Bruk av badekar for smertelindring og maternelle utfall The Birthplace national cohort study The National Perinatal Epidemiology Unit at Oxford University Hvordan og hvorfor vann som smertelindring? Senket ned i et stort kar Oppdriften gir økt bevegelses mulighet Øker stimulering av neuro hormonale interaksjon med økt produksjon av oksytocin og redusert produksjon av adrenalin Reduserer forstyrrelser Forbedrer perfusjon av uterus Normaliserer fødsel Reduserer blodtrykket Øker «privacy» og kontroll for kvinnen Urealistiske forventninger Begrenset valg av andre smertelindringsmetoder Begrenser mobilitet Reduserer ri aktiviteten Økt risiko for infeksjon Hyperthermi hos mor Tachycardia hos fosteret Vanskelig i en akutt situasjon Ulemper? Bruk av badekar i fødsel 1992 anbefaling i Storbritannia om at alle fødeenheter burde tilby kvinner muligheten åbruke en «birthing pool» 1994 inkorperert i jordmors rolle i fødsel i Storbritannia Igor Tjarkovsky og Michel Odent Internsjonal «Waterbirth» kongress 1995, London
Evidens basert? Garland 1997, 2002 Geissbuchler 2004 Observasjon studier Ohlsson 2001 Thoeni 2005 Begrenset til friske gravide Immersion in water in labour and birth (Cochrane Systematic Review 2012) Inkluderte 12 studier, 3243 kvinner Ingen sammenlignet ulike typer av badekar, temperatur, dybde, med eller uten bobler Ingen undersøkte bruk av badekar for «third stage» De fleste studiene handlet om smertelindring, bare to om fødsel Cluett ER, Nikodem CVC, McCandlish RE, Burns E Karakteristika av inkluderte studier Randomiserte studier One to one care in four trials Different temperatures (37⁰ 39 ⁰) Ulike kriterier for GA og når i fødsel de gikk i karet Variety of outcomes measured 1 «early versus late» 8 om «first stage of labour» 2 om «first and second stage» 1 om «second stage only» Vurderingen av studiene Allocation Blinding Incomplete data: compliance and crossover, postrandomisation exclusion Selective reporting Other potential sources of bias
Tidlig versus sen bruk Økt forekomst av stimulering blant tidlig gruppe (OR 1.90; 95% CI 1.35 3.68) Økt bruk av EDA i tidlig gruppe (OR 2.2; 1.39 3.25) Eriksson 1997 Bruk av badekar vs. Ikke bruk Ingen signifikant forskjell for: Amniotomy Oksytocin stimulering Rapportering av smerte Operative forløsning Infeksjon hos mor Blødning Perineal trauma Postpartum depresjon Apgar <7 etter 5 min. Innleggelse på nyfødt Infeksjon hos den nyfødte Signifikante forskjeller for: Bruk av EDA og spinal RR 0.90 (0.82 0.99) Lengde av fødselen 32.4 min ( 58.7 to 6.13) Cochrane reviewen konkluderte Bruk av badekar for smertelindring reduserer behov for epidural/spinal uten negativ effekt på fødselslengde, fødselsmetode eller utfall for den nyfødte. Bruk av badekar for smertelindring i fødsel blant lav risiko førstegangsfødende med planlagt fødsel hjemme eller i jordmorstyrte enheter og maternelle utfall The Birthplace national cohort study The National Perinatal Epidemiology Unit at Oxford University
Bakgrunn Badekar viktig ikke farmakologisk metode Jordmorledet omsorg i England: Hjemmefødsler Frittstående jordmorstyrte enheter Sykehusbaserte jordmorstyrte enheter Burns et al. 2012 20% færre overflytting for fødsel i kommunen 30% færre overflytting sykehusbasert Førstegangsfødende oftest overflyttet Birthplace studien i England April 2008 april 2010 Rekrutering 36 obstetriske enheter 43 sykehusbaserte jordmorstyrte enheter 53 frittstående jordmorstyrte enheter Hjemmefødsler ved 142 NHS trusts Gravide ved fødselstart som planla en vaginal fødsel ved termin ett levende barn i magen ved fødselstart Studiens mål Utfall primær Overflytting Keisersnitt «straightforward» vaginal fødsel Utfall sekundær Overflytting for langsom fremgang Overflytting for smertelindring Ri stimulering EDA Bruk av badekar i prosent
Analyser relative risiko med 95% KI justert for: alder, etnisk bakgrunn, forståelse av engelsk, sivil status, Indeks for «multiple deprivation», gestasjonsalder ved fødsel vektet for åjustere at rekruttering fant sted lenger ved noen enheter enn ved andre referanse gruppen: kvinner som ikke brukte badekar Hjemmefødsler Frittstående Sykehusbaserte Resultater: overflytting i fødsel Resultat: keisersnitt etter fødselsstart Hjemmefødsler Frittstående Sykehusbaserte Samlet Resultater: «straightforward vaginal birth*» Hjemmefødsler Frittstående Sykehusbaserte Samlet *spontan vaginal fødsel uten sfinkterruptur og uten blodtransfusjon
Færre overflytting for Langsom fremgang Færre overflyttinger for smertelindring Færre som mottok ri stimulering Færre som fikk EDA Resultater: sekundære utfall Hjemmefødsler Frittstående jordmorstyrte enheter Sykehusbasert jordmorstyrte enheter Fordeler Stor u selektert populasjon Hjemmefødsler, frittstående Prospektiv studie Høy kvalitet på data Diskusjon Lite effekt på planlagte hjemmefødsler For tidlig i badekaret? I badekaret uten at jordmor var tilstede? Ikke stort nok badekar? Begrensninger Ikke opprinnelig mål med studie Ukjente faktorer om brukt av badekar når, hvor lenge, hvor varmt, hvor stor, temperatur Størst nytte for frittstående enheter lavest ved sykehusbaserte Konklusjon Bruk av badekar for smertelindring hos lavrisiko førstegangsfødende støttes! Reduserer overflytting i fødsel Reduserer keisersnitt etter fødselstart Øker sjansen på en spontan vaginal fødsel Jenny Kurinczuk Stor takk til Lederen for NPEU og medforfatterne til studien Jennifer Hollowell og meg Jennifer Hollowell, John Townend, Rachel Rowe, Marian Knight
Funding This study reports on an independent study using data collected as part of the Birthplace in England Research Programme. Birthplace combines the Evaluation of Maternity Units in England study funded in 2006 by the National Institute for Health Research Service Delivery and Organisation (NIHR SDO) programme, and the Birth at Home in England study funded in 2007 by the Department of Health Policy Research Programme (DH PRP). From January 2012, the NIHR SDO programme merged with the NIHR Health Services Research programme to establish the new NIHR health Services and Delivery Research (NIHR HS&DR) programme. The views and opinions expressed by the authors do not necessarily reflect those of the HS&DR Programme, NIHR, NHS, DH PRP or the Department of Health. Mirjam Lukasse received a postdoctoral fellowship from the Norwegian Research Council, Grant no. 204292.