Fødestueprosjektet

Transkript

1 Fødestueprosjektet Pål Øian Kvinneklinikken UNN Institusjonsstatistikkmøte Bergen 20. oktober 2016

2 Fødestueprosjekt St. melding 43 ( ) desentralisert og differensiert fødselshjelp 3- deling av fødeinstitusjoner Medisinsk fødselsregister (MFR) registrerer fødselen der den faktisk skjer, ikke hvor man hadde til hensikt å føde ved fødselsstart Nasjonalt råd for fødselsomsorg/helsedirektoratet og MFR utarbeidet et skjema for registrering av fødsler ved fødestuer, overflytting fra fødestuer, planlagte hjemmefødsler og transportfødsler og skjemaet ble brukt som et prøveprosjekt i Denne studien tar for seg fødestuefødsler

3 Takk til alle som har bidratt med data! Fødestueskjema utformet slik at vi skulle få inn «alt» som kunne tenkes å inngå i studien God oppslutning god dekningsgrad (98,4%) Fødestueskjema er «gullstandard» for kategorisering av fødested i disse analysene, kan medføre noen få feil

4 Fødestueprosjekt materiale og metode Studieperiode Gjelder alle fødestuefødsler (planlagte og uplanlagte), overflytting til sykehus og transportfødsler (utenfor institusjon) Eget skjema fylt ut ved fødestuene, koblet til MFR data Hensikten med studien var å skaffe ny viten om fødestuefødsler, både for de som fødte der og for dem som ble overflyttet (intention-to-treat) Undersøkte hvor fødsel faktisk skjedde, årsak til overflytting, transportmiddel, når i fødsel skjedde overflytting og utkomme

5 Denne studien omhandler ikke Hjemmefødsler (generelt) og transportfødsler (generelt), bare de relatert til fødestuefødsler

6 Fødsler i Norge Av alle fødsler i Norge skjer ca. 99% i fødeinstitusjon, 1% utenfor I 2014 var det 565 fødsler (MFR-data) utenfor institusjon, hvorav hjemme planlagt (n=153) hjemme uplanlagt (n=195) under transport (n=125) annet sted (n=92) Fødsel utenfor institusjon skjer oftest (absolutte tall) i Rogaland (n=74), Hordaland (n=69), Akershus (n= 58) og Oslo (n=43), relativt sett mest i Troms, Sogn og Fjordane og Finnmark

7

8 Fig 1. Oversikt over populasjonen

9 Tabeller Vist i møtet, skal publiseres i vitenskapelig tidsskrift seinere

10 Oppsummering God oppslutning om prosjektet fra fødestuene Seleksjon ved fødestuene synes å fungere bra Overflytting under fødsel er 6,9%, etter fødsel 3,7% Hyppigste årsaker til overflytting under fødsel er langsom framgang i åpningstiden, etter fødselen mistanke om stor perinealruptur eller respirasjonsproblemer hos barnet I Robson gruppe 1 ble 18,2% overflyttet sykehus, i Robson gruppe 3 ble 4,5% overflyttet Hyppigste årsaker til at fødsel skjer uplanlagt (7,1%) ved fødestuer er langtkommen fødsel, ikke dårlig vær eller ikke-tilgjengelig transportmiddel Operativ vaginal fødsel (vakuum/tang) var 0,4% ved vanlig fødestue, 3,5% ved forsterket fødestue og 12,7% for dem overflyttet til sykehus Keisersnittfrekvens på forsterkede fødestuer var 9,3% Keisersnittfrekvens ved overflytting fra alle fødestuer var 11,8%

11 Oppsummering (2) Apgar score < 7 ved 5 min var 0,6% vs 1,0% i kontrollpopulasjonen Blødning > 1500ml var 1,0% i fødestuepopulasjonen inkludert overflyttede vs 1,6% i kontrollpopulasjonen Under prosjektperioden var det 14 fødestuer (hvorav 3 forsterkete), i dag er det 8 (hvorav 1 forsterket)

12 Diskusjon Antall fødeinstitusjoner vil være avhengig av faktorer som tilgjengelighet, kvalitet, økonomi og nasjonale retningslinjer (St.meld. nr. 12 ( ), Et trygt fødetilbud, Hdir 2010). Fordeling når det gjelder fødestuer og små fødeavdelinger bør være gjenstand for diskusjon. Nasjonale myndigheter har bestemt at forsterkede fødestuer ikke skal eksistere NICE guideline anbefales nå lav-risikogravide å føde i lavrisikoenhet (freestanding or alongside) framfor obstetrisk avdeling pga mindre intervensjoner med samme resultat for barn (NICE clinical guideline 190, december 2014). Har dette betydning i Norge? Alle fødeinstitusjoner bør ha god oversikt over resultater, også for lav-risikofødende. Har alle det?

13 Takk Jordmødre som har registrert Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som har finansiert Inger-Elise Engelund, Olaug Askeland, Jon Gunnar Tufta og Marta Ebbing ved Folkehelseinstituttet/MFR som har bidratt til kvalitetssikring og analyse av data