Medisinsk uforklarte helseplager. Lars Jacob Stovner Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medisinsk uforklarte helseplager. Lars Jacob Stovner Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU"

Transkript

1 Medisinsk uforklarte helseplager Lars Jacob Stovner Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU

2 Nyoppstått vedvarende daglig hodepine (ICHD 3 beta)

3 Takase Y, T. Clinical features, effectiveness of drug-based treatment, and prognosis of new daily persistent headache (NDPH): 30 cases in Japan. Cephalalgia. 2004;24:955-9.

4 NDPH Forekomst 1/ ? % starter uten spesiell foranledning Utløsende for noen (??): ØLI Stressende livshendelse

5 Medikamenter som kan prøves for NDPH Samme som for kronisk migrene og tensjonshodepine Sarotex (Amitriptuyline) Orfiril (Valproat) Andre migreneprofylaktiske medikamenter Botox?? Steroidkur i.v. (Tetracycline, famciclovir)) Nerveblokkader (Occipitalis, supraorbitalis, auriculotemporalis)

6 Behandling av NDPH Ikke medikamentelt Fysioterapi/øvelser/avslapning Psykoterapi Kan bedres spontant

7 Øye Inflammasjon /Infeksjon Vaskulære tilstander Økt intrakranielt trykk Viktige sekundære hodepiner Undersøkelse Intrakranielle neoplasmer og hematomer CT/MR Idiopatisk intrakranial hypertensjon (= pseudotumor cerebri) Malign arteriell hypertensjon Ofthalmoskopi, Spinalpunksjon BT / CT Subaraknoidalblødning Sinustrombose Carotisdisseksjon Meningitt/encephalitt CT/ Spinalpunksjon Angio/MR-angio veneserie MR av halsen, transversalsnitt Spinalpunksjon Temporal arteritt/polymyalgia rheumatica Akutt glaucom SR/Biopsi Øyelege/trykkmåling

8 FARESIGNALER S Start og utvikling Hyperakutt Relativ nylig start og gradvis forverring N Neurologiske fenomener Utfall, krampeanfall, personlighetsendring A Almensymptomer og tegn Feber, nakke-/ryggstivhet, påvirket almentilstand, vekttap, kvalme og oppkast R Risikofaktorer Eks: Kreftsykdom, marevan, glaukom i familien, overvekt, ukontrollert hypertensjon E Eldre enn 50 år T Tidligere hodepinehistorie Helt annerledes / mye verre hodepine enn tidligere

9 MOH Medication Overuse Headache

10 MOH (ICHD-2) Hodepine > 15 dager per måned Medikamentinntak > 15 dager per måned 3 måneder for enkle analgetika > 10 dager per måned 3 måneder for opiater, ergotamin og triptaner Hodepinen går tilbake til tidligere mønster innen 3 måneder etter seponering av medisin

11 NB! På langt nær alle med kronisk hodepine og høyt medikamentforbruk har MOH! (men vanskelig å avgjøre før man har prøvd seponering)

12 Klinisk bilde Mest typisk: Daglig eller nesten daglig hodepine ledsaget av en uimotståelig trang til å bruke symptomlindrende medikamenter som er det eneste som lindrer smerten

13 Forekomst av mulig MOH (i den generelle populasjon) Alder No MOH Castillo et al.(1999) Spania >14 år 2,252 1% Wang et al.(2000) Kina >65 år 1,533 1% Zwart et al.(2002) Norge >20 år 49,064 1% Zwart et al.(2002) Norge år 8, %

14 Hvem får MOH kvinner : menn = 3.5 : 1 hatt episodisk hodepine i flere år flere ulike legekontakter oftest flere ulike medikamenter

15 Ond spiral Angst for hodepineanfall Enda mer hodepine Ta medisin så tidlig som mulig! Mer hodepine Hodepine Medisin Mer medisin 15 Må stille opp hjemme! Må på jobb hver dag!

16 Behandling av MOH Informasjon Motivasjon Seponering Forebyggende medikamenter

17 Plager i abstinensfasen Svær økning i hodepine (68 %) Kvalme og oppkast (ca 38 %) Søvnvansker (35 %) Svetting (30 %) Angst og ustøhet (19%), Hurtig puls (13%) Skjelving (12%) Hallusinasjoner og mareritt (4%)

18 MOH: Forløp etter medikamentseponering Abstinensreaksjon etter 2-5 dager Hodepinefrie dager kan komme etter 1-2 uker Bedring kan finne sted inntil 2 år etter seponering

19

20 Study design 1) Controls (5 month follow-up) No new preventive drugs or direct advice to abrupt withdrawal 2) Abrupt withdrawal (12 month follow-up) Standard out-patient detoxification program Offered to start preventive drugs at the 3 month visit 3) Prophylaxis from day 1 (12 month follow-up) Did not need to withdraw abruptly the overused medication

21 Headache days/month Headache days/month Controls Abrupt withdrawal Prophylaxis from the start Months

22 Number of analgesic days/month 25 Days with acute headache medication/month Controls Abrupt withdrawal Prophylaxis from the start Months

23 Responder rate (%) (>50% reduction in headache frequency) Percent of patients exhibiting a 50% reduction in headache days per month P=0.01 Month 3 Month 5 Month 12 Controls Withdrawal Prophylaxis from the start

24 Change in headache index from baseline 100 Change in headache index compared to baseline/month Controls Abrupt withdrawal Prophylaxis from the start P= Months * Headache days/month x headache intensity/day x headache hours/day

25 Konklusjon Både avvenning og direkte bruk av profylaktisk hodepinemedisin ser ut til å virke De som avvennes ser ut til å lide mer en periode Tentativ tilrådning: Avvenning og forebygging bør kombineres

26 Indometacin-responsive hodepiner Absolutt indometacin-responsive: Paroksysmal hemikranier Hemicrania continua Delvis indometacin-responsive hodepiner Primær anstrengelsesutløst hodepine Seksuelt utløst hodepine Primær hostehodepine Primær stikkende hodepine

27 Hemicrania continua (ICHD-2, 4.7) A: Hodepine i mer enn 3 måneder som oppfyller B-D B: Alle følgende: Ensidig hodepine uten sideskift Daglig og kontinuerlig, uten smertefrie perioder Moderat smerteintensitet, men med forverringer av kraftig smerte C: Minst en av følgende autonome fenomener forekommer på smertesiden under forverringer: Konjunktival injeksjon eller tåreflod Tett nese eller renning fra neseboret Ptose og/eller miose D: Absolutt effekt av indometacin i terapeutiske doser ( > 150 mg) E: Tilstanden kan ikke tilskrives andre årsaker

28 Hemicrania continua Indometacinrespons: absolutt Effektiv dose vanligvis mg Tid for respons: 3-72 timer

29 Hemicrania continua OBS: Symptomatiske former finnes. Utred alltid med CT og evt MR. Remitterende (episodiske) form Dagers til ukers varighet

30 Indometacin-test (1) Problem: indometacin kan gi hodepine i store doser (> 100 mg/ dag). M.a.o. kan det ha et terapeutisk vindu. Prøv derfor: 25 mg x 3 i 3 dager. Dersom dette ikke virker, og ikke gir uakseptable bivirkninger, prøv så 50 mg x 3 i 3 dager.

31 Indometacin-test (2) OBS: Falske positv test p.g.a. spontan bedring Falsk negativ test p.g.a. indometacinutløst hodepine.

32 Absolutt indometacinresponsive hodepiner: Behandling Titrere seg fram til laveste effektive dose, vanligvis mg /dag. Lære pasienten å dosere etter behov Ofte trappe ned til gjennombrudd av smerte for å sjekke om behovet fortsatt er der.

Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner?

Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner? Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner? Christofer Lundqvist, Prof II Nevrol. avd og Helse SØ Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning,

Detaljer

Hodepine. Erfaringer med forskning på kliniske og epidemiologiske data. Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St.

Hodepine. Erfaringer med forskning på kliniske og epidemiologiske data. Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St. 1 Hodepine Erfaringer med forskning på kliniske og epidemiologiske data Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St. Olavs hospital 2 Hva slags forskning? - Behandlingsstudier - Basalforskning

Detaljer

2/1/2016. Hodepine som abstinensreaksjon. Legemiddelindusert hodepine. Medisinoverforbrukshodepine (MOH) Risikofaktorer og behandling

2/1/2016. Hodepine som abstinensreaksjon. Legemiddelindusert hodepine. Medisinoverforbrukshodepine (MOH) Risikofaktorer og behandling Legemiddelindusert hodepine Risikofaktorer og behandling Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St. Olavs hospital Medisinoverforbrukshodepine (MOH) ICHD-3 A. Hodepine > 1 dager/mnd

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Diffuse nevrologiske lidelser

Diffuse nevrologiske lidelser Diffuse nevrologiske lidelser - fordi vi er kropp og sjel Jana Midelfart Hoff, nevrolog HUS mai 2018 Innhold Det svimler for meg Hodet mitt vil sprenges Det må være noe (galt) med nervesystemet mitt Terapeutisk

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital

Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital Oslo, Norway Tore Henriksen 2003 Pregnancy and epilepsia

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

HODEPINE. LIS My Vuong Hermansen Nevrologisk avdeling, SØK Emnekurs i nevrologi

HODEPINE. LIS My Vuong Hermansen Nevrologisk avdeling, SØK Emnekurs i nevrologi HODEPINE LIS My Vuong Hermansen Nevrologisk avdeling, SØK Emnekurs i nevrologi 19.11.16 80% av voksne har hatt hodepine siste året 10% har hatt kraftig hodepine Hyppigst er migrene, spenningshodepine og

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Hodesmerter. Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med.

Hodesmerter. Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med. Hodesmerter Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med. Kvinne 22 år, jus-student Anfallsvis hodepine. I begynnelsen måneder mellom anfall, nå 1-2 anfall per uke. Enkelte anfall kun som lett

Detaljer

Hodepine 12/ /02/2019

Hodepine 12/ /02/2019 Hodepine 12/2-19 Stovnet et al (2007) Nasjonalt kompetansesenter for hodepine, St Olav : Global Campaign: Lifting the Burden: the Global Burden of headache. 107 publikasjoner globalt. 1 Prevalens hodepine

Detaljer

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus 1 Steven Rauch: Metode for å skille de viktigste årsakene til svimmelhet ved hjelp av tre

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

MIGRENE Klinikk og behandling. Hallvard Lilleng Nevrologisk avd. UNN

MIGRENE Klinikk og behandling. Hallvard Lilleng Nevrologisk avd. UNN MIGRENE Klinikk og behandling Hallvard Lilleng Nevrologisk avd. UNN Agenda Klinikk Epidemiologi Livskvalitet Behandling Hvem bør henvises? Månedlig anfallsfrekvens 40% har mer enn ett anfall pr. mnd.

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Natalizumab (Tysabri )

Natalizumab (Tysabri ) Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Hodesmerter. Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med.

Hodesmerter. Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med. Hodesmerter Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med. Kvinne 22 år, jus student Anfallsvis hodepine. I begynnelsen måneder mellom anfall, nå 1 2 anfall per uke. Enkelte anfall kun som lett

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Mann forteller sin egen historie

Mann forteller sin egen historie Etter en serie ekstremt påkjennende og stressende opplevelser i 1996 tok jeg en 2-ukers utenlandsferie, jeg tenkte dette skulle passe bra siden jeg følte en utbrent og utmattet følelse i kroppen. Jeg satt

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

SMERTER Behandling av hodepine og migrene

SMERTER Behandling av hodepine og migrene SMERTER Behandling av hodepine og migrene Aud Nome Dueland, dr. med., nevrolog 05-02-16, side 1 Disposisjon Definisjoner Diagnostikk Tensjonstypehodepine -behandling Migrene - behandling 05-02-16, side

Detaljer

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang «Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo

Detaljer

KLASEHODEPINE DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING («CLUSTER HEADACHE») VED NILS ERIK GILHUS, ROLF SALVESEN OG LARS JACOB STOVNER

KLASEHODEPINE DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING («CLUSTER HEADACHE») VED NILS ERIK GILHUS, ROLF SALVESEN OG LARS JACOB STOVNER KLASEHODEPINE («CLUSTER HEADACHE») DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING VED NILS ERIK GILHUS, ROLF SALVESEN OG LARS JACOB STOVNER INNHOLD Forord................................................3 Navn.................................................5

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Summary of findings (SoF) tabell

Summary of findings (SoF) tabell Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske

Detaljer

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland Akutt kardiologi - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk Andreas Hagen LIS medisin, Bodø Credit: Anders Hovland 1 STEMI (Hjerteinfarkt!) 2 EKG ved STEMI 3 4 ST elevasjon, «nye grenser» Pasient

Detaljer

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

rosacea Informasjon om et voksent problem

rosacea Informasjon om et voksent problem rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain Målsetting for forelesningen Akutt smerte Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, ISB,

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 Depresjon og angst Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 1 Deprimo Å trykke ned Å ligge lavt http://www.ordbok.com/latin.html 2 ICD-10. Depresjon Et sett av symptomer Diagnosekriterier

Detaljer

Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes?

Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes? Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes? Jenny Bergman cand.pharm. og bivirkningsentusiast Nettverkets vårseminar juni 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon

Detaljer

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt

Detaljer

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar

Detaljer

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert

Detaljer

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica

Detaljer

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Epilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø

Epilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø Epilepsi Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø Innhold Hva er epilepsi? Forekomst av epilepsi Utredning Typer anfall, forenklet klassifisering

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til

Detaljer

Bivirkninger og bivirkningsrapportering

Bivirkninger og bivirkningsrapportering Bivirkninger og bivirkningsrapportering Jenny Bergman cand.pharm. og bivirkningsentusiast Legemiddelbehandling februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Før godkjenning er

Detaljer

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom

Detaljer

2. Dato: over 3 år siden sist, gå til spørsmål 15

2. Dato: over 3 år siden sist, gå til spørsmål 15 Hodepineregisteret 1. Fødselsnummer: 2. Dato: over 3 år siden sist, gå til spørsmål 15 3. Er dette første gang pasienten henvises for denne problemstillingen til avdelingen?, fortsett, dette er en oppfølging.

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer