Epilepsi hos barn Utredning og behandling

Transkript

1 Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF

2 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner Klin. undersøkelse EEG EKG Bildediagnostikk Andre undersøkelser metabolsk screening, genetikk

3 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Tidligere og aktuelle sykdommer, familieanamnese, medikamenter Observasjoner/anfallsbeskrivelse Forvarselssymptomer, start Kramper: tilstivning, rykninger, slapphet; halvsidig, hodedreining Bevisthet: bevistløs, fjern, forvirret Ansikt: blå, blek, fråde, sikling Urinavgang, avføringsavgang Varighet av krampene Postiktale fase (etter anfallet): søvn, trøtthet, forvirrthet varighet Medikasjon (akut gitt)

4 Epilepsi -utredning Klinisk undersøkelse Vanlig (somatisk) legeundersøkelse: infeksjoner, hjertesykdommer, blodtrykk, helhetsvurdering Nevrolog. undersøkelse: bakenforligg. nevrolog. sykdommer, spesielt ved fokalt start - intracerebrale forandringer (f. eks. misdannelser i hjernen) Utviklingsvurdering Differentialdiagnose ved usikker anfall EKG rytmeforstyrrelser

5 Epilepsi utredning EEG Standard EEG (20 min): tas ved mistanke om epilepsi, også poliklin. ikke øhj. undersøkelse unntak er status epilept., infantile spasmer, encefalitt Provokasjoner: med i standard EEG, men ikke hos småbarn Hyperventilering Fotostimulering Søvndeprivert EEG (60 min): når vanlig EEG er normal ved mistanke om søvnrelatert epilepsi skal vise innsovningsfasen og søvn søvnmangel er en viktig provokasjon - kan vise sjult epileptisk aktivitet Langtidsregistrering / ambulant EEG : avledningen skjer over flere døgn (tids- og resurskrevende) Videotelemetri: EEG + Videoovervåkning samtidig, kun i spes. sentre

6

7

8

9

10

11 Epilepsi utredning bildediagnostikk For å utelukke intracerebrale forandringer (misdannelser, tumor, blødninger), spesielt ved fokal start av anfallet Ultralyd Hos små spebarn Kun orienterende CT (computertomografi) Ved akut utredning Lett tilgjengelig Kort undersøkelsestid (uten narkose) MR (magnetresons) Gir god informasjon om hjernens struktur Pas. må ligge stille i ca. 20 min. - krever narkose for mange barn, må derfor legges inn, foreløpig i Arendal

12

13

14 Epilepsi - behandling Mål: Anfallsfrihet Best mulig anfallskontroll med færrest bivirkninger Unngå status epilepticus

15 Epilepsi - behandling Akut behandling: Medikamentell Tiltak ved anfall Forebyggende behandling Unngå utløsende faktorer Medikamentell Kirurgisk Ketogen diet

16 Epilepsi Akut behandling Tiltak ved anfall Vær rolig Se på klokka Beskytt pas. mot skade Ingenting mellom tennene Ved langvarig gen. kramper gis medikament etter 4-5 min Etter anfall legges pas. i stabilt sideleie Frigjør luftveiene

17 Epilepsi behandling Akut behandling Medikamentell behandling Ved langvarig generalisert krampeanfall, serier av korte anfall Stesolid klyster (Diazepam): gis rektal, den forskrevne dosen kan gjentas 1x etter 10 min., kan påvirke pusten Epistatus (Midazolam): gis i munnen, kan gjentas x 1, virker kortere og svakere Husk dokumentasjon av hva og hvor mye ble gitt + tidspunkt

18 Epilepsi behandling Akut behandling Når skal en ringe legen / AMK?? Når krampene ikke stanser etter 2 doser av medikament Når pas. er skadet NÅR DU ER UTRYGG I SITUASJONEN!

19 Epilepsi utløsende faktorer Utløsende faktorer Feber Dehydrering Søvnmangel Alkohol Menstruasjon Stress (positiv, negativ) Hyperventilasjon Uttalt obstipasjon, mistrivsel hos funksjonshemmete

20 Epilepsi medikamentell behandling Mange typer medisin: mikstur, tabl, oppløsbare tabl, depottabl, retardtabl, kapsler, depotkapsler, stikkpiller, intravenøst Inntak 2-3 x i døgnet, fast tidspunkt +/- 1 time, bruk dosett, sjekk inntaket Ved uteglemt medisin før lunsj ta den straks, etter lunsj ta neste dose som vanlig Ved oppkast av medisinen innen ca. 30 min gjenta samme dosen Ved diaré samme dose som vanlig Viktig med rikelig væskeinntak

21 Epilepsi medikamentell behandling Valg av medikament Mange forskjellige medikamenter som virker på forskjellig måter Legen velger ut fra anfallstype og situasjon Evt. grunnsykdom, alder etc. vektlegges Bivirkningsprofil MONOTERAPI ( kun 1 medikament) tilstrebes, ikke alltid mulig Interaksjoner med andre medisiner, spesielt andre antiepileptika

22 Epilepsi medikamentell behandling Opptrapping Langsomt, foregår som regel trinnvis over uker Doseres etter barnets vekt Terapeut. område: konsentrasjonen i blodet, der medisinen har den ønskete effekten og minst bivirkninger, bestemt for de fleste medisiner, men er individuell Fastende medikamentspeil blodprøve som tas ca 1 uke etter ferdig opptrapping og senere regelmessig 1-2 x i året for å tilpasse dosen til barnets økende kroppsvekt, ved doseendring Ikke ta morgenmedisin før blodprøven, ta med medisinen til laben Svaret kan ta tid, noen prøver sendes til SSE

23 Epilepsi medikamentell behandling Kontroll På sykehuset 1 2 x for året, unntaksvis oftere Oppfølgning hos fastlegen om nødvendig, evt. dosistilpasning til vekt Rutinekontrollprøver 1x i året Serummedikamentspeil (fastende) Lever-, nyre- stoffskifteprøver, blodbildet EEG Ikke rutinemessig Ved anfallsendring Før seponering

24 Epilepsi medikamentell behandling Bivirkninger I Daglig medisin som gis over flere år Alle antiepileptika har noen av bivirkningene bivirkningsprofil Evt. dosisavhengighet Hyppig i innkjøringsfasen Livskvalitet er viktig avveiing imellom medikamentets virkning og bivirkninger

25 Epilepsi medikamentell behandling Bivirkninger II Allergi, utslett Magesmerter, kvalme bedre ved retard(depot), til måltid Endring av matlysten, vektøkning eller vekttap Tretthet Kognitive vansker Utstø gange Påvirkning av lever (nedbryter medisinene), benmarg og stoffskifte Håravfall Søvnproblemer, hyperaktivitet Psykisk. endringner, nedstemthet, irritabilitet Hormonelle forstyrrelser Misdannelsesrisiko ved graviditet

26 Epilepsi medikamentell behandling Nedtrapping Ved anfallsfrihet i 2-3 år vurderes det nedtrapping/seponering EEG tas før seponeringen Nedtrapping skjer over 6 8 uker, ved noen medisiner langsommere Residiv kommer oftest i løpet av de første 6 måneder Barnet må fortsatt ha extra tilsyn ved svømming til 1 år etter seponeringen Diagnosen epilepsi beholdes 1 år etter seponering

27 Epilepsi medikamentell behandling Ved dårlig effekt av medikamentet Medikamentspeil tas Viktig at pas. tar medisinen (riktig) Dosen økes hvis mulig Interaksjoner med andre medisiner / helsekost Pas. helhetssituasjon må vurderes Medikamentet må evt. skiftes, overlappende Kombinasjonsbehandling må vurderes Evt. henvisning til SSE Terapirefraktær epilepsi 3 forskjellige medikamenter har ikke hatt noe effekt Annen form for behandling vurderes

28 Epilepsi ikke medikamentell behandling Epilepsikirurgi Krever omfattende utredning på SSE/RH Kun mulig hos noen Fjerne den delen av hjernen som er årsaken til epilepsi Kutte forbindelsen imellom de to hjernehalvdelene for å hindre spredning Vagusstimulator En slags pacemaker plassert under huden (venstre kragebein) Sender impulser som hindrer hjernens aktivitet Magnet i tillegg for ektra impulser ved anfall Evt. bivirkninger i form av heshet og hoste under impulsene Kontrolleres ved SSE / Rogaland SH

29 Epilepsi ikke medikamentell behandling Ketogen diet Mye fett, lite karbohydrater Spiser ingen annen mat Dårlig smak Krevende for foreldre Best for pas. med PEG og sondemat Startes og beregnes på SSE Hyppige kontroller på SSE Varierende effekt dokumentert