Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet

Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet Jørund Aasetre Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer 2006

Tittel Forfatter Notat : 2006:5 Prosjektnummer : 1598 : INNOVASJONSSYSTEMET I NORD-TRØNDELAG En vurdering blant aktører i innovasjonssystemet : Jørund Aasetre Margrete Haugum ISSN : 0809 9634 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Følgeforskning av innovasjonssatsing i Nord-Trøndelag : Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nord- Trøndelag : Margrete Haugum : Solrun F. Spjøtvold Dato : Juli 2006 Antall sider : 76 Pris : 100, Utgiver : Dette notatet presenterer resultatene av en undersøkelse blant innovasjonsaktører i Nord-Trøndelag, om deres vurderinger i forhold til satsinger, prioriteringer og det arbeidet som gjøres for å legge til rette for innovasjon : Innovasjon, Innovasjonsinfrastruktur, Innovasjonskultur, Nyskaping, Entreprenørskapskultur, Innovasjonssystem : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057, Nordsia, 7726 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

i FORORD Dette notatet presenterer resultatene fra en undersøkelse blant innovasjonsaktører i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført som en del av prosjektet "Følgeforskning av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag", og er finansiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Denne undersøkelsen har sett på hvordan innovasjonsaktørene i Nord-Trøndelag oppfatter den offentlige satsingen, og om denne satsingen er tilpasset de behovene som innovasjonsaktørene ser gjennom den kontakten de har med næringslivet og etablerere. Vi vil rette en stor takk til alle som har stilt opp til intervju og delt sine tanker og oppfatninger med oss. Vi håper at vi gjennom dette notatet i det minste kan sette aktuelle saker på dagsorden, og aller mest at de erfaringene som finnes rundt omkring i Nord- Trøndelag blir kjent for beslutningstakerne. Notatet er utformet av Jørund Aasetre og Margrete Haugum ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Jørund Aasetre har gjennomført datainnsamlingen og Margrete Haugum har hatt ansvaret for følgeevalueringen av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag. Jørund Aasetre har hatt ansvaret for kapittel 4,5 og 6. Margrete Haugum har hatt ansvaret for kapittel 3,7 og 8. Kapittel 1 og 2 er laget i fellesskap. Steinkjer, juli 2006 Margrete Haugum prosjektleder Jørund Aasetre prosjektmedarbeider

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v v vii 1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Problemstillinger 2 1.3 Framgangsmåte 3 1.4 Notatets oppbygging 3 2. OM INNOVASJON OG INNOVASJONSSYSTEM 5 2.1 Innovasjon 5 2.2 Innovasjonssystem 9 2.2.1 SIVAs modeller for innovasjonsaktører 12 2.2.2 Andre innovasjonssystem 14 2.3 Innovasjonspolitikk 14 3. INNOVASJON I NORD-TRØNDELAG 17 3.1 Regional innovasjonspolitikk 17 3.2 Forståelsen av innovasjon 20 3.3 Mulige sammenhenger 24 4. METODE 25 4.1 Datainnsamling 25 4.2 Presentasjon av data 26 5. OM INNOVASJONSAKTØRENE 29 5.1 Innovasjonsaktører på Steinkjer 29 5.2 Innovasjonsaktører på Verdal 30 5.3 Innovasjonsaktører på Stjørdal 33 5.4 Innovasjonsaktører på Namsos 34 5.5 Innovasjonsaktører i Ytre Namdal 34 5.6 Andre innovasjonsaktører 36 5.7 Oppsummering 37 6. RESULTATER FRA INTERVJUENE 39 6.1 Hvordan oppfattes innovasjonsbegrepet 39 6.2 Oppfatninger om innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag 39 6.2.1 Oppfatninger om Innovasjonssystemet generelt 39 6.2.2 Kjennetegn ved de "lokale" innovasjonssystemene 41 6.3 Forholdet til kapital 47 6.4 Vurdering av fylkeskommunen og fylkesplanen 48 7. DISKUSJON 51 7.1 Forståelse av innovasjon 51

iv 7.2 Utviklingen i innovasjonssystemet de tre siste årene 51 7.3 Forståelse av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag 52 7.4 Det offentlige sin rolle 55 7.5 Behovet for innovasjonssystem 55 8. KONKLUSJON 57 8.1 Innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag 57 8.2 Videre arbeid 57 LITTERATUR 59 Vedlegg 1: Intervjuguide

v FIGURLISTE Figur side 1.1: Distriktspolitiske virkemidler (Steien 2004) 2 2.1: Tolking av trippel helix modellen 12 3.1: Ulike markedsfokus 22 6.1: Det lokale nettverket på Stjørdal. Kopi av plansje laget av SNU 44 6.2 SNU sitt lokale og regionale nettverk. Kopi av plansje laget av SNU 45 6.3: Innovasjon er utvikling gjennom blodbadet (Steien 2004) 48 TABELLER Tabell side 3.1: Sammenstilling av ulike innfallsvinkler til innovasjon 24 4.1: Oversikt over kommuner og undersøkelsesenheter 25

SAMMENDRAG Dette notatet er skrevet på bakgrunn av en følgeevaluering som Trøndelag Forskning og Utvikling (tidligere Nord-Trøndelagsforskning), gjennomførte for Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag i perioden 2003 til 2005. Følgeevalueringen så på innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag. Ved slutten av evalueringsperioden ble det gjennomført en mer spesifisert undersøkelse blant deler av innovasjonsaktørene i Nord-Trøndelag, som utgjør en vesentlig del av datagrunnlaget i dette notatet. Formålet med undersøkelsen er å undersøke innovasjonsaktørenes oppfatning av det innovasjonssystemet de selv er en del av. En del av dette arbeidet dreier seg om å finne fram til innovasjonsmiljøenes forståelse av hva innovasjon er, en annen del har hatt fokus på innovasjonsmiljøenes forhold til de offentlige aktørene, samt å finne fram til behovet for innovasjonsmiljøene. Arbeidet er faglig forankret i innovasjonsteori hvor det blant annet er lagt vekt på trippel helix modellen i en versjon hvor innovasjonsmiljøene fungerer som et nav i koblingen mellom offentlig forvaltning, næringsliv og kompetansemiljø. Videre har vi sett på den forståelsen av innovasjon som preger det fylkeskommunale planverket og den forståelsen som innovasjonsteamet har arbeidet etter. (Innovasjonsteamet består av representanter fra ulike offentlige aktører som gjennom arbeidet i dette teamet samordner sin aktivitet innenfor innovasjon) I undersøkelsen er det intervjuet representanter fra i alt 16 innovasjonsmiljø. Vi har hatt en bred forståelse av innovasjonsmiljø og inkludert noen videregående skoler, fordi Nord-Trøndelag Fylkeskommune har gitt de videregående skolene et regionalt utviklingsansvar. I tillegg har vi intervjuet representanter for næringshager, inkubatorer, kunnskapspark og kommunale/ delvis kommunal næringsselskaper. De ulike innovasjonsaktørene som er intervjuet er presentert nærmere. Resultatene fra undersøkelsen viser at forståelsen av innovasjon varierer. Noen har en smal forståelse som er rettet mot produktutvikling, mens andre har en bred forståelse som omfatter samfunnsutvikling. Disse funnene er holdt opp mot ulike generasjoner av perspektiver på innovasjon og viser en spennvidde i forståelse som også har betydning for hvilket behov det er for innovasjonsmiljøene og hvilken funksjon de skal fylle. Det finnes også eksempler på at man et sted har delt ansvaret for den smale og den brede tilnæringen mellom innovasjonsaktøren og kommunen. Undersøkelsen viser at noen steder finnes det en innovasjonskultur med en bred forankring i lokalsamfunnene. Denne innovasjonskulturen har gjort at behovet for innovasjonsaktører har vokst fram som et lokalt behov, og man har gått fram på den måten som har passet lokalt, noe som ofte har ført til at man har en bred forankring. Andre steder har innovasjonsaktøren blitt etablert fordi at noen syntes at man burde ha en innovasjonsaktør. Disse framgangsmåtene representerer "nedenfra og opp" og "ovenfra og ned" perspektivene. Hvordan man skal håndtere dette forholdet i vurderingen av innovasjonsaktørene er interessant, og er det slik at "man skal bremse de vii

viii som virkelig vil og tvinge innovasjonsaktører på de som ikke vil?" Denne problematikken berører også forholdet til antallet innovasjonsaktører i Nord-Trøndelag. Hvordan skal man håndtere lokale behov og initiativ sett i forhold til den totale mengde innovasjonsaktører. Alle kan vel være enig om at det ikke skal være innovasjonsaktører på ethvert nes, men hvor stort må neset være. Et annet forhold er om man følger prinsippet om først til mølla, og da er man avhengig av at lokalsamfunnet har behovet på det tidspunktet toget går. Et annet forhold er at innovasjonsaktørene tilpasses modeller som eksisterer og som gir offentlig aksept og offentlige midler. Her tenkes det på SIVA sine modeller i form av næringshager, inkubatorer, kunnskapsparker og industriinkubatorer. Industriinkubatorer er et eksempel på framveksten av en innovasjonsaktør etter et lokalt initiativ og behov, som det ikke eksistert noen modell for, men som fikk lov til å være en modell for andre. Den refleksjonen som dukker opp her er at man kanskje mister noe av det lokale særpreget og unikheten ved en innovasjonsaktør hvis den må tilpasses eksisterende modeller. Nettverkene trekkes fram som viktige elementer for innovasjonsaktørene, men innenfor rammen av trippel helix modellen er det fortsatt mer å hente på å styrke relasjonene spesielt mot kompetansemiljøene, men også mot offentlig forvaltning. Flere av miljøene er opptatt av tilgangen på kapital til bedrifter som er i utviklingsfaser, og peker på at noen områder i fylket har liten tradisjon for å investere penger i bedrifter. Noen av innovasjonsaktørene har tatt tak i problematikken og arbeider for å få på plass en fondsordning. Undersøkelsen har avdekket flere interessante områder som kan følge opp. Et viktig område som er utelatt, men som resultatene berører er kreativitet som en del av innovasjon. Et annet interessant område å gå videre med er den brede innovasjonstilnærmingen og hvordan den kommer til uttrykk. Et annet forhold som delvis er berørt og som trenger mer empirisk belegg, er trippel helix modellen hvor innovasjonsaktører fungerer i skjæringspunktet mellom næringslivet, offentlige aktører og kompetanseinstitusjoner. Er det slik at trippel helix modellen er noe som konstrueres i håp om at det skal gi resultater.

1. INNLEDNING I dette notatet har vi satt fokus på oppbyggingen av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag og hvordan dette er tilpasset behovene. Med innovasjonssystemet forstår vi den samlingen av "innovasjonsaktører" (næringshager, inkubatorer, kunnskapsparker o.l.) som finnes. Vi har primært rettet fokuset på hvordan innovasjonsaktørene opplever sin rolle, hvordan de har funnet sin plass lokalt og hvordan de passer inn i det innovasjonssystemet som bygges i fylket. Dette arbeidet er en del av følgeforskningen av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag, som er gjennomført i perioden 2003 til 2005 i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Arbeidet kan betraktes som en delleveranse i prosjektet følgeforskning av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag. Dette prosjektet om innovasjonssystemet har sin bakgrunn i følgeforskningen og den har gitt grunnlag for utforming av prosjektet. 1 1.1 Bakgrunn Vår innfallsvinkel til følgeforskningen av innovasjonsarbeidet i Nord-Trøndelag, har vært gjennom fylkeskommunens planer, først som Regional utviklingsplan (RUP) i 2003 og 2004, og senere gjennom Felles Fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag og Trondheim kommune, og RUP 2005 som har vært forankret i Felles Fylkesplan. Med den Felles Fylkesplanen kom også en ny plan kalt samhandlingsprogram, som er årlige program som løfter fram tiltak etter kriteriene: "det må gjøre en forskjell", "det må finnes ressurser å sette inn" og "sjanse til å lykkes". I alle de fylkeskommunale planene som er nevnt foran, blir innovasjon løftet opp som et viktig område. Det innebærer at innovasjon har en sentral plass i det fylkeskommunale planverket. I 2003 etablerte Nord-Trøndelag fylkeskommune sammen med blant andre Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag og Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nord-Trøndelag et innovasjonsteam. Spiren til innovasjonsteamet var behovet for å samordne saksbehandlingen av søknader til prosjekter som var omsøkt hos flere av partene. Videre så man også behovet for sammen å kunne utveksle erfaringer og gjøre felles tiltak for å fremme innovasjon og andre mål i planverket. Sammen disponerer disse tre aktørene det meste av utviklingsmidlene som kan benyttes i Trøndelag. For å komplettere dette bildet ytterligere ble Selskapet for Industriell vekst og anlegg (SIVA) og Norges forskningsråd (NFR) medlemmer i innovasjonsteamet. Store deler av Nord-Trøndelag ligger innenfor tilskuddsområder for distriktspolitiske virkemidler. I kartet under er de ulike områdeinndelingene vist. Denne områdeinndelingen er virksom for deler av de midlene som aktørene i innovasjonsteamet har til fordeling.

2 Figur 1.1: Distriktspolitiske virkemidler (Steien 2004) 1.2 Problemstillinger Arbeidet med følgeforskningen har dannet grunnlaget for problemstillingene for denne rapporten. Innovasjonssystemet er et av de områdene som har blitt viet stor oppmerksomhet. Det kan skyldes at bygging av den type infrastruktur er en enkel tilnærming til arbeidet med innovasjon. I tillegg vil bygging av infrastruktur være synlig og konkret, og dermed lett målbar. En periode kunne det oppleves slik at et hvert nes burde ha sin del av innovasjonsinfrastrukturen. På et tidspunkt (i 2004) stilte politikerne spørsmål om hva som var en hensiktsmessig utforming av innovasjonsinfrastrukturen i Nord- Trøndelag og hvordan denne skulle finansieres. Arbeidet med strukturen på innovasjonssystemet og finansieringen ble løftet til Trøndelagsnivået og et høringsutkast til "Utviklingsplan for infrastruktur for innovasjonsselskaper i Trøndelag" ble utarbeidet og høringsrunden gjennomført våren 2006. Denne rapporten er uavhengig av det arbeidet som gjøres med utviklingsplanen. Dette prosjektet stiller spørsmål med om innovasjonssystemet slik det foreligger i dag er tilpasset det behovet som finnes rundt omkring i Nord-Trøndelag. På denne måten ønsker vi å fange opp synspunkter fra et bredt spekter av personer som daglig konfronteres med næringslivets behov. Forskningsspørsmålet som danner grunnlaget for dette notatet er som følger: Hvordan oppfattes innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag blant innovasjonsaktørene? For å gjøre dette spørsmålet mer operasjonelt kan det konkretiseres i følgende problemstillinger:

3 1. Hvilken forståelse av innovasjon finnes? 2. Hvordan har utviklingen vært de tre siste årene? 3. Hva forstås med et innovasjonssystem og hvilket behov har man for det framover? 4. Hvordan er forankringen til fylkesplanen, og hvilken betydning har dette? 5. Hva forventes framover med spesiell vekt på det offentliges rolle innenfor innovasjon? 1.3 Framgangsmåte For å besvare disse spørsmålene har vi benyttet oss av den kunnskapen vi har fått gjennom følgeforskningen av innovasjonssatsingen i Nord-Trøndelag, blant annet om prosessene bak planverket og selve planene. Videre har Trøndelag Forskning og Utvikling et prosjekt sammen med Multimedia Namdal hvor målet er å utvikle et "Innovasjonsbarometer" for måling av innovasjonsmiljøer. I tillegg inngår aktuelle dokumenter. Ut over dette er det gjennomført en datainnsamling spesielt for å besvare problemstillingene over. I denne datainnsamlingen har vi intervjuet personer som tilhører innovasjonsinfrastrukturen og som har bortimot daglig kontakt med næringslivet og derigjennom kjenner deres behov. Det redegjøres nærmere for den kvalitative datainnsamlingen i kapittel 4. 1.4 Notatets oppbygging I dette innledningskapitlet er bakgrunnen for rapporten og problemstillingene presentert. Kapittel to er en nærmere gjennomgang av teorier innenfor innovasjon og danner et grunnlag for den undersøkelsen som er gjort blant innovasjonsaktørene. I kapittel tre er det en nærmere gjennomgang av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag og det fylkeskommunale planverket som danner rammene for innovasjonsarbeidet i fylket. I kapittel 4 redegjøres det for det metodiske opplegget og framgangsmåten i datainnsamlingen. I kapittel fem presenteres de ulike innovasjonsaktørene og i kapittel 6 presenteres resultatene fra intervjuene. Teoripresentasjonen i kapittel to og gjennomgangen av innovasjonssystemet i Nord-Trøndelag i kapittel tre, danner grunnlaget for diskusjonen av resultatene fra kapittel 6 sammen med de inntrykk som har kommet fra følgeforskningen. Rapporten avsluttes med kapittel åtte som er avslutningskapittel med konklusjon og forslag til videre arbeid.

2. OM INNOVASJON OG INNOVASJONSSYSTEM I dette kapitlet presenteres teoretiske tilnærminger til å forstå innovasjon og innovasjonssystem. Innovasjon som begrep brukes i dagligtale synonymt med næringsutvikling og nyskaping. Innovasjon har blitt et moteord som mange bruker uten egentlig å ha et bevisst forhold til hva det betyr og innebærer. Vi har valgt en relativt instrumentell tilnærming til innovasjon og bevisst lagt den kreative tilnærmingen til innovasjon til side, fordi våre ressurser ikke har vært tilstrekkelig til å kunne dekke begge tilnærmingene. Vi skal her se på hvordan begrepet innovasjon og innovasjonssystem kan forstås. 5 2.1 Innovasjon Innovasjon er et samlebegrep for nyskaping og kommersialisering av både produkter og prosesser. Caplex 1 definerer innovasjon på følgende måte: innovasjon (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse; nyhet, nyskapning. Spilling (2002:16) beskriver begrepet "innovasjon" som at " det innebærer å gjøre noe nytt som har økonomisk betydning". Reve og Jakobsen (2001) sier at "innovasjon kan representere ny kunnskap, ny teknologi, nye produkter, nytt design, ny organisering og nye samhandlingsmønstre". Gjennomgående for disse definisjonene er at innovasjon må representere noe nytt. Fagerberg (2005) diskuterer forskjellen mellom oppfinnelse og innovasjon, og sier at i noen tilfeller er det vanskelig å trekke et klart skille mellom dem. Han henviser også til at det kan være et stort tidsgap fra en oppfinnelse skjer og til innovasjonsprosessen. Dette tidsgapet skyldes at ikke alle betingelsene for kommersialiseringen er tilstede. Med denne forståelsen av oppfinnelse og innovasjon, vil kommersialisering være en del av innovasjonsprosessen. Forståelsen av innovasjon som synonymt med nyskaping er relativt utbredt blant mange næringsaktører. Spilling (2002) fremholder at innovasjon ofte er knyttet til det å gjøre nye ting i en eksisterende virksomhet, også kalt intraprenørskap (Spilling 1998). Det Schumpeter kaller "entreprenøriell innovasjon" vil derimot være knyttet til nyskaping som også skaper nye virksomheter. Spilling (2002) framhever også at mens entreprenørskap ofte er orientert mot individuelle aktører og prosesser rundt disse, er innovasjon i større grad systemorientert og ser på hvordan nyskaping skjer innen rammene av innovasjonssystemer. Med denne forståelsen er innovasjon tillagt et systemperspektiv. For nyskapingsaktivitetene er enkeltindividene viktige, noe som gjør at innovasjon og entreprenørskap utfyller hverandre og at systemperspektivet bør utfylles med et individperspektiv for å få en mer helhetlig tilnærming. 1 Kilde: http://www.caplex.no/ Besøkt 22.12.2005.

6 En enkel definisjon av innovasjon er nye endringer/omstillinger/tiltak på ulike områder i den enkelte bedrift i den hensikt å styrke bedriftens framtidige konkurranseevne/lønnsomhet. Det viktigste kriteriet for å kvalifisere som en innovasjon, er nyhetskravet: endringen/omstillingen må være noe nytt i forhold til hva aktøren har gjort før (Sand og Gran 2002). Økt globalisering, overgang til den "nye økonomien" - kunnskaps- og/eller læringsøkonomien" medfører at behovet for fokus på innovasjon er økende. Uansett definisjon av begreper som globalisering, kunnskapsøkonomi, ny økonomi, er et hovedpoeng økende fokus på å skape konkurransedyktige foretak i en tid hvor endringer skjer raskere enn før. Omfattende reduksjoner i transaksjonskostnader, f.eks. i form av digital overføring av informasjon, medfører økende konkurranse- og omstillingspress i alle markeder. Informasjon, kunnskap og teknologi kan i dag spres relativt enkelt og hurtig. Disse endringene medfører at kunnskap i mindre grad begrenses til nasjonalt og lokalt næringsliv. Spredning av teknologi og kunnskap gir grobunn for økt internasjonal konkurranse. I et globalt konkurranseklima hvor teknologiske innovasjoner skjer hurtig og produktenes markedssyklus har blitt betydelig forkortet, særlig innenfor kunnskapsbasert industri, har innovasjon fått økt betydning for produksjon av varer og tjenester (Sand og Carlsson 2002). Nyskaping og innovasjon vektlegger nettverk, interaktiv læring, lokale/regionale ressurser, samspill mellom ulike aktører som er bærere av komplementær kompetanse og det at nyskaping og innovasjon skjer i en prosess, dvs. en innovasjonsprosess som inkluderer oppfinnelse, spredning og anvendelse av nye ideer og kunnskap samt alt annet nødvendig arbeid som gjøres for å frambringe en innovasjon (Sand og Hedlund 2000, Sand og Nesheim 2001). Det er vanlig å skille mellom tre stadier i denne prosessen (Nås 1998, Hatling 2001): Oppfinnelse er en ny ide med sikte på å skape en innovasjon. Innovasjon er et nytt eller endret produkt (produktinnovasjon), en ny eller endret produksjonsprosess eller organisasjonsform (prosessinnovasjon), hvor produktet/prosessen er lansert på markedet eller tatt i bruk. En tredje type er markedsinnovasjon, dvs. en ny metode for å erobre nye markeder for etablerte produkter (f.eks. merkevarebygging). Diffusjon betyr at eksisterende produkter, prosesser, teknologi og kunnskap spres og når fram til nye brukere. Gjennom diffusjonsprosessen kommer innovasjoner til anvendelse i samfunnet og de økonomiske resultater av innovasjon realiseres. En innovasjonsprosess regnes vanligvis som avsluttet ved markedslansering eller ved at det nye produktet/prosessen tas i bruk (Hatling 2001). Dette betyr at innovasjonsprosessen inkluderer arbeidet med kommersialisering, dvs. utvikling av prototyper til produkter/prosessertjenester som kan framstilles effektivt (industrialiseringsfasen) og introduksjonen av produkter/prosesser/tjenester på markedet (Isaksen 2000). Det nødvendige salgs- og markedsarbeidet som vanligvis følger i kjølvannet av en innovasjon, regnes med andre ord ikke som en del av innovasjonsprosessen med unntak av de

7 tilfellene hvor det utvikles nye måter å markedsføre produktene/prosessene på. Den bedriften som innoverer, oppnår i større eller mindre grad et midlertidig monopol og/ eller en styrket markedsposisjon i forhold til sine konkurrenter (Sand og Carlsson 2002). Det er et ufravikelig krav til nyhet for å kvalifisere som innovasjon. En kan skille mellom inkrementelle innovasjoner, hvor det er snakk om modifikasjoner av noe som er kjent, og mer sjeldne radikale innovasjoner, hvor det dreier seg om noe helt nytt 2. Kravet til nyhet betyr at innovasjon er nyskaping det innebærer å gjøre nye ting på nye måter i forhold til å utvikle nye produkter, prosesser og erobre nye markeder. Det nyskapende aspektet medfører at innovasjon kjennetegnes av en læringsprosess, hvor man tilegner seg kunnskap med det resultatet at den eksisterende kunnskapsbasen utvides. I fortsettelsen skal vi se på noen karakteristikker ved innovasjonsprosesser. 1. Innovasjonsprosesser er preget av usikkerhet, dynamikk og langvarig systematisk arbeid. Innovasjon involverer stor grad av usikkerhet, både i teknologiske og økonomiske termer. Usikkerheten og kompleksiteten i prosessen kan ofte bety en veksling mellom de ulike fasene der f.eks. tilbakemeldinger fra brukere og andre aktører, anvendes til å videreutvikle og forbedre produkter/prosesser. For å gjennomføre en tidkrevende innovasjonsprosess best mulig, er det nødvendig å være langsiktig og systematisk i arbeidsformen. 2. Innovasjonsprosesser er preget av samarbeid mellom aktører med utfyllende kompetanse, interaktiv læring og kunnskapsutvikling. Innovasjon handler om å gjøre nye ting på nye måter i forhold til å utvikle nye produkter, prosesser og erobre nye markeder. Nyhetsaspektet impliserer at innovasjon kjennetegnes av læring, hvor en tilegner seg og bearbeider informasjon og kunnskap slik at den eksisterende kunnskapsbasen utvides. I et komplekst samfunn med økende mengder informasjon og tiltagende spesialisering, kan innovasjon utført av bedrifter ikke forstås kun i lys av uavhengig beslutningstaking på bedriftsnivå. Bedriftsatferd påvirkes av interne ressurser, samarbeidspartnere, sosial og kulturell sammenheng, øvrige institusjonelle og organisatoriske forhold, infrastruktur, kunnskapsspredningsprosesser, etc. Innovasjonsnettverk er regelen heller enn unntaket. For å lykkes i innovasjonsprosessen er bedriftene avhengig av samarbeid med aktører som er bærere av ulik, men utfyllende kompetanse. Læring og produksjon av ny kunnskap finner sted i samhandling med andre 2 Radikale innovasjoner følges ofte av en rekke inkrementelle innovasjoner (Maskell et al. 1998), f.eks. ved at innovasjoner på ett område tilpasses slik at de kan brukes på andre områder, eller at de radikale innovasjonene utløser videreutvikling, tilpasninger og forbedringer.

8 bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer. Entreprenøren blir i større grad en systembygger heller enn en ensom ulv (Ørstadvik 2000). 3. Det er en sterk vitenskaps- og teknologiinteraksjon. Læring og innovasjon skjer på bakgrunn av eksisterende kunnskap som akkumuleres over tid (Aghion og Howitt 1998). Forskning og utvikling er viktig i forhold til oppbygging av en generell kunnskapsbase og som problemløsende aktivitet i pågående innovasjonsprosesser. Avhengigheten til vitenskap og forskning blir i Gidlund og Frankelius (2003) betraktet ulikt i ulike generasjoner av forståelsen av innovasjon. Førstegenerasjonsforståelsen er preget av at forskningen finner fram til det produkt som skal løse et bestemt problem som så settes i produksjon og selges. Våpenindustrien er et godt eksempel på dette. Andregenerasjonsperspektivet er også teknisk orientert, men mer rettet mot ulike bransjer og opptatt av det bedriftsøkonomiske aspektet. Tredjegenerasjonsperspektivet har en innretning hvor det er viktig å finne problemenes røtter og hvor de sosiale aspektene har en framtredende rolle. Tredjegenerasjonsperspektivet omfatter hele samfunnet og er prosessorientert. I dette perspektivet får forskning og kunnskapsproduksjon en rolle som å bringe fram ny kunnskap, men også å forstå innovasjon, enkelt sagt forske med og forske om. 4. Innovasjonstakten er ulik mellom ulike næringer og mellom ulike samfunn/steder. Innovasjon synes å skje i alle næringer og i alle samfunn, men er ulikt fordelt fordi forutsetningene for innovasjon er forskjellige (Maskell et al. 1998). En fundamental forklaring på forskjeller i innovasjonstakt er forekomstene av "stedsbundne ressurser" som ikke (enkelt) lar seg kopiere andre steder (Maskell et al. 1998, Maskell 2001). Innenfor dette området er det pågående diskusjoner om betydningen av de stedbundne ressursene og hvilken betydning de har for innovasjon. Stedbundne ressurser kan være i form av naturressurser og/eller taus kunnskap 3. Ofte omtales disse forholdene som "myke" deler av økonomien, eller sosiokulturelle forhold som ikke er enkle å identifisere og ofte vanskelig å måle (Malecki og Oinas 1999). En annen og i høyeste grad komplementær forklaring er ulik grad av dynamikk i ulike samfunn eller næringer. Den høyeste innovasjonstakten synes å være i næringer og samfunn med høyt innovasjonspress f.eks. som 3 Kunnskap kan (noe forenklet) deles inn i to typer: eksplisitt og taus kunnskap: eksplisitt kunnskap er det som kan skrives ned, omkodes, forklares eller forstås av enhver med samme grunnforståelse som den som har gjort kunnskapen eksplisitt, mens taus kunnskap er erfaringsbasert og vanskelig å formidle til andre siden den er forankret i handling (praksis), forpliktende relasjoner og konkrete kontekster (Johannessen et al. 2000).

9 følge av krevende kunder, rik og åpen kommunikasjon mellom kunder og leverandører og hvor kundene kan velge mellom alternative leverandører, samt i sektorer preget av rivalisering og samarbeid (Porter 1990, Reve og Jakobsen 2001). "Horisontale" næringsmessige klynger i betydningen en gruppe bedrifter i samme næring synes å være sammenfallende med høyere innovasjonstakt og bedre økonomiske resultater for bedrifter i klyngen (Reve og Jakobsen 2001). 5. Innovasjon er avhengig av lokale/regionale ressurser. Innovasjon kan på mange måter være avhengig av god kontakt med eksterne kunnskapsmiljø, men er i høyeste grad også avhengig av lokale ressurser som: kvaliteten på det lokale arbeidsmarkedet, omfanget av lokale læreprosesser og tilstedeværelsen av lokale institusjoner som fremmer kompetanseoppbygging, læring og samarbeid mellom bedrifter (Isaksen 1998, 1999, Hatling 2001). Innovasjonsaktiviteter i en bedrift er i stor grad avhengig av eksterne ressurser. (Fagerberg 2005) Dette leder tilbake til å anvende et systemperspektiv på innovasjon, noe som passer godt i forhold til problemstillinger knyttet til innovasjonssystemet. Dette velges fordi det er et stort fokus på innovasjonssystem og derfor er det interessant å finne ut om denne tilnærmingen gir gode forklaringer. Forståelsen av system kan være bygget rundt teknologier, bransjer eller sektorer. En annen tilnærming er geografisk oppdeling i nasjonale, regionale og lokale innovasjonssystem eller stedbundne innovasjonssystem. Systemperspektivet fører med seg noen implikasjoner. Det ene er at systemet kan bli for ensrettet og snevert og at det på denne måten kjører i et blindspor og ikke klarer å ta inn over seg annen utvikling. Et annet fenomen er at systemet mangler noen av de vesentlige premissene for innovasjonen, noe som gjør at tidsgapet mellom oppfinnelse og innovasjon blir stort. 2.2 Innovasjonssystem I dette notatet har vi fokus på innovasjonssystemet. Vi har valgt å bruke systembegrepet som et rammeverk, og vår hensikt er å frambringe et bilde av dette systemet og forstå egenskapene med systemet. Denne tilnærmingen er krevende fordi systemtilnærmingen finnes i ulike sammenhenger. Asheim & Isaksen (1999) definerer regionale innovasjonssystem som " de regionalt lokaliserte institusjonene som bestemmer innovasjonskapasiteten i en region". Som institusjoner regnes i denne sammenhengen: foretak, særlig de som deltar i innovasjonsprosesser universiteter/høgskoler og andre forsknings- og utviklingsinstitusjoner offentlige og private institusjoner som gir fagopplæring regionale myndigheter

10 uformelle institusjoner, som vaner, normer, holdninger og erfaringsbasert kunnskap I forhold til innovasjonssystemer presiserer også Asheim og Isaksen (1999) at et innovasjonssystem ikke nødvendigvis er operativt selv om det har de formelle institusjonene som kreves. Det avgjørende er utveksling av informasjon, ideer og kompetanse mellom institusjonene, noe som de uformelle institusjonene bidrar med å stimulere. De institusjonene som Asheim og Isaksen (1997) nevner, danner i felleskap det som benevnes som trippel helix, nemlig næringslivet, kompetanseleverandører og offentlige (regionale) myndigheter. Gjennom trippel helix rettes fokuset på samspillet mellom disse institusjonene og at potensialet for innovasjon finnes her. For at noe skal utgjøre et system må det utgjøre et naturlig hele. I det ligger at de komponentene som er bundet sammen gjennom et sett av relasjoner som gjør det naturlig å avgrense de innenfor og de utenfor systemet. Spilling (2002) beskriver system med utgangspunkt i følgende elementer: Komponenter er de operative delene avsystemet ofte det som betegnes som aktører. Relasjoner gjelder forholdet eller forbindelsene mellom komponentene i et system. Egenskaper er det som karakteriserer de enkelte komponentene og relasjonene i et innovasjonssystem. I forklaringene om innovasjon ble det lagt vekt på å forstå innovasjon som en prosess. Dette vil være en grunnleggende føring for å forstå innovasjonssystemet. Det innebærer at innovasjonssystemets evne til å støtte opp omkring innovasjonsprosesser blir viktig. Jo mer kunnskapsintensiv næringslivet har blitt jo mer geografisk konsentrert har det blitt. Det kan tyde på at prosessen med kunnskapsproduksjon viser seg å ha en særegen geografi. Kunnskapsproduksjon er viktig og jo lettere tilgjengelig kunnskapen er, jo viktigere er den tause kunnskapen for verdiskapingen. Det betyr at i en mer global økonomi vil betydningen av den tause kunnskapen øke (Maskell og Malmberg 1999). Det betyr videre at den tause kunnskapen får en viktig rolle i geografiske innovasjonssystem. Dette bygger på at taus kunnskap er kontekstavhengig, den må forstås i sammenheng med den sosiale og institusjonelle omgivelsen hvor den har oppstått. Dette avleder også et spørsmål om hva taus kunnskap egentlig er i innovasjonssammenheng. Videre bygger det på at innovasjon i større grad er basert på interaksjon og kunnskapsflyt mellom økonomiske organisasjoner, forskningsmiljøer og offentlige miljøer. Et regionalt innovasjonssystem kan ses på som en institusjonell infrastruktur som støtter innovasjon i produksjonsstrukturen i regionen. Regionens betydning er økende og Lundvall og Borrás (1999) sier at regionen er i økende grad det nivået hvor innova-