Listersamling 9 og 10 desember 2013 i Sirdal Listerrådet er blitt et etablert regionalpolitisk samarbeid som gjennom de siste 8 år har bidratt til å styrke utviklingen av regionen. Det er nå behov for et strategisk planleggingsarbeid for fremtidens regionale utfordringer og muligheter. Dette må ses i sammenheng med at arbeidet med «3. generasjon» fylkesdelplan for Lister skal igangsettes, samt at strategiske næringsplan og energi- og klimaplanen for Lister skal rulleres for andre gang. Listerrådssamlingen bidro til å åpne opp noen av disse problemfeltene og skapte på flere områder enighet om videre arbeidsprosess.
Listerrådets samling i Sirdal 9 og 10 desember 2013 Referat/oppsummering Perspektiver fra Samlingen Programmet bestod av korte innlegg/presentasjoner fra medlemmer i Listerrådet og eksterne inviterte aktører. Prosessen ble ledet av Helge Røed og Mikaela Vasstrøm fra Agderforskning som også har bidratt til utarbeidelse av dette notat. Notatet kombinerer perspektiver fra innlegg/presentasjoner med oppsummeringer av felles diskusjoner (presentasjonene i sin helhet er vedlagt som appendiks). Samlingens formål: Konkretisere/befeste et felles mulighetsbilde Enes om en strategisk retning for videre samarbeid Skape felles forståelse for regionalt samarbeid Forankre tidligere vedtak. 1. Samarbeid: Hva har vi oppnådd? Svein Vangen innledet med Listerrådets historikk fra det første fylkesdelplanarbeid i 1998 til dagens multiarena-samarbeid innen interkommunale tjenester og regionalt utviklingsarbeid. (Se appendiks for hele presentasjonen) Jonny Liland understreket at Lister er blitt en synlig region takket være det regionale samarbeidet mellom kommunene. Fagnettverk og konkrete tiltak ble trukket frem for å eksemplifisere hvordan det regionale fellesskap skaper handlekraft for utvikling av regionen og den enkelte kommune ikke minst når Listerregionen kommuniserer med fylke og stat. Det var enighet om at det interkommunale samarbeidet er viktig og bør prioriteres fremover. Lister Nyskaping har lykkes med å bygge bro og involvere næringslivet i regionen. Lister kompetanse er viktig for å styrke mulighetene for kompetanseheving i regionen. Mange opplever at det er en spenning og avstand mellom listersamarbeidet på ledelsesnivå og kommunestyrene pga. dårlig/manglene kommunikasjon mellom disse to styringsnivåer. Det ble derfor diskutert hvordan man kan øke kunnskapen om listersamarbeidet i kommunene gjennom mer systematisk tilbakemeldinger, f.eks. gjennom «kommunestyremelding» etter Listerrådsmøter. Samtidig ble det understrekt at alle referater fra alle møter er tilgjengelige på rådets hjemmeside. Det ble derfor foreslått at daglig leder Svein Vangen sender disse referater til kommunen som sender de til kommunestyremedlemmene. I 2011 og 2013 ble Listertinget gjennomført som et felles formannskapsmøte for alle kommunene. Alle hadde positive erfaringer med denne møteformen. Det var enighet om at denne form for samlinger bør fortette, f.eks. arrangeres etter hvert valg ( kommune- og stortingsvalg). 1
Oppsummering Listerrådet er en viktig politisk arena for regional samhandling og det er etablert flere regionale institusjoner for nærings- og samfunnsutvikling o Det har vert fokus på å diskutere, planlegge og gjennomføre tiltak om temaer hvor det er enighet mellom kommunene. Dette har resultert i en større grad av handlingskraft i regionen og bedre tjenester til innbyggerne. o Det er utfordrende men i stigende grad nødvendig - å diskutere temaer hvor det er mer uenighet mellom kommunene for å drive utviklingsarbeidet fremover. o Strategisk Næringsplan for Lister, Klima og Energiplan Lister og Fylkesdelplan for Lister skal rulleres. I oppstarten av planarbeidet bør det ses på hvordan dette arbeidet kan kobles sammen. Der er kontinuerlig behov for å øke kommunikasjon og forankring blant kommunestyrene gjennom systematisk tilbakemeldinger til lokale politikere om listersamarbeidet. o Listertinget i 2011 og 2013 (regionalt formannskapsmøte) - var et viktige og vellykkede initiativ for å øke lokal politisk forankring for regionsamarbeidet. Listertinget bør videreføres f.eks. etter hver valgperiode,( hvert andre år). 2. Kommunestruktur Kommunestruktur oppstod som tema på samlingen. Det ble diskutert at en forvaltningsreform vil komme, men at det vil bli en lang prosess, som sannsynligvis ikke vil konkretiseres før om 4-5 år. Det ble diskutert fordeler og ulemper med å arbeide med dette tema i Listerådet. Utfordringen er at dette temaet er en del av et lokalpolitisk perspektiv, som det ikke er regional (eller lokal) enighet om. Det ble uttrykt bekymring for at et slikt tema ville kunne påvirke rådets arbeid på områder hvor det er enighet og handlekraft. Prinsipielt ble det en diskusjon om Listerrådet skulle fokusere på å «keep up the good work» på det eksisterende samarbeid og samhandle om nye aspekter der man er enige, eller om Listerrådet skulle begynne å diskutere perspektiver, muligheter og utfordringer ved en evt. ny kommunereform dvs. på områder hvor det ikke er en lett etablert enighet. Det ble også nevnt at et slikt arbeid i regionen vil kreve mye tid og ressurser som kunne være brukt på andre områder. Parallelt ble det diskutert om denne type diskusjoner om kommunalstruktur burde gjennomføres på den lokale styringsarena eller i Listerrådets regionale regi. En tredje prinsipiell diskusjon omhandlet hvorvidt kommunestrukturene skal avklares med utgangpunkt i geografiske områder eller om det bør ta utgangspunkt i hvilken rolle man mener kommuner skal spille i fremtiden i forhold til tjenester og samfunnsutvikling. Oppsummering: Politiske diskusjoner om kommunestrukturer bør påbegynnes o De bør modnes og formes i de enkelte kommunestyrene og diskuteres parallelt i Listerrådet o De bør både diskutere fremtidens tjenestestruktur og lokalisering (geografi) Listerrådet v/ Svein Vangen kan begynne å skissere utfordringer og muligheter ved en evt. kommende kommunal forvaltningsreform o Men det er ikke prioritert arbeid i Listerrådet før nasjonale rammebetingelser er avklart 2
3. Lister Alliance v/ Frode Johannesen Frode Johannesen presenterte Lister Alliance (se presentasjon i appendiks), som er et nystartet samarbeidsprosjekt mellom 10 mekaniske bedrifter i Listerregionen. Samarbeidsprosjektet er initiert og støttet av Lister Nyskaping, det er i tillegg støttet av Innovasjon Norge, Sørlandets Kompetansefond og VAF. Samarbeidet (eller den spirende klyngen) tar utgangspunkt i Listerregionen som et felles bo- og arbeidsmarked. Lister Alliance har nedsatt en arbeidsgrupper som har fokus på følgende tema; Markedsføring og «branding» av alliansebedrifter og Listerregionen Kompetanseutvikling (f.eks. i samarbeid med universitetet) Rekruttering av arbeidskraft/ungdom Internasjonalisering Produktutvikling Presentasjon av Lister Alliance (se appendiks) Grethe Hindersland v/lister Nyskaping gjorde oppmerksom på at det i tillegg til Lister Alliance også er startet et samarbeid omkring treforedlingsindustrien i regionen. 4. Interkommunalt samarbeid: Produktivitet og robuste fagmiljøer Temaet ble innledet av Helge Røed med perspektiver om produktivitet og mulighetene for innsparingsgevinster ved interkommunalt samarbeid. Presentasjonen understreket at det er lett å overvurdere innsparingsgevinsten ved interkommunalt samarbeid, og glemme andre kostander som øker f.eks. avstandskostnader. Det største potensiale for innsparing ligger innen samarbeide om administrative oppgaver, dernest innen infrastruktur/teknisk og vedlikehold. Heretter hadde Rådmannen fra Flekkefjord, Anne Berit Berg Ims, et innlegg om holdninger og kommunikasjon i regionen og til innbyggene og et spørsmål om hvordan Lister kommunene kan lære av hverandre. I presentasjonen ble det pekt på 7 nye mulige interkommunale samarbeid: Kommunereformen, Regional kommunikasjon (også til innbyggene), Det Digitale Vest-Agder (DDV), Administrative oppgaver (lønn, regnskap, Servicetorg/tjenestetorg), Havneutvikling, Plan og Analyse, Felles Diskusjon Det ble diskutert noen grunnleggende muligheter og utfordringer for interkommunalt samarbeid både i forhold til produktivitet og robuste fagmiljøer. Det ble diskutert at begrepet «produktivitet» kan ha mange fortolkninger og at det er vanskelig å definere. Det ble trukket frem at det interkommunale samarbeid på de mer tekniske områder har skapt visse effektivitets- og produktivitetsgevinster, men at det er vanskelig å måle effektivitet og produktivitet i mer komplekset tjenestesamarbeider. I slike komplekse tjenester er det også en utfordring å skape interkommunalt samarbeid som fungerer. DDV ble nevnt som eksempel på hvordan uforpliktende samarbeid om komplekse tjenester fort kan fragmenteres. Samtidig har det interkommunale tjenestesamarbeid på andre områder skapt «løsninger» og forbedringer som ikke kan måles økonomisk. Det var enighet om at det er behov for en grad av samarbeid i små fagmiljøer hvor det er behov for høy formal kompetanse (f.eks. IKT, plan og helse). Dette både for å øke tjenestekvalitet, skape innovasjon i fagfeltet, ivareta effektivitet og for å sikre rekruttering av kompetent arbeidskraft. Det ble diskutert om regionen kunne samarbeide om en felles rekrutteringspolitikk på tvers av offentlig og private virksomhet. Dette førte til en idé om en felles regional rekrutteringskoordinator, som 3
kunne markedsføre regionen som bo- og arbeidsmarked og markedsføre de enkelte fagmiljøer (regionale fagnettverk) som attraktive arbeidsmiljøer. Utfordringer og Muligheter: Nye interkommunale samarbeid krever flere år med omorganisering og tilpasning for å fungere og har samtidig en innbygget lokaliseringskonflikt. På tekniske områder kan det være produktivitetsgevinster gjennom samarbeid, men vanskeligere på mer komplekse tjenesteområder. Produktivitet som innsparing - er vanskelig å oppnå i et interkommunalt samarbeid fordi det krever en felles beslutning mellom 6 kommunestyrer (som ofte involverer reduksjon av stillinger eller bevillinger i enkelt kommunen) Mer robuste fagmiljøer er nødvendig. Interkommunalt samarbeid kan være nødvendig for å sikre kvalitet og rekruttering på komplekse tjeneste områder. En mindre formell struktur kan være å forbedre fagnettverkene på disse områder. Robuste fagmiljøer krever gode fagledere. Rekruttering til fagmiljøer er allerede en utfordring i dag. Felles rekruttering til fagmiljøer i Lister regionen er ønskelig. Understreke tilknytting til eksisterende regionale fagnettverk og markedsføre bo- og arbeidsmarkedet i Lister regionen i utlysningen av en enkelt kommunal stilling. Oppsummering: Produktivitet må defineres før det gjøres tiltak. Det er vanskelig å definere «produktivitet» i komplekse tjenester. Langsiktig interkommunalt samarbeid om komplekse tjenester krever forpliktende samarbeid ellers har det lett for å skli ut når det oppstår uenigheter. Alternativet er uformelle fagnettverk som erfaringsgruppe. Rekruttering bør koordineres. Stillingsoppslag i den enkelte kommune bør kommuniseres som del av et velfungerende fagnettverk i Listerregionen og regionen bør markedsføres som en samlet (attraktiv) bo- og arbeidsmarkedsregion. Det bør arbeides regionalt med perspektiver om «innovasjon i offentlig sektor». Kommunene bør dele sine erfaringer fra slike innovasjons prosesser. Erfaringer bør deles mer systematisk i regionen (f.eks. i forhold til sykefravær). DDV eller en regional digital plattform er viktig for å utvikle interkommunale tjenester på lang sikt (f.eks. innen administrasjon). Det må ses som en pågående prosess. 5. Hvordan arbeide regionalt med kommunale helsetjenester og regionens sykehustilbud? Temaet ble innledet av Rådmannen i Kvinesdal, Camilla Dunsæd (også styreleder for Sørlandets Sykehus). Innlegget understreket at det er innbyggene og kvaliteten av deres helsetjenester som står i sentrum. Kommunene og sykehuset har derfor et felles ansvar om å spille sammen for å sikre og videre utvikle et regionalt helsetilbud av høy kvalitet. Sykehuset og helseforvaltningen er inne i tunge prosesser om både samhandlingsreformen og fordelingen av oppgaver mellom kommune og sykehus, og struktureringen av fremtidens sykehusorganisering i Agder. Samhandlingsreformen skaper utfordringer for alle kommuner fordi kommunene pålegges flere oppgaver, mens 4
bevilgningene ikke øker tilsvarende. Det er viktig at regionen kan stå sammen om å poengtere dette gapet overfor staten. Sykehusets utviklings og strategiplan jobber med å definere fremtidens sykehustilbud og tjenester, og ikke minst «infrastruktur. I regi av SSHF er det nedsatt en egen arbeidsgruppe for å se på fremtiden for sykehuset i Flekkefjord. Visjonen er å skape sømløse tjenester som ikke påvirkes av skift i forvaltningsnivåene. Kommunen må i samarbeide med sykehusene (og SSHF spesielt) møte fremtidens helse behov og jobbe for å stoppe veksten av helseproblemer. Siste del av innlegget utfordret Listerrådets: Er det mulig å skape et pilotsamarbeid i Lister regionen mellom kommuner (helse-nettverket) og sykehuset i Flekkefjord for å sikre tjeneste kvalitet for innbyggene og kompetansearbeidsplasser i regionen? Diskusjon Temaet om helsetilbudet i regionen skapte mange diskusjoner om tjenestekvalitet, fordelingen av oppgaver og samarbeid mellom kommuner og sykehus, og viktige regionale kompetansearbeidsplasser. Disse diskusjoner ble også koblet med samhandlingsreformens nye krav til kommunale helsetjenester og manglene statlige overføringer av økonomiske ressurser til å ivareta disse. Det var enighet om at regionale samarbeid i Lister er viktig for å sikre helsetilbudet fremover. Samtidig ble det diskutert hvordan man kan bedre kommunikasjonen med sykehuset (som i dag oppleves som vanskelig). Det ble foreslått at regionen i (en pilot) samarbeide med sykehuset burde forsøke å definere hvilke helsetjenester det skal være i regionen og hvordan disse skal fordeles mellom det statlige sykehus og kommunale/regionale helsetjenester. Oppsummering Listerrådet skal lage vedtaksutkast til kommunestyrene om at det skal jobbes videre med helsetjenester i Listersamarbeidet. Dette er et viktig arbeid for regionen. o Listerrådet (Svein Vangen) skisserer en arbeidsplan for det videre arbeid (evt. mot et nasjonalt pilotsamarbeid). Helse nettverk Lister må involveres i dette arbeid. o Fokus bør være på å definere hvilke tjenester vi skal kunne tilby innbyggene i Listerregionen og hvordan disse skal fordeles mellom sykehus og kommune. o Rekruttering til kompetansearbeidsplasser innen helse bør også ses som et felles regionalt tiltak. o Utfordringen er å unngå at sykehuset i Flekkefjord opprettholder tjenester (og arbeidsplasser) gjennom «kommunalt subsidierte» statlige arbeidsplasser. 6. Fornybar energi i Lister regionen Temaet ble presentert av Jørgen Tjørhom fra Sirdal kommune og Liv Birkeland prosjektleder Listerrådet. Presentasjonen viste til det eksisterende energisamarbeid i regionen. Det har vært to prosjektstillinger som har arbeidet med energiplanlegging på kommunalt og regionalt nivå. De har blant annet jobbet med å få et overblikk over søknader om nye energiprosjekter og tiltak i regionen for å skape et kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger. Den eksisterende Energi og Klimaplan for Lister (2009) har et sterkt fokus på å legge til rette for fornybar energi i regionen. Regionens eksisterende fornybarenergiresurser og potensielle ressurser er av stor nasjonal og internasjonal betydning. Utfordringene fremover er på kortsikt at den regionale kompetanse på energi og planlegging kan forsvinne når de to prosjektstillinger opphører. Der er derfor et akutt behov for å finne ressurser for 5
å fastholde regional energi og plankompetanse. På lengre sikt står regionen overfor et stort arealpress i forhold til utbygging av vind- og vannkraft med tilhørende kraftledninger og infrastruktur utbygging. Disse utfordringer er essensielle «over-kommunale» utfordringer som krever samarbeid i regionen både i forhold til areal planlegging, men også i forhold til politisk regional styrke. Det er planlagt investeringer for flere milliarder i oppgradering av kraftnettet innen 2020. Investeringsbeslutninger og anleggsarbeid forventes påbegynt i 2014-2015. Det er med andre ord store muligheter for regional verdiskaping, men det har også store lokale og regionale konsekvenser. Utfordringen for regionen er å arbeide med hvordan disse store muligheter kan forvaltes best mulig for regionens innbyggere og næringsliv på langsikt. Helt konkret er det også en utfordring å organisere arbeidet fremover i forhold til region, fylke, og stat. Evt. kan dette arbeid kombineres med andre kraft regioner (Åseral, Setesdal, etc.) Diskusjon Denne diskusjonen berørte spesielt utfordringen med å sikre regional administrativ kapasitet og kompetanse i en tid hvor konsesjonssøknader og utbyggingsplaner øker arealpresset i kommunene. Det var enighet om at det på kort sikt er helt nødvendig å finne midler til en administrativ stilling som kan fortsette denne jobben og forbedrede arbeidet med de mer langsiktige planer. Evt. kan denne stilling koordineres med Setesdal og Åseral som opplever mange av de samme utfordringer. Det er en pågående konflikt/kommunikasjons brist mellom Statnett, Agder energi og kommunene om hvem som skal finansiere de planlagte utbygginger og hvordan den økonomiske avkastning skal fordeles. Kommunene opplever at det er vanskelig å bli hørt og at de ikke blir anerkjent på arenaen med regionale og statlige aktører. Det ble foreslått å ansette en advokat til å bistå kommunene i konsesjonsforhandlingene. Perspektivene for fornybar energi berører i høy grad det regionale utviklingsperspektivet. Det handler både om økonomiske ringvirkninger av utbyggingen på kort og langsikt. Samtidig er det viktig å tenke på hvordan disse utbygginger vil berøre regionen som bo- (attraktivitet) og arbeidsmarked (kompetanseutvikling i regionen, kompetanse senter, industriell «grøn» innovasjon (Cleantech), etc.). Det kommunale aspekt er også viktig i et energi utbyggingsperspektiv både pga. de økonomiske perspektiver, men også fordi utbygging av arealer berører innbyggenes liv og reiselivsbedriftenes betingelser. Det ble foreslått at Lister som region stiller seg bak å legge press på fylkeskommunale og statlige aktører. Listerrådet representerer en annen maktfaktor i det regionale og nasjonale landskap, enn hver enkelt kommune alene. En av utfordringene er at det ikke eksisterer (juridisk) praksis på dette feltet. Det er derfor viktig og essensielt at få stortingspolitikere involvert og engasjert i å sette nye dagsordener for utbygging og konsesjonspraksis. Oppsummering På kortsikt skal det finnes finansiering (enten fra VAF eller internt) til en prosjektleder av «grønt batteri» som skal jobbe med perspektivene fremover for Listerregionen Strategisk møte mellom Listerrådet og stortingsrepresentantene fra Lister (som også har vert del av styringsgruppen for fornybarenergi i Listerrådet). o Jon P. Knudsen v/uia og Helge Røed v/agderforskning utarbeider strategisk notat. På lang sikt må regionale perspektiver for verdiskaping i forbindelse med kraftutbygging utredes og konkretiseres. 6
Dagen ble avsluttet med et perspektiv fra næringslivet: Administrerende direktør fra Alcoa presenterte fremtidige visjoner for utbygging av Alcoas fasiliteter i Farsund, og hvordan teknologisk nyvinning kan skape behov for flere kompetanse arbeidsplasser i regionen. 7. Næring og Sysselsetting i Lister Temaet ble innledet av Helge Røed (se presentasjon i appendiks). Grethe Hindersland presenterte Lister Nyskaping og hvordan de jobber med ulike satsingsområder innen (sosialt) entreprenørskap og klyngeutvikling (f.eks. Lister Alliance), og med markedsføring av regionen (bl.a. gjennom www.arealguiden.no). De arbeider også spesifikt med prosjekter om fornybarenergi og visjoner om et Campus Lister. (Se appendiks for presentasjon) Erling Brox fra Greater Stavanger presenterte historien om hvordan regionen har skapt et samarbeid på tvers av 14 kommuner som jobber med næringsutvikling i et samfunnsutviklingsperspektiv. Presentasjonen viste hvordan kommunene er organisert i en selskapsform som binder sammen og fasiliterer kommunikasjonen mellom offentlig forvaltning og privat næringsliv. Greater Stavanger er ansvarlige for å utarbeide regionale nærings og utviklingsstrategier, og vektlegger høy deltakelse fra både offentlige og private aktører. Greater Stavanger er styrt av et politisk styre, for å sikre offentlige interesser og et demokratisk fundament. Det er spesielt fokus på klyngeutvikling innen energi og mat. Presentasjonen understrekte at det i næringsutvikling også er viktig å tenke på alle de andre drivere i en region enn akkurat næringen selv. Det er derfor viktig at en region kan markedsføre seg som en god «bo»region med gode kommunale tjenester og kulturelle muligheter, men også med utbygget infrastruktur og utdannelses muligheter. De holder på med et nytt SMART kommune prosjekt som skal skape et felles planverktøy og søknadsskjema struktur, utarbeide felles administrative tiltak gjennom et plan dialog verktøy. Dermed blir også søknadsprosesser for næringslivet enklere å forholde seg til. Diskusjon Diskusjonen dreide seg om at det var viktig for regionen å sette seg nye målsetninger for vekst og utvikling på ulike temaområder. Det er mye bra på gang i regionen men det er viktig at det følges opp og utvikles videre. Næringsutvikling bør være et regionalt anliggende og at det må arbeides videre for å skape et «regionalt næringsmiljø». Lister nyskaping bør videreutvikles. Den eksisterende regionale næringsplan har fungert bra allikevel bør kommunale næringsplaner også ha en rolle. Kommunale og regionale næringsplaner bør kanskje kunne kobles sammen gjennom en ny plan prosess. Det var enighet om at den regionale næringsplan for Lister bør rulleres og at det regionale næringslivet bør ha en aktiv rolle i prosessen. Det ble foreslått at Lister Nyskaping (etter modell av Greater Stavanger) kunne ha et sekretariatsansvar for denne planprosessen. En kommende regional næringsplanprosess bør også forholde seg til regionen som helhet ikke minst i forhold til planer for klima og energi. Evt. kan planen se på større regionale perspektiver som ble fremlagt i Sørlandsutvalget. Diskusjonen berørte også viktigheten av utdanning for regionen og for utviklingen av fremtidige (kompetanse) arbeidsplasser. I forhold til regionale og nasjonale myndigheter var det ikke så meget en diskusjon, som en forventning om at Listerregionen blir sett, hørt og anerkjent som en viktig region i Sør Norge. 7
Oppsummering Arbeidet med rullering av Strategisk næringsplan bør påbegynnes snarest. o Lister Nyskaping bør ha en sentral rolle i arbeidet o Planprosessen må ses i sammenheng med rullering av Energi- og klimaplanen og Fylkesdelplanen for Lister. 8