Høringsfristen går ut 11.11.13. Rådmannen fremmer sitt endelige forslag til saksframlegg 15.11.13. Endelig behandling av saken planlegges 02.12.13.

NOTAT SKOLESTRUKTUR SVAR PÅ SPØRSMÅL OG UTREDINGSOPPGAVER pr. 04.11.13 Dette notatet sendes kommunestyret, HTV, styrere og rektorer i utdanningssektoren til fri distribusjon. Det bes om at rektorene formidler svar til sine respektive SU/FAU/SMU. Notatet legges på kommunens hjemmesider, til informasjon. Høringsfristen går ut 11.11.13. Rådmannen fremmer sitt endelige forslag til saksframlegg 15.11.13. Endelig behandling av saken planlegges 02.12.13. Alle relevante dokumenter ligger tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Dersom du mangler noe, send en forespørsel til: postmottak@svelvik.kommune.no, merk Spørsmål skolestruktur. Rader på grå bakgrunn vil belyses nærmere i budsjettforslaget og i rådmannens endelige forslag til saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13. ØKONOMI Avsender Spørsmål Svar Investeringsbudsjett for modell A, B og C må til for at vi skal ha gode nok grunnlag for å ta en beslutning, når kan vi forvente at dette er tilgjengelig? Hvilke økonomiske gevinster kan forventes i forbindelse med etterbruk av lokaler modell A, B og C? Hvordan håndteres mva refusjon for Berger og Tangen skoler i modell A og B? Lønnsforskjellen på modell A og C, hvordan er vurderingen for mulighet til ytterligere reduksjon i modell C gjennom effektiv/alternativ drift? Estimat for investeringsbehovet for modell A, B og C beskrives i Rådmannens saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13. Det vises til foreløpig saksutredning skolestruktur. Potensial og mulighet for etterbruk varierer mellom modellene og lokaliseringsalternativene. Det anbefales at dette vurderes etter vedtak om skolestruktur og budsjett 2014, da det først da er lagt realistiske rammer for kommunestyrets vurdering av dette spørsmålet. I alle modeller og alternative innstillinger er det lagt inn punkt om at det skal utarbeides etterbruksplaner for de bygg/anlegg som avvikler sin nåværende aktivitet. Det legges opp til at alle etterbruksplaner skal politisk behandles. Det vil avhenge av kommunestyrets valg av etterbruk, hvilken økonomisk gevinst som kan forventes av etterbruken. Svelvik kommune mottok momskompensasjon for de investeringer som er foretatt på de tidspunktene byggene ble oppført. Ved en eventuell avhendig eller endret bruk må ikke dette betales tilbake. Ved et salg så vil det være avgjørende om kjøper er kompensasjonsberettiget og overtar justeringsforpliktelsene. Det vises til rapporten s. 14 «Det er benyttet samme beregningsmåte for alle modellene i henholdsvis skole og barnehage Modellene har lagt seg på en minimumsløsning mht timeressurser til skolene i forhold til

Hva er det som gjør at kommuner som er sammenlignbare med Svelvik klarer å drive skole mer økonomisk effektiv? (ref. KOSTRA-tall) Behov for å gjøre bakgrunnstallene for besparingene tilgjengelig, når kan vi forvente dette? forsvarlig drift og lovpålagt opplæring. Det vil derfor ikke være rom for ytterligere innsparinger i disse modellene.» De fleste sammenlignbare kommuner har et bedre samsvar mellom antall elever pr. klasse og har maksimal utnyttelse av areal. Dvs De har fulle klasser og utnyttet kapasiteten på skolebyggene maksimalt i en effektiv struktur, dvs. flere paralleller samlet. Budsjettgrunnlagt: - Opprinnelig lønnsbudsjett 2013 er beregningsgrunnlaget. - Skyssutgifter baserer seg på faktisk forbruk i 2012. - Skyss ved ulike modeller= anslag på hvor mange som har krav på skyss x 190 dager i året x 32 kroner pr. år. - FDV-kostnader er basert på faktiske kostnader i 2012 (Tekniske tjenester) - FDV-kostnader er beregnet gjennomsnittlig kostnad pr m2 = 647kr. SP Ved budsjettbehandlingen for 2 år siden strøyk k- styret en foreslått bevilgning på kr. 750.000 til nytt tak på Berger Barnehage. Taket er i dag i svært dårlig forfatning. Driftstillatelsen utgår våren 2014. Hva må til av nye investeringer for at Berger Barnehage skal få ny godkjenning (ref. to år med vannskader og ev. råte, inneklima i.f.t. astma/ allergi )? SP Ved nedleggelsen av Svelvik Barnehage ble det opprettet et barnehagetilbud inn i Berger skole. Hvilke muligheter foreligger for alternativ plassering dersom skolen fullt ut benyttes til skoleformål jfr. modell C., og hvilke driftsøkonomiske følger vil dette ev. få? Det er ikke kjent at det er nye investeringsbehov utover det som allerede er kjent, for å få ny godkjenning. Konsekvenser at skisserte problemstilling er avhengig av søkermasse. Første del av besvarelsen tar utgangspunkt i et uendret behov, hvor 26 plasser over 3 år (ekstern avdeling på Berger skolen) må erstattes: Ved utnyttelse av overskytende arealer ved Berger barnehage kan ca 18 plasser omdisponeres dit. Dette tilsier en redusert kapasitet på 7-8 plasser totalt i kommunen. Normalt skal en så liten reduksjon ikke virke inn på kommunens oppfyllelse av rettighetsbestemmelsen, men flere brukere vil måtte stå på venteliste. Dette kan være en negativ faktor i forhold til rekruttering av småbarnsfamilier til kommunen. En annen konsekvens er at en reduksjon av 8 plasser innebærer reduksjon av 1 årsverk grunnet at delingstallene barn / voksen berøres, og den mest kostnadseffektive modellen, 26/4, som vi nå har må reverseres til 18/3. Dette innebærer at kostnad per plass øker både på denne avdelingen og i samlede utgifter i sluttlinja for alle barnehager. (Kostnad ikke beregnet) Konsekvens av redusert barnetall: Ut fra fødselstall for 5 åringer skal barnehagene avgi opp mot 80 barn til skolen 2014, mens fødselstall for 2012 og 2013 forventes å ligge ca 20 under. Uten en vesentlig endring av dette forholdstallet vil konsekvensen med økning i ventelister bortfalle. Økonomiske konsekvenser vil ikke endres.

Venstre Venstre Venstre Høyre Høyre Beregningsgrunnlaget brukt for kostnadsberegninger må legges frem. Dette må gjøres snarest, slik at de som jobber med høringsuttalelser får anledning til å bruke informasjonene i sine svar. Listen under nevner noe informasjonen som savnes, men må ikke anses som utfyllende: FDV kostnader; Areal og snittkostnad brukt i beregningene. Er samme snittkostnad brukt for alle skolene? Skysskostnader; Iflg utredning er det disse som utgjør "andre kostnader" i sin helhet, hvilke tall har blitt brukt i disse beregningene Konkrete planer om hvordan modell A tenkes løst, både byggningsmessig og med tanke på uteareal, både på kort og lengre sikt, samt hvilke investeringsbehov disse vil utløse. Momsrefusjonsproblematikk rundt de skolene som legges ned dersom modell A velges; hvilke vurderinger er gjort ifbm dette? Vi har sett nærmere på tall for skoler som brukes for budsjett 2013 og trenger en oppklaring. I 2. Tertialrapport, s 23, blir årsbudsjett 2013 for de 4 barneskolene 38,1 millioner mens det brukes 52,2 millioner i utredningen. Kan du gi oss mer bakgrunnsinformasjon om hvordan differansen på 14,1 er satt sammen? Investeringsbudsjett for ombygging av bygg og opparbeidelse av utelekearealer for Tømmerås ved valg av modell A og B. I vedlagt presentasjon (PDF) beskrives nærmere bakgrunnstallene for besparelsene, vedr. lønnsbudsjett, skyss, FDV og arealberegninger. Vedr. FDV kostnader så er samme snittkostnad benyttet for alle skolene. Vedr. skyss så er dette beregnet likt i alle modellene; anslag på hvor mange som har krav på skyss X 190 dager i året X 32 kroner pr. dag Estimat for investeringsbehovet for modell A, B og C beskrives i Rådmannens saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13. Herunder prinsipper for praktisk teknisk og pedagogisk løsning vedr. bygg og uteanlegg. Svelvik kommune mottok momskompensasjon for de investeringer som er foretatt på de tidspunktene byggene ble oppført. Ved en eventuell avhendig eller endret bruk må ikke dette betales tilbake. For å beregne besparelsen i de forskjellige modellene er det brukt følgende tall som utgangspunkt: Brutto lønnsbudsjett 2013 for de 4 barneskolene +Nåværende skysskostnader +FDV-kostnader forbarneskolene (snitt 2010 2012) = 52.1 mill i utgifter til skoledrift Årsbudsjett 2013 for de 4 barneskolene (lønn og materiellkostnader) -salgsinntekter og refusjoner fosterhjemsplasserte barn (ikke skyss) = 38.1 milll netto Estimat for investeringsbehovet for modell A, B og C beskrives i Rådmannens saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13. Herunder prinsipper for praktisk teknisk og

Høyre Larsen Larsen AKHL Larsen AKHL Larsen AKHL Larsen AKHL FAU- Berger En vurdering for alle skoler av mulig etterbruk av bygget, FDV-kostnader for bygg som beholdes uten at de lenger brukes som skole og for tilleggsbygg som må benyttes til undervisningsformål og verdi av bygg ved et eventuelt salg. Tømmerås vil ikke kunne romme alle elever. Bygningsmasse skal ikke utvides. Det er ikke kalkulert kostnader med oppgradering/ ombygging av andre bygninger som rådhuset og samfunnshuset til skoledrift her skal det i så fall 113 barn inn. Dette er tall som har stor betydning for de reelle utgiftene i alternativ A. Kostnader? Er kostnader på drift og vedlikehold av de stengte skolene tatt med? Hvor finnes det tall som sier noe om kostnader ved skyss/ nødvendig utbedring? Hva skjer med gjelden som både Berger og Tangen skole har, får dette noen konsekvenser i forhold til det statlige tilskuddet kommunen har fått? Eventuelt tilbakebetaling? Hva skjer med eiendomsskatt hvis nærskole blir lagt ned? I forbindelse med endring av skolestrukturen, har pedagogisk løsning vedr. bygg og uteanlegg. Det vises til foreløpig saksutredning skolestruktur. Potensial og mulighet for etterbruk varierer mellom modellene og lokaliseringsalternativene. Det anbefales at dette vurderes etter vedtak om skolestruktur og budsjett 2014, da det først da er lagt realistiske rammer for kommunestyrets vurdering av dette spørsmålet. I alle modeller og alternative innstillinger er det lagt inn punkt om at det skal utarbeides etterbruksplaner for de bygg/anlegg som avvikler sin nåværende aktivitet. Det legges opp til at alle etterbruksplaner skal politisk behandles. Det vil avhenge av kommunestyrets valg av etterbruk, hvilken økonomisk gevinst som kan forventes av etterbruken. Estimat for investeringsbehovet for modell A, B og C beskrives i Rådmannens saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13. Herunder prinsipper for praktisk teknisk og pedagogisk løsning vedr. bygg og uteanlegg. Nei. I modellen er ikke 20% av FDV-utgiften tatt med. 20% av dagens FDV-kostnader vil dekke forsikring og nødvendig oppvarming. Kostnaden er estimert til ca 300.000 pr skole/år. Vurdering av økonomisk konsekvens vil variere ut fra hvilken etterbruk kommunestyret vedtar. Kostnader ved skyss finnes på rapporten s.14. Grunnlaget for beregning er: anslag på hvor mange som har krav på skyss X 190 dager i året X 32 kroner pr. år Estimat for investeringsbehovet for modell A, B og C beskrives i Rådmannens saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13. Herunder prinsipper for praktisk teknisk og pedagogisk løsning vedr. bygg og uteanlegg. Vi forstår dette som et spørsmål om rentekompetnasjonsordningen. Svelvik kommune mottar 374.000 for Berger skole og 294.000 for Tømmerås skole. Dette kan bortfalle hvis byggene benyttes til andre formål enn utdanningstjenester. Bortfaller helt ved salg av eiendommene. Det er ingen juridisk kobling mellom eiendomsskatt og nærskole. Det er en politisk avgjørelse. Det ingenkobling mellom skolestruktursaken og tidligere vedtatte prioriteringer og avtaler inngått for framtidig drift av kultursenteret i Fossekleiva.

Frank Eastwood FAU- Tangen Knut A. Surlien FAU- Tangen Knut A. Surlien BH jeg forstått at Svelvik Kommune i samarbeid med Sande Kommune og Vestfold Fylke skal investere flere titalls millioner kroner i nytt kultursenter i Fossekleiva. Vi vil gjerne vite; hva er det totale investeringsbehovet? Hva skal Svelvik Kommune bidra med av penger? Hva skal Sande Kommune bidra med av investeringer Og hva skal Vestfold Fylke bidra med av penger? Hva er budsjettet for driftsmidler fra Svelvik Kommune i 2013, 2014 og 2015 Hvordan er innsparingsmodellene knyttet opp til kostnader på drift som følge av investeringsbehov ved ulike løsninger? Modell A legger til grunn investeringer uten at dette er synliggjort på driftssiden. Hvorfor er ikke verdi ved alternativ bruk/etterbruk vurdert? Og er ikke hele poenget kortsiktig innsparing veid mot langsiktige strategiske mål? Hvorfor er i så fall fremtidige investeringsbehov ved Tangen og Ebbestad skoler ved opprettholdt drift sidestilt med kortsiktige investeringsbehov som er nødvendig dersom modell A velges? Lønnskostnader: Hvordan ser dere forskjellen på de ulike alternativene når det er 3 paralleller i alle alternativene og det i lederstaben på en storskole er tilnærmet samme antall personer grunnet likt antall elever? Muligens er innsparingen (mellom modell A og C) 2 Vi skal investere ca 6 millioner kroner, først og fremst til energi/oppvarming så vi kan bruke senteret på helårsbasis/ til rimeligere drift, og ivareta kravene om universell utforming for tilgjengelighet + få et nytt museum i 2. etasje over kafeen, og med felles inngang. Vårt bidrag til investering er kr. 1,380.000, det samme fra Sande kommune, og resten fra Vestfold fylkeskommune og Vestfoldmuseene. Driftsbudsjettet vårt er vedtatt økt fra 370.000 i dag med 30.000 til å være 400.000/år fra 2014, da Sande kommer inn med samme beløp etter en opptrappingsplan fra 2013, slik at vi vil få doblet driftsbudsjettet fra 2014. Driftsbudsjettet dekker bygningstekniske drift i Fossekleiva, i hovedsak strøm, sameieutgifter og noe vedlikehold. Her synliggjøres også driftskostnadene. Estimat for investeringsbehovet for modell A, B og C beskrives i Rådmannens saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13. Herunder prinsipper for praktisk teknisk og pedagogisk løsning vedr. bygg og uteanlegg. Det vises til foreløpig saksutredning skolestruktur. Potensial og mulighet for etterbruk varierer mellom modellene og lokaliseringsalternativene. Det anbefales at dette vurderes etter vedtak om skolestruktur og budsjett 2014, da det først da er lagt realistiske rammer for kommunestyrets vurdering av dette spørsmålet. I alle modeller og alternative innstillinger er det lagt inn punkt om at det skal utarbeides etterbruksplaner for de bygg/anlegg som avvikler sin nåværende aktivitet. Det legges opp til at alle etterbruksplaner skal politisk behandles. Det vil avhenge av kommunestyrets valg av etterbruk, hvilken økonomisk gevinst som kan forventes av etterbruken. Teknisk og økonomiske konsekvenser av vedtakene blir lagt inn til vedtak i neste års budsjett, før implementering. Den prinsipielle tilnærmingen er at Svelvik kommune må investere i en effektiv driftsmodell, da det framtidige investeringsbehovet ved alle alternative modeller i et langsiktig perspektiv vil utjamnes. Innsparingene mellom modellene skyldes at modell A består av et bygg og 1 SFO ordning. Tilsvarende modell B 2 bygg og 2 SFO ordninger, Modell C 3 bygg og 3 SFO ordninger. Mao høyere lønnskostnader. I tillegg kommer det noen stordriftsfordeler mellom modell A B C mht administrasjon av skolene og færre delingstimer

FAU Berger BH Div. aktører rektorer og jeg forstår ikke hvordan differansen blir så stor. Det vises til 4 mill mellom A og C og 2 mill mellom B og C. Hvordan oppstår denne differansen? Er det stor forskjell i antallet lærere i de forskjellige alternativene? FDV-kostnader: Modell A peker på 2,4 mill (la oss anta at tallet stemmer). Videre er hoppet ved å ta med Berger eller Tangen 800.000 i modell B. I modell B er Tømmerås mindre enn i modell A, så la oss anta at Tømmerås står for 2,2 mill og at "skole nummer to" står for 1 mill. Dette vil i så fall medføre at vi i modell C har 2 skoler med 1 mill, hvilket gir 2 mill + Ebbestad skole. Totale FDV kostnader i modell C er beregnet til 4,4 mill, hvilket skulle bety at Ebbestad skole med 1 parallell ligger inne med 2,4 mill (like mye som Tømmersås skole alene med 3 paralleller). Er det virkelig sannheten? Det er klart at dette er litt ca tall og ansalg, en håper dere ser poenget i beskrivelsen over. Jeg vet ikke helt sikkert, kanskje er dette beskrevet, men ser muligens at dette ikke bærer 100 prosent rettferdighet i de ulike forslagene. I tillegg bør (om det ikke allerede er gjort) beregnes inn høyere FDV-kost i modell A, grunnet feks barnehagen som driftes i Berger Skole, Berger skole og Tangen skole som ikke skal avhendes. Det kommer ikke til å være mulig å stenge skolene helt mtp all aktivitet som er der. Modell C: En vurdering om behov/bruk av Tømmerås skole til omsorgsbygg ved valg av Modell C. Forskjellen i antall lærertimer i de ulike modellene er inntil 1 stilling. Ja, det er totalt over 5 årsverk mer i modell C enn i modell A. Og 2 årsverk mer i modell B enn i modell A. FDV-kostnadene for modell A og C er konsekvens av et reelt areal, mens modell B er beregnet ut fra et snitt av totalareal for to skoler. Dette fordi ingen spesifikk skole er valgt. FDV-kostnader er beregnet ut fra faktiske kostnader i perioden 2010 2012. Totalt ca 5.840.000. Det er så beregnet gjennomsnittlig kostnad pr. kvadratmeter (647 kr) skole. Grunnlaget for beregningene er gjort etter areal: Bygg Bruksareal Drift/vedl. Snitt kostnad pr m2 m2 snitt 2010-2012 snitt 2010-2012 Berger skole 1 940 1 137 488 Ebbestad skole 2 170 1 534 610 Tangen skole 2 240 1 293 116 Tømmerås skole 2 640 1 851 509 TOTAL: 8 990 5 816 723 647 Det vises til utredningen side 11. Det vises til foreløpig saksframlegg. Vurdering av behov/bruk av Tømmerås skole til omsorgsbygg beskrives i Rådmannens saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13.

Div. aktører Div. aktører Utdanningssektoren: Ny beskrivelse av hvorfor ikke modell C oppfyller behovet for kutt, jf. totalt behov for kutt i utdanningssektoren. Beskrivelse av budsjett 2013 og oppgaver som ligger til utdanningssektoren utover det som tilligger drift av den enkelte skole. (dvs. skyss, PPT m.v.) Vurdering av kutt i disse postene. Er det ikke slik at investeringsbehovet i modell A vil føre til at innsparingene blir langt lavere enn de skisserte 14.6 mill. kronene og at modell B og C vil være de mest økonomisk gunstige. Det vises til foreløpig saksframlegg. Beskrivelse jf. spørsmålet legges inn i Rådmannens saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13. Figuren under viser at en i modell A kan investere for inntil 70 millioner før den blir like kostbar i drift som modell C. Brekkpunktet for forholdet mellom modell A og B ligger på ca 30 mill. 90 000 000 kr 7 000 000,00 80 000 000 70 000 000 60 000 000 50 000 000 kr 6 000 000,00 kr 5 000 000,00 kr 4 000 000,00 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000-1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Investering Renter og avdrag Modell A vs. B Modell A vs. C kr 3 000 000,00 kr 2 000 000,00 kr 1 000 000,00 kr 0,00 Div. aktører Er det ikke slik at Svelvik kommune får mer i tilskudd for unge mellom 6 og 15 år enn det benyttes på skole? Isolert sett er det korrekt at Svelvik kommune får mer i tilskudd til aldersgruppen 6-15 enn det benyttes på skole. Men påstanden om at skole sponser andre tjenester forutsetter at: - Ingen i aldersgruppen 6-15 år bruker barnevernets tjenester - Ingen i aldersgruppen 6-15 år er brukere av tjenester fra helse og omsorg (Funksjonshemmede) - Ingen i aldersgruppen 6-15 år benytter idrettsanlegg, veier, skiløyper, kulturtilbud - Osv.

KASITET Avsender Spørsmål Svar Bruk av spesialrom i modell A og B, hvordan kan dette være overveiende positive argumenter? Dette er beskrevet i foreløpig saksutredning. Flere elever pr/skole vil gi høyere utnyttelse av spesialrom og dermed mer kostnadseffektiv drift. HØYRE En vurdering av gymsalkapasiteten for Tømmerås ved valg av alternativ A og B. Nedenfor beskrives hvordan kapasiteten for spesialrom tenkes løst for modell A, Tømmerås/sentrum som vil ha 3 paralleller fra 1.-10.klasse, totalt 30 klasser. For modell B vil behovet være mindre, for kun 2 paralleller. Anlegg for kroppsøving Svelvik kommune har 4 innendørs anlegg for kroppsøving tilgjengelig: - 2 anlegg i Strømhallen. Denne hallen er stor og kan deles i to med skillevegg. Videre har den 4 garderober. - 1 anlegg i «Gymsal» på ungdomsskolen - 1 anlegg - Svømmehall på u-skolen (i dag åpen 2 mnd pr. år.) I tillegg til dette er det på skolenes områder 2 fotballbaner, sandvolleyballbane, stor asfaltbane og gressområder for andre aktiviteter. Totalt timebehov for elevene fra 1.-10 kl. er 18,5 t/u pr. parallell. I tillegg har u-skolen behov for tid til valgfag og om mulig en spes.ped gruppe, til sammen 4 t/u i et anlegg. I henhold til dagens organisering er elevene på skolen inntil 21 t/u på barnetrinnet og 23 t/u på u-skolen. Modell A vil ha et behov for 3 anlegg i 18,5 t/u og 1 anlegg i ytterligere 4 t/u I henhold til det som beskrives ovenfor er det derav nok kapasitet til kroppsøvingsfaget i modell A. Imidlertid kan det være noen begrensninger ved at timer i Stømhallen og gymsalen på u-skolen kan være vanskelig å utnytte maksimalt, pga hele og halve undervisningstimer. Det kan løses ved å tilrettelegge for ulike timestruktur på skolene slik at anleggene kan utnyttes maksimalt. Videre er det viktig at elevene i grunnskolen får god svømmeopplæring slik læreplanen krever. Det anbefales derfor at svømmehallen på sikt vurderes å åpnes i 6-7 mnd pr. år., kostnadsøkning kr. 400.000,- Dersom svømmehallen er åpen fra oktober til og med april vil det være mulig å benytte dette anlegget sammen med kroppsøvingsaktiviteter ute i perioden august-oktober og mai juni, noe som medføre en kapasitet på til sammen 4 anlegg. Det vil da være god kapasitet og gode pedagogiske muligheter for kroppsøvingsfaget. I tillegg til dette kan også andre løsninger vurderes:

HØYRE Kart som illustrerer tiltenkte utelekearealer for Tømmerås ved valg av modell A og B. - Benytte arealer utendørs på omgang slik at elevene har kroppsøving ute hver 3 uke - Tilrettelegge for kroppsøving i Ebbestadhallen for elever som bor på Ebbestad. I 9a-2 i opplæringslova heter det om det fysiske miljøet: Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler.. Per i dag finnes ikke de faglige normene som 9a-2 henviser til. Av helsedirektoratet er det anbefalt et generelt minstekrav på 50 m2 nettoareal pr. elev, eller ca 15.000m2 for skoler med over 300 elever. Dette gjelder for nye skoleanlegg. Videre anbefales det at man stiller krav til hvilke funksjoner som bør ivaretas utvendig. Uteområdet Tømmerås skole har i dag en tomt på ca. 9000 m2. Ved utvidelse av skolearealene vil utearealene til rådhuset innlemmes i skoles uteområde. Totalt utgjør dette til sammen 14.100 m2. I tillegg kan tilgjengelige friarealer som ligger innenfor 200 m fra skolen legges inn. For å tilrettelegge for bedre plass til elevene i skolens friminutter kan en også dele opp friminuttene til elevene. Larsen Larsen Larsen AKHL Utearealer beskrives som en enkel utfordring. Hvor tas de 12.900 m2 som er det pålagte utearealet utover det som finnes på Tømmerås i dag. Hvem eier området rundt? Og hva er virkeligheten her? Hva er det korrekte tallet på ledig kapasitet på Tømmerås skole? Det opereres både med tallene 420 og 392. Hva med gymtimer/ kunst og håndverk/ musikk/ mat og helse i en skole fylt til randen? Det er ikke pålagt uteareal, men en veiledende norm. Tømmerås skole har i dag en tomt på ca 9000 m2. Ved utvidelse av skolearealene vil utearealene til rådhuset innlemmes i skolens uteområde. Totalt utgjør dette til sammen 14.100m2. I tillegg kan tilgjengelig friarealer som ligger innenfor 200 m fra skolen legges inn. For å tilrettelegge for bedre plass til elevene i skolens friminutter kan en også dele opp friminuttene til elevene. Tallet 420 refererer til 15 klasserom i skolen med 28 elever i hver, totalt 420. En 2-parallell skole har 14 klasser av 28 elever, totalt 392. De samme forholdene gjelder også Tangen skole: kapasitet 218 1 parallell 196 elever og Ebbestad skole: kapasitet 252 1 parallell 196 elever Nedenfor beskrives hvordan kapasiteten for spesialrom tenkes løst for modell A, Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole vil ha 3 paralleller fra 1.-10.klasse, totalt 30 klasser. For modell B vil behovet være mindre, for kun 2 paralleller. Anlegg for kroppsøving Svelvik kommune har 4 innendørs anlegg for kroppsøving tilgjengelig: - 2 anlegg i Strømhallen. Denne hallen er stor og kan deles i to med skillevegg. Videre har den 4 garderober. - 1 anlegg i «Gymsal» på ungdomsskolen

FAU-Tangen KA. Surlien FAU Tangen skole Tilgjengelig uteareal? Trafikkarealer og friarealer er det kostnadsfritt? Hva er grunnlagsdokumentasjonen for de store differansene i FDV? - 1 anlegg - Svømmehall på u-skolen (i dag åpen 2 mnd pr. år.) I tillegg til dette er det på skolenes områder 2 fotballbaner, sandvolleyballbane, stor asfaltbane og gressområder for andre aktiviteter. Totalt timebehov for elevene fra 1.-10 kl. er 18,5 t/u pr. parallell. I tillegg har u-skolen behov for tid til valgfag og om mulig en spes.ped gruppe, til sammen 4 t/u i et anlegg. I henhold til dagens organisering er elevene på skolen inntil 21 t/u på barnetrinnet og 23 t/u på u-skolen. Modell A vil ha et behov for 3 anlegg i 18,5 t/u og 1 anlegg i ytterligere 4 t/u I henhold til det som beskrives ovenfor er det derav nok kapasitet til kroppsøvingsfaget i modell A. Imidlertid kan det være noen begrensninger ved at timer i Stømhallen og gymsalen på u-skolen kan være vanskelig å utnytte maksimalt, pga hele og halve undervisningstimer. Det kan løses ved å tilrettelegge for ulike timestruktur på skolene slik at anleggene kan utnyttes maksimalt. Videre er det viktig at elevene i grunnskolen får god svømmeopplæring slik læreplanen krever. Det anbefales derfor at svømmehallen på sikt vurderes å åpnes i 6-7 mnd pr. år., kostnadsøkning kr. 400.000,- Dersom svømmehallen er åpen fra oktober til og med april vil det være mulig å benytte dette anlegget sammen med kroppsøvingsaktiviteter ute i perioden august-oktober og mai juni, noe som medføre en kapasitet på til sammen 4 anlegg. Det vil da være god kapasitet og gode pedagogiske muligheter for kroppsøvingsfaget. I tillegg til dette kan også andre løsninger vurderes: - Benytte arealer utendørs på omgang slik at elevene har kroppsøving ute hver 3 uke - Tilrettelegge for kroppsøving i Ebbestadhallen for elever som bor på Ebbestad. Rom for Kunst og håndverk og Mat og helse I modell A vil det være et behov for 18-20 t/u i disse fagene for 5.-7.klasse. Elevene er på skolen 21 t/u. Det er derfor nok kapasitet på Tømmerås skole til modell A. Det er ingen spesielle krav som må følges opp, verken for areal, nye løsninger/behov for trafikk eller andre kostnader. Det er avsatt investeringsmidler dersom det skulle oppstå behov mht implementering av ny løsning. FDV-kostnadene for modell A og C er konsekvens av et reelt areal, mens modell B er beregnet ut fra et snitt av totalareal for to skoler. Dette fordi ingen spesifikk skole er valgt. FDV-kostnader er beregnet ut fra faktiske kostnader i perioden 2010 2012. Totalt ca 5.840.000.

Det er så beregnet gjennomsnittlig kostnad pr. kvadratmeter (647 kr) skole. Grunnlaget for beregningene er gjort etter areal: Bygg Bruksareal Drift/vedl. Snitt kostnad pr m2 m2 snitt 2010-2012 snitt 2010-2012 Berger skole 1 940 1 137 488 Ebbestad skole 2 170 1 534 610 Tangen skole 2 240 1 293 116 Tømmerås skole 2 640 1 851 509 TOTAL: 8 990 5 816 723 647 Det vises til utredningen side 11.

ORGANISERING Avsender Spørsmål Svar Definisjon av hva Svelvikskolen er, hva sier Opplæringsloven i forhold til 1leder/Rektor for Svelvikskolen med underavdelinger? Mao., kan modell C gjennomføres uten tre rektorer? «Svelvik skolen» er et prosjekt som omhandler innholdet i skolen ikke skolestrukturen og bygningene. Vedr. spørsmål om modell C kan gjennomføres uten tre rektorer så er ikke lovverket og Udir entydige, men før en konkret søknad er behandlet er vurderingen at svaret er nei. Bakgrunnen for dette er opplæringslova 9-1 og svar fra Udir av februar 2013. Det er et skjønnsmessige krav om forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Tilleggskrav om at skoler skal ledes av rektorer som skal være fortrolige med den daglige driften av skolen. (OPL 9-1) I brev fra Udir til Fylkesmannen i Oppland i februar 2013 heter det: 1. Hva er vilkårene for at en leder kan være rektor for to eller flere skoler? Ledelse i offentlige skoler: Det går fram av ordlyden i opplæringsloven 9-1 at hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Opplæringen i skolen skal ledes av rektor. Det står videre at rektor skal holde seg fortrolig med den daglige virksomheten i skolen og arbeide for å videreutvikle virksomheten. Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole. Kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunnskoler og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor. Vi viser til forarbeidene til lovendringen, Ot, prp, nr. 67 (2002-2003), blant annet s. 23: Dette inneber at alle skolar skal vere underlagde ein rektor med ansvar for opplæringa, og at det vil vere tillate for skolar å ha felles rektor, men berre så langt det da vil vere mogleg for rektor å halde seg fortruleg med den daglege verksemda, med det for auget at denne kan vidareutviklast. Utdanningsdirektoratet vurderer det slik at kriteriene ovenfor er skjønnsmessige og at vurderingen av hvorvidt to skoler kan ha felles rektor må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Vi vurderer det slik at det vil være rektors nærkontakt med skolene som er det viktigste. Det er altså ikke avstanden mellom skolene alene som vil være avgjørende for vurderingen av om rektor kan være rektor ved flere skoler. I tillegg setter vilkåret om at rektor skal holde seg fortrolig med virksomheten ved skolene, krav til rektors tilstedeværelse ved den enkelte skole. Hvor mye rektor må være til stede vil blant annet variere med skolens størrelse og antall årstrinn og tilbud ved den enkelte skole. Det vil for eksempel være lettere å holde seg fortrolig med den daglige virksomheten ved en liten grunnskole for 1. til 4. årstrinn, enn ved en stor videregående skole med mange elever og ansatte. Det å ha felles rektor for to store skoler som ligger geografisk atskilt vil lett kunne være i strid loven. Rektor skal jo i tillegg til å holde skolen i gang også bruke tilstedeværelsen til å videreutvikle skolen.

Venstre Inspektørstilling, hvilke muligheter er det for reduksjon i forhold til lovverket? Hvilke muligheter er det for sammenslåing av klasser, er det begrensning i forhold til antall elever? Hvor mange 1.klasser som bruker SFO uavhengig modell? Adm. må kutte i stillinger lederstillinger/stab, uforsvarlig å ikke gå igjennom dette parallelt med nedleggelse av skoler, når kan vi forvente tiltak? Konkrete planer om hvordan modell A tenkes løst, både bygningsmessig og med tanke på uteareal, både på kort og lengre sikt, samt hvilke investeringsbehov disse vil utløse. Det vises til vedlegget over anvendt dokumentasjon i utredningsarbeidet. Det er ingen formelle krav til at en skole skal ha inspektør, men det er et skjønnsmessige krav om forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Det framgår videre på s 14 i utredningen: «Modellene har lagt seg på en minimumsløsning mht timeressurser til skolene i forhold til forsvarlig drift og lovpålagt opplæring. Det vil derfor ikke være rom for ytterligere innsparinger i disse modellene» Det er ikke rom for sammenslåing av klasser i modellene som er lagt fram. Dersom spørsmålet etterlyser fådelte løsninger i dagens situasjon, anbefales det ikke ytterligere sammenslåing utover det som allerede praktiseres på Tangen skole i dag. Det er 56 førsteklassinger som i dag benytter SFO. Det er ikke lagt inn noen endringer i SFO tallet i de ulike løsningene. Det vises til kommunestyrets behandling av 1.tertial og kuttkatalogen, der 144 tiltak ble vedtatt gjennomført, med en estimert årseffekt på 26 mill. Av effekt på 16 mill som var forventet å ta ut i 2013 ble det rapportert til kommunestyret i 2. tertial at allerede 13 mill var tatt ut. Kuttene og omstillingene er innen alle tjenester og fagområder, i administrasjon og ledelse. Det er under gjennomføring ytterligere salderingstiltak i alle tjenester og dette videreføres i 2014. De største omstillingstiltakene gjøres i helse- og omsorgstjenestene. Estimat for investeringsbehovet for modell A, B og C beskrives i Rådmannens saksutredning i skolestruktursaken som sendes ut 15.11.13. Herunder prinsipper for praktisk teknisk og pedagogisk løsning vedr. bygg og uteanlegg. Larsen AKHL Hva med aktivitetene for barna på kveldstid? Gymsalen er mye i bruk på kveldene. Per i dag er hallene i Svelvik sprengt på kapasitet. Det sies at de nedlagte skolene fortsatt kan fungere som et sted for aktiviteter. Hvem har ansvar for utgifter til vedlikehold og varme i en stengt skole? Det vises til foreløpig saksutredning skolestruktur. Det framkommer her at etterbruksplanene bør ha som mål å ivareta nærmiljøenes behov for lokal møteplass/arena og ikke foreslå aktivitet som kan vurderes å være til hinder for at skolen kan benyttes skole/barnehage i framtiden. Felles anlegg og møteplasser som for eksempel ballbinger og lekeplasser skal søkes bevart. Dette gjelder også området Ebbestad. Potensial og mulighet for etterbruk varierer mellom modellene og lokaliseringsalternativene. Det anbefales at dette vurderes etter vedtak om skolestruktur og budsjett 2014, da det først da er lagt realistiske rammer for kommunestyrets vurdering av dette spørsmålet. I alle modeller og alternative innstillinger er det lagt inn punkt om at det skal utarbeides etterbruksplaner for de bygg/anlegg som avvikler sin nåværende aktivitet. Det legges opp til at alle etterbruksplaner skal politisk behandles. Det vil avhenge av kommunestyrets valg av etterbruk,

skole FAU Berger skole Hva skjer med barnahagetilbudet i "sløydsalen" på Berger skole om Berger skole legges ned? En vurdering av hvordan den enkelte modell gir tilstrekkelig kapasitet i områder av kommunen der det i kommuneplanperioden skal tilrettelegges for betydelig boligbygging. hvilken økonomisk gevinst som kan forventes av etterbruken. Teknisk og økonomiske konsekvenser av vedtakene blir lagt inn til vedtak i neste års budsjett, før implementering. Kommunestyret har vedtatt egne retningslinjer for hall-leie m.v. I utgangspunktet ingen ting. Dette vurderes i en helhetlig sammenheng i utarbeidelse av egen etterbruksplan for skolen. Sammenhengen mellom boligutbygging og skolenedleggelse Potensialet for ny boligutviking i Svelvik er begrenset pga topografi og verdifulle LNF-områder (særlig landbruk), i tillegg gir nasjonale og regionale myndigheter klare føringer om å begrense arealspredning i størst mulig grad. Det er årsaken til at ny boligutvikling er vedtatt knyttet til kommunens eksisterende tettsteder. Boligutvikling i Svelvik tar derfor i hovedsak ikke utgangspunkt i skolestruktur, selv om dette har vært positivt. Det finnes i dag ferdig regulerte arealer i alle tettsteder, se tabell under, fra rapport Boligutbygging i Svelvik kommune. En del av disse vil realiseres fortløpende, i handlingsdelen skisseres følgende: - 200 boliger i Nesbygda, - 40 boliger på Berger og - 100 boliger på Ebbestad innen utgangen av 2015. I tillegg er det spilt inn nye arealer til kommuneplanens arealdel, disse er også tilknyttet eksisterende tettsteder. Spesielt fra Nesbygda har det kommet mange innspill, det er også området som har mest tilgjengelige arealer for ny boligbygging (dvs som i minst mulig grad vil berøre LNF-områder). Endring av skolestruktur vil ikke påvirke dette. Hvordan den kan påvirke interessen for boligutvikling har vi ikke grunnlag for å si noe om. Tilgjengelige arealer per i dag (før ny arealdel foreligger): Totalt avsatt til nye boliger i OMRÅDER gjeldene arealdel Nesbygda 175,8 da Svelvik sentrum øst for FV 319 73,0 da (+ fortetting 138,0 da) Svelvik sentrum vest for FV 319 (Ebbestad/Mariås) 110,0 da (+ fortetting 4,0 da) Berger 86,0 da (+ fortetting 24,0 da) SUM 444,8

ANNET Avsender Spørsmål Svar Demografiske kart, hvor bor barna i forhold til modellene? Spesielt interessant mht. fordeling av barn i modell C. Vurderes utarbeidet i endelig saksframlegg. Miljøaspekt modell A versus modell C Det vises til utredningen s 22 om Klima og miljø. Venstre FAU-Tangen skole FAU- Tangen skole Innbygger Larsen Vurdering av konsekvenser på kort- og lang sikt for videre utvikling og vekst, boligutbygging, og forringelse av eiendomsverdi knyttet til de forskjellige alternativene. Hvorfor legges ikke kommuneplanens samfunnsdel inn som en faktor? Hva er grunnlaget for å hevde at et kommunalt bygg ikke kan redefineres til noe annet enn skole? Har dere sett på alle tomter/eiendommer i kommunen for eventuellt å selge disse for å frigjøre kapital? Jeg tenker først og fremst på tomten i Nesbygda som ble kjøpt som en "grønn lunge" for ca. 5 mill. kroner. Dette er en tomt som pr. i dag brukes av lastebiler/trailere for å gjennomføre obligatorisk hviletid. Hva med barnas beste, det kan se ut som om politikeren har glemt barna i hele saken. Barna er fremtiden for oss og Svelvik kommune. Hva sier elevrådene som er barnas talerør? Det vises til utredningen s 21 22 og til foreløpig saksutredning. Det vises til rapporten s 21 22 og foreløpig saksfremlegg Ser ingen hinder for at dette kan gjøres. Ja, det ble gjort en gjennomgang i mars 2013, og kommunens eiendommer i under kontinuerlig vurdering. Effekten vil være liten, og i tillegg kun gi engangseffekt. Utfordringen er å skape en vedvarende kostnadsbesparelse gjennom å velge den mest effektive driftsmodellen på sikt. Inntekter av evnt. salg av eiendom, herunder tidligere skolebygg kan ikke benyttes i drifta men må gå til nedbetaling av gjeld eller til investeringer. Vi må selge eiendom tilsvarende en verdi på 32 mill for å utjevne forskjellene i økte driftsutgifter dersom man velger alt. B framfor alt A. Tilsvarende; vi må selge eiendom tilsvarende en verdi på 70 mill for å utjevne forskjellen i økte driftsutgifter dersom man velger alt C framfor alt A. Barns beste er vurdert i foreløpig saksframlegg. Vi håper alle elevrådene vil bidra med høringsuttalelser i saken.