5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp (VA) og boligkontor, samt renteinntekter og -utgifter på formidlingslån (etableringslån og startlån). Det vises til kapitlet om formidlingslån for budsjettering og omtale av avdrag for formidlingslån. Avdrag - ordinære lån Avdragsutgiftene gjelder kommunens løpende lån, eksklusiv formidlingslån, samt beregnet avdragsutgift på budsjetterte ennå ikke opptatte lån i 2011, og av budsjetterte låneopptak i budsjett- og handlingsplanperioden. År Avdragsutgifter Avdrags-inntekter Netto utgift R 2010 43 237-43 237 B 2011 46 947-46 947 Endring netto utgift fra B 2011 i prosent B 2012 55 303-55 303 17,8 % B 2013 67 034-67 034 42,8 % B 2014 82 824-82 824 76,4 % B 2015 87 894-87 894 87,2 % Ved avdragsberegning overholdes regelen om minimumsavdrag iht. kommunelovens 50 nr. 7a 1 om avdrag av lån. Det er lagt opp til nedbetaling av lån over 30 år. Låneporteføljen (ekskl. formidlingslån og boligkontorets lån) er per oktober 2011 på i underkant av 1,3 mrd. kroner og ventes å øke til bortimot 1,9 mrd. kroner i slutten av planperioden. Vann og avløp - selvfinansierende Innenfor VA skal gebyrinntektene dekke både kapitalkostnader og løpende drift. Dette fører til at budsjett og regnskap for VA-området viser en netto inntekt, jf budsjett til virksomhet kommunalteknikk. Nettoinntekten må sees i sammenheng med kapitalkostnadene i selvkostberegningene og finansutgiftene på overordnet nivå. Boligkontoret - selvfinansierende Boligkontorets andel av rente- og avdragsutgiftene utgjør hhv. 5,5 og 3,9 mill. kroner. Utgiftene budsjetteres og regnskapsføres på konto for rente- og avdragsutgifter, men finansieres av husleieinntekter som budsjetteres og bokføres på boligkontoret. 1 Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. 53
Finansinntekter/-utgifter Kassekreditt Kassekredittrammen, på 200 mill. kroner, har ikke blitt benyttet de siste årene. Rådmannen anbefaler likevel å fornye denne for 2012. Renter - ordinære lån Renteutgiftene gjelder kommunens løpende lån, inkl. formidlingslån og boligkontorets lån. Dessuten anslag på renteutgift på budsjetterte ennå ikke opptatte lån i 2011, og av budsjetterte låneopptak i budsjett- og handlingsplanperioden. År Renteutgifter Renteinntekter Nettoutgift Endring netto utgift fra B 2011 i % R 2010 62 354-17 265 45 089 B 2011 70 227-21 500 48 727 B 2012 73 950-20 000 53 950 10,7 % B 2013 90 109-20 000 70 109 43,9 % B 2014 108 358-19 875 88 483 81,6 % B 2015 112 155-19 875 92 280 89,4 % Rådmannen legger til grunn at renten vil stige i perioden i forhold til dagens nivå og har valgt følgende rentesatser for den delen av låneporteføljen som har flytende rente for de enkelte år i budsjett- og handlingsplanperioden: 2012-2013: nom. rente 3,50 % 2014-2015: nom. rente 3,75 % Dette gjelder nye lån som tas opp, samt den del av porteføljen som i 2012-2015 ikke har avtale om fastrente. Omtrent halvparten av Ski kommunes låneportefølje 2 (51 %) har fastrenteavtaler per oktober 2011. Usikkerhet knyttet til renteutvikingen gjelder lån med flytende rente, på til sammen 817 mill. kroner i Kommunalbanken og i Husbanken, samt evt. nye lån som tas opp i desember 2011. Økning i renten med 1 prosentpoeng utgjør for Ski kommune mellom 10-12 mill. kroner. Det vil være behov for å ta opp et nytt lån i størrelsesorden 200-250 mill. kroner i år, og rådmannen vil vurdere å ta opp lånet med flytende rente. For avkastning på innskudd og plasseringer (driftslikviditet og overskuddslikviditet) har rådmannen lagt til grunn følgende rentesats for de enkelte år: 2012-2013: nom. rente 3,00 % 2014-2015: nom. rente 3,25 % Det er lagt til grunn en gjennomsnittslikviditet på 230 mill. kroner. 2 Ekskl. boligforvaltningens lån og formidlingslån (startlån, etableringslån) 54
Finansinntekter/-utgifter Renter - formidlingslån Kommunen tilbyr sine kunder den samme rentesats på sine utlån som kommunen selv har i Husbanken, med et tillegg på 0,25 p.p. på startlån. Merinntekten, stipulert til 1 mill. kroner, skal brukes til å dekke kommunens administrasjonskostnader i forbindelse med forvaltning av startlånsordningen. År Renteutgifter Renteinntekter Netto utgift R 2010 9 073-10 043-970 B 2011 11 000-12 000-1 000 Endring brutto utgift fra B 2011 i prosent B 2012 11 040-12 040-1 000 11,2 % B 2013 12 570-13 570-1 000 26,6 % B 2014 14 100-15 100-1 000 42,0 % B 2015 15 570-16 570-1 000 56,8 % Kommunen har en innlånsportefølje på 321 mill. kroner. I tillegg kommer låneopptaket i 2011 på 70 mill. kroner. Utlånsporteføljen er per oktober 2011 på 331 mill. kroner. Dagens rentesituasjon Det ventes en besparelse på finansutgifter i 2011. Årsaken til dette er lavere låneportefølje og lavere rente enn forutsatt i budsjettet for 2011. I budsjett 2011 ble det lagt til grunn at renten ville stige i løpet av 2011. Kommunens lån med p.t.-rente i Kommunalbanken har hittil i 2011 kun økt med 0,55 prosentenheter, likt som i 2010, mens lånene i Husbanken med flytende rente har gått ned med 0,03 prosentenheter. Gjennomsnittrenten på lån med flytende rente var per oktober 2,9 %, noe som er 1,6 prosentenheter lavere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet for 2011. Norges Bank vedtok på rentemøtet 19. oktober 2011 å holde styringsrenten uendret på 2,25 %. Utsiktene for verdensøkonomien er blitt vesentlig svakere i løpet av sommerhalvåret. Utviklingen ute og uroen i finansmarkedene påvirker også utsiktene her hjemme. Utviklingen i norsk økonomi er fortsatt god, men også her hjemme har produksjonen og etterspørselen etter varer og tjenester vært noe svakere enn ventet. Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I juni ble styringsrenten anslått å øke gjennom andre halvår i år, men lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute tilsier nå at renten holdes lav lenger. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten videre fremover. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver i sin analyse av konjunkturtendensene for Norge og utlandet: Den gjennomsnittlige utlånsrenten i bankene økte med 0,06 prosentpoeng til 4,67 prosent, mens innskuddsrenten økte med 0,07 prosentpoeng til 2,32 prosent i 2. kvartal 2011. Bankenes totale rentemargin falt således med 0,01 prosentpoeng til 2,35 prosentenheter. 55
Finansinntekter-/utgifter Fordeling av lån mellom de ulike lånegruppene og forholdet fast/flytende rente Diagrammet under viser at den største andelen av lånene (78 %) finansieres gjennom kommunekassen. Det er disse lånene som medfører at netto finansutgifter øker i perioden. Husleieinntekter fra de kommunale boligene finansierer 4 % av lånene, og rente- og avdragsinntektene fra videreutlånte husbanklån finansierer 18 % av lånene. Fordeling av lån mellom de ulike lånegruppene Formidlingslån, 18 % Kommunekassen, 78 % Lån finansiert av husleieinntekter, 4 % 78 % Diagrammet under viser forholdet mellom andel fast og flytende rente per oktober 2011. Fastrenteandelen ligger på 51 % og flytende rente på 49 %. Andel fast / flytende rente inkl Boligkontoret Flytende rente, 49 % Fast rente, 51 % 56
Finansinntekter-/utgifter Oversikt over Ski kommunes innlån og renteavtaler Låneinstitusjon R 01.10.2011 Rentebet. Husbanken -1 109 700 Fast 3,7 % til 01.11.2014 Husbanken -384 371 Fast 2,0 % til 01.11.2012 Husbanken -227 400 Fast 2,7 % til 01.11.2014 Kommunalbanken -140 000 000 Flytende 3,15 % Kommunalbanken -140 000 000 Fast 4,28 % til 22.12.2014 Kommunalbanken -110 392 121 Flytende 3,15 % Kommunalbanken -360 000 000 Flytende 3,15 % Kommunalbanken -350 000 000 Fast 4,57 til 12.12.2011 Kommunalbanken -8 605 124 Flytende 3,15 % Husbanken -7 159 500 Flytende 2,8 %. Husbanken -811 237 Fast 5,0 % til 01.08.2012 Husbanken -3 350 539 Fast 3,7 % til 01.12.2014 Husbanken -2 273 490 Fast 2,7 % til 01.11.2014 Husbanken -313 332 Flytende 2,8 %. Husbanken -63 308 522 Fast 3,7 % til 01.12.2014 Husbanken -18 766 981 Fast 5,0 % til 01.07.2012 Husbanken -2 308 880 Fast 5,0 % til 01.07.2012 Husbanken -25 907 464 Fast 3,7 % til 01.12.2014 Husbanken -35 462 644 Fast 3,7 % til 01.11.2014 Husbanken -14 928 895 Fast 3,7 % til 01.11.2014 Kommunekassen -1 285 310 200 Boligkontoret - Husbanken, 31 lån Lån finansiert av husleieinntekter -74 226 060-74 226 060 Kun fastrenteavtaler Husbanken -420 000 Flytende 2,8 %. Husbanken -43 197 894 Fast 5 % til 01.07.2012 Husbanken -28 313 993 Flytende 2,8 % Husbanken -14 156 994 Flytende 2,8 % Husbanken -57 624 082 Fast 2,9 % til 01.09.2012 Husbanken -9 604 011 Fast 2,9 % til 01.09.2012 Husbanken -58 669 228 Flytende 2,8 % Husbanken -19 427 022 Flytende 2,8 % Husbanken -69 619 141 Flytende 2,8 % Formidlingslån -301 032 365 LANGSIKTIG GJELD pr oktober 2011-1 660 568 625 1 Finansieres av kommunekassen og av gebyrer fra VA-området 2 Finansieres av husleieinntekter boligkontoret 3 Finansieres av Ski kommunes låntakere (startlån og etableringslån) 57