INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA????
Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene.
Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner seg med Kunnskapsløftet?
Hvorfor Reform 94? Dårlig gjennomstrømming i videregående skole En stor og uoversiktig tilbudsstruktur Om lag 80% av de som begynte i lære var i 20-årene og eldre Lærebedriftene tok inn lærlinger når de hadde behov for arbeidskraft Ungdommen, 16 19 åringene gikk sideveis i opplæringssystemet
Hva resulterte reformen i? En forenkling av tilbudsstrukturen på grunnkursnivå Økt interesse fra ungdommen til yrkesfagene Nye lærefag gjør at langt flere jenter er lærlinger Hovedvekten av dagens lærlinger starter i lære før fylte 20 år Ungdommen fikk en treårig opplæringsrett Arbeidslivet generelt fornøyd med de unge lærlingene Lærlingene trives generelt godt i læreforholdet
Hva skjedde videre? Ungdommens valg til videregående opplæring har ikke endret seg vesentlig Tilbudene i videregående skoler harmonerer med elevenes ønsker Flere lærefag får ikke rekruttering Mange unge oppnår ikke læreplass 70% av primærsøkerne får læreplass Lite motiverte lærlinger medvirker til at bedrifter tar seg en pause Manglende kunnskap om lærekandidatordningen Kommunesektoren startet bra, men
St. meld nr 30 (2003-2004) Kultur for læring En helhetlig 13-årig grunnopplæring Rom for alle blikk for den enkelte Differensiert og tilpasset opplæring er gjennomgående i hele meldingen Veiledningen må skje så nært eleven/lærlingen som mulig Nasjonale strategiplaner og nasjonal satsing mot frafall Yrkes- og utdanningsveiledning må sikre god progresjon og riktige valg Målsettingen er å sikre at flest mulig fullfører med bestått vitnemål/fagbrev Tidenes største satsing på kompetanseutvikling i utdanningssektoren Krever god planlegging og gode dialoger i hele utdanningssystemet KVALITET...,
Dette er Kunnskapsløftet! Mål: Det beste i grunnopplæringen i Norge skal ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger skal settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer (Rundskriv F-13/04 Dette er kunnskapsløftet)
Kunnskapsløftet! Kultur for læring Utvikling av elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy Læringsplakaten
Læringsplakaten 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid.
6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte.
Strukturen i videregående opplæring Studieretninger endres til Grunnkurs Videregående kurs 1 Videregående kurs 2 Kurs Felles allmenne fag Studieretningsfag Utdanningsprogrammer Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn 3 (Vg3) Programområde Fellesfag (FF) Programfag Valgfrie programfag (VPF) i studieforberedende utdanningsprogrammer Prosjekt til fordypning (PF) i yrkesforberedende program
Forenkling av tilbudsstrukturen R-94 Høst 2006 GK/VG1 15 12 VK1/VG2 102 Ca. 60 Lærefag/VG3 255 Ca 180
12 utdanningsprogrammer 9 yrkesforberedende og 3 studieforberedende Teknikk og industrielle produksjon Elektrofag Restaurant- og næringsmiddelfag Helse- og sosialfag Design og håndverksfag Medier og kommunikasjon Servise og samferdsel Naturbruk Bygg og anleggsteknikk Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama
Nytt innhold i opplæringen Nye kompetanseplattformer Nye sammenhengende læreplaner, med mål for opplæringen, ikke metoder Alternative prøveformer mappevurdering Kvalitetsutvalget: Mapper innføres som en del av vurderingen av lærlinger. St.meld. Nr.30: Det kan anvendes mapper i både summativ og formativ vurdering i grunnopplæringen
Fleksibel progresjon, fleksible løp, fordypning Ta elementer fra videregående skole i ungdomsskolen-fordypning Ta elementer fra læretiden i videregående skole - fordypning Strukturelle hindringer fjernes
Tilpassing til lærlingens og arbeidslivets behov 20-30% lokal tilpassing Prosjekt til fordypning 25% tilpasset opplæring av timene i Fellesfag og Felles programfag
Struktur i vg opplæring. (Eksempel med utgangspunkt i forslag til Vg1 service og samferdsel, og Vg2 reiseliv fra Faglig råd for service og samferdsel) Læretid i lærebedrift Læretid i lærebedrift Fellesfag 20% Felles programfag 50% Prosjekt til fordypning*30% Norsk, 2 timer pr uke Salg og booking. Økonomi. Eksempel: Engelsk, 2 timer pr uke Gjeste- og kundebehandling Prosjekter Samfunnsfag, 3 t. pr uke Reiselivsgeografi og kulturkunnskap Utplassering Kroppsøving, 2 timer pr uke Reiselivstrender og produktutvikling Styrking av FF/allmennfag Sikkerhet Fellesfag 30% Felles programfag 50% Prosjekt til Norsk, 2 timer pr uke fordypning* 20% Matematikk, 3 timer pr uke Salg, service og sikkerhet Eksempel: Naturfag, 2 timer pr uke IKT-brukersystemer Prosjekter Engelsk, 3 timer pr uke Økonomi og bedriftsetablering Utplassering Kroppsøving, 2 timer pr uke Språk og kommunikasjon Styrking av FF/allmennfag *Skal som hovedregel knyttes til kompetansemål innen utd. programmet
Vurdering og dokumentasjon
Anvaret for planleggingen Ulike opplæringsløp Faglig ansvarlig har ansvaret for at opplæringen blir planlagt og tilrettelagt for hele læretiden. Til vanlig er det en instruktør som skal sette i verk og følge opp planen. Det er derfor viktig at han/hun er aktiv med i planleggingen. Lærlingen skal vere med å planlegge egen opplæring
Ansvaret for planlegginga Det er mest tjenelig å bruke en mal for hvordan en plan skal utarbeides slik at utsendet blir gjenkjent og at en sikrer at alle måla i læreplanen kommer med.
LÆREPLAN I ENERGIMONTØRFAGET VG3 / OPPLÆRING I BEDRIFT
Formål Struktur Hovedområde Timetall Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering
Ulike lærebedrifter ulike internplanar (IOP = intern opplæringsplan) Fast produksjon f.eks. helseinstitusjoner og rene produksjonsbedrifter (internplan for heile læretida) Markedsavhengige f.eks. deler av byggebransjen, servicebedrifter (internplan på kort sikt, eller per jobb) NB! Alle delene i læreplanen skal vere gjennomgått i løpet av læretida
Internplan - på kort og lang sikt Instruktøren skal gå gjennom målene i læreplanen for faget. definere hvordan innholdet i læreplanen skal konkretiseres i egen bedrift. Det må være klarlagt hvordan bedriften skal legge til rette for å innfri målene i læreplanen.
Internplan - på kort og lang sikt Det skal utarbeidest en internplan for hver lærling, og planen skal kunne dokumenterest. Målet med langsiktig planlegging er å sikre at lærlingen kommer gjennom hele læreplanen og når alle kompetansemålene i løpet av læretida. Målet med kortsiktig planlegging er å konkretisere kompetansemålene som skal nåes i løpet av en avgrenset tid på et spesifikt prosjekt eller oppgave.
Internplan - på kort og lang sikt Bedriften må sette mål for lærlingen som passer inn i bedriften sin produksjon. Målene må være konkrete og entydige, og måloppnåingen må være lett å måle.
Eks: OPPLÆRINGSPLAN FOR LÆRLINGAR Lærling: Bedrift: Instruktør: Oppretta dato: Modul: Læreplanmål: Beskriving Målet med oppgaven 1. Hva skal utføres 2. Metode / framgangsmåte 3. Starttidspunkt (dato) 4. Planlagt ferdig (dato) 5. Arbeidsplass (stad, avd. etc.) 6. Ressurser som trengs 7. Ansvarlig person for oppgaven 8. Hva skal observeres? 9. Vurdering av lærlingen 10. Anna: Evt. avvik / endringer / korreksjon undervegs: Sign. lærling Dato: Sign. instruktør
Hva er en opplæringsbok? Lærlingens eiendom, dokumentasjon, kvalitetssikring!
Dokumentasjon Føring av opplæringsboken eller annen dokumentasjon skal inngå som en naturleg del av opplæringen, og signerest av både lærling og faglig leder/instruktør. Gjennomføring av opplæringen skal dokumenteres Boken skal vise: hva som er planlagt hvordan arbeidet er gjennomført hvilke resultater som er nådd underveis
Dokumentasjon Mange har vansker for eller rett og slett vegring for å sette noe på papiret. Det er ofte enklere å gjøre en jobb enn å skrive om hva som er gjort. Derfor er det veldig viktig at arbeidet med dokumentasjonen blir lagt til rette og fulgt opp.
Innholdet i opplæringsboka DEL 1 Informasjon - Personlige data - Opplæringsbedriften - Info. til lærlingen DEL 2 Planlegging - Grovplan / Halvårsplan (må utarbeidest i fellesskap) DEL 3 Gjennomføring - Opplæring - læreplan - Arbeidsoppgaver - Hver uke - signatur DEL 4 Vurdering - Lærling -faglig leder/instruktør - Hvert 1/2 år - skriftlig lærlingsamtale
Vurdering En beskrivande vurdering av hvordan lærlingen står i forhold til kompetansemålene i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, med sikte på at de på beste måte skal kunne nå disse målene. Lærekandidatar skal ha vurdering og rettleding i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidet for de. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt.
Lærlingsamtale og vurdering Faglig utvikling og nivå Selvstendighet og samhandling Holdninger til arbeidsoppgaver, arbeidsplass og kollega Gode vaner, HMS Utdanningsavdelingen
Kva gjør vi når læreforholdet ikke fungerer som forventa? Ta tak i det med det samme, ikke lukk øynene!!! Ta kontakt med den som har ansvaret for å følge opp når læreforholdet ikke fungerer. Ha en samtale med lærlingen. Skriv referat. Lærlingen skal også ha et eksemplar av referatet. Skriftlig dokumentasjon er viktig!
Godkjenning som lærebedrift Der er fire krav som må oppfylles. 1. Krav til aktivitet og utstyr 2. Krav til fagleg leiar i lærebedrifta 3. Krav til intern opplæringsplan (IOP) 4. Krav til å ta inn lærling