Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital

Transkript

1 Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital Oslo, Norway Tore Henriksen 2003

2 Pregnancy and epilepsia Effect of pregnancy on her epileptic disease Effect of epilepsia on her ptegnancy

3 Effect of pregnancy on epilepsy 3/4 of women with epilepsy experience no change or reduction in seizure frequency 1/4 experience a change to the worse in terms of seizure frequency (poor pre-gestational seizure control, pharmacokinetics of anticonvulsant drugs during pregnancy, sleep deprivation and other stress-factors linked to pregnancy)

4 Pharmacokinetics of anticonvulsant drugs during pregnancy Nausea, vomiting, delayed gastric emptying Drug interaction (antacida, calcium etc etc,) Conversion rate, volume of distribution and protein binding of (many) drugs are changed in pregnancy Monitoring of plasma levels of anticonvulsants?

5 Effect of epilepsy on pregnancy The large majority of women (> 90%) with seizure disorders have uneventful pregnancies and normal pregnancy outcome, provided sufficient planning and follow up of the the pregnancy.

6 De vanligste spørsmål gravide med epilepsi har til en obstetriker er: 1. Påvirker epilepsi-medisinene fosteret? Man regne en liten økning i risikoen for misdannelser (fra 2-3% i den generelle befolkning til 3-6 %), dvs det er nær 95 % sjanse for at barnet ikke har noen alvorlige misdannelser (monoterapi).

7 2. Kan kramper skade fosteret? Kortvarige partielle anfall synes ikke å skade fosteret. Generelle krampeanfall kan gi hypoxi og føtal bradykardi i min. Effekt på fosteret kan ikke utelukkes. Status epilepticus må anses som en alvorlig trusel for fosteret (30-50% fosterdød).

8 3. Kan jeg få krampeanfall under fødselen? Ca 1 % risiko, dvs 2-6 kvinner får det i Norge per år (?). (til sammenlikning får ca 30 eklamptisk anfall per år)

9 4. Bør jeg ha planlagt keisersnitt? Epilepsi er generelt ingen indikasjon for sectio, vanlige obstetriske indikasjoner følges.

10 4. Kan barnet arve epilepsien. Ved generaliserte former er risikoen for at barnet arver sykdommen ca 2-4%. Ved symptomatiske former 1-2 %

11 6. Kan jeg amme? Amming anbefales, men barnet skal følges klinisk mhp bivirkninger (som kan variere selv på samme preparat og dose), særlig for benzodiazepiner og barbiturater

12 Andre (obstetriske) poenger ved graviditet hos kvinner med epilepsi 1. God planlegging med prekonsepsjonell veiledning i nært samarbeid med nevrolog: Grundig medisinsk og sosial anamnese Preparat og dose vurdering, seponering? Vitamintilskudd: Folat 4mg (1mg?) Vitamin D-tilskudd K-vitamin mg siste 4-5 uker før termin

13 2. Prenataldiagnostikk. Ultralyd ca 12 uker fulgt av det ordinære tilbudet ved uker. Fostervannsprøve (for alfaføtoprotein) hvis kvinnen bruker valproat eller karbamazepin (eventuelt ved bruk av nyere preparater). 3. Obstetrisk oppfølging individualiseres. MEN: Alle bør følges mhp fostertilvekst med 4-6 uker intervaller etter uke Sykemelding individualiseres.

14 5. Fødselen: Avventer generelt spontan fødsel. Sectio på obstetriske indikasjoner Krampeberedskap på fødestuen Epidural for å redusere smertebetinget stress Noe mer liberal bruk av vakum/tang

15 6. Barsel/post partum-tiden Serumkonsentrasjonen av antiepileptika stiger jevn i ukene etter fødselen og oppfølging mhp toksisitetstegn viktig. Det bør gjøres avtale med nevrolog før kvinnen reiser hjem.

16 Eklampsi

17 Eklampsi Definition: Generaliserte toniske-kloniske kramper med påfølgende koma hos gravide (>20 uker), eller de første dagene post partum, der ingen annen årsak til krampene finnes. Eklampsi er (praktisk talt) alltid knyttet til tegn på preeklampsi Patofysiologien?? Intrakranielle vasospasmer?

18 Eklampsi Insidens: ca 30/år i Norge (1/2000 fødsler) 40% pre-partum, 30 % intra-partum og 30 % post-partum Klinisk: Sees oftest ved alvorlig preeklampsi, men kan også forekomme ved milde former av preeklampsi. Kliniske tegn viktig som varsel: Kraftig hodepine (70-80 %), cerebral irritabilitet, uro, synsfornemmelser, kvalme, epigastriske smerter, rask vektøkning (generelle ødemer), stigende blodtrykk, hyperrefleksi, HELLP og DIC.

19 Eklampsi Forebyggelse/behandling Magnesiumsulfat er nå dokumentert i gode randomiserte studier å ha god effekt både på som primær- og sekundærprofylakse Primærprofylakse: Gis til preeklamptiske pasienter hvis man klinisk bedømmer faren for eklamptisk anfall å være økt. Sekundærprofylakse: Gis umiddelbart (i praksis sammen med diazepam) til kvinner som har hatt et eklamptisk anfall for å forebygge et nytt (Detaljerte metoder kan fås hos undertegnede)

20 Eklampsi Etterundersøkelse: Klinisk nevrologisk vurdering EEG, CT, MR (?)

21 Takk for invitasjon og oppmerksomheten!