Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng

Transkript

1 Det medisinske fakultet Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng Statusrapport SIST REVIDERT: Prosjektleder: May Britt Kjelsaas

2 Statusrapport Prosjekt: DMFs handlingsplaner 2008, Publikasjonspoeng Prosjektansvarlig: Helge Klungland Prosjektleder: Controller: May Britt Kjelsaas Børre Flovik Prosjektsekretær: Tone Merete Follum Prosjektgruppe: Terje Espevik, IKM Øyvind Ellingsen, ISB Pål Romundstad, ISM Stud.repr. Ane Djuv Prosjekt Økt antall publikasjonspoeng (totalt og nivå 2) Beskrivelse av HP: 1. Sikre riktig adressering og dermed korrekt uttelling på produksjon 2. Rekruttering av gode forskere med høy publiseringsfrekvens 3. Mer tid til forskning 4. Stimulere til økt publisering på nivå 2 Handlingsplanen for økt antall publikasjonspoeng er en av seks handlingsplaner som ble identifisert av fakultetsledelsen våren Forarbeidet til denne handlingsplanen ble gjort høsten 2007 og det ble da bestemt at arbeidet med handlingsplanene skulle organiseres som prosjekt. Handlingsplanen er bl.a. forankret i fakultetets strategi, bl.a. at DMF har som mål å ha en høy vitenskapelig produksjon med fremragende kvalitet. Gruppens sammensetning er i sin helhet beskrevet over. Prosjektet har et arbeidsutvalg bestående av prosjektansvarlig, prosjektleder og controller. I tillegg er det oppnevnt representanter fra instituttene og fra studentene for å sikre faglig kompetanse og forankring i fagmiljøene. Prosjektansvarlig har det overordnede ansvaret for å sikre at prosjektet er forankret I fakultetets ledergruppe, mens prosjektleder er ansvarlig for organisering og framdrift, samt sluttrapport. Controlleren har ansvar for forankring i forhold til budsjett, planprosesser og ressursberegninger. De øvrige representantene skal

3 fungere som en referansegruppe, men samtidig bidra som leverandører av bakgrunnsmateriale for utredningsarbeidet. Det forarbeidet som ble gjort høsten 2007 inkluderte et sett forslag til hvilke aktiviteter som kunne være aktuelle for å øke antall publikasjonspoeng. For å bearbeide dette forslaget videre, har arbeidsutvalget avholdt to møter. Disse formøtene har resultert i et forslag til prosjektplan, som deretter ble utsendt til den totale prosjektgruppen til informasjon og diskusjon. Prosjektgruppen har så langt gjennomført et felles møte. Et av medlemmene har forskningsfri, men resten av gruppen var tilstede og bidro til en engasjert diskusjon. På dette møtet ble det innledningsvis orientert om bakgrunnen for prosjektet, og at arbeidet skal resultere i en rapport med forslag til tiltak, som skal danne beslutningsgrunnlag for Dekanus. Deretter ble prosjektplanen og aktivitetene gjennomgått og diskutert, og det ble foretatt en prioritering i forhold til hvilke av de foreslåtte aktivitetene som burde prioriteres. Det ble også diskutert hva som bør være med i rapporten. Fokus for møtet var med andre ord å komme fram til de tiltak som gruppen mener er best og hvorfor. De prioriteringene som ble gjort på møtet var sett i forhold til hvilke aktiviteter som er mest relevante og som samtidig har størst effekt i forhold til målsettingen. Foreløpige resultater - generelt 1. Det viktigste tiltaket i handlingsplanen er fokus på forskning og tid til forskning. Dokumentasjon av forskningsproduksjon må dokumenteres gjennom Frida. Målet for arbeidet er dessuten å komme fram til konstruktive forslag for hvordan man best kan stimulere til korrekt adressering. 2. De tiltakene som foreslås må stå i forhold til den eventuelle verdiøkningen som oppnås, i form av penger og prestisje. På instituttene er det knapphet på ressurser som kan settes inn for å følge opp tiltak som krever mye arbeid. Den økonomiske modellen gir ikke stor uttelling for den enkelte enhet og man må derfor se på økonomi som en av flere faktorer. Det økonomiske insentivet og hvordan økonomien i dette slår ut skal diskuteres videre. 3. Det oppleves som et problem at de forskerne som produserer artiklene ikke ser noe til de publikasjonspengene som faktisk kommer til instituttet (bortsett fra ISB, hvor de nå forsøker å gi en påskjønnelse til de forskerne som produserer). Dette kar bety mye for den enkelte forsker. De andre instituttene fordeler midlene jevnt utover eller det går til instituttleders strategiske midler. Kanskje er det behov for et mer helhetlig system. Gruppen opplevde det ikke som problematisk å fordele midler tilbake til den enkelte forsker som publiserer. 4. DMF har utfordringer på flere nivå. Det oppleves som et problem at DMF har mange vitenskapelig ansatte som faktisk ikke produserer forskning, og disse må stimuleres til å forske og til å publisere. Alternativt må man se på en endret fordeling av de arbeidsoppgaver som skal utøres utover forskning. Samtidig bør man øke ambisjonsnivået for de som publiserer, slik at flere produserer noe av god kvalitet. Det bør derfor settes inn tiltak på ulike nivå. 2

4 5. Med en høy forskningsproduksjon vil det bli lettere å tiltrekke seg forskningsmidler, og det blir lettere å få tak i gode PhD-kandidater. Diskusjon om de foreslåtte aktivitetene Bruk av forskningstermin. Godt tiltak. Her bør det ikke være for strengt, men plan for publisering bør inkluderes. Tiltaket om utenlandsopphold bør stå sammen med dette, og det må tilrettelegges for finansiering av utenlandsopphold. Sammenhengende undervisningsfri. Godt tiltak som bør stå i sammenheng med forskningstermin, men som også kan være et supplement. Opplæring i adresseringsprinsipper. Det bør lages enkle regler for hvordan man skal adressere riktig. Disse reglene må være lett tilgjengelige og det må informeres om dem. Gjerne med oversikt over hva som er riktig betegnelse på engelsk og med konkrete eksempler på hva som er riktig adressering. Viktig og enkelt tiltak. Endring av adresser. Er det et problem med for lange adresser? Strengt tatt bør vi kunne klare oss med fakultetsnivå, fakultetet har jo oversikt over hvor den enkelte er ansatt. NTNU, DMF bør altså være tilstrekkelig. Institutt kan være med, men ikke faggrupper. Dette bør være et enkelt tiltak som bør prioriteres. Konsekvenser av feil adressering. Dette punktet bør ikke være med videre. Det er bedre å fokusere på hva som er riktig. Men hva gjør vi da med de som er gjengangere i feiladressering? Instituttleder bør ha myndighet til å ta opp dette. Ses ellers i sammenheng med de som verken underviser eller forsker. Identifisere ledig undervisningskapasitet. Dette krever en betydelig innsats i form av administrative ressurser og bør nedprioriteres. Det er heller ikke sikkert at en slik innsats vil føre til økt produksjon eller bedre forskning, selv om det nok kan være andre gode grunner til å lage aktivitetsrapporter, som for eksempel fordeling av undervisning. Hva gjør vi med de som verken underviser eller forsker? Må kunne pålegge dem mer administrative oppgaver i alle fall, for å frigjøre tid til de som faktisk forsker. Det er et stort poeng. Fakultetet må i så fall sette en policy for dette, en instruks. Instituttene har behov for en ny instruks for å kunne pålegge dette. Publikasjonsmidler tilbake til den enkelte forsker. Viktig symbolsk effekt som bør ses i sammenheng med Kontaktutvalget / St.Olav. Gruppen har ingen betenkeligheter med dette, men det bør sjekkes hva KD mener. Diskuteres videre, da dette er noe den enkelte forsker er opptatt av. Dette er pr i dag ikke et insentiv til den enkelte forsker i særlig grad. Samme insentiver i KD og HOD. Fint tiltak, men ønsker å nedprioritere dette da det allerede diskuteres i HF-ene. Kan overlate dette til dem. Vil stryke det fra lista. Nivå 2. Hva kan vi gjøre for å stimulere til at mer publiseres i nivå 2. Listen over nivå 2-tidsskrifter bør i alle fall være lett tilgjengelig. Hvilke andre tiltak kan vurderes? Kan for eksempel lage en trykksak med alle nivå 2-publikasjoner hvert år (ikke voldsomt ressurskrevende en del av årsrapporten). Hvorfor mer publisering i nivå 2? Mer penger til NTNU og mer anerkjennelse. Men de som ikke publiserer mye er ikke så opptatt av dette. (Det blir derfor totrinns, noen må stimuleres til å publisere, andre kan publiseres til å publisere på nivå 2). Godt faglig miljø har betydning her. Kanskje bør det stimuleres økonomisk. Ambisjoner. Forskerne må tørre å si at man søker toppen, dersom NTNU skal få økt anerkjennelse. Kan kanskje være vanskelig å få de som publiserer på actanivå til å publisere på høyere nivå? Viktig å være realistisk, man får ikke alt inn i 3

5 Lancet. Arbeidsmengden bak artiklene kan være svært forskjellig. Men det kreves mer arbeid å få noe inn i gode tidsskrifter Fokus på publisering. Det er viktig at flere publiserer i gode tidsskrifter. Flere må i så fall sende inn. Tror ikke at NTNUs strategi om minst 25% på nivå 2 er godt kjent Andre punkter 1. Kompetanse i metode og statistikk Hvordan gjør vi det lettere å publisere? Har man den nødvendige kompetansen i alle grupper? Er alle sammensatt slik at det ender i publikasjoner? Tror kanskje at mange grupper har for dårlig metodekunnskap og statistikk-kompetanse. Sammenlignet med tilsvarende miljøer ellers i landet er vi alt for dårlig på metodekunnskap. Det er ikke et levedyktig metodemiljø her, har bare ISM og AKF samt noen enkeltpersoner rundt omkring. Hva skal til for å få til det? Både vitenskapelig og teknisk metode. Viktig for å få hevet kvaliteten og få innpass i nivå 2. Vanskelig å komme inn etterpå. Det blir hjelp til å ro dette i land fremfor å få hjelp til å gjøre det bra. Viktig at folk vet at de må søke hjelp så tidlig som mulig, for eksempel til AKF. 2. Forebyggende medisin De som ikke publiserer, eller som publiserer lite. Går det an å gjøre en innsats eller fokusere på denne gruppen? Kanskje kan en liten innsats her gi stor effekt ved at disse begynner å produsere forskning. Kan være aktuelt å ta det opp i for eksempel medarbeidersamtaler, men kan være krevende. Ellers så er det viktig å ha et bevisst forhold til hvem som ansettes. Videre arbeid og sluttføring av rapport Denne gruppen kom av ulike årsaker sent i gang med sitt handlingsplanarbeid. Imidlertid er arbeidet nå godt i gang, og man tar sikte på å fortsette prosessen. Flere av medlemmene i arbeidsgruppen er bortreist på ulike tidspunkt i september, og det vil derfor ikke være mulig å sluttføre arbeidet denne måneden. Kommunikasjon i gruppen vil derfor foregå ved hjelp av e-post de kommende ukene. Deretter følger et avsluttende møte for å konsolidere sluttrapporten, og man tar sikte på å avslutte prosjektet i løpet av oktober. Underskrift Trondheim Prosjektansvarlig Helge Klungland Prosjektleder May Britt Kjelsaas 4