Styret i Bjugn Næringsforum Sak: Eiendomsskatt Saksbehandler: Tor Langvold Styret i BNF har i flere møter i løpet av første halvår drøftet eiendomsskatten generelt fra et næringslivssynspunkt og spesielt konsekvensene slik medlemmene ser det for utviklingen av bedriftene i Bjugn. Eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven gir kommunene anledning til å pålegge eiendomsskatt i egen kommune og bestemme størrelsen på skatten fra 2 til maksimalt 7 promille av eiendommens verdi, men takstgrunnlaget og bunnfradraget kan kommunen(e) sjonglere ganske fritt med. Eiendomsskatten er en skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag på fast eiendom. Det er eiendommen som er grunnlag for beskatning, og grunneierens økonomiske situasjon ut over eiendommens antatte verdi har ikke betydning for utmålingen av skatten. Eiendomsskatten belaster bunnlinja til bedriftene. NHO uttaler at det er meningsløst med eiendomsskatt på maskiner og etterlyser mer forutsigbare rammer dersom skatten fortsatt skal være en kommunal skatt. Det viser seg å være stor variasjon i beregningsmåten mellom kommunene. 366 av 419 norske kommuner har innført eiendomsskatt og det samlede proveny på landsbasis er i 2016 12,5 mrd NOK. Eiendomsskatten kan skrives ut på 4 forskjellige måter: 1. På eiendom i hele kommunen 2. Avgrensede områder som er utbygd på byvis 3. Bare «verk og bruk» 4. Både «verk og bruk» og byvise strøk Eiendomsskatt på «verk og bruk» ble innført i Bjugn i 2007 samme året som Høyesterett ga kommunene adgang til å beskatte mobil-/teleanlegg som Staten(Telenor) hadde bygd i kommunen. Skatteinntekten var bagatellmessig de første årene etter innføringen i forhold til kommunens totale driftsbudsjett. I 2015 vedtok kommunestyret å innføre eiendomsskatt på eiendom i hele kommunen (pkt. 1) fra 2016 for å dekke underskuddet som var akkumulert i årene 2011, 2013, 2014 og 2015, til sammen ca 30 mill kroner. I 2016 ble eiendomsskatten beregnet til maksimalt 16 mill kroner og eiendomsskatt på hele kommunen skulle gjelde for årene 2016, 2017 og 2018. Skatten kreves inn halvårlig. Eiendomsskatten som ble gjeldende for eiendom i hele kommunen (pkt 1) fra 2016 vil dermed gi kommunen en ekstrainntekt på 35-40 mill kroner noe som er litt høyere enn akkumulert underskudd.
Innbyggerne og bedriftene i Bjugn har dermed kvittert ut det underskuddet som førte kommunen inn på Robeklista i 2015 gjennom en 3-årig nedbetalingsplan. Man er pr dd halvveis i den nedbetalingsplanen. Robek-situasjonen burde dermed ikke være av spesiell bekymring for ledelsen i Bjugn kommune bare man tilpasser virksomheten til de ordinære driftsinntektene skatt, kommunale avgifter og rammetilskudd fra Staten. Offentlig sektor og næringslivet Kommune-NM 2017 NHO gjennomfører årlig en analyse der kommunene rangeres etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Stat og kommuner er viktige premissgivere for vekst og utvikling i næringslivet ved å levere tjenester av høy kvalitet, sikre effektiv planlegging og forvaltning og ved å være et viktig marked for mange bedrifter. Vi har tatt ut 3 bilder fra undersøkelsen som viser utviklingstrekk ved Bjugn-samfunnet som både gleder og som har noen store utfordringer ved seg. Det første viser at befolkningsutviklingen ligger litt under landsgjennomsnittet, men godt over fylkesgjennomsnittet. M.a.o. framstår Bjugn som en kommune som tilbyr attraktive arbeidsplasser, men som også er en utmerket bokommune for en eller begge parter i et parforhold med sin beliggenhet sentralt på Fosen innenfor det som antas å være en akseptabel pendlertid fra bosted og til arbeidssted = inntil 60 minutter. En kommune får en slik status ikke bare fordi avstanden til et større arbeidsmarked er akseptabel, men også fordi kommunen tilbyr god og moderne infrastruktur, gode og mangfoldige kommunale tjenester, god effektivitet i tjenesteproduksjonen og ansatte som bidrar til å skape et godt omdømme for sin arbeidsplass og sin kommune. Mange bekker små gjør en stor å. Kommunen er på sjette plass i fylket og er den kommunen som scorer høyest av Fosen-kommunene.
Det andre bildet viser noe av det store utfordringsbildet for Bjugn-samfunnet og som trekker totalrangeringen ned i slike analyser. Det kan danne seg et inntrykk av at bjugningene er et «sykt og svakt» folk, i.e. mange uføretrygdede, høyt sykefravær og lavt utdanningsnivå. Når en stor andel av den yrkesaktive befolkningen mottar permanente stønader som uføretrygd, vil dette indikere lav ressursutnyttelse. Kommunen er på nest sisteplass i fylket med bare Roan bak seg. Dette temaet kommer vi tilbake til i egen sak. Bjugn kommune er, basert på 2016-tall, en kommune som ligger midt mellom landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet når det gjelder inntekter fra kommunale skatter og avgifter og er den
kommunen som ligger høyest av kommunene på Fosen og på syvendeplass i fylket. Lenger bak i saksframlegget er det en detaljert sammenligning av avgiftene i Bjugn og Ørland kommuner. Den viser at avgiftsnivået i Bjugn er lavere enn i Ørland hvis vi ser bort fra eiendomsskatten. Hva går eiendomsskatten til? Generelt går eiendomsskatten i Bjugn til å styrke driftsbudsjettet. Den øremerkes ikke til bestemte formål, f.eks. ved å pløye den tilbake til næringsutviklingstiltak eller ved å senke den til en lavere promillegrense eller ved å innføre et høyere bunnfradrag. Medlemsbedriftene i BNF melder derfor om en skatt som svekker driftsresultatet og som gjør at investering i eiendom vurderes restriktivt og avventende fordi bedriftseier vet at det følger en kommunal skatt med på kjøpet, penger som kunne gått til å utvikle bedriften. Foruten bedriftene som mister penger som kunne gått til bedriftsutviklende tiltak, f.eks investering i nye driftsmidler eller videreutvikling av sine ansatte, er det minstepensjonistene med store eiendommer (høy takstverdi) som føler at denne skatten er en ekstra stor byrde. Kommunale avgifter: En oversikt basert på kommunenes egne tall fra 2016 KOSTRA) viser at det er stort sprik mellom den billigste kommunen å bo i og den dyreste kommunen å bo i. Sande i Vestfold er den billigste kommunen å bo i (10589 kroner) og Hjartdal den dyreste (25267 kroner). En sammenligning mellom Bjugn og Ørland kommuner viser følgende tall: Bjugn Ørland Eiendomsskatt 4800 kr 0 kr
Vann 4460 kr 5173 kr Avløp 4170 kr 4050 kr Renovasjon 2816 kr 3208 kr Feiing 625 kr 711 kr Samlet 16871 kr 13142 kr Differanse 3729 kr i favør Ørland Uten eiendomsskatt 12071 kr 13142 kr Differanse 1071 kr i favør Bjugn For den vanlige innbygger, vil det samlede kommunale avgifts- og skattetrykket være avgjørende for hva det koster og ikke bare eiendomsskatten alene. For bedriftene blir det en annen situasjon gjennom beregning av takseringsverdien på eiendommen og en skatt som må betales av bedriftens resultat. En finansiell betraktning: Næringslivet i Bjugn har vært med på dugnaden for at Bjugn kommune skulle kunne legge Robekstatusen bak seg. Da eiendomsskatten ble vedtatt av kommunestyret, ble den selvsagt ikke tatt imot med glede, men heller en forståelse av at alle måtte bidra. Bedriftene i Bjugn er i stor grad gründer/familieeide. Private midler, lån og sikkerhet i bolig m.m. utgjør for mange det finansielle fundamentet. Overskuddene har jevnt over vært beskjedne. Dette fordi de fleste er arbeidskraftsentrerte og har driftsmidler som utsettes for slitasje. Eiendomsskatten som innretning treffer dårlig økonomien i småbedrifter. Dette til forskjell fra selskapsskatten som er innrettet mot selve verdiskapingen (resultatene). Næringslivet har sett sin rolle i å være med på fellesskapet i forhold til Robek-konsekvensene. Avskaffelse av eiendomsskatt fra kommunens side vil være en fin og konstruktiv gest overfor næringslivet. Vurdering og konklusjon: Næringslivet generelt og medlemmene i BNF ønsker at kommunen avslutter eiendomsskatten når skatten på hele kommunen (pkt 1) faller bort fra 2019. Det vil være et positivt signal til næringslivet i kommunen og fremme investeringslyst og optimisme. Det kan også være et positivt politisk signal fra Bjugn ved inngangen til forhandlingene om felles kommune med Ørland at kommunestyret i Bjugn vedtar å avslutte hele eiendomsskatten fra 2019. Forslag til vedtak: Styret i Bjugn Næringsforum ber Bjugn kommune avslutte innkreving av all eiendomsskatt fra 01.01.2019.