Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 20/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/4 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 9.03.2017 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 31.01.2017 til etterretning. Stjørdal 02.03.17 Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen 1 Administrerende direktørs vurdering Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk omtrent som planlagt, men 8 prosent høyere enn i 2016. Poliklinisk aktivitet for psykisk helsevern er 23 prosent høyere for voksne sammenliknet med 2016, mens aktiviteten for barn og unge er 4 prosent høyere sammenliknet med fjoråret. For TSB har poliklinisk aktivitet økt med 10 prosent. Sammenliknet med planen ligger psykisk helsevern for vokse samt TSB over plan, mens psykisk helsevern for barn og unge ligger under. Kravene for ventetider har blitt innskjerpet siden 2016. Samlet for alle fagområder når regionen målet for gjennomsnittlig ventetid for avviklede. Helse Nord-Trøndelag ligger like over målet. Ventetiden har gått noe opp siden forrige måned, men sammenliknet med januar 2016 ligger regionen 7 dager lavere. For somatikk når regionen også målet, selv om både Helse Nord- Trøndelag og St. Olavs Hospital ligger like over. For psykisk helsevern når ingen av helseforetakene RHF-ets mål, verken for voksne eller barn og unge. For voksne ligger regionen omtrent på samme nivå som januar 2016, mens for barn og unge er ventetiden redusert med 5 dager sammenliknet med samme periode i fjor. Sammenliknet med forrige måned har begge ventetidene gått opp. For TSB når heller ikke regionen målet. Det skyldes en høy ventetid i Helse Møre og Romsdal. Variasjonen mellom helseforetakene er omtrent som i 2016, bortsett fra for psykisk helsevern for barn og unge. Her er variasjonen redusert. Antall fristbrudd har økt kraftig. Dette skyldes nesten en fordobling i antall fristbrudd for Helse Møre og Romsdal. Her skyldes imidlertid mange av de registrerte fristbruddene feil i de pasientadministrative rutinene og er ikke reelle fristbrudd. Helse Midt-Norge samlet har et resultat korrigert for pensjon som er 33 mill kr bedre enn planlagt. Resultatet ved det regionale foretaket er 27 mill kr bedre enn budsjettert og skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. Det har også vært lavere aktivitet enn planlagt i prosjektporteføljen for Helseplattformen. Alle foretakene rapporterer en resultatprognose i tråd med budsjett for 2017 i januar. Korrigert for pensjon har regionen samlet et avvik på lønnskostnader i forhold til plan på 5 mill kr som utgjør 0,48 %. Det er HMR og HNT som har merforbruk på henholdsvis 1,6 % og 0,7 %. Avvik fra brutto utbetalte månedsverk er på 0,89 % i jaunar. Dette utgjør et overforbruk på 148 brutto utbetalte månedsverk. I januar vises for første gang nye måltall for sykefravær og avvik fra arbeidstidsbestemmelsen. Enheter med sykefravær over 10 % er redusert fra 261 til 50 enheter fra januar 2016 til januar 2017. Avvik fra abeidstidsbestemmelsen i prosent av antall vakter er uendret på 3,2 % fra januar 2016 til januar 2017. Det er langt unna målsettingen som er en reduksjon på 20 %. 2

Tabell 1.1: KPI-matrise pr 31. januar, jf sak 12/17 KPI matrise Statusrapport HMN 2017 KPI matrise 2017 Resultat Hittil i år Mål Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års-avvik Henvisning HR Finans Aktivitet DRG-poeng somatikk 19501 19520-19 -19 - Kap 2.1.1 Poliklinske konsultasjoner psykiatri 37151 35454 1697 1697 - Kap 2.1.2 Poliklinske konsultasjoner TSB 3798 3093 705 705 - Kap 2.1.3 Ventetid pasienter behandlet somatikk 57 57 - - - Kap 2.2.1 Ventetid pasienter behandlet VOP 54 45 9 9 - Ventetid pasienter behandlet BUP 57 40 17 17 Ventetid pasienter behandlet TSB 32 30 2 2 - Andel fristbrudd pasienter behandlet 0,95 % 0,00 % 0,95 % 0,95 % - Kap 2.2.2 Økonomisk resultat (mill kr) 60 27 33 - Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) 1132 1127 5 - Bemanning (brutto mnd.verk) 16559 16418 141 141 - Kap 4.1 Antall enheter med sykefravær > 10 % 50 235-185 -185 - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,2 % 2,6 % 0,6 % 0,6 % - Kap 4.4 * For alle KPI'er for aktivitet og HR er utvikling målt mot samme periode i fjor. For finans er utvikling målt mot forrige periode. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives status på kvalitetsindikatorene ventetider og fristbrudd, samt aktivitetstall. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Aktivitet 2.1.1 Aktiviet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert HF. Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i HMN, samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved HF i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2017, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2017 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per januar 2017 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for HMN over nivået for 2016 i samme periode men 0,1 % under planlagt nivå. St. Olavs og særlig HMR ligger over plan, henholdsvis 0,1 og 0,6 %. HNT ligger 0,5 % under budsjettert aktivitet. Helsekjøp fra private ligger 9 % lavere enn budsjettert men er økt med 80 % i forhold til 2016. Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN. 3

2.1.2 Psykisk helsevern (PH) Tabell 2.2 og Tabell 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik i forhold til plan. For VOP ligger HMN 9.1 prosent over planlagt aktivitet. Dette skyldes økt aktivitet hos St. Olavs og HNT. HMR ligger 5.9 prosent etter plan. For BUP er bildet motsatt; regionen samlet er 5.6 prosent etter plan. Dette skyldes at HNT og særlig St. Olavs har hatt færre konsultasjoner enn planlagt. HMR ligger 4.8 prosent over plan for BUP. Tabell 2.2: Polikliniske konsultasjoner voksne per januar 2017. Tabell 2.3: Polikliniske konsultasjoner barn og unge per januar 2017. Tabell 2.4 og Tabell 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. HMR mangler tall for oppholdsdøgn for VOP. Sammenliknet med aktiviteten i 2016 har hele regionen 23.4 prosent økning i poliklinisk aktivitet for VOP. For BUP er økningen 4.4 prosent. Alle HF har økt sin polikliniske aktivitet, bortsett fra St. Olavs for BUP. For utskrivninger har HNT hatt en økning for både VOP og BUP sammenliknet med fjoråret, mens HMR har hatt en nedgang. St. Olavs har økt antall utskrivninger for VOP og ligger på samme nivå som i 2016 for BUP. Samlet fører dette til at regionen har hatt økning i antall utskrivninger for VOP og en nedgang for BUP. For oppholdsdøgn har HMN redusert aktiviteten for BUP sammenliknet med 2016. Dette skyldes en nedgang hos HMR og særlig St. Olavs. Tabell 2.4: Aktivitet voksne per januar 2017. 4

Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per januar 2017. 2.1.3 Rusbehandling (TSB) Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. Alle HF samt private viser økt aktivitet i forhold til plan. Totalt ligger regionen 18.6 prosent over plan. Tabell 2.6: Polikliniske konsultasjoner TSB per januar 2017. Tabell 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Alle HFene har økt poliklinisk aktivitet sammenliknet med 2016. Private avtaler har gått ned med 26 %. Når det gjelder utskrivninger og oppholdsdøgn er det kun St. Olavs som har økt aktivitet siden 2016. Samlet fører dette til at regionen ligger henholdsvis 6.5 og 9.5 prosent lavere enn antall utskrivninger og oppholdsdøgn i 2016. Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per januar 2017. 5

2.2 Ventetider og fristbrudd 2.2.1 Ventetider Ventetider vises per fagområde; samlet, somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB. Dette gjelder gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste og ventende pasienter, samt antall fristbrudd. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Siden 2016 har Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) krav for ventetider blitt endret. HMN skal prestere bedre enn fjoråret, samtidig som TSB og psykisk helsevern skal ha en større reduksjon enn somatikk. I tillegg skal psykisk helsevern for barn og unge (BUP) forbedres mer enn vokse (VOP). HMN har i tillegg egne krav som for psykisk helsevern og TSB ligger under HODs krav. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 57 dager i januar, se Figur 2.1. HNT ligger over kravet med 58 dager. Ventetiden har gått opp den siste måneden, men sammenliknet med januar 2016 er den syv dager lavere. I Figur 2.2 2.5 vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: Samlet for hele regionen har ventetiden har gått opp siden forrige måned for alle fagområder. For VOP og særlig TSB er variasjonen i ventetid mellom foretakene størst. For somatikk ligger HNT og St. Olavs like over kravet, men hele regionen samlet ligger under kravet. For psykisk helsevern når ikke regionen samlet noen av kravene. For VOP og særlig BUP ligger alle HF over Helse Midt-Norges krav. St. Olavs ligger også over HODs krav for VOP, mens HMR ligger over HODs krav for BUP. For TSB ligger regionen samlet like over kravene. Årsaken er en kraftig økning i ventetid i HMR. Tilsvarende statistikk for pasienter som fortsatt venter på behandling (se Figur 2.6 2.10) kan gi en indikasjon på hvordan den videre utviklingen blir. Samlet har alle HF hatt en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for ventende siden vinteren 2016, og i januar 2017 lå den på 49 dager, 10 dager lavere enn tilsvarende periode i 2016. Variasjonen mellom HF-ene har minsket noe. 6

Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.2: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 7

Figur 2.3: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.4: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 8

Figur 2.5: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.6: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 9

Figur 2.7: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.8: Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 10

Figur 2.9: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.10: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 11

2.2.2 Fristbrudd Org.nr. 983 658 776 Figur 2.11 2.15 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste, samlet og etter fagområde. Totalt mottok 124 pasienter behandling/utredning etter frist i januar 2017. Dette er et betydelig høyere antall enn forrige måned, og skyldes i hovedsak en kraftig økning i HMR. Svært mange av HMRs registrerte fristbrudd skyldes feil i de pasientadministrative rutinene og er ikke reelle fristbrudd. Der fristbruddet er reellt, har pasienten fått time få dager etter fristen. Andelen fristbrudd har svingt rundt 1 prosent i 2016. Den var høyest i august 2016 (1,6 prosent), men har gått ned til 0,95 prosent i januar 2017. For TSB var det kun ett fristbrudd i januar (St. Olavs, Klinikk for rus- og avhenginghetsmedisin). Figur 2.11: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 12

Figur 2.12: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.13: Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 13

Figur 2.14: Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.15: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 14

2.2.3 Arbeid med ventetider og fristbrudd Org.nr. 983 658 776 Det er jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle HF. Eksempler på tiltak er som følger: Avdelinger som har ligget høyt har blitt fulgt opp særskilt Det har kommet forbedret verktøy for oversikt og planlegging gjennom nye rapporter i venteliste- og forløpskuben I HMR skal alle pasienter som har ventet mer enn 200 dager få tildelt time Ingen nyhenviste pasienter skal få tildelt time lenger frem enn 180 dager Alle enheter skal etablere langsiktige aktivitetsbaserte driftsplaner Arbeid med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser, både pasientadministrative og kliniske, herunder også arbeid med implementering av pakkeforløp 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med budsjettert resultat, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett 2017. I vedtatt budsjett er nivå på pensjonskostnadene satt med utgangspunkt i aktuarberegning fra juni 2016, i tråd med statsbudsjett for 2017, Prop. 1 S (2016-2017). Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2017 som ble lagt frem i januar viser at Helse Midt-Norge vil få om lag 92 mill kr lavere pensjonskostnader enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. Det er tidligere presisert i foretaksprotokoll januar at dersom det blir store endringer i pensjonskostnadene i forhold til det kostnadsnivået som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2016-2017), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. 3.1 Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med budsjett pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. I tillegg vises avvik mellom regnskap korrigert for reduserte pensjonskostnader og budsjett. Samlet for foretaksgruppen er resultat korriert for pensjon 33 mill kr bedre enn budsjettert. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot budsjett denne periode og hittil januar 2017 Denne periode Resultat 2017 HMN Tall i tusen Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik Avvik korr for pensjon St.Olavs Hospital 20 583 14 610 5 973 20 583 14 610 5 973 2 306 Helse Møre og Romsdal -6 450-6 624 174-6 450-6 624 174-2 938 Helse Nord-Trøndelag 8 050 6 860 1 190 8 050 6 860 1 190 162 Sykehusapotekene i Midt-Norge 1 093-756 1 849 1 093-756 1 849 1 849 Hemit 4 865 0 4 865 4 865 0 4 865 4 865 RHF, avd. Stjørdal 40 079 12 969 27 110 40 079 12 969 27 110 27 110 Sum resultat 68 220 27 059 41 161 68 220 27 059 41 161 33 354 15

St. Olavs Hospital HF har et resultat korrigert for pensjon som er 2,3 mill bedre enn budsjett. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat korrigert for pensjon som er 2,9 mill kr dårligere enn budsjett. Avviket skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat korrigert for pensjon som er i tråd med budsjett. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 1,8 mill kr bedre enn budsjett. Det skyldes lavere kostnader lønn og eksterne konsulenter enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 4,9 mill kr bedre enn budsjett. Det skyldes hovedsakelig lavere kostnader administrasjon, lavere avskrivninger og overskudd utstyrsleie. Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 27 mill kr bedre enn budsjettert. Det skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. Det har også vært lavere aktivitet enn planlagt i prosjektporteføljen for Helseplattformen. 3.2 Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med budsjettert resultat for 2017, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett 2017. Prognosen er korrigert for forventet reduksjon i pensjonskostnadene på ca 100 mill kr omtalt innledningsvis. Vi har lagt til grunn at vi får tilsvarende reduksjon i årets bevilgning. Alle foretak rapporterer i januar en resultatprognose korrigert for pensjon i tråd med budsjettert resultat. Det er usikkerhet knyttet til resultatoppnåelse for 2017, og et resultat i tråd med budsjett forutsetter at det identifiseres og iverksettes tiltak. Tabell 3.2: Prognose resultat korrigert for pensjon mot budsjettert resultat Prognose 2017 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Budsjettert resultat Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital 152 000 152 000 0 Helse Møre og Romsdal 0 0 0 Helse Nord-Trøndelag 60 000 60 000 0 Sykehusapotekene i Midt-Norge 4 545 4 545 0 Hemit 0 0 0 RHF, avd. Stjørdal 2 000 2 000 0 Sum 1) 218 545 218 545 0 1) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.3 Likviditet Vil bli tatt inn rapportering for februar. 16

3.4 Arbeid med tiltak Vil bli tatt inn rapportering for februar. 4 HR 4.1 Bemanning Figur 4.1.1 Brutto månedsverk per januar Sykehusforetakene har et avvik på 148 brutto månedsverk i forhold til budsjetterte månedsverk i januar. St. Olav har underforbruk på fastlønn i forhold til budsjett, men overforbruk på varialbellønn tilsammen 30 utbetalte månedsverk i forhold til budsjett. HMR har nesten lik fordeling av overforbruk mellom fastlønn og varialbellønn tilsammen 84 utbetalte månedsverk. HNT har et overforbruk på fastlønn med 28 og varialbellønn med 16 tilsammen et overforbruk på 44 utbetalte månedsverk. Avvik på brutto utbetalte månedsverk er denne måned 0,89 %. Når en ser på forbruk overtid er det en liten reduksjon i forbruk fra januar 2016 til januar 2017 på 738 timer, mens det er et lite merforbruk av mertid på 108 timer. 17

Lønnskostnader ved St. Olav er på budsjett mens HNT og HMR har et overforbruk i forhold til budsjett på henholdsvis 0,7 og 1,6 %. St. Olav: I januar var brutto månedsverk 7988. Bemanningen har økt med 102 månedsverk sammenlignet med tilsvarende måned i 2016. Økningen skyldes dels opptrapping av bemanning innen anestesi, intensiv og kirurgi, samt eksternt finansierte prosjekter. I tillegg har bemanningen økt noe i Divisjon psykisk helsevern og i Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin. Bemanningen vil variere noe fra måned til måned, avhengig av ferieavvikling, sykefravær, permisjoner, ansettelse i vakante stillinger. HMR: Lønnskostnadene har økt på grunn av økt aktivitet, så det er stort fokus på farten inn i 2017 og lønnskostnadene skal følges nøye. Reduksjon av månedsverk er budsjettiltak i klinikkene. Bruken av overtid er redusert med 1300 timer samenliknet med tilsvarende måned i 2016, og det en reduksjon i meirtid med 970 timer. Det er et mål å redusere bruk av mertid og overtid. Etter gjennomgang av de underliggende tall i HR-kuben, kan en se at andel overtidsutbetalingen av brutto månedsverk over tid er høy. I senere rapporteringer vil HMR komme tilbake med en dypere analyse av overtidsforbruk sett opp mot sykefravær og andre faktorer for å kunne utarbeide konkrete tiltak. HNT: Lønnskostnadene er i januar i 0,7 % høyere enn budsjettert og brutto månedsverk ligger over planlagt nivå. 4.2 Sykefravær Figur 4.2.1 sykefravæsprosent per januar Figur 4.2.2 antall enheter med sykefravær over 10 % per januar 18

Total er det 50 enheter med sykefravær over 10 % i januar, mot 261 i januar i 2016. Det er første gang vi rapporteres på dette parameteret og etter første tertial vil det være mulig å bedre forståelsen for hva som ligger til grunn for den store variasjonene i tallene fra 2016 til 2017. Foretakene skal rapportere tertialvis på hvilke tiltak de har iverkastt for å redusere sykefravær på de enhetene som har over 10 % i tilegg til å rapportere generelt på hvordan de jobber med å redusere sykefravær 4.3 Heltid Rapporteres tertialvis 4.4 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Firgur 4.41 Andel avvik i forhold til antall vakter per januar Totalt er andel avvik 3,2 %, det er ingen reduksjon i andel avvik i forhold til antall vakter i januar 2017 i forhold til januar 2016. En ser en stor variasjon mellom foretakene på andel avvik. I forhold til endring er St. Olav på samme nivå, HMR har en 19

liten reduskjon 0,5 %, mens HNT har en liten økning på 0,5 %. Foretakene skal rapporteres tertialvis på hvilke tiltak de har iverkastt for å redusere andel avvik generelt. I tillegg på hvordan de jobber med å redusere avvik på hviletid kortere enn 6 timer for helsepersonell og samlet arbeidstid for leger på mer enn 19 timer. 4.5 Uønskede hendelser HMS Rapporteres tertialvis 4.6 Antall årsverk fordelt på tjenesteområde (Den gyldne regel) Rapporteres tertialvis 20