Implementering Fr at planen skal føre til endra praksis, må det skje ei gradvis innføring av tiltaka i dei ulike tenestemråda. Strategien g sjekklistene sm er utarbeida, må inn i planane i barnehagane, asylmttaket, flyktningetenesta.. sv. Dei ansvarlege i prsjektgruppa har eit spesielt ansvar fr å følgje pp arbeidet i si teneste. Innføringa skal evaluerast etter ppstart av nytt barnehageår 2011. Haldningar, kunnskap g ferdigheit: Sm pedaggisk samfunnsinstitusjn må barnehagen vere i endring g utvikling. Barnehagen skal vere ein lærande rganisasjn slik at den er rusta til å møte nye krav g utfrdringar. Kvalitetsutvikling i barnehagen inneber ei stadig utvikling av kmpetansen til persnalet. Refleksjnsspørsmål i barnehagane: Kva slags tilnærming har persnalet i vår barnehage til språklig, kulturelt g religiøst mangfald? Kva fr knsekvensar får det fr barnehagen sitt innhald, planar, arbeidsmåtar g rganisering at barne-, freldre- g persnalgruppa består av menneskje med ulik bakgrunn? Alle i persnalgruppa må være med g ta ansvar fr at påverknaden blir gjensidig, slik at ulike kunnskapar g erfaringar får plass i utfrminga av barnehagen sitt innhald, arbeidsmåtar, planer g rganisering. Sgndal kmmune STRATEGI fr arbeid med Minritetsspråklege barn i barnehagen 2011-2014 ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: Visjn g pedaggisk plattfrm: 1 2 3 ALLE MED HOVEDMÅL: Sikre eit heilskapleg kmmunalt tenestetilbd til barn g unge g familiane deira med samrdna tenester av gd kvalitet ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: ::: Planen gjeld fr kmmunale g private barnehagar i Sgndal kmmune Gdkjent av rådmannen 2011
Planen skal gi retningsliner fr samhandling m minritetsspråklege barn. Prsjektarbeidet er eit delprsjekt i Flink med flk-prsjektet: Samrdna tenester til barn g unge. Prsjektgruppa har vre samansett av representantar frå brukarane, asylmttak, barnevern, flyktningetenesta, styrar i kmmunale- g ikkjekmmunale barnehagar. Prsjektleiar: tenesteleiar barnehage. I barnehagen møtest vaksne g barn med frskjellige ønskjer, behv g føresetnadar. Barnehagen skal vere eit miljø der ulike individ g ulike kulturelle ytringar møtest i respekt fr det sm er ulikt. Å belyse ulikheitene g det sm er felles kan gi grunnlag fr frståing g innsikt. Denne planen skal gi hjelp til barnehagen g deira samarbeidspartar å legge til rette fr at barn med innvandrarbakgrunn får gde føresetnader fr å bidra g delta i barnehagekvardagen. Kven planen gjeld fr Direkte: brna, føresette, tilsette i barnehagane, asylmttaket, flyktningetenesta, barnevernet. Indirekte: helsestasjnen, PPT, barnehageadministrasjnen, skule, ev andre samarbeidspartar. Øknmi Dei fleste tiltaka vil kunne gjennmførast innan eksisterande budsjett g ekstern finansiering. Ev. behv fr auka løyvingar vert vurdert i samband med øknmiplanen kvart år. Gjennmføringa av planen vil vere avhengig av årsbudsjettråmene til barnehagane. Avgrensing g priritering Arbeidsgruppa har avgrensa innhaldet i planen til å gjelde samhandlinga barnehagen har med asylmttaket, flyktningetenesta, barnevernet, helsestasjnen g skulane. Arbeidsinnvandrarar er ei gruppe sm gså krev særleg merksemd. Dei er ikkje nemnde spesielt i planen, men må takast med sm målgruppe fr samhandlinga. Samarbeidet med freldra er ein raud tråd i alt arbeidet g i alle tenestemråda. Planen tek føre seg mråde sm kan g bør frbetrast, g på kva måte dei ulike partane skal jbbe fr å nå målsetjinga. 4 tema er pririterte inn i planen Overgangar Språk Infrmasjn/Samarbeid Haldningar Evaluering av planen Det skal utarbeidast indikatrar fr målppnåing fr kvart av dei pririterte mråda. Barnehagane rapprterer årleg på status fr gjennmføring av planen i sitt evalueringsarbeid g kmmunen si årsmelding fr barnehagane. HOVUDMÅL FOR DELPROSJEKTET: Barnehagen g deira samarbeidspartar skal leggje til rette fr at barn med innvandrarbakgrunn får gde føresetnader fr å bidra g delta i barnehagekvardagen Barnehagen skal vere eit miljø der ulike individ g ulike kulturelle ytringar møter kvarandre i respekt fr det sm er frskjellig Barnehagen skal belyse det sm er ulikt g det sm er felles fr å kunne gi grunnlag fr frståing g innsikt Barnehagen skal handtere g synleggjere mangfald i den rdinære verksemda
Mål Strategi Overgangar Overgang frå ein kultur til ein anna, frå heim til barnehage, frå barnehage til skule, frå det kjende til det ukjende er ein sårbar fase fr brna g freldra. I denne periden er det viktig å gjere dei riktige handlingane både i frhld til barnet, til freldra g til samarbeidspartane. Skape tryggleik inneber gd kmmunikasjn, riktig g tilstrekkeleg infrmasjn, gde relasjnar g gde rutinar. Oppstart i barnehage Første møtet i barnehagen skal vere ei gd ppleving fr alle Barnehage g asylmttak/flyktningemttak legg spesiell innsats i 1. møtet i barnehagen. (Vedlegg I) Vi skal bruke tlk 1. dag i barnehagen. Undervegs bruke tlketenester der det er nødvendig. partane. Sjekkpunkt fr ppstart i barnehage vedlagt. (Vedlegg II) Barn skal få tid til å bli kjende med brn g vaksne medan freldra er til stades. Tilsette skal skaffe seg kunnskap m landet g kulturen brna kjem frå. Barnehagen skal spesielt dei tre første månadane yte spesiell innsats i språk- g relasjnsarbeid. Det skal utarbeidast ein plan/ideliste fr dette arbeidet. Overgang barnehage/skule Barnehagane skal syne i årsplanane krleis Plan fr vergang barnehage/skule` blir teken i bruk. (Vedlegg III) Barnehagen skal, i samarbeid med skulen, leggje til rette fr gd vergang frå barnehage til 1. kl g ev SFO. Det skal skje i nært samarbeid med heimen. Gjere vergangen trygg fr føresette. Infrmasjn bør gjevast på språket til freldra, eks. å bruke nrskpplæringa, tlk, asylmttaket. Bruke andre freldre til å hjelpe med språkfrståing. Barnehage g skule samarbeider med tiltak i høve språklege utfrdringar fr å sikre at infrmasjn når fram. Freldre skal få tilbd m å besøkje skulen før skulestart. Språk Ved hjelp av språk lærer barnet å frstå seg sjølv g mverda. Dette er avgjerande fr barnet si vidare utvikling både intellektuelt, ssialt g emsjnelt. Tidleg g gd språkstimulering handlar m å gje barn eit gdt g reflektert grunnlag fr å lære g fr å delta aktivt i fellesskapet. Barnehagen skal syte fr at alle barn får varierte g psitive røynsler med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, Samarbeide med flyktningetenesta m språkpraksis g arbeidspraksis. Utarbeide retningsliner fr krleis dei skal bruke praksisperiden. sm reiskap fr tenking g sm utrykk fr eigne tankar g kjensler. Lage gde rutinar fr tildeling av øyremerka statstilskt fr tspråkleg assistanse. Alle barn skal ppleve eit rikt g variert språkmiljø i barnehagen. Alle barn bør beherske nrsk språk før dei byrjar på skulen. Barnehagane skal utarbeide ein plan/ideliste fr krleis ein spesielt dei tre første månadane skal yte spesiell innsats i språk- g relasjnsarbeid. Barn sm ikkje snakkar så mykje nrsk heime, skal få høve til å lære språket i barnehagen, g førebu seg på skulestart. Barna skal få utvikle mrsmålet. Vurdere behv g mulegheit fr tspråkleg assistanse. Barna skal få bruke mrsmålet sm reiskap fr læring. Infrmere føresette m aktivitetar brna skal delta i, slik at dei kan frklare på mrsmålet. Infrmasjn/Samarbeid Mellm asylmttaket g barnehagen Sikre gd infrmasjn frå asylmttaket ved vergang til barnehage. Sjekkliste fr samarbeid mellm asylmttak g føresette vedlagt. (Vedlegg I) Asylmttaket skal bruke tlk der det er nødvendig. Mellm barnehagen g føresette Føresettes skal ha høve til å frstå g ha innflytelse på det Vurdere å versetje planar g beskjedar skriftleg el. munnleg til aktuelle språk.
sm skjer i barnehagen. Vi skal bruke tlk 1. dag i barnehagen. Vurdere å bruke tlk på freldresamtale. La freldre få snakke m det sm er viktig fr dei. Barnehagen skal bidra til å innlemme minritetsspråklege i Infrmere føresette m lag g freiningar/rganisasjnar (idrettslag, speidar, kr, barnearbeid m.m). samfunnet. Barnehagen skal være eit miljø der ulike individ g ulike Persnalet skal kulturelle ytringar møtest i respekt fr det sm er reflektere ver maktperspektivet mellm dei g føresette frskjellig. skal ha gd dialg ved å sjå andre sin ståstad utan å sleppe eigen ståstad av syne Freldre skal bli kjend med- g trygge i barnehagen. frmidle kva fr kunnskap m barn g barndm sm gjeld i barnehagen vurdere fadderrdning i enkeltsituasjnar sm freldretilstelling, gebursdag, arrangement i bygda la freldra få vere til stades i barnehagen, g ha kvardagssamtalar med dei g gi høve til å møte andre freldre med brn i same alder. Mellm barnehage g flyktningetenesta Gjere føresette trygge på at samarbeid med andre instansar Barnehagen samarbeider med flyktningetenesta m å bruke kvinnegruppa til å frmidle infrmasjn er eit gde fr å få heilskapleg tilbd fr ppvekst g Flyktningetenesta brukar sjekkliste fr samtale med føresette før ppstart i barnehage utvikling hjå barnet. Sjå tiltak under Språk! Mellm barnevernet g barnehagen/føresette Gjere føresette trygge på at samarbeid med andre instansar Barnehagen skal gi grundig kunnskap til føresette m aktuelle instansar g kva samarbeidet handlar m. er eit gde fr å få heilskapleg tilbd fr ppvekst g utvikling hjå barnet. Nytte kvinnegruppa til å infrmere Mellm barnehage g helsestasjn Gjere føresette trygge på at samarbeid med andre instansar er eit gde fr å få heilskapleg tilbd fr ppvekst g utvikling hjå barnet. Frslag til tiltak: Samrdne språktesting. Samarbeide m felles samhandlingspunkt; infrmasjn m kle, ksthald, grensesetting, legging, vere ute, samhandling mellm barn g freldre. Barnehagen kan nytte helsestasjnen til kmpetanseheving; kva rlle helsestasjnen har, kva tiltak dei har. Haldningar Språkleg, kulturelt g religiøst mangfald i barnehagen, kan ein sjå på sm ein ressurs g psitiv utfrdring, men kan gså bli møtt sm eit prblem g ein uønskja situasjn. Kva tilnærming barnehagen har, vil få stre knsekvensar fr brna si sjølvppfatning g mulegheit til utvikling g læring i barnehagen. Behv fr tilrettelegging fr barn med minritetsbakgrunn blir rganisert sm ein naturlig del av barnehagen si rdinære verksemd. Barn, freldre g persnale med majritets- g minritetsbakgrunn er ein del av det fleirkulturelle fellesskapet i barnehagen. Persnalet er psitive rllemdellar fr brna. Planar sm gjeld fr barnehagen sitt innhald, gjeld fr alle barna. Det skal ikkje presiserast spesielt fr minritetsspråklege barn. Vi g dei sm kunstige barrierar mellm barn, freldre g persnale med majritets- g minritetsbakgrunn skal ikkje brukast. Persnalet skal reflektere ver kva Mangfald betyr i deira barnehage; kva ligg i rda: likeverd, tleranse, respekt m.m. Persnalet skal reflektere ver eigne haldningar, gjerne ut frå praksisfrteljingar, g setje haldningsmål fr barnehagen. Begrepet Mangfald bør jamleg vere tema på freldremøte, drøfte krleis det skal prege barnehagen. Auke del tilsette med innvandrarbakgrunn i barnehagane. Ved tilsetting i barnehagane skal eigar vurdere m søkjarar med innvandrarbakgrunn skal få stilling gså innan grunnbemanninga.
Prsjekt: Flink med flk Samarbeid barnehage asylmttak Vedlegg I Mttaket sitt ansvar v/barne g ungdmsansvarleg når eit barn får plass i barnehage 1 Vere tilgjengeleg fr barnehagen ved behv 2 Oppfrdre freldra til å vere med på ulike tilstellingar i barnehagen g vere aktive i frhld til eit gdt samarbeid med barnehagen Barnehagen sitt ansvar: 1. Samtale med tlk sm skal innehalde følgjande: - Infrmasjn m barnehagen i Nreg, generelt (lver, det pedaggiske) - Plikter når freldre har barn i barnehage - Infrmasjn m kvardagen i barnehagen, det praktiske (mat, kler, uteinne uansett ver, hente g bringetider) 2 Vere med på første møtet mellm freldre, barn g barnehage 3 Om asylfreldra ønskjer det, vere med på freldremøte/freldresamtaler i barnehagen 4 Ved første møte i barnehagen: bestille telefntlk 5 Infrmere m den spesifikke barnehagen, deira tankar g avdelinga barnet skal gå på. Frtelje m årsplan g vekeplanar g bakgrunnen fr dette. 6 Vere klare g tydelege i frhld til krav til freldra 7 Innkalle til samtale med telefntlk etter ca 1 månad 8 Innkalle til vanlege freldresamtalar sm fr nrske barn (med telefntlk) 7 I den grad det er muleg: sørgje fr at asylfreldra ikkje blir sitjande åleine ved tilstellingar, møte.l.
Prsjekt: Flink med flk Sjekkpunkt fr ppstart i barnehage Vedlegg II Tema Velkmmen Besøk i barnehagen Tilvenning Dagsrytmen Kle i barnehagen Merking av klede/sk med namnet til barnet Beskjedar Religin - Mat - Språk Melding Skjema fr utfylling av freldre/føresette m/adr tlf.nr Skjema fr infrmasjn m barnet av freldre Skjema fr vanlege barnesjukdmar Gdkjenning av div.. Vise rundt i barnehagen (alle avd) inne g ute Vise fram avdelinga barnet skal gå på, inkl. bad, talett, sverm Tilvise plass i ytter- g inne- garderben Dag 1 : pphald t timar der mr/far er med barnet heile tida. Ta med utekle Dag 2: tre timar - føresette seier HADE g er tilgjengeleg på telefn Dag 3: kl 9 14 er barnet åleine i barnehagen ( g søv i barnehagen) Barnehagen pnar Frukst fram til kl 9. Barnet tek med mat sjølv, får mjølk i barnehagen Kl 9. 30: samling /grupper Kl 10.00: uteleik Kl 11.15: lunsj brødmat. Varmt måltid ein dag i veka Kl 11.45: Stell, skift av bleie/dgåing, vaske munn g hender. Føresette har med bleie, ev salve. Kl 12.00: Sving, vgn eller seng. Føresette har med vgn + pse g kle til sving, myggnett, ev smukk/klut/bamse Leik Kl 14.00: Frukt sm barnehagen gir Vinter: ullgensar/ullbukse/ullskkar/tjukk lue, tjukk dress, vttar (strikka), vintersk Vår: tunn lue, tunne vttar, tunn dress, fleecegensar- bukse Smmar: smmarlue/caps, t-skjrte, shrts, slbriller, slkrem Haust: lue/fleecegensar g bukse, hanskar, tunn dress Inne: Ev tøfler/innesk. I krga skal det alltid vere ekstra: truse, skkar, strømpebukse, bdy, genser, bukse. Våte kle, vttar g skift skal takast med heim til vask g turk g takast med tilbake Ring når barnet er sjuk, kjem seinare, blir henta tidleg, andre sm hentar p.g.a. planar/turar i barnehagen Følg alltid barnet inn på avdelinga sei GOD MORGON Når du hentar barnet sei alltid frå til persnalet, sei HADE Kva dei skal ete/ikkje ete, drikke av flaske/tutekpp/glas Flagg, nrsk-mrsmål