Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har også nytte av denne revolusjonen Rundt 50 % av alle legemidler skrives ut til aldersgruppen 70+ Denne gruppen er også mest sårbar for bivirkninger Minst 10 % av alle sykehusinnleggelser hos eldre >65 år er delvis eller helt forårsaket av legemiddelbivirkninger majoriteten av disse kan forebygges Naalsund, Haraldsplass diakonale sykehus. Forelesning 180310 1
Effekt av legemiddelbruk hos eldre - hva vet vi? Legemiddelutprøvning er ofte RCT er* som nesten utelukkende ekskluderer eldre Mangler evidens på effekt av et gitt legemiddel hos gamle pasienter med komorbiditetog mange legemidler! I praksis: ekstrapolerer resultater fra studier gjort på en yngre befolkning Gunhild Nyborg, RELIS-kurs 2011 Avvik fra god legemiddelbehandling Uhensiktsmessig forskrivning, inkl. feil diagnose og overdiagnostisering Mangelfull dosetilpasning Feil i legemiddellisten Svikt i informasjonsoverføring ved skifte av omsorgsnivå Manglende oppfølging i helsetjenesten 2
Hva er et legemiddelrelatert problem? En hendelse som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling og som potensielt interfererer med ønsket om helseeffekt Forhold som kan forårsake legemiddelrelatert sykelighet eller død hvis man ikke følger opp Aktuelle problem som allerede manifesterer seg med tegn og symptomer 3
Systematisk tilnærming til legemiddelforskrivning- og bruk Samstemming av legemiddellister mellom pasient hjemmetjeneste fastlege Legemiddelgjennomgang ved behov se sjekkliste http://www.legemiddelverket.no/bruk_og_raad/raad_til_helsepersonell/legemiddelg jennomgang/lists/pageattachments/default/no/135584-statenslegemiddelverk- Sjekkliste-05-DSR.pdf lastet ned 21.09.14 Veiledende dokumenter for bruk av legemidler hos eldre: START STOPP NorGeP Aldersrelaterte farmakokinetiske endringer som påvirker legemiddelbehandling: Lavere kroppsvekt, mer fett/mindre væske, mindre protein (albumin) Nedsatt opptak/nedbrytning og utskillelse i tarm Nedsatt nyrefunksjon Nedsatt leverfunksjon Naalsund, Haraldsplass diakonale sykehus., 2010 4
Aldersrelaterte farmakodynamiske endringer som påvirker legemiddelbehandling Redusert reseptortetthet => start low go slow Redusert funksjon av kompensatoriske mekanismer (homeostase) => økt legemiddelfølsomhet? Behov for dosereduksjon? Sviktende homeostase. Svekket kognisjon og psykomotorisk tempo Svekket kroppsbalanse Mer sårbar væskebalanse Dårligere blodtrykksregulering Endret temperaturregulering => disponerer for uønskede legemiddeleffekter Naalsund, Haraldsplass diakonale sykehus. Forelesning 180310 5
Bivirkninger hos eldre De fleste bivirkningene utgjøres av kjente legemiddeleffekter hvor virkningen(e) er for sterk(e). Omkring hver tiende sykehusinnleggelse av eldre mennesker skyldes legemiddelrelaterte problemer, det være seg manglende etterlevelse, feilbruk, bivirkninger eller legemiddelinteraksjoner. Legemiddelbivirkninger underdiagnostiseres i stor grad. Eksempler på bivirkninger. For høye diuretikadoser => betydelig dehydrering, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon og fall. NSAID s=> mage/tarmblødninger, nyresvikt, væskeretensjon og økt blodtrykk/forverring av hjertesvikt Opiater/kodein/psykofarmakamed antikolinergeeffekter => obstipasjon, forvirring, urinretensjon, tørre slimhinner/svelgvansker Jernmedikamenter, Digitalisglykosider, SSRI, NSAID, Antikolinestera ser,bisfosfonaterogmetforminkan gi gastrointestinaleplager (kvalme, brekninger, diaré) som igjen kan medføre anoreksi og vekttap Samtidig bruk av flere forskjellige legemidler øker risikoen for interaksjoner. Dette resulterer enten i sterkere effekt enn forventet, eller at en terapeutisk effekt blokkeres eller svekkes 6
Legemidler og nyrefunksjon Nyrefunksjon begynner å avta allerede ved 30-40 års alder Ved 80 års alder kan den være halvert, ofte med tillegg av hypertoni og diabetes Økt risiko for akkumulering av legemidler og derav økte bivirkninger Nyrefunksjon måles mest nøyaktig gjennom (e)gfr (minst 1 gang per år) sammen med se-kreatinin oftest måles kreatinin og urinstoff (urea) 7
Kontinuerlig arbeid.. Hvordan tar pasienten egentlig medikamentene? Foreligger indikasjonene ennå? Er behandlingen effektiv? Finnes mulige bivirkninger? Finnes uheldige medikamentkombinasjoner? Kan noen doser reduseres? Kan noen preparater seponeres? Behov for nye medisiner? Lykke til takk for oppmerksomheten Kontaktinfo: E-post wenche.hammer@eidsberg.kommune.no 8