PROS JEKT NR: FB NØKKEL E N SO M SKAL TIL ADH D NO RG E PROS J E KT LEDER : NINA H OLM E N

Like dokumenter
NET T OP P! ADH D NO RG E PROS J E KT LEDER : NINA H OLM E N

"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier

47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

Sluttrapport filmprosjektet. Maren og tallene

DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.

Kanskje har jeg AD/HD? Til alle dere som arbeider med barn og unge på skolene HJELP TIL Å FORSTÅ MEG

Aktiv med parkinson sluttrapport

Glemmer vi læringen i inkluderingen?

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

«Hun ser jo så godt ut»

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli,

Velocardiofacialt syndrom

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

Dysleksiplan Hellerasten skole

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Sluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere»

Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev?

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Last ned Problematferd i klasserommet - Astrid Slåttøy. Last ned

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

Mal for pedagogisk rapport

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Vårt samfunnsmandat

å fange inn og fange opp elever som enten tar dårlige valg, eller som ikke får til det som er ønsket og forventet.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Hvilke elev kan du med bruk av teknologi, med minst innsats - gjøre skolehverdagen signifikant bedre for? Motivasjon. Miljø

Innhold. Forord Bokas formål og innhold... 13

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

Last ned Barn og unge med ADHD i skolen - Roar Engh. Last ned

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Å lede klasser i læringsarbeidet

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

Sluttrapport: KVIKK! Forord

Foreldreundersøkelsen. Bakgrunn. 1, trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vgi.

SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Skoleåret 2012/2013

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

Sluttrapport 2016/FB Riktig medisinering - også på sykehjem

SKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Last ned Atferdsproblemer i skolen - Bo Hejlskov Elvén. Last ned

Fra baby til barnehagebarn til elev

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune

PPTs rolle i skolen. KUO plan

ipad til elever på Langhus skole.

Apalløkka skole

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Extrastiftelsen Sluttrapport

ABC LUNGEFUNKSJON SLUTTRAPPORT

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Foreldreundersøkelsen

Mobbing forståelse av dynamikken og grunnlag for tiltak

Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

«Læring for livet» i Drammen kommune

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Bruk av teknologi for å skape relasjon. - elever med nevroutfordring og skolefravær. Maren-Johanne Nordby Seniorrådgiver i Statped

Foreldreundersøkelsen

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

Prosjektet gikk over et år fra

Foreldreundersøkelsen

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Last ned Klasseledelse - Odd Haugstad. Last ned

Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Velkommen til foreldremøte for neste års første trinn Skoleåret 2016/17

Stangnes ungdomsskole

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Last ned Å lykkes som lærer. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å lykkes som lærer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

Digital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole

Transkript:

SLUTTRAPPO R T TIL EX T RASTI F T ELSEN PROS JEKT NR: FB 1 285 9 NØKKEL E N SO M SKAL TIL ADH D NO RG E PROS J E KT LEDER : NINA H OLM E N A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, 0 1 5 5 O s l o T e l e f o n : 6 7 1 2 8 5 8 5 E - p o s t : p o s t @ a d h d n o r g e. n o 1

Her kommer sluttrapport for prosjektet Nøkkelen som skal til gjennomført i 2015 med midler fra ExtraStiftelsen. ADHD Norge har i samarbeid med Bravissimo AS laget 7 filmer på ca. fem minutter hvor man gir lærere og assistenter praktiske råd og tips om hvordan og hvorfor man skal tilrettelegge for elever med ADHD. Nina Holmen har vært prosjektleder og drevet prosjektet i tett samarbeid med Suzanne Schønkopf i Bravissimo AS. Eksperten i filmene har vært Lisbeth Iglum Rønhovde, forfatter og ped.psykologisk rådgiver i PP-tjenesten i Hobøl kommune. 4.klasse på Hovin skole og 8.klasse på Nannestad ungdomsskole har deltatt med sine dyktige kontaktlærere. ADHD Norge takker alle som har stilt opp i filmene og delt av sin kunnskap. Modige har dere vært! SAMM E ND RAG Skolens krav om å sitte i ro, skrive og lese kan være vanskelig for elever med ADHD. Elever med ADHD kan bruke lenger tid enn andre barn når de skal lære seg nye ting, ettersom de har problemer med oppmerksomhet, å fokusere over lang tid og å organisere innlæringen. Elevene kan få mye negativ respons på sin atferd, noe som fører til lavt selvbilde og liten tro på egne evner. For en elev med ADHD er det ekstra viktig å passe inn i det sosiale fellesskap, og hensiktsmessig atferd må læres. De er ofte sensible over om læreren liker dem eller ikke. Målsettingen for prosjektet var å gi elever med ADHD en bedre skolehverdag. Ved å gi ledelse, pedagoger og assistenter som arbeider i skolen mer kunnskap om ADHD og praktiske råd om hvordan de skal samhandle best mulig med elevene i klasserommet, vil de kunne hjelpe elevene med struktur og ro som de trenger for å trives, mestre og lære. Vi startet prosjektet januar 2015 og fulgte vår avtalte fremdriftsplan. Filmene ble ferdig i løpet av oktober og har følgende temaer: Hva er ADHD? Godt jobbet, Grave etter gull, Du er sjefen, Hjelpemidler, Friminutt på barneskolen og Friminutt på ungdomsskolen. Fire filmer ble lansert i oktober på ADHD Norge fylkeslederkonferanse. Filmene er lagt ut i programmet Vimeo og lagt ut på ADHD Norges hjemmesider. Vårt medlemsblad STÅ PÅ! skrev som prosjektet i nr. 4 2015. I januar 2016 får ADHD Norge ny hjemmeside, ny profil og logo. Filmene vil legges ut på vår Facebookside og være en del av vår omdømmekampanje i 2016. Filmene kan lett lastes ned fra våre hjemmesider og benyttes av våre fylkes- og lokallag, samt skoler i hele landet. BAKGRUNN OG MÅL SETTI NG FO R PROS JEKTET Skolens krav om å sitte i ro, skrive og lese kan være vanskelig for elever med ADHD. Elever med ADHD kan bruke lenger tid enn andre barn når de skal lære seg nye ting, ettersom de har problemer med oppmerksomhet, å fokusere over lang tid og å organisere innlæringen. Elevene kan få mye negativ respons på sin atferd, noe som fører til lavt selvbilde og liten tro på egne evner. For en elev med ADHD er det ekstra viktig å passe inn i det sosiale fellesskap, og hensiktsmessig atferd må læres. De er ofte sensible over om læreren liker dem eller ikke. En stor utfordring for elever med ADHD er at lærere og assistenter har lite eller ingen kunnskap om ADHD. 70% av de med ADHD har også andre diagnoser som Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser, søvnvansker, angst, motoriske vansker, samt lærevansker som dysleksi, språkvansker eller matematikkvansker. I klassene er det også mange andre barn med ulike utfordringer og diagnoser, så det er umulig for lærerne å ha kunnskap og kapasitet til å tilrettelegge for alle. Det kan være negative holdninger som at disse barna (med ADHD) er frekke, urolige og ødelegger for andre med vilje. A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, 0 1 5 5 O s l o T e l e f o n : 6 7 1 2 8 5 8 5 E - p o s t : p o s t @ a d h d n o r g e. n o 2

Det tar gjennomsnitt fire år fra foreldre begynner å bekymre seg for barnets utvikling til de får en ADHD-diagnose. For å få hjelp må symptomene vise seg på to eller flere arenaer og være en utfordring for barnet. Mange elever med ADHD uoppmerksom type klarer å sitte stille i klasserommet og tilsynelatende følge med på det som skjer, men ofte vil de avreagere når de kommer hjem, så skolen ser ikke utfordringene. Hvis elever med ADHD får hjelp til struktur og studieteknikk, og noen som følger opp og tar styringen, vil de klare å henge med i en helt annen grad. Av den grunn er det viktig at de får en tidlig diagnose og at både foreldre og personell på skolene får kunnskap og gode konkrete tips som gjøre at de kan hjelpe barnet på riktig måte. Målsettingen for prosjektet var å gi elever med ADHD en bedre skolehverdag. Ved å gi ledelse, pedagoger og assistenter som arbeider i skolen mer kunnskap om ADHD og praktiske råd om hvordan de skal samhandle best mulig med elevene i klasserommet, vil de kunne hjelpe elevene med struktur og ro som de trenger for å trives, mestre og lære. Prosjektet vil gi ledelse, assistenter og lærere i skolen konkrete praktiske tips og råd om hvordan man best kommuniserer med barn og unge med ADHD og hvordan man tilrettelegger og strukturerer på en god måte. Det viser seg et stort behov for mer kunnskap om ADHD i skolen i dag. Elever med ADHD kan være en utfordring for lærere og det kreves god klasseledelse og en stram struktur for å skape en forutsigbar hverdag for disse elevene. Tidlig innsats og riktig tilrettelegging i skolen er viktig for elever med ADHD slik at de kan oppleve mestring og å lykkes i skolen. Sosial trening og tilhørighet i klassen er viktig for elevene og de trenger ofte å styrke selvfølelse og egenverd og å lære teknikker for å lykkes videre i livet. ADHD Norge ønsker å skape gode holdninger i skolen der medelever og lærere utvikler åpenhet for at vi alle er forskjellige, samtidig som vi må se etter positive egenskaper hos hverandre. Prosjektet vil være en praktisk hjelp for alle som arbeider i skolen. GJENNO MFØRI NG ADHD Norge med prosjektleder og medarbeider startet i januar 2015 med et oppstartsmøte med Suzanne Scønkopf i Bravissimo AS. Vi signerte samarbeidskontrakt og diskuterte tema for filmene og mulig innhold. Vi diskuterte også hvilke lærere vi kunne benytte og hvordan vi skulle finne de riktige elevene som var villig til å stå frem. Skolene vi havnet på ble plukket ut av to rådgivere i PP-tjenesten som hadde god kjennskap til lærere og klasser som fungerte godt. En ungdomsskole - lærer trakk seg underveis i prosjektet, men vi greide å skaffe en ny uten å tape for mye tid. Bravissimo AS laget utkast til struktur i de ulike filmene og manusforslag. Vi intervjuet kontaktlærerne i de klassene vi skulle filme, ut i fra manusutkastet. Der fortalte lærerne hva de gjorde for å oppnå best resultater og hvorfor. Det var viktig å ta utgangspunkt i hva lærerne pleide å gjøre slik at filmene ble mest mulig naturlig og realistisk. Lærerne sendte ut samtykkeerklæring og informasjon om filmene til alle elevene på skolen. Elever i klassen som kunne bli med i filmen måtte signere samtykkeerklæringen. Noen få elever ønsket ikke å delta. Filmingen ble gjennomført i mai, en dag på hver skole. Manus til eksperten i filmene ble utarbeidet i samarbeid og eksperten Lisbeth Iglum Rønhovde ble filmet i august på en tredje skole som vi fikk låne. Redigering og teksting foregikk fra august til oktober. Lærerne og elever som hadde hovedroller fikk se gjennom filmene underveis og komme med tilbakemelding. Syv filmer på ca. 5 minutter ble ferdig i utgangen av oktober og har følgende temaer: Hva er ADHD? Godt jobbet, Grave etter gull, Du er sjefen, Hjelpemidler, Friminutt på barneskolen og Friminutt på ungdomsskolen. Fire filmer ble lansert i oktober på ADHD Norge fylkeslederkonferanse. Filmene er lagt ut i programmet A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, 0 1 5 5 O s l o T e l e f o n : 6 7 1 2 8 5 8 5 E - p o s t : p o s t @ a d h d n o r g e. n o 3

Vimeo og lagt ut på ADHD Norges hjemmesider. Vårt medlemsblad STÅ PÅ! skrev som prosjektet i nr. 4 2015. VI DE R E P LA NE R I januar 2016 får ADHD Norge ny hjemmeside, ny profil og logo. Filmene vil legges ut på vår Facebookside og være en del av vår omdømmekampanje i 2016. Filmene kan lett lastes ned fra våre hjemmesider og benyttes av våre fylkes- og lokallag, samt skoler i hele landet. Filmene vil også benyttes på nettkurset «ABC om ADHD» som er et annet prosjekt med støtte fra ExtraStiftelsen. Vedlagt: 1. Omtale i STÅ PÅ! NR 4 2015 2. Filmene finner man på ADHD Norges hjemmeside www.adhdnorge.no A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, 0 1 5 5 O s l o T e l e f o n : 6 7 1 2 8 5 8 5 E - p o s t : p o s t @ a d h d n o r g e. n o 4

A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, 0 1 5 5 O s l o T e l e f o n : 6 7 1 2 8 5 8 5 E - p o s t : p o s t @ a d h d n o r g e. n o 5

A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, 0 1 5 5 O s l o T e l e f o n : 6 7 1 2 8 5 8 5 E - p o s t : p o s t @ a d h d n o r g e. n o 6