Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Transkript

1 1 av 6 Det medisinske fakultet 2010/10379 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: Seksjonssjef Nina Melum / Seniorkonsulent Ingvild Moe Toldnes S-SAK Budsjettfordeling 2011 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret støtter prinsippene som ligger til grunn i notatet for budsjettfordelingen til fakultetets institutter for Bakgrunn: Dette notatet omhandler modellen som fordeler driftsbevilgning (RD) til DMFs institutter og CBM. Modellen vurderes hvert år i forhold til nivået på de ulike insentivene, og fordelingen mellom disse. I arbeidet med eventuell revisjon av budsjettfordelingsmodellen for 2011 er alle DMFs enheter bedt om å komme med innspill og forslag til endringer. I tillegg har modellen vært diskutert i ledermøter ved fakultetet. Fordelingsmodellen skal diskuteres på fakultetets ledersamling 10. september, og innspillene derfra vil presenteres for styret på møtet den 21. Herunder følger en nærmere beskrivelse av modellen for 2010 som grunnlag for diskusjon rundt eventuelle endringer for Fakultetets budsjett for 2011 vil i sin helhet bli forelagt styret senere i høst. 1. Budsjettfordelingsmodell 2010 Fordelingsmodellen som danner grunnlag for tildelingen til instituttene er delt i tre deler. Faste stillinger forvaltes av fakultetet, og tildelingen til instituttet skal dekke alle øvrige kostnader som Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Konsulent Medisinsk teknisk E-post: Medisinsk teknisk Tone Merete Follum forskningssenter dmf-post@medisin.ntnu.no forskningssenter Telefaks 7489 Trondheim Olav Kyrres gt Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 instituttet har ansvar for. Ved ledighet i stillinger som følge av permisjon eller fratredelse tilføres instituttet ledige lønnsmidler etter gitte kriterier. Det er også retningslinjer for håndtering av vikarer knyttet til sykefravær. Driftsmidler studentoppgaver Tilskudd til dekning av driftsmidler til hoved-, master- og forskerlinjeoppgaver. Basisbevilgning Består hovedsakelig av midler til infrastruktur/ laboratoriekostnader, samt tillegg for stillinger som dimensjonerer instituttene i forhold til størrelse uavhengig av aktivitet. For institutter som har prodekaner tildeles midler tilsvarende en 20% stilling for å dekke undersvisning. Resultatbevilgning Beregnes på grunnlag av en omfordelingsmodell, der det gis uttelling for andel av registrert produksjon på DMF. Ledige lønnsmidler/ sykerefusjoner 1.1 Driftsmidler hovedoppgave, masteroppgave og forskerlinjeoppgave Driftsmidler for studentoppgaver skal gå til å dekke driftskostnader ved oppgavene slik som laboratorieutstyr, reiser, datainnsamling, trykking eller lignende. Driftsmidlene fordeles til ansvarlig veileders institutt og disponeres av veileder i samråd med studenten og eventuell faglig veileder (biveileder). Eventuelle ubrukte driftsmidler tilfaller instituttet når kandidaten er uteksaminert. For hovedoppgaven på medisinstudiet ble det i 2010 satt av 5.000,- per hovedoppgave til fordeling mellom studentene. Alle får grunnbeløpet på 2500,- per oppgave, mens de øvrige midlene fordeles etter søknad. Driftsmidler for masteroppgaver på andre program ga 6000,-, 8000,- el ,- avhengig av antall stp (30, 45 el 60). Midlene fordeles til ansvarlig veileders institutt i budsjettåret etter at studentenes mastergradsavtale har blitt godkjent. Forskerlinjestudentene blir tatt opp på våren, og genererer driftsmidler i påfølgende budsjettår ,- fordeles til hovedveileders institutt og skal stilles til disposisjon i løpet av forskelinjeperioden (5 år). 1.2 Basisbevilgning Det beregnes et tillegg per stilling i fastlønnsbudsjettet for å dimensjonere instituttene uavhengig av produksjon. For 2010 var satsene 4000,- for en vitenskapelig helstilling, 500,- for en vitenskapelig bistilling og 3000,- for teknisk/ administrative stillinger. Kostnader til infrastruktur/ laboratorier ble beregnet i forbindelse med innføring av NTNUs inntektsfordelingsmodell (IFM) i Da ble reelle kostnader lagt til grunn til fordeling til fakultetet. Siden den gang har ikke fordelingen blitt revidert på tross av store økninger av de reelle kostnadene som følge av innflytting i nytt sykehus. For å imøtekomme behovet om økte midler til dekning av disse kostnadene er rammen til instituttene økt med 1 mill i Økningen er fordelt mellom instituttene basert på andel laboratoriearealer i nytt sykehus. Rektor har signalisert en

3 3 av 6 gjennomgang av infrastrukturfordelingen, og det kan forventes en grundigere gjennomgang av kostnadene til instituttene i den forbindelse. Spesielle undervisningsutgifter og andre spesielle oppgaver Midler til dekning av kostnader for Lege-Pasientkurset gir en ekstrabevilgning til Institutt for samfunnsmedisin. Øremerkede midler til drift av MR-senteret gir midler til Institutt for Sirkulasjon og bildediagnostikk. Vikarmidler dekaner De institutt som har prodekaner gis midler tilsvarende en 20 % stilling for å dekke kostnader til undervisningsvikar. 1.3 Resultatbevilgning Deler av resultatbevilgningen er knyttet til strategiske mål, og kan kobles mot de sentrale måleindikatorene til NTNU. Disse gjenspeiler indikatorer som er sentrale for å opprettholde og øke tildelingen til NTNU og dermed gi bedre uttelling for DMF. Modellen er en omfordelingsmodell slik at instituttene konkurrerer seg i mellom om en fastsatt pott. Publikasjonspoeng: Andel av publikasjoner registrert i Frida på nivå 1 og på nivå 2 (år -2) tilbake (2010: 0,8 mill). Doktorgrader: 1,8 mill fordeles basert på antall avlagte doktorgrader forrige år (år -1) Omsetning BOA: Sum bokførte kostnader på bidrags- og oppdragsprosjekt år -2. Her fordeles 0,4 mill mellom instituttene. Allmennrettet formidling: 0,2 mill fordeles på andel populærvitenskapelige publikasjoner registrert i Frida i år -2. Sendte EU-søknader: 0,35 mill fordeles basert på antall sendte ESF og EU-søknader år -1. her gjelder søknader sendt til EUs 7Rp, EØS finansieringsordning, ERC starting grant Utnyttelse HUNT-materiale: Med ønske om økt utnyttelse av materiale stimuleres de som søker om å benytte HUNT-data. 0,2 mill fordeles mellom alle søknader registrert hos FOG ved HUNT i år -2. I tillegg til disse insentivene er det ønske om å stimulere andre deler av virksomheten. Derfor gis det stimuleringsmidler for veiledning samt uttelling for undervisning på medisinstudiet og øvrig studiepoengsproduksjon. Stimuleringsmidler for veiledet hovedoppgave gis med 2.500,- per veiledet hovedoppgave forrige år. Satsen for Stimuleringsmidler for veiledet masteroppgave ble i 2010 økt fra 5000,- til ,- per veiledet oppgave. Dette ble gjort ved å redusere tildelingen som fordeles basert på studiepoengsproduksjon. Bakgrunnen var et ønske om å stimulere til kandidatproduksjon. Studiepoengsmidler (eksl medisinstudiet) på 1,2 mill tildeles basert på registerte studiepoeng i FS i år -2. Dette gjelder emner utenfor medisinstudiet; enkeltemner, masterprogram og doktorgradsemner. Midlene fordeles basert på andel årsenheter på emner med minst 3 kandidater.

4 4 av 6 Det er lagt inn en begrensning på maksimalt 0,3 mill uttelling per emne slik at ikke ett emne skal beslaglegge hele potten. Undervisningsinnsats medisinstudiet beregnes som andel vekta undervisningstimer registrert i aktivitetsrapporten i år -1. 1,2 mill fordeles mellom instituttene i Ledige lønnsmidler/ sykerefusjoner I tillegg til bevilgning som er beregnet ut fra fordelingsmodellen videreførte vi ordningen med ledige lønnsmidler. Når det oppstår ledighet i en stilling pga fratredelse eller permisjon tilfaller det ledige lønnsmidler til instituttet. Hvis det tilsettes vikar som skal løse stillingens ordinære oppgaver i tilsvarende stillingsstørrelse, overføres 90 % av de budsjetterte midlene fra fastlønnsbudsjettet til instituttet. Hvis det ikke tilsettes vikar får instituttet 40 % av de ledige midlene. Dette gjelder både teknisk-administrative stillinger og vitenskapelige stillinger. Sykelønnsrefusjonen fra NAV inntektsføres på samme sted som vedkommendes lønn er belastet, for faste stillinger på 65xx05. Når det oppstår ledighet pga sykdom gjelder følgende ordning forutsatt at sykemelding er levert:. Vitenskapelige stillinger: Hvis det er ønskelig kan vikar tilsettes for å løse de samme arbeidsoppgavene. Kostnaden belastes fastlønnsbudsjettet etter avtale med personalseksjonen. Hvis det ikke tilsettes vikar i stillingen overføres 40 % av sykelønnsrefusjonen fra NAV til instituttet. Teknisk-administrative stillinger: Hvis det er ønskelig kan vikar tilsettes for å løse de samme arbeidsoppgavene. Kostnaden belastes fastlønnsbudsjett etter avtale med personalseksjonen. Vikar kan tilsettes også i arbeidstakerperioden, og det gis mulighet til å komprimere tilsettingsperioden (v/ delvis sykemeldinger), men tilsetting etter at den sykemeldte er tilbake i jobb godkjennes ikke over fastlønnsbudsjettet. Hvis det ikke tilsettes vikar i stillingen beholdes refusjonen fra NAV på fastlønnsbudsjettet. 2. Budsjettfordelingsmodell 2011 Det har kommet innspill knyttet til forholdet mellom basis- og resultatbevilgning. Den tildelingen instituttene har over rammen er i stor bundet opp i forpliktelser knyttet til drift/ infrastruktur, slik at handlingsrommet i realiteten er begrenset. Det stilles derfor spørsmål om insentiver knyttet til resultatproduksjon er hensiktsmessig når det er dekning av driftsutgifter som synes å være den reelle utfordringen. Dagens modell har mange elementer, og med mange insentiver blir det til dels små summer fordelt på de enkelte. Det kan diskuteres om modellen bidrar til å stimulere ønsket aktivitet eller om en slik spredning heller utvasker modellen. Kanskje kunne det være mer hensiktsmessig og redusere antall insentiver, og heller fokusere på noen få sentrale insentiver. Det vurderes derfor å redusere antall strategiske insentiver og beholde noen insentiver som grunnlag for resultatbevilgning, men at disse ikke i så stor grad betraktes som strategiske insentiver. I fjor endret vi modellen med en sterkere vridning fra studiepoengsproduksjon til kandidatproduksjon på masternivå. Det diskuteres nå om dette har noen effekt, da det virker som om utfordringen på masternivå ikke er å få kandidaten igjennom, men å få tak i veiledere til masteroppgaven. For å imøtekomme et stort behov om driftsmidler er et av innspillene å redusere

5 5 av 6 stimuleringsmidlene for avlagte masteroppgaver og heller øke satsen for driftmidler. Dette vil bedre situasjonen på det enkelte prosjekt, men handlingsrommet til instituttets ledelse vil bli mindre da en større del av tildelingen blir øremerket. Det medisinske fakultet har et mål om å øke antall og omsetning på EU-prosjekter. Dette vil bidra inn mot NTNUs overordnede mål om å være internasjonalt fremragende. Det er etablert gode insentiver for innvilgede søknader samt rådgivere på sentralt- og fakultetsnivå. Men på bakgrunn av signaler fra forskere som har vært gjennom søknadsprosesser tidligere, er det grunn til å spørres seg om prosjektstøtten, særlig knyttet til forhandlingsfase og prosjektopprettelse er god nok. Hvis det oppleves at støtten er så dårlig at toppforskere unngår å skrive slike søknader må det vurderes om ressursene bør brukes annerledes enn de gjør i dag. Vedlegg: 1. Budsjettfordeling instituttene

6 6 av 6 Vedlegg 1 BEVILGNING INSTITUTTER Forslag til fordeling diskusjonsgrunnlag Tekst Budsjett 2011 Budsjett 2010 Budsjett 2009 Budsjett 2008 Budsjett 2007 Driftsmidler studentoppgaver: Driftsmidler hovedoppgave (5000,-) Driftsmidler masteroppgave (14.000,-/20.000,-/24.000,-) Driftsmidler forskerlinjen (70' kandidat) Sum driftsmidler studentoppgaver % % % % % Basisbevilgning: Tillegg stillinger (sats per stilling) Infrastruktur/laboratoriekostnader (prisjustert) Spesielle oppgaver (undervisnings, forskning..) Vikarmidler dekaner (lønn tilsv 20% i ltr 70 per dekan) Sum basisbevilgning % % % % % Resultatbevilgning knyttet til strategiske mål: Antall publikasjonspoeng (2009) Publikasjoner nivå 2 (evt fjernes) Andel doktorgrader på DMF (2010-tall) Andel omsetning BOA (2009) Antall allmennrettede formidlingstiltak (andel på DMF) Antall sendte EU-søknader Publikasjoner med utenlandsk medforfatter Utnyttelse av HUNT-materiale Antall nyskapingsprosjekter Insentiver som ikke knyttes til indikatorer: 0 Avlagte dr.grader (stim.midler) Avlagte hovedoppgave cand.med (stimuleringsmidler) ( Avlagte masteroppgaver (stimuleringsmidler) (5' -->24' --> Studiepoengmidler (Andel på DMF) Undervisningsinnsats medisinstudiet Sum resultatbevilgning % % % % % Sum fordelingsmodell % % % % %