Prosjektrapport for utdanningskvalitet

1 av 12 Det medisinske fakultet Notat Til: Kopi til: Fra: Dekanus ved Det Medisinske Fakultet Prosjektgruppe for handlingsplan Prosjektgruppe for handlingsplan "Utdanningskvalitet" Signatur: Prosjektrapport for utdanningskvalitet 1 Prosjektmål... 2 2 Prosjektorganisering... 2 3 Prosjektdefinering, gjennomføring og oppsummering... 2 3.1 Utdanningskvalitet... 3 3.1.1 Studentens ståsted... 4 3.1.2 Underviserens ståsted... 4 3.1.3 Administrasjons ståsted... 4 3.1.4 Fremtidig arbeidsgivers ståsted... 5 3.2 Oppsummering... 5 4 Kartlegging av suksessfaktorer... 6 4.1 Risikomatrisen... 8 4.2 Kost nyttevurderinger... 8 5 Andre faktorer...9 6 Forslag til Handlingsplaner... 9 6.1 Interne prosesser for bedret undervisningskvalitet... 9 6.1.1 Hensikt... 9 6.1.2 Tiltakspakke til interne prosesser for bedret undervisningskvalitet... 10 6.1.3 Tidsplan og milepæler... 11 6.2 Ressurstilgang... 11 6.2.1 Hensikt... 11 6.2.2 Tiltakspakke til Ressurstilgang... 11 6.2.3 Tidsplan og milepæler... 11 Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Prosjektleder Medisinsk teknisk E-post: Medisinsk teknisk + 47 73 59 88 59 Børre Flovik forskningssenter dmf-post@medisin.ntnu.no forskningssenter Telefaks 7489 Trondheim http://www.medisin.ntnu.no Olav Kyrres gt 9 + 47 73 59 88 65 Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 av 12 1 Prosjektmål Høstens styringsdialog med rektor skal omfatte fakultetets handlingsplaner for målområder ihht NTNU strategi. Gruppens mål med arbeidet har vært å utarbeide forslag til handlingsplan innenfor målområdet utdanningskvalitet for 2009. Handlingsplanene skal kost/nyttevurderes og spesifiseres med tiltak, milepæler og fremdriftsplan. 2 Prosjektorganisering Controller: Prosjektgruppe: Børre Flovik Are Holen, Prodekan Svanhild Schønberg, Prodekan Marit Otterlei, IKM Tore Romundstad, Studieseksjonen May Britt Kjelsaas, SFFS Bjørn Mørkedal, Forskerlinjestudent 3 Prosjektdefinering, gjennomføring og oppsummering NTNU har etablert indikatorer som er tenkt å måle utviklingen innenfor utdanningskvalitet over tid. Indikator Målkrav DMF prioritering Antall primærsøkere 2 Meget lav Andel av kandidater er tilfreds med utdanningen i forhold til relevans og kompetansekrav fra samfunnet og arbeidsliv 80% tilfreds på definert skala Meget viktig Andel av arbeidsgivere tilfreds med 80% tilfreds på Meget viktig kompetansen til kandidatene fra NTNU definert skala Økning i gjennomsnittlig poengsum ved opptak (indeks 2008) Viktig Prosjektgruppen definerer to hovedelementer innenfor utdanningskvalitet. kvalitet i endepunktet, som samfunnet eller en arbeidsgiver kvalitet underveis i studiet Etterspørsel etter kandidatene indikerer om det universitetet tilbyr er det som samfunnet etterspør. Programporteføljen og profesjonsutdanningen må justeres ihht til de krav som stilles og behov som etterspørres. DMF skal med profesjonsutdanningen bidra til å dekke behov fra primær og spesialisthelsetjenesten, undervisning og forskningssektor. Med masterutdanningen skal DMF bidra til å dekke behov fra undervisning og forskningssektor, spesiallaboratorier, legemiddelindustri, administrasjon og ledelse.

3 av 12 Prosjektgruppen legger til grunn at studentene får en faglig relevant utdanning som gjør dem i stand til å løse oppgavene, innenfor et tidsrom på 3-5 år etter utdanning. Som fakultet må vi ivareta de interne prosesser for utvikling av og vedlikehold av utdanningskvalitet. Prosjektgruppen har hatt fokus på hvilke faktorer som vi må lykkes med og hvilke faktorer som ikke må inntre i utdanningsprosessen. 3.1 Utdanningskvalitet Prosjektgruppen har vurdert utdanningskvalitet fra 4 ståsted Studenten Underviseren Administrasjon Fremtidig arbeidsgivere Fra hvert ståsted vil det være ulike krav og forventninger som skal tilfredstilles for å oppfylle kravene til høy utdanningskvalitet. Fra hvert ståsted vil det være forskjellige fokus og prosesser som må ivaretas for å bidra til utdanningskvalitet. Fra et pedagogisk perspektiv vil de samme ståsteder være implementert i denne modellen. Utdanningskvalitet (PEDUP) Deltagerforutsetninger (Student) Evaluering Arbeids/ undervisningsmetoder Innhold Rammefaktor Mål Som modellen indikerer er utdanningskvalitet avhengig av alle elementer i modellen og prosjektet har uavhengig av denne modellen valgt 4 ståsted som måte å se problemstillinger ift utdanningskvalitet.

4 av 12 3.1.1 Studentens ståsted Faglig innhold er det viktigste, og studenten må oppleve at man tilegner seg relevante kunnskaper og ferdigheter. Gode kvalitetssikringsverktøy skal sørge for at DMF får avdekket justeringsbehov og implementert disse. Erfaringer vi gjør oss når det gjelder nasjonal utveksling bør undersøkes. Eksamensgjennomføring er sentral, både når det gjelder type og form: Får man testet relevante kunnskaper og ferdigheter? I denne sammenheng er eksamen er et viktig virkemiddel Eksamen har også betydning for motivasjon og egeninnsats med hvert enkelt fag der Pensum oppleves som viktig. For studenten er det viktig at Pensum defineres gjennom undervisning og læringsmål. 3.1.2 Underviserens ståsted Hvordan sikrer vi at underviserne er gode nok? Både faglig styrke og pedagogisk kunnskap er viktige elementer for undervisningskvalitet. Dersom omfanget av fagene defineres klarere, for eksempel ved å angi antall sider, antall undervisningstimer, og antall timer det er tenkt at studentene skal bruke til lesing og egeninnsats, gir vi et tydelig signal til studentene om fagets størrelse. Hva gjør vi om noen fag ikke har det ønskede omfang eller faglige nivå? 3.1.3 Administrasjonens ståsted Eksamen styrer det studentene leser på, og fakultet er opptatt av at dette defineres gjennom undervisningen og læringsmålene, og at dette må være tydelig for studentene. I så måte er eksamensavvikling en meget viktig prosess for administrasjonen å ivareta på best mulig måte. Fagsammensetning og omfang, infrastruktur, undervisning, eksamensgjennomføring og administrasjon evalueres i semestervise evalueringsrapporter. Vi ønsker å være dyktige i undervisningsplanlegging, gjennomføring, evaluering og evne til å foreta justeringer når dette er påkrevd. Hvor dyktige vi er på disse interne prosessene, er et sentralt spørsmål i forhold til å utvikle utdanningskvalitet. Gjennomføringssirkel Planlegging Korrigering Gjennomføring Evaluering Prosjektgruppen mener fakultet har systemer som på en god måte ivaretar planleggingen, gjennomføringen, og vi har systematisert evalueringer. Likevel, er vi trygge på at vi evaluerer de riktige prosessene og rapporterer de avvik som er viktige for kvaliteten? Hvordan er vår evne til å implementere endringer? På bakgrunn av student-evalueringer hvor tema er gjentagende er dette en indikasjon på at vår evne til å foreta påkrevde endringer har et forbedringspotensial.

5 av 12 3.1.4 Fremtidig arbeidsgivers ståsted Fra en fremtidig arbeidsgivers ståsted vil kandidatens evne til å tilegne seg annen/mer kunnskap, f.eks forskningsmetode, være en viktig egenskap. Det er også viktig at kandidaten har evne til å jobbe selvstendig og er kompetent til å utføre de oppgaver som ligger til stillingen. Helseforetakene trenger og ønsker gode turnuskandidater for å ivareta sine oppgaver, og som lege må en også fremstå med trygghet ovenfor pasientene. 3.2 Oppsummering Prosjektet har i prosessen søkt å avdekke hvilke og hvor suksessfaktorene har størst impakt på utdanningskvalitet. Kvalitetssikring og utvikling er en kontinuerlig prosess som det tar år å utvikle og vedlikeholde. Gode system må til for å ivareta prosessen. For å svare på dette mener prosjektgruppen at følgende 2 handlingsplaner kan synliggjøres og prioriteres i arbeidet for bedret utdanningskvalitet. 1. Interne prosesser for bedret undervisningskvalitet 2. Ressurstilgang

6 av 12 Det medisinske fakultet 4 Kartlegging av suksessfaktorer Prosjektgruppen har gjennom prosessen pekt på og beskrevet risiko og suksessfaktorer gjengitt i tabellen under. Tabellen er satt opp ift de ståsted prosjektet har tatt sitt utgangspunkt i. Vi har beskrevet hvorfor faktoren skal være med og angitt sannsynlighet for å mislykkes (S) med faktoren og hvilken konsekvens (K) dette evt. vil ha. Prosjektet har angitt slike verdier innefor en skala på 1-5 hvor 1 er lavest impakt på faktoren Studenten Underviser Nr Beskrivelse av suksessfaktor Hvorfor er det en suksessfaktor S K 1 Samsvar mellom undervisning, læringsmål, Det gir dyktige og fornøyde kandidater. 2 5 eksamen og relevans Faglig trygghet og sikker profesjonsutøvelse, trygghet i yrkesrollen. (Hvilke fag/emner som er spesielt viktig vil vektes forskjellig avhengig av hvem faglige som blir forespurt?) 3 Ressurser i klinikken (relevant praksis) Middel for å oppnå målet, ønskelig å oppleve variert praksis. Oppleves 3 5 som interessant (premiss). Tilgang på pasienter for eksempel 4 Infrastruktur (lokaler, leseplasser, utstyr, it, bibliotek) Det fremmer læring, middel for å oppnå læring. F-lab er et middel. Er dette en del av klinikken? 1 3 15 Tilfredshet i studiet Studentens opplevde kompetanseutvikling, at ting er som forventet (studmag 2 4 undersøkelsen m.m.) 5 Studentenes kunnskapsnivå ved inntak Fordi det er målbart. Mer kritisk på master enn på profesjonsstudiet. 2 3 6 Ressurstilgang (utstyr, dekning av kostnader, Målbart. Dette er en suksessfaktor. Må være på et visst minimumsnivå. 3 4 lab.kostnader, tid til forberedelse og egenutvikling, kvalitetssikring, personellmangel) Masterstudier som krever betydelige laboratorieaktivitet har for lite ressurser til å dekke disse kostnader. 7 Evaluering/implementering av endringer Middel for å få til godt læringsmiljø og dermed heve kvaliteten i utdanningen 4 4 8 Omfang studiepoeng ift undervisningsmengde og Mer viktig på master og ved utvikling av nye emner. Dette er studentene 3 4 Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Prosjektleder Medisinsk teknisk E-post: Medisinsk teknisk + 47 73 59 88 59 Børre Flovik forskningssenter dmf-post@medisin.ntnu.no forskningssenter Telefaks 7489 Trondheim http://www.medisin.ntnu.no Olav Kyrres gt 9 + 47 73 59 88 65 Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

Administrasjon Fremtidig arb giver Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet karaktersetting også opptatt av. Dette handler om kvalitetssikring som suksessfaktor 9 Godt og økt samarbeid med relevante Viktig for studiekvalitet på medisin, master og PhD. Viktig også for 4 4 institusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt. forelesere, at man underviser forskerfronten 13 Hva du kan når du går ut (kunnskap) Endepunktet, kan måles med eksamen. 2 4 14 Utvikle evnen til fortsatt, livslang læring, evne til å tilegne seg mer/ny informasjon. Evnen til å orientere seg i anerkjente databaser og faglitteratur for å vurdere og erverve seg ny kunnskap. Kan måles med spørsmål/spørreskjema. Kan også måles med antall/prosent som spesialiserer seg. Man kan også måle antall PhD. 2 2 16 Godt samarbeid med relevante institusjoner regionalt for å sikre tilstrekkelige utplasseringsplasser 10 Regionale og nasjonale ressurser viktig for studenten men må ivaretas av adm. Utplassering og lignende 11 Støttefunksjoner adm. og teknisk, kompetanse og kapasitet 12 Gjennomløpshastigheten pr student er suksessfaktor. Brutto tid og netto tid. 7 av 12 Økt antall medisinerstudenter(120 opptak) krever flere relevante og gode 3 5 utplasseringsplasser. Knapphet på utplasseringssteder. Klinikken endrer behandlingsmåte og dette påvirker hva studenten kan få trent seg i. Ivaretas i pkt 3 og 16 i denne tabell 3 5 Viktig at det administrative flyter, på ulike nivå 2 4 Er det et mål at den skal være kortest mulig? 2 3 2 Omdømme hos mottakere Samfunn, sykehus, kommunehelsetjeneste, forskningsmiljøer 2 4

8 av 12 Det medisinske fakultet 4.1 Risikomatrisen Prosjektets arbeid kan settes inn i en risikomatrise for å synliggjøre hvilke faktorer prosjektet jobber videre med. De faktorer som plasseres i gult eller rødt område vurderes videre ift kostnader og nytteverdier. Sannsynlighet for å mislykkes Svært høy sannsynlighet Høy sannsynlighet Middels høy sannsynlighet Lav sannsynlighet Svært lav sannsynlighet 5 4 7, 9 3 6, 8 3, 16 2 14 5, 12 2, 15, 13, 11 1 4 1 2 3 4 5 Liten/ minimal skade Mindre skade Merkbar skade Stor skade Konsekvens dersom mislykkes 1 Meget stor skade 4.2 Kost nyttevurderinger Prosjektets kost nyttevurdering er bare tatt på faktorer som har høye nok verdier på sannsynlighet og konsekvens til å plassere disse i gul og rød sone i risikomatrisen. Gjennom diskusjoner i prosjektet er faktorene gitt prioritet ift kost og nytte vurdering og prioritert slik. Det er antydet hvilke kostnader som kan knyttes til den enkelte faktor. Nr Pri Beskrivelse av suksessfaktor Kostnader knyttet til faktor Mulighet til å endre 7 1 Evaluering/implementering av endringer. 1 2 Samsvar mellom undervisning, læringsmål, eksamen og relevans 8 3 Omfang studiepoeng ift undervisningsmengde og Ekstern evalueringskompetanse, kostnader til utvikling og implementering Samlinger, møter, faglig oppdatering, koordineringsarbeid, deltager både fra klinikk og akademia, ansvarlig prosjektleder (U.lektor) Ordinær drift Stor Stor Stor Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Prosjektleder Medisinsk teknisk E-post: Medisinsk teknisk + 47 73 59 88 59 Børre Flovik forskningssenter dmf-post@medisin.ntnu.no forskningssenter Telefaks 7489 Trondheim http://www.medisin.ntnu.no Olav Kyrres gt 9 + 47 73 59 88 65 Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

9 av 12 karaktersetting 9 5 Godt og økt samarbeid med relevante institusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt 16 4 Godt samarbeid med relevante institusjoner regionalt for å sikre tilstrekkelige utplasseringsplasser 6 6 Ressurstilgang (utstyr, dekning av kostnader, lab.kostnader, tid til forberedelse og egenutvikling, kvalitetssikring, personellmangel) 3 7 Ressurser i klinikken (relevant praksis) Reiseutgifter, møter/konferanser, infrastruktur Reiseutgifter, møter/konferanser, infrastruktur Utgifter til utstyr, laboratorier, forberedelser og egenutvikling, kvalitetssikring, personellmangel Univ-lektorstillinger, IT og husleie i praksis, noen IIstillinger Stormiddels Stormiddels Stor Liten 5 Andre faktorer Prosjektleder har helt mot slutten av arbeidet blitt gjort oppmerksom på en del evaluerings og korrigeringsprosjekter som er gjennomført ved DMF. Dette gjelder en egen PBL evaluering som er gjennomført og som inkluderer tiltak til forbedring. Undervisningen for nakke og rygg har vært gjennom en full gjennomgang og en rekke endringer er foretatt. De erfaringer som er gjort der og hvilke faktorer som var vesentlig for å lykkes kan beskrives for fremtidig evaluering og korreksjonsprosesser. Prosjektgruppen har ikke hatt anledning til å bearbeide disse momentene, men vil anbefale at de erfaringer gjort på dette området vurderes videre i 2009. 6 Forslag til Handlingsplaner Prosjektgruppen har på bakgrunn av sine vurderinger valgt å foreslå 3 handlingsplaner for 2009. Handlingsplanene er beskrevet i prioritert rekkefølge og fremmes som følger. 6.1 Interne prosesser for bedret undervisningskvalitet 6.1.1 Hensikt DMF skal ha en lukket gjennomføringssirkel hvor alle prosessene er tydelig gjennomført og implementering av tiltak følges opp. Grunnlaget for endringer er evalueringer og oppfølgingsrutiner. I så måte er omfanget av evalueringer helt avgjørende for at et system skal oppnå kontinuerlig kvalitetskontroll der evalueringen gir input til en gruppe eller tilsvarende som følger opp innmeldte problemstillinger. Kontinuerlig kvalitetsheving/sikring på undervisningskompetanse søkes utvidet med kontinuerlig forsker og underviserutveksling med samarbeidende organisasjoner.

10 av 12 6.1.2 Tiltakspakke til interne prosesser for bedret undervisningskvalitet 1. Gjennomgang av PBL evalueringsrapporten foreslå endringer for PBL basert på rapportens konkusjoner. a. Samt vurdere evalueringstretthet for PBL spesielt 2. Gjennomgang av endringsprosessen for nakke/rygg undervisningen. a. Hva var gevinsten ift timer, faglig kvalitet og samhandling med fagdisipliner. b. suksesskriteriene for en vellykket korreksjon beskrives og tas med videre i arbeidet med kvalitetsutvikling 3. Foreslå hvordan DMF kan organisere fremtidig kvalitetssikring av utdanningskvalitet a. Foreslå hvordan DMF organiserer kvalitetssikring og utvikling internt i organisasjon i. Innkjøp av ekstern kompetanse til å se på våre utfordringer ii. Se på tilsvarende enheter i region for å kartlegge alternativer iii. Sammenligne eksternes forslag med interne kartlegginger og fremme forslag b. Hva skal evalueres (studenter, undervisning, undervisere, administrasjon, fagkoordinering, spiralsammenheng fra basal til klinikk, omfang emner, osv osv) c. definere hvem som har ansvar og myndighet til å gjennomføre evaluering, korrigering i. hvordan delegere oppgaver som må gjennomføres beskrives også 4. Beskrive hvordan endringer fra evalueringsrapporter skal implementeres a. Beskrive prosess og ansvar for å sikre at gjennomføringssirkel lukkes b. Angi hvem som skal være ansvarlig for å lukke gjennomføringssirkelen 5. Foreslå en helhetlig plan for gjennomgang av emner/tema i medisinerutdanningen a. Samsvar mellom undervisning, læringsmål, eksamen og relevans b. Bruke kriteriene fra rygg/ nakke korreksjonsprosessen c. Sikre at læringsspiralen er gjennomgående i hele profesjonsstudiet i. Beskrive hvordan sammenhengen er i modell og hvor kritiske elementer kan identifiseres 6. Gjennomgang av emner i masterutdanningen a. Beskrive omfang av fagene ved å angi læringsmålene, herunder antall undervisningstimer, og forventet antall timer til egeninnsats for studentene. b. Mastergradsstudenter veiledes etter kjente normer ved DMF. Utarbeide veiledernotat for mastergradstudenter med utgangspunkt i Veiledernotat for mastergrad laget av E. Moser. c. Veiledernotatet distribueres til samtlige veiledere ved DMF og tilgjengeliggjøres på innsida. 7. Tilgjengelighet på kvalitetssikringsmetoder i KVASS a. KVASS manøvrering organisert i roller som bruk ved NTNU portal 8. Forsker og undervisningsutveksling(mobilitet) mtp å utvikle underviseres kompetanse prioriteres a. Hvilke faktorer hemmer mobilitet ved DMF og hva kan vi gjøre for å redusere dem?

11 av 12 6.1.3 Tidsplan og milepæler Prosjektgruppen foreslår at tiltakene 1-8 nyttes som milepæler i et prosjekt for 2009/10 6.2 Ressurstilgang 6.2.1 Hensikt DMF øker antallet studenter både innenfor medisin og masterprogram. Rammefaktorer som universitet ikke har direkte mulighet til å påvirke, men som er grunnleggende for undervisningsmodellen må ha fokus slik at flaskehalser tidlig kan korrigeres eller erstattes. Økt antall medisinerstudenter og endrede prioriteringer i klinikken påvirker grunnlaget for å gi relevant og god undervisning til våre medisinerstudenter. For DMF er det vesentlig at slike faktorer søkes sikret for å ivareta vårt behov for støtte fra klinikken. 6.2.2 Tiltakspakke til Ressurstilgang 1. Sikre riktig antall utplasseringsplasser for medisinstudenter a. Beskrive behovet for utplasseringsplasser b. Mulighetsanalyse for tilgjengelig plasser (Hvem og hvor) c. Gjennomføre møter med mål å utvide antall tilgjengelig utplasseringsplasser 2. Sikre relevant praksis i klinikken 3. Finansiering av kostbare emner/program a. Gjelder spesielt dyre masterprogram (molekylærmedisin, nevromedisin) 6.2.3 Tidsplan og milepæler Prosjektgruppen foreslår at tiltakene 1 og 3 nyttes som milepæler i et prosjekt for 2009/10 Børre Flovik Are Holen Marit Otterlei Tore Romundstad Svanhild Schønberg May Britt Kjelsaas Bjørn Mørkedal

12 av 12 Henvisninger PBL-evaluering Overlege/Universitetslektor Magne Rø PBL-evaluering i Oslo modellen Samordning av undervisningen, nakke og rygg Overlege/Universitetslektor Magne Rø Veiledningsnotat for mastergrad i nevrovitenskap Professor Edvard Moser PEDUP presentasjon Hvilken funksjon har forelesningen - U-lektor Marte Bratseth Johansen