Vannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann FNF-samling Anders Iversen 3. september 2010.
Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Paal Staven Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann Nedbør og flom Næringsinteresser Vannkraft Fiske og oppdrett
Globalt perspektiv - ferskvann Mangel på rent drikkevann. Mangel på ferskvann. Konflikter om vannressurser.
Globalt perspektiv på kystvann The state of world fisheries and aquaculture (2008) Oppdrett Fiskeri
Større internasjonale nedbørfelt
Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen etter vanndirektiv og vannforskrift: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene Sektorovergripende forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer for vannregionene oppdateres hvert 6. år.
Fellestrekk for vannforskrift og naturmangfoldlov. målet om vern og bærekraftig bruk krav til kunnskapsgrunnlag økosystemtilnærming vurdering av samlet belastning miljøkvalitetsnormer basert på naturens tålegrenser Foto: Steve Halsetrønning prinsippet om at påvirker betaler www.dirnat.no
Vi har mye å bygge på!
Helhetlig: Der vannet renner. Fra fjell til fjord. På tvers av grenser.
Vannforekomstene.. Innsjøer Våtmark Vassdrag Kystvann Grunnvann
Vannforekomstene.. Innsjøer Våtmark Vassdrag Kystvann Grunnvann.skal forvaltes helhetlig gjennom forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer
Helhetlig :Ny inndeling og nye arenaer 11 vannregioner 18 fylker ~120 430 vannområder kommuner Vannregionmyndighet Vannregionutvalg Referansegruppe Vannområdeutvalg
Organisering i vannområdene
Nye ord og uttrykk - helhetlig Vannforekomst Vannområde Vannområdeutvalg Vannregion (river basin district) Vannregionmyndighet Vannregionutvalg og referansegruppe
Systematisk Kunnskap Risikovurdering Miljøtilstand Overvåkning Tilstand og trender Effekt av tiltak Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplan Miljømål Tiltaksprogram Miljøtiltak Gjennomføring
Miljøtilstand Kunnskapsbasert Svært god God Grensen for bærekraftig bruk Moderat Dårlig Svært dårlig
Hvordan måle økologisk tilstand?
Vannforvaltningen.. Fiskeri Forurensing Landbruk Helse Naturforvaltning Energi Kyst Mattilsynet Geologi Samferdsel
Vannforvaltningen.. Helse Fiskeri Landbruk Forurensing Energi Naturforvaltning Geologi Mattilsynet Samferdsel Kyst.skal samordnes av regional vannmyndighet
Samordningsgevinster Belastninger Diffus avrenning fra landbruk Kommunalt renseanlegg Spredte avløp Utslipp fra fiske oppdrett Fjord med belastet vannmiljø Punktutslipp fra dagens industri Avrenning fra gamle gruver Gamle, nedgravde industrisynder Hvor mye påvirker hver enkelt sektor? Hva er de billigste og beste tiltakene for å oppnå godt vannmiljø?
Samordning
Nasjonalt nivå: Direktoratsgruppen Nasjonal referansegruppe
Involverte sektorer samferdsel
Eksempler på tiltak: senke kulvert, skjære renne i bunn, nivåheving. Kostnad ca. 200.000 pr kulvert. UNDERALG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN Hensyn til miljøforhold i vann ved planlegging av ny infrastruktur. Miljøforbedrende tiltak på eksisterende infrastruktur: ca. 250-300 mill kr langs riksveg ca 40-80 mill. kr langs jernbane ca 1 mrd. kr til å beskytte mot kjemikalieavrenning fra fly Overvåkingskostnader. Miljøkompetanse, konsulentutredninger og FoU.
Involverte sektorer vannkraft
Naturen og artene under kryssild Klimaendringer: Naturen og artene må tilpasse seg (nedbør, temperatur, snøsmelting, flom, tørke) Klimatiltak: Ny utbygging av vann- og vindkraft. Norge som svingkraftleverandør
Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Mulig risiko Risiko - annet SMVF-vannkraft Kilde: Vann-nett, mars-09
Miljømål for sterkt regulerte vassdag (SMVF) Det beste man kan oppnå for biologien uten å vesentlig ramme bruk Def felles europisk workshop mars, 2009 30
Om regulerte vassdrag - Kongelig res. 11. juni 2010 Regulerte vassdrag: Det skal settes miljømål Det skal vurderes hvorvidt god økologisk tilstand kan nås Det kan forslås en fremtidig miljøtilstand som kan innebære endret minstevannføring, men dette må avvente revisjon (frister og prosess) Målet for planperioden på 6 år skal baseres på det som kan gjøres innenfor eksisterende vilkår, og rapporteres til ESA www.dirnat.no
Før 1980 1980-1990 1990-1994 1995-1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Vilkårsrevisjoner: kan tas opp mange steder 350 Antall konsesjoner og mulig revisjonsårstall 300 250 200 150 100 50 0 www.dirnat.no
Vinn-vinn sitasjoner? Mer kraft og mer laks? Illustrasjon: Nedbørsutviklingen i Norge de siste 100 år. Vi ser at økningen fra 1950 og 1960 til i dag har vært på om lag 10% for landet i snitt. (Hentet fra Norsk Meteorologisk Institutts nettside http://www.yr.no/klima/bakgrunn/1.6267078). www.dirnat.no ÅRENE NEDBØR M.M. PROSENT 1950-1959 1038,779 100,0 1960-1969 1053,224 101,4 1970-1979 1071,316 103,1 1980-1989 1129,192 108,7 1990-1999 1155,901 111,3 2000-2008 1199,903 115,5
Involverte sektorer landbruk
03.09.2010 35
Involverte sektorer fiskeoppdrett
Involverte sektorer vann og avløp
RESTUARERING FÅR ØKT FOKUS Vassdrag Våtmarker Resultater: Biologisk mangfold. Økosystemtjenester. Flomdemping. Lokalmiljø. Aktuelle er bl.a.: Ilabekken i Trondheim. Prestbekken i Kristiansand. Alnaelva i Oslo.
Eksempler fra utlandet Danmark: 2,8 Mrd pr år. Nederland: ca. 3 Mrd pr år. To tredeler av utgiftene er gjennomføring av eksisterende regelverk, og ikke utløst som konsekvens av vanndirektivet.
Kost og effekt - overordnede anslag.
Vannportalen Nyheter Informasjon Veiledning Regionale sider Besøk i snitt pr måned: Høsten 2008: over 3.000 Våren 2010: over 4.300
Første planer vedtatt i 2009 1.Stor jobb på kort tid. 2.Gjennomgang av miljøtilstanden. 3.Bedre samordning horisontalt og vertikalt. 4.Avklaringer ift ansvar. 5.Stort engasjement.
Informasjon om vannregionen Eksempel Vest-Viken / Lierelva
Vesentlige belastninger eksempel Vestlandet
Overvåking: (Vest-Viken) Kart. Stasjonstype. Resultater som tabell eller diagram.
Oppsummering av tiltaksprogram Eksempel Vest-Viken.
Status regionale forvaltningsplaner Sentral godkjenning av de 9 vedtatte planene kom først i juni 2010. Tiltak skal igangsettes før 2013 for å nå målene før 2016 Planarbeidet for hele landet i gang nå Godkjennes før 2016 Godt eller svært godt vannmiljø (hovedregel) nås innen 2021 Unntaksbestemmelser og tilpassede miljømål www.dirnat.no
PLANPROSESS BESL.-GRUNNLAG Framdriftsplan 2010-2015 HØRING 2010 2011 2012 2013 2014 2015 PLAN PROGRAM VESENTLIGE SPØRSMÅL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM VEDTAK I FYLKESTING på høring innen utgangen av 2010 på høring innen utgangen av 2011 på høring innen 1. juli 2014 og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 OVERVÅKING KARAKTERISERING LOKAL TILTAKSANALYSE KARAKTERISERING KLASSIFISERING KLASSIFISERING
FELLES EUROPEISK GJENNOMFØRING Harmoniserte miljømål. Felles klassifisering av miljøtilstand. Felles retningslinjer for gjennomføringen. Sammenliknbar praktisering av unntak og samfunnsøkonomiske vurderinger. Formelle frister og rapporteringskrav. Kommisjonen/ESA kan følge opp og reagere mot land som gjennomfører for sent eller for dårlig.
Felles europeisk løft for vannmiljøet
Prosentandel av overflatevann med risiko Samlet karakt erisering Norge, overflatevann
. Vesentlige spørsmål i hele EU- oppsummert.
St. prop. 75 regjeringen anser at vanndirektivet vil ha betydelige nyttevirkninger for beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. en mer kunnskapsbasert forvaltning vil sikre bedre muligheter for å sette inn nødvendige og riktige miljøforbedrende tiltak på en målrettet måte. en styrket og mer systematisk overvåking av miljøtilstand i vannforekomstene vil være viktig for å forebygge skader på vannmiljøet.
Langtidsprognose etter st.prp. 75 Skal ende på 115-134 mill ut over 2008-nivå.
Nøkkelen: Budsjett til kunnskapsinnhenting 80000000 70000000 60000000 50000000 40000000 St. prop. Mottatt 30000000 20000000 10000000 0 2008 2009 2010 2011
Vi mangler kunnskap om 70% av vannet.
Medvirkning
Vanndirektivet - forord Suksessen til dette direktivet avhenger av tett samarbeid og samordnet innsats på alle nivåer, samt informasjon, høring og deltakelse for allmennheten, inkludert brukerne. Vanndirektivet - Artikkel 14 Medlemslandene skal sikre aktiv deltakelse fra alle interessenter i gjennomføringen av direktivet, særlig i utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene.
Vannforskriften 27: (offentlig deltakelse og informasjon) Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer.
MILJØORGANISASJONENES MNULIGHET FOR DELTAKELSE Lokalt i vannområdeutvalg kunnskap om naturverdier, påvirkninger, historikk, være med å generere forslag til løsninger. Være representert i referansegruppen til vannregionutvalgene, være med å påvirke prioriteringer. Være representert i nasjonal referansegruppe, være med å påvirke både prioriteringer og rammer. Delta aktivt i høringene av planprogram (2011), vesentlige spørsmål (2012) og planutkast (2014).
VANNDIREKTIVET SOM VERKTØY FOR MILJØFORBEDRING Miljødirektiv med høye miljøambisjoner. Mål om vern og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Gjennomfører i praksis Naturmangfoldloven i vannmiljøet. Tiltak for beskyttelse, restaurering og forbedring. Kunnskapsbasert økt overvåking. Økosystembasert vurdering av miljøtilstand. Miljømål - bærekraftmål: kun akseptabelt avvik fra naturtilstanden. Unntak kun unntaksvis. Vanndirektivet = Business as usual
Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp Erik Solheim i kronikken Europeisk løft for vannmiljøet Norge skal være best i klassen!