en nasjonal oversikt over alvorlige ulykker i barnehagene. Fra og med 2012 tar Utdanningsdirektoratet over barnehageområdet, og ifølge VG vil de nå bli pålagt å kartlegge ulykker i barnehagesektoren. VG har vært i kontakt med samtlige politidistrikt i Norge, men ingen av dem har noen oversikt over antall barnehageulykker. - Det er rett og slett ikke akseptabelt at man ikke fører statistikk over ulykker i en omsorgsbase som barnehagen skal være, sier nestleder hos barneombudet, Knut Haanes til VG.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Trådde i kraft 1. januar 1996 Hjemmel overført fra kommunehelsetjenesteloven til folkehelseloven 1 Formål: Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter. fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. (Forskrift om miljørettet helsevern 2003, 9c: Virksomheter skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges..)
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 4: ansvar/internkontroll (virksomhetens eget tilsyn) 6: Krav om godkjenning 25: Tilsyn 26: Virkemidler og dispensasjon (opplysningsplikt, granskning, retting, tvangsmulkt og stansing, tilbakekalling av godkjenning
Forskriftens materielle innhold 8: Beliggenhet 9: Utforming og innredning 10: Muligheter for aktivitet og hvile 11: Måltid 12: Psykososiale forhold 13: Rengjøring og vedlikehold 14: Sikkerhet og helsemessig beredskap 15: Førstehjelp 16: Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold 17: Smittevern 18: Røyking 19: Inneklima/luftkvalitet 20: Belysning 21: Lydforhold 22: Drikkevann 23: Sanitære forhold 24: Avfallshåndtering
Inernkontroll i skolen og barnehagen Virksomhetenes IK-system skal vise/dokumentere hvordan hensynet til barnas/elevenes sikkerhet ivaretas( 14), og samtidig hvordan det tilrettelegges/stimulerer til lek og fysisk aktivitet ( 10) «Den gylne regel»: Det som ser farlig ut, kan være farlig, men det som ser trygt ut skal være trygt!
virkemidler! IK- 2619 fra 1998: var god å ha,. men moden for revisjon/oppdatering: - Nye typer virksomheter - Nye driftsformer - Endringer i annet regelverk - Ny kunnskap om påvirkningsfaktorer - Behov for skjerpede Årskonferansen om miljø og helse 12. - 13. mai 10
Fra én til to veiledere
«Verktøykasse» for virksomheter og myndigheter http://www.fmh.no/ (Forum for miljø og helse) Sjekklister, maler, skjemaer til bruk ved søknad om godkjenning, tilsyn, saksbehandling, mv
Miljørettet helsevern fra helsetjeneste i kommunehelsetjenesteloven til kommunal oppgave i folkehelseloven Miljørettet helsevern Miljørettet folkehelsearbeid Kommunelege helsesøster miljøing. mhv økonomi
Helselovgivningen et sikkerhetsnett Annen primærlovgivning sikkert nok? Plan- og bygningsloven Barnehageloven Opplæringsloven Produktkontrolloven Med forskrifter, veiledere, rundskriv
Når kan/bør «sikkerhetsnettet» tre i funksjon? Når hensynet til sikkerhet og aktivitet ikke er ivaretatt (eller uteglemt) i primærlovgivningen Når foresatte/elever klager til skole-/barnehageeier over dårlige hygieniske, helse- eller trivselsmessige forhold Når det ved tilsyn avdekkes mangler iht forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Ved vesentlige endringer (tilbygg, endret uteareal, antall barn/elever, m.v.) Når helselovgivningen bidrar til å konkretisere krav i annen lovgivning
Utfordringer Sikkerhetsaspektet tidlig inn i planfasen for skoler og barnehager Bedre veiledning til skoler og barnehager om å se økt sikkerhet og fysisk aktivitet i sammenheng Nye typer og driftsformer (spesielt barnehagene) Begrensede arealer (spesielt i skoler) Kvaliteten på lekeplassutstyr (og tilsynet med dette) Økt fokus på sikkerhet som et av kriteriene for godkjenning Verktøy for kontinuerlig registrering av skader/ulykker Samarbeid mellom tilsynsmyndighetene
5 forutsetninger for å lykkes med arbeidet: Forankring i kommunens politiske ledelse og planer Kunnskap Forpliktende samarbeid på tvers av fag- og organisasjonsgrenser Målrettede konkrete tiltak Lokalt engasjement og brukermedvirkning Med bakgrunn i nasjonal strategi 2009-14:
Faser i et systematisk folkehelsearbeid/sikkerhetsarbeid Prosess, resultat/effekt 30 og 5 5 og 21 Kartlegging og analyse, eks. sikkerhet i skoler og barnehager,. Lokale tiltak, eks. Sikkerhetsarbeid i barnehagen 4, 7 og 20 6 og 21 Kobling til kommunens planverk 6 Lokale mål knyttet til utfordringene
Ja, takk, begge deler! For eksempel. Det er viktig at de som arbeider med skade- og ulykkesforebygging (f.eks. i forbindelse med kroppsøving og fysisk aktivitet) legger planer og jobber sammen med de som har ansvaret for gjennomføringen av disse fagene. Et eksempel på dette kan være gjennomgang av farlige punkter på skolens ute- og inneområder (gymsaler mv.) Det bør stilles krav til fagkompetanse hos de som er ansvarlige for gjennomføringen av fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen.
Takk for oppmerksomheten!