Beskrivelse av CANSLIM modellen til William O Neil for kjøp og salg av aksjer Tidligere børsvinnere gir grunnlag for investeringsstrategi. Hvilke faktorer bør være tilstede like før en aksje begynner på en kraftig kursstigning? William O'Neil har besvart dette spørsmålet ved analysere aksjemarkedet i dybden over de siste 38 år. Dette studiet har han kalt "The Record Book of Greatest Stock Markets Winners" og omfatter de 500 aksjer som har hatt størst kursstigning hvert år, i perioden 1953-1990. Noen eksempler på disse typiske vinner aksjer er; Texas Instruments som steg fra $25 til $250 fra januar 1958 til mai 1960; Xerox som skjøt fart fra $160 til $1340, i perioden mars 1963 til juni 1966; Syntex som steg fra $100 til $570 på bare seks måneder, i siste halvdel av 1963; Dome Petroleum og Prime Computer som hver for seg steg henholdsvis 1000% og 1595% i aksjemarkedet fra 1978-1980; og Limited Stores som overrasket sine aksjonærer med en stigning på 3500% fra 1982-1987. Hensikten med dette studiet har vært å finne de faktorer som disse 500 aksjer hadde felles, før de begynte på en større kursoppgang. Disse faktorer kan senere brukes som kriteria når man skal plukke fremtidige børsvinnere. Her følger et utdrag av de viktigste resultatene hentet fra William O'Neils studie; "The Record Book of Greatest Stock Market Winners" 1953-1990: (Resultatene er listet i henhold til betydning for kursoppgang, dvs. de viktigste faktorer først). 1. Publiserte rapporter som viste en solid vekst i netto fortjeneste var en dominerende faktor bak en større kursoppgang. 2. 86% av alle aksjer med stor kursoppgang hadde en økning i netto fortjeneste for siste kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal året før. 3. Tre av fire aksjer viste en økning i fortjeneste for siste kvartal på mer enn 70%, før aksjen begynte på en større kursoppgang. De resterende en av fire aksjer som ikke viste en kraftig vekst i inntjening før aksjen begynte sin kursoppgang, kunne derimot vise til en økning i fortjeneste i det påfølgende kvartal, på gjennomsnittlig 90%. Gjennomsnittlig økning i fortjeneste for siste kvartal var på 90% og median økning i fortjeneste var på 34%. 4. Tre ut av fire aksjer med størst kursoppgang kunne vise til en positiv vekst i fortjeneste fra år til år, over de foregående fem år. Gjennomsnittlig vekst i fortjeneste var 24% og median var 21%. 5. Prosentvis økning i netto fortjeneste var 2-3 ganger mer viktig enn nivået på price earnings ratio, som en årsak til kursoppgang, med unntak av sykliske aksjer. Det virker som om P/E ratios er mer en effekt eller et resultat, enn selve årsaken til kursoppgangen. 6. Ved starten av kursoppgangen var gjennomsnittlig P/E ratio på 15.1 og median på 11. Den gjennomsnittlige P/E ratio økte til 31 ved toppen av kursoppgangen. 7. I perioden 1953 til 1985 var gjennomsnittlig P/E ratio ved starten av kursoppgangen på 20, mens P/E ratio for Dow Jones Industrials var på 15. Under kursoppgangen utvidet P/E ratioen seg til 45 (en 125 % økning av P/E ratio). 8. William O'Neils Datagraphs (se bak) viser trenden i netto fortjeneste og aksjekursen mot hverandre på en logaritmisk skala over de siste fem år. Man vil her kunne se at en sammentrekning i P/E ratio kombinert med en sterk vekst i inntjening, var en viktig årsak til en større kursoppgang. 9. To tredjedeler av de aksjer med stor kursoppgang gikk opp i kurs på grunn av forandringer som skjedde innen den industrigruppe som aksjen tilhørte. 10. Den industrigruppe som aksjen tilhørte hadde en 6 måneders relative performance rank på gjennomsnittlig 69, og en median på 61, av 200 industrigrupper.
11. I gjennomsnitt kom to tredjedeler av aksjens totale kursoppgang etter at aksjens industrigruppe nådde en ranking på 40 for første gang. 12. Mange av de aksjer med størst kursoppgang var ikke nødvendigvis klassifisert som "vekstaksjer" før kursoppgangen. Det kunne være middelmådige aksjer hvor viktige forandringer hadde skjedd, f. eks. nye produkter, ny ledelse, eller omstendigheter som resulterte i større forbedringer innen aksjens industrigruppe. 13. Markedsledere gjennom en komplett "bull market" syklus var sjelden markedsledere i det neste "bull market". Mange nye navn ledet markedet i hver "bull market" syklus. 14. Gjennomsnittlig tidsperiode fra en aksje begynte en kursoppgang til den toppet ut var 17,9 mnd 15. Gjennomsnittlig kursstigning var på 361% som var 11,92 ganger bedre enn markedet (S&P500). 16. Få aksjer greide å stige nevneverdig i kurs i et aksjemarked som tenderte nedover. 17. Før en større kursoppgang hadde nesten alle aksjer en periode med priskonsolidering, som også ofte korresponderte med en generell korreksjon i aksjemarkedet. 18. De fleste av de beste aksjene viste en periode med større pris styrke enn markedet, før en større kursoppgang i aksjen. Denne perioden med økende relativ styrke var i gjennomsnitt på 6,5 mnd. 19. Den gjennomsnittlige relative styrke før en større kursoppgang var på 83. 20. Den gjennomsnittlige Datagraph rating var på 75,7. Datagraph rating er en verdi kalkulert av William O'Neil & Co og tar i betraktning mange elementer som påvirker aksjekursen. Ranking er basert på en formel som gir en bestemt vekting til rapportert inntjening, antall utestående aksjer, eierstruktur, relativ styrke, pris og volum karakteristikker, gruppe ranking, og flere andre faktorer. Den høyeste Datagraph rating er på 99 og den laveste er på 1. 21. 99,6% av alle aksjer i studiet hadde brutt sitt 200 dagers glidende gjennomsnitt og 96% av alle aksjer hadde brutt sitt 10 ukers glidende gjennomsnitt. 22. I mange tilfeller var det viktige volumforandringer på få nøkkelpunkter, før en større oppgang. 23. Kun 3% av alle aksjene i studiet hadde over 20 millioner aksjer utestående i markedet. Gjennomsnittet var 11,8 millioner aksjer ved begynnelsen av kursoppgangen og median var på 4,6 mill. 24. Gjennomsnittlig daglig volum var på 20.700, median var på 9.000. Volumet ekspanderte kraftig etterhvert som aksjen steg i kurs. 25. Gjennomsnittlig kurs ved begynnelsen på kursoppgangen var på 28 og median lå på 24. 26. Gjennomsnittlig stabilitet i netto fortjeneste pr. aksje var på 26,92, og median var på 23. Tallet er utttrykt i prosent og indikerer hvor mange prosent siste 12 mnd fortjeneste kan ligge rundt en trendlinje, over de siste 5 års fortjenste. 27. Fortjenestemargin etter skatt i siste kvartal hadde et gjennomsnitt på 7,3%. 28. Gjennomsnittlig årlig utbytte var på 1,98%. 29. Gjennomsnittlig alpha verdi var 1,78, og gjennomsnittlig beta verdi var 1,36. 30. 31% av alle aksjene hadde vist en økning i utbytte året før aksjen begynte å stige kraftig i verdi. Kun 18% av aksjene hadde hatt en aksjesplitt før kursoppgangen.
Hvordan virker William O'Neils investeringsstrategi? Wiliam O'Neil utviklet en konkret investeringsstrategi basert på sin analyse av tidligere børsvinnere. Siden 1962 har han kunnet vise til fenomenale resultater ved bruk av en slik investeringsstrategi. Han begynte med $5000,- i 1962, og i 1963 hadde han en realisert aksjegevinst på $200.000,-. I 1964 brukte han sin gevinst til å kjøpe et sete ved New York Stock Exchange, og etablerte deretter meglerfirmaet William O'Neil & Co, Inc. Her utformet han en database som er oppdatert med all relevant informasjon om alle børsnoterte aksjer i USA. Resultatene fra studiet om tidligere børsvinnere danner grunnlaget for hvordan denne informasjonen er presentert. På en side kalt Datagraphs er 122 forskjellige statistikker presentert i tabell og grafisk form. Ved hjelp av online systemet (WONDA) og Internet tilknytning er det nå mulig og implementere William O'Neils investeringsstrategi i en analyse av alle aksjer i USA på kort tid. Kriterier for kjøp av aksjer: Hvilke kriterier bruker William O'Neil i sin investeringsstrategi for å plukke fremtidige børsvinnere? Her følger et sammendrag av de viktigste kriterier for kjøp av en aksje. Alle kriterier trenger ikke være tilstede samtidig. De kriterier som er listet først er derimot de viktigste : 1. Det bør være en positiv vekst i netto fortjeneste pr. aksje fra år til år over de siste fem år. Gjennomsnittlig vekst pr. år bør være 15-50% eller mer. 2. Vekst i inntjening over de siste fem år bør vise stabilitet. 3. Netto fortjeneste pr.aksje for siste kvartal bør vise en vekst på 18-20% eller høyere, sammenlignet med samme kvartal året før. Det bør også være en akselererende trend i netto fortjeneste fra kvartal til kvartal. 4. Estimatene for neste års fortjeneste bør være postive dvs. en vekst i netto fortjeneste. 5. Prøv å unngå en fokusering på price earnings ratio. Mange av de aksjer som har vist størst kursoppgang hadde i utgangspunktet en P/E ratio på 20, 30 eller 40. 6. Aksjonærlisten bør være, eller ha vært representert med en del viktige institusjonelle investorer. 7. Utestående aksjer bør være under 20 millioner. 8. Det bør være en bekreftelse av prisstyrke fra de andre ledende aksjer i den samme industrigruppen. Gruppen bør ha en ranking blandt de 100 beste, uten større korreksjoner i noen av de ledende aksjer. Unntak kan gjøres med hensyn gruppestyrke, men da må det være med selskaper som har et helt unikt produkt. 9. Den fundamentale analysen bør vise et selskap som har et nytt produkt, en ny ledelse, eller er i en industri hvor det skjer drastiske forbedringer. 10. Det bør være en stigende trend i relativ styrke, eller en relativ styrke over 80. 11. Aksjen bør være over sitt 200 dagers glidende gjennomsnitt. Denne linjen bør ikke ha snudd nedover etter en lengre oppadgående trend. 12. Teknisk aksjeanalyse bør vise en aksje som er inne i, eller i nærheten av en formasjon slik som; cup with a handle, saucer, double bottom, flat base, eller high and tight flag. "Handle" området bør være i øvre halvdel av formasjonen og ha en svak nedagående helling, eller en shake-out. Smale områder i formasjonen er positivt. 13. Aksjen bør helst ikke ha store pris-volum motstandsnivåer i det siste år eller to.
14. Volum analysen over en viss tidsperiode bør vise tegn til akkumulering av aksjen. a. Noen uker med uvanlig høyt volum, og stigende aksjekurs. b. Sterkt avtagende volum i nærheten av bunn- eller støttenivåer. c. Up-down volum ikke under 0.7. d. Volum på tickerlinje viser en sunn utvikling. e. Blokkorde på ticker er stigende. 15. Aksjens alpha bør ikke være et større negativt tall. 16. En aksje som er i nærheten av, eller har etablert en ny all-time-high kan være en bedre investering, enn en aksje som har etablert en ny bunn. 17. Fokuser på markedsledere innen en industrigruppe. Unngå aksjer som har dårlig relativ kursutvikling, i forhold til andre aksjer i samme gruppe. 18. Sammenlign aksjen med alle andre aksjer i samme industrigruppe, og undersøk relaterte segmenter eller industrigrupper for det optimale aksjevalg. 19. Ta i betrakting nye markedsledere, ikke bare de samme gamle favoritter eller markedsledere, som dominerte tidligere bull markets. 20. Datagraph rating bør være over 60 for aksjer med et stort antall utestående aksjer, og over 70 for aksjer med et mindre antall utestående aksjer i markedet. 21. Salg, fortjeneste margin etter skatt, og avkastning på egenkapital bør være bra eller stigende. 22. Hvis aksjen har en positiv kursutvikling, mens markedet som en helhet er svakt og danner nye bunner, kan det bety at aksjen er under viktig kjøpspress og akkumulering. 23. Prøv å finne en eller to chartformasjoner som har en viss likhet med dagens situasjon. 24. Unngå "wide and loose" prisformasjoner og tredje- og fjerdetrinns baseformasjoner. 25. "Average down" prinsippet kan bety å kaste gode penger etter dårlige, hvis flere fundamentale Datagraph faktorer er negative. 26. Unngå aksjer som har korrigert brutalt, brutt viktige støtteområder, og ikke reagert vesentlig opp igjen. 27. Unngå aksjer som nylig har brutt ut av sin lengre positive trendkanal. Ovenstående kriterier er et sammendrag av O'Neils investeringsstrategi for å plukke vinnere i et bullmarket. For å se om vi er i et bull market eller et bear market, har han utviklet kriterier som bør være tilstede. Disse er basert på daglig fundamental- og teknisk analyse av markedet. Er vi i ferd med å gå inn i et bear market vil det neppe lønne seg å eie selv de beste aksjer.
Kriterier for salg av aksjer: Med 30 års erfaring fra aksjemarkedet og etter en seks måneders intensiv analyse av sine tidligere feil, har William O'Neil utviklet en strategi for salg av askjer. I denne strategien inngår en liste med 36 symptomer og indikatorer som hver for seg kan være en foranledning til et større kursfall: 1. Ved å kjøpe aksjen på et riktig tidspunkt vil du ha løst halvparten av de problemer som oppstår når du skal velge et tidspunkt for salg. Hvis du kjøper aksjen nøyaktig ved utbruddet av en base formasjon, og ikke følger etter aksjekursen, eller kjøper flere aksjer hvis den stiger mer enn 5 % over kjøpsignalet, vil du være i stand til å sitte gjennom de fleste normale korreksjoner. De beste aksjer faller sjelden 8% under et korrekt kjøpssignal. Selg aksjen hvis den faller 8 % under et kjøpssignal. Hvis aksjen stiger 20% eller mer over kjøpsignalet bør man ta gevinst. Stiger derimot aksjen 20% eller mer på under åtte uker, bør man analysere aksjen mer nøye for å se på muligheten for å holde aksjen på litt lengre sikt. 2. Vær oppmerksom hvis aksjen selges i store blokker på tickerlinjen, rett etter du har kjøpt aksjen i et bull market. Dette salget kan være følelsesmessig, uinformert, midlertidig eller ikke så sterkt som det gir inntrykk av når man sammenligner med tidligere volum. Selv de beste aksjer kan vise sterkt salgspress for et par dager eller en uke. Ved å se på et chart over aksjen, får man et større perspektiv over kursutviklingen, og man kan dermed unngå unødvendig panikksalg i normale reaksjoner ned. 3. Når en aksje har steget betraktelig fra en korrekt baseformasjon, og aksjen får en kursoppgang over en dag, som er større enn tidligere kursoppganger bør man være på vakt! Denne oppgangen inntreffer som regel på eller i nærheten av en kurstopp. 4. En kurstopp kan være nådd når vi får et volum som er det største siden aksjen begynte sin kursoppgang. 5. Selg hvis aksjens kursoppgang blir så aktiv at den har raske kursstigninger over to til tre uker (åtte til tolv dager). Dette kalles for et endelig kjøpsklimaks med høy aktivitet. 6. Selg hvis aksjen stiger på grunn av en aksjesplitt over en til to uker (vanligvis +25 eller +30%, og i et fåtall tilfeller +50%). Hvis aksjen allerede har steget kraftig fra en baseformasjon, og en aksjesplitt blir offentligjort bør aksjen ofte selges. 7. Større investorer må selge når de har kjøpere til å absorbere aksjene. Man bør derfor vurdere å selge hvis aksjen stiger og man ser at gode nyheter blir offentligjort, eller det oppstår større publisitet rundt aksjen. 8. Nye toppnoteringer på mindre eller svakt volum kan bety at det er midlertidig lite etterspørsel etter aksjen, og at et salgspress snart kan intreffe. 9. En oppgang etterfulgt av stort volum uten videre kursstigning vil signalisere distribusjon av aksjen (salgspress). 10. En kurstopp vil direkte indikere salg ved å vise nedadgående piler i et barchart over aksjekursen. Dvs. at aksjen stenger på det laveste for dagen flere dager etter hverandre (aksjen taper hele oppgangen hver dag). 11. Når det er spennende og åpenbart for alle at en aksje stiger høyere bør man selge fordi det da er for sent! Jack Dreyfus, en kjent investor og porteføljeforvalter har sagt: "Selg når det er en overflod av positivitet. Når alle bobler over av optimisme og løper rundt og prøver å få alle andre til å kjøpe, betyr det at de er fullt investert. Det eneste de kan gjøre på dette tidspunktet er å
prate. De kan ikke drive markedet høyere opp lenger. Det kreves kjøpekraft for å gjøre dette". Kjøp når du er skremt til livet og andre er usikre. Selg når du er lykkelig og fryder deg. 12. En oppgang er som regel i ferd med å nå toppen hvis aksjen har steget hurtig og kraftig over en korrekt baseformasjon, og deretter åpner og holder seg høyere enn gårsdagens høyste kurs. 13. Selg hvis aksjen faller kraftig over flere dager og ikke greier å reagere opp igjen. 14. Vurder å selge hvis aksjen begynner på en større kursoppgang over flere uker, og deretter tar tilbake hele oppgangen ved å falle i kurs. 15. Når veksten i netto fortjeneste pr. kvartal avtar signifikant eller fortjenesten får en negativ vekst, over de to siste kvartaler, bør man ofte selge. 16. Vurder å selge hvis det ikke finnes relativ prisstyrke bekreftelse fra en annen viktig aksje i samme industrigruppe. 17. Vær forsiktig med å selge på dårlige nyheter eller rykter, da disse som regel kun gir en midlertidig innflytelse. Rykter er noen ganger satt ut i markedet for å få mindre investorer ut av fatning. 18. Unngå å selge på en "shake out" eller salgsklimaks, under et større støttenivå. 19. Hvis du ikke solgte tidlig mens aksjen fremdeles gikk oppover, prøv å selge på veien nedover. Etter en første overdreven reaksjon ned fra toppen, vil mange aksjer reagere litt opp på kort sikt. De fleste selger desverre ikke på denne reaksjonen opp, fordi de tror at aksjen er attraktiv igjen. 20. Etter at aksjen har falt rundt 8% fra en kurstopp, vil det i noen tilfeller være nyttig å analysere en tidligere kursoppgang, kurstopp og korreksjon for å finne ut om denne siste oppgangen er over eller om det er en normal 8-12% korreksjon i en oppadgående trend. Du bør i noen tilfeller selge hvis korreksjonen ned fra toppen overstiger 12-15%. 21. Man bør vurdere å selge hvis aksjen har steget betraktelig fra en korrekt baseformasjon og får et kursfall over en dag, som er større enn noe tidligere kursfall siden starten av oppgangen. Man bør i dette tilfellet også få en bekreftelse fra andre signaler. 22. Umiddelbart etter et kraftig salgspress og høyt volum nær en kurstopp vil en påfølgende reaksjon opp være karakterisert med; et mindre volum, en mindre kursoppgang eller vare i færre dager enn nedgangen. Selg på den andre eller tredje dagen med svak kursoppgang. Dette vil som regel være den siste bra muligheten man har til å selge før trendkanaler og større støttenivåer blir brutt. 23. Selg hvis en aksje i slutten av uken stenger på en kurs som ligger under en større oppadgående trend eller bryter en viktig støtteområde på større volum. 24. Hvis man ser på antall dager en aksje er ned i kurs sammenlignet med antall dager en aksje er opp i kurs vil man se at dette forholdet forandrer seg etter at en aksje starter på en lengre nedadgående trend. 25. Vent med å selge til du også har en bekreftelse av større negative forandringer i markedet som en helhet. Kjøp heller ikke tilbake en aksje som du akkurat har solgt fordi den nå kan bli kjøpt billigere. 26. Lær av dine tidligere feil ved salg av aksjer. Gjør din egen analyse ved å tegne inn tidligere kjøp og salg på et chart.
27. Selg hurtig før det er innlysende at en aksje bør selges. Salg av en aksje ved brudd på et åbenbart støttenivå kan være en dårlig avgjørelse fordi aksjen kan reagere opp etter å ha utløst stopp ordre og tiltrukket short selgere. 28. Se opp for skattemotiverte selgere. En aksje kan oppleve et stort kjøpspress ved utbrudd fra f.eks. en baseformasjon. Seks måneder senere vil de samme investorer være selgere, grunnet skatte motiverte arsåker. Denne tidsperioden vil avhenge av de gjeldende regler for "capital gains tax". 29. I noen få tilfeller bør man selge hvis en aksje når øvre del av oppadgående trendkanal. Man bør også selge aksjer som stiger over øvre del av en solid positiv trendkanal. 30. Selg hvis aksjen når en all-time-high etter en tredje- eller fjerde trinns baseformasjon. Kjøp av aksjen etter tredje baseformasjon i oppgangen, gir sjelden god avkastning. Det har blitt litt for åpenbart og nesten alle har blitt oppmerksom på kursoppgangen. 31. Selg på nye topper i en "wide and loose" og uregelmessig prisformasjon. 32. Selg på nye topper hvis en aksje har en svak baseformasjon hvor mesteparten av kursaktiviteten foregår i nedre halvdel av baseformasjonen, eller at aksjen har brutt 200 dagers glidende snitt.