AUGUST 2015 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) fr Strømsvika, Mandal kmmune
ADRESSE COWI AS Trdenskjlds gate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cwi.n AUGUST 2015 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) fr Strømsvika, Mandal kmmune OPPDRAGSNR. A048964 DOKUMENTNR. RAP001 UTGIVELSESDATO 17.08.2015 REVIDERT 18.09.2015 VERSJON 1.2 UTARBEIDET Jn Øyvind Reme/ Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jn Øyvind Reme GODKJENT Kåre Magnus Grønning
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 5 INNHOLD 1 Innledning 8 2 Metde 10 3 Gjennmføring g rganisering 11 4 Vurderingskriterier 12 4.1 Vurderingskriterier fr sannsynlighet 12 4.2 Knsekvens 12 5 Kartlegging av aktuelle situasjner / uønskede hendelser 14 6 Analyse 15 6.1 Naturrisik 15 6.2 Virksmhetsrisik 20 6.3 Analyse 26 7 Resultater 29 8 Referanser 36
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 7 Sammendrag I frbindelse med frslag m detaljregulering fr Strømsvika i Mandal kmmune er det utarbeidet en ROS-analyse. Analysen har påvist situasjner/hendelser sm medfører både høy- g middels risik. Dette er situasjner/hendelser med behv fr å utarbeide tiltak fr freslått detaljregulering g/eller ved utarbeidelse av tekniske planer. Tiltakene gjelder fr følgende situasjner/ hendelser: Strmfl, havnivåstigning Kvikkleire Jrd/flmskred/utgliding Rasfare Radn Håndtering av farlige stffer Transprt av farlig gds Støy støyfrurensing fra industri Skgbrann Grunnfrurensning Trafikkulykker Skade ved brann Skade på naturmiljø Dette er frhld sm kan påvirkes i planleggingen, slik at risiksituasjnen kan reduseres g gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkmmet risikfrhld sm gjør at mrådet anses uegnet fr den planlagte utbyggingen, men det er knyttet høy risik fr enkelte planlagte tiltak på planmrådet. Det skal presiseres at tiltak sm reguleres av lver, frskrifter g regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks vern av kulturminner, naturmiljø g støy.
8 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika 1 Innledning I frbindelse med utarbeidelse av detaljregulering fr Strømsvika i Mandal kmmune, er det utarbeidet en Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Strømsvika næringsmråde er planlagt utvidet, samt å tilrettelegges fr havneaktivitet. Strømsvika har slik et ptensial til å bli en av de største industrihavnene på Sørlandet. Utvidelse av industrimrådet vil bidra til å gjøre det attraktivt å etablere ny industri i Mandal sm vil skape nye arbeidsplasser i Mandal kmmune. Innenfr planmrådet ligger Brennevinsmyra miljøpark. Gjenvinningsstasjnen tar imt alle typer avfall, g arealene avfallsanlegget dispnerer pptar m lag 91,6 daa av planmrådet på m lag 570 daa. Planmrådet innbefatter gså et havareal på m lag 131 daa. Arealene innenfr planmrådet sm ikke består av vann eller brukes til avfallsanlegg består i hvedsak av tett vegetasjn. Disse arealene fremstår sm ubebygd med unntak av t hytter sm er plassert ved sjølinjen g en pumpestasjn langs veien fra renvasjnsanlegget ned til sjøen. Fr nærmere beskrivelse av planmrådet vises det til Planbeskrivelse fr Strømsvika /1/. Og Områderegulering fr Strømsvika-Sdevika /2/. Planmrådets lkalisering er vist i figur 1 g planens begrensning er vist på figur 2.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 9 Planmrådets lkalisering Strømsvika Figur 1 Illustrasjn ver planmrådets lkalisering, Kartverket.n Planmrådets begrensning Figur 2 Illustrasjn ver planens begrensning, COWI, 2014
10 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika 2 Metde Analysen er utført sm en grvanalyse basert på den systematikken sm utarbeidet av Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap (DSB), 2011 /3/. Fr utvalg av tema er veilederen GIS i samfunnssikkerhet g arealplanlegging. Vestlandsprsjektet lagt til grunn. Veilederen er utarbeidet av utarbeidet av Statens kartverk g DSB /4/. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke m reguleringsplanfrslaget kan frårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser, g hvr str risik disse representerer. Basert på vurderinger av hvr sannsynlig hendelsene er g hvr stre knsekvensene kan være, samt årsaksfrhld, skal tiltak vurderes fr å hindre hendelsene eller redusere faren fr uønskede hendelser. Tiltakene kan både være både frebyggende g skadebegrensende. Eventuelle hendelser sm planen frutsetter skal skje er ikke inkludert i ROSanalysen. Dette er hendelser sm innebærer en villet knsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, g således ikke en uønsket hendelse.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 11 3 Gjennmføring g rganisering ROS-analysen er basert på erfaringer g infrmasjn i frbindelse med utarbeidelse av detaljregulering av Strømsvika næringsmråde. Følgende dkumenter har vært sentrale i denne sammenheng: Områderegulering fr Strømsvika-Sdevika. Planbeskrivelse. Utarbeidet av teknisk frvaltning i Mandal kmmune. /2/ Freløpige plandkumenter med innkmmende merknader fr mrådeplan fs Strømsvika. Under utarbeidelse av COWI AS, 2015. /1/ Freløpige detaljplaner fr mrådene Strømsvika g Brennevinsmyra. Under utarbeidelse av COWI AS, 2015.
12 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika 4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier fr sannsynlighet fr at en hendelse skal inntreffer er vektet i fire kategrier, med grad av sannsynlighet fra "Lite sannsynlig" til "Meget sannsynlig". 4.1 Vurderingskriterier fr sannsynlighet Vurderingskriterier fr sannsynlighet er gitt i tabell 4.1. Tabell 4.1: Vurderingskriterier fr sannsynlighet fr at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 Mindre sannsynlig Mellm en gang i løpet av 10 år g en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellm en gang i løpet av ett år g en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4 4.2 Knsekvens Betegnelser fr knsekvens er vurdert i fem kategrier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrfal". Vurderingskriterier fr knsekvensgrad er gitt i tabell 4.2.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 13 Tabell 4.2: Kriterier fr knsekvensgrad Betegnelse Persner Miljø Materielle verdier/øknmiske tap Vekt Ufarlig Ingen persnskade Ingen skade Ingen skade på materiell. Driftsstans / reparasjner < 1 uke. 1 En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Få g små persnskader Alvrlige persnskader Alvrlige skader/en død. En eller flere døde. Mindre skader, lkale skader Omfattende skader, reginale knsekvenser med restitusjnstid < 1 år. Alvrlige skader, reginale knsekvenser med restitusjnstid > 1 år Svært alvrlige g langvarige skader, upprettelig miljøskade Mindre lkal skade på materiell g ikke umiddelbart behv fr reparasjner, eventuelt mulig utbedring på krt tid. Driftsstans / reparasjner < 3 uker. Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjner > 3 uker. Alvrlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjner > 1 år. 2 3 4 5 Risikgradering sm er basert på sannsynlighet g knsekvens er illustrert i matrise i figur 2. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Meget sannsynlig 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Lav risik Middels risik Høy risik
14 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika 5 Kartlegging av aktuelle situasjner / uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjner eller hendelser sm anses sm relevante å vurdere frdi de kan representere en ptensiell risik knyttet til regulering g utbygging. Dette er situasjner eller hendelser sm kan inndeles i naturrisik, virksmhetsrisik g frsynings- g beredskapsrisik. Følgende hendelser /situasjner er ansett fr å være aktuelle g inkludere i denne analysen: Naturrisik Naturrisik er knyttet til hendelser sm naturen selv kan frårsake sm skred, flm etc., g sm vil innebære en risik fr bebere g materielle verdier etter utbygging. Følgende hendelser er vurdert: Flm, versvømmelse, ekstremnedbør, isgang Grunnfrhld g skred Skgbrann Radn Virksmhetsrisik Virksmhetsrisik er knyttet til hendelser sm kan innebære en risik frdi tiltaket vil utløse disse. Dette kan berøre bebere innenfr planmrådet, men gså eksisterende frhld på g i planmrådets mgivelser. Følgende hendelser er vurdert: Håndtering av farlige stffer Elektrmagnetisk stråling Grunnfrurensning Luftfrurensning Støy Trafikkulykker Skade ved brann Skade på kulturminner Skade på naturmiljø Frsynings- g beredskapsrisik Dette mfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi-, vann g avløp, renvasjn, tele, transprt g beredskap/ utrykning. Det er frutsatt at frhld sm berører frsynings- g beredskapsfrhld blir ivaretatt ifb. planleggingen frøvrig.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 15 6 Analyse Arealplanlegging sm tar hensyn til ulike fare kategrier, er et viktig virkemiddel fr å redusere faren fr tap g skader fra naturulykker g sm en følge av menneske- g virksmhetsbasert virksmhet. Undersøkelser av ulike farer må skje tidligst mulig i planprsessen slik at kunnskapene m faremmentene kan bli en premiss fr planarbeidet. En plan skal være frutsigbar. Det er derfr viktig å få kunnskap m et mråde kan utvikles i henhld til planlagt arealbruk, eventuelt på hvilke vilkår dette kan skje, før utbygger er kmmet fr langt i sin detaljplanlegging. Det vises i denne sammenheng til mråderegulering fr Strømsvika-Sdevika/2/. 6.1 Naturrisik I Plan- g bygningslven, 68, heter det: "Grunn kan bare bebygges dersm det er tilstrekkelig sikkerhet mt fare eller vesentlig ulempe sm følge av natur- g miljøfrhld". NVE har utarbeidet retningslinjer fr utbygging i faremrådet langs vassdrag /5/. Disse angir sikkerhetsnivå knyttet til flm, ersjn g ras. Det vises dessuten til Temaveiledning "Utbygging i faremråder" fra Statens bygningstekniske etat /6/ hvr skred, flm, strmfl g radn er mtalt, samt NVEs Retningslinjer 2-2011 /7/. Krav sm angår sikkerhet mt skred mfattes dessuten av Byggeteknisk frskrift (TEK 10) /8/. Arealplanlegging sm tar hensyn til naturfarer er det viktigste virkemiddelet fr å redusere faren fr tap g skader fra naturulykker. Kmmunen har ansvaret fr at arealene sm bygges ut har tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl 68. Kmmunen skal på et tidlig tidspunkt i planleggingen ta kntakt med statlige myndigheter sm blir berørt, jf. pbl 10-1, 20-2 g 27-1. Fr faremråder knyttet til vassdrag gjelder dette først g fremst Fylkesmannen g NVE. NVEs veileder fr planlegging g utbygging i faremråder langs vassdrag /5/, samt lkale veiledere g anbefalinger bør benyttes i planleggingen.
16 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika 6.1.1 Flm, ersjn, isgang Strmfl, havnivåstigning I følge DSBs Estimater av framtidig havnivåstigning i nrske kystkmmuner /9/ kan det i Mandal kmmune, relativt til år 2000, frventes følgende nivåer fr landheving, 100 års strmfl g havnivåstigning: Kmmune Landheving Beregnet havstigning (usikkerhet - 8 til + 14 cm) Mandal 6 25 (17-39) År 2050 relativt år 2000 År 2100 relativt år 2000 100 års strmfl (usikkerhet -8 til + 14 cm) 144 (136-158) Landheving Beregnet havnivåstigning (usikkerhet -20 til + 35 cm) 13 77 (56-111) 100 års strmfl (usikkerhet - 20 til +35) 201 (181-236) Tabell 1: Utdrag fra DSBs Havnivåveileder/9/, alle mår gitt i cm fr Mandal kmmune. Tabell 1 viser at havnivåstigningen i Mandal kmmune vil være 25 cm i år 2050 g 77 cm i år 2100. 100 års strmfl er beregnet til å være 144 cm ver dagens nivå i år 2050. De deler av planmrådet sm ligger nær sjøen i vest vil være utsatt fr strmfl g havnivåstigning. Fremtidige planlagte kaianlegg i Strømsvika vil ha en kaifrnt på anslagsvis 2.5-3 meter ver dagen havverflate /2/. Risiken til slike anlegg vurderes til å være relevant. I tillegg er det knyttet risik til fylling sm vil kmme på denne vestlige siden av planmrådet. Bygg, veier, g annen infrastruktur skal ha 100-årsflmmen sm sikkerhetskrav. Det er av DSB utarbeidet en veileder fr håndtering av havnivåstigning i kmmunal planlegging /10/. Denne sier følgende: "Fr ny bebyggelse skal TEK10 legges til grunn. Sikkerhetskravene i TEK10 7-2 annet ledd kan ppnås enten ved å sikre mt versvømmelse eller ved å dimensjnere g knstruere byggverket slik at det tåler belastningene g skader unngås". «Det er definert tre sikkerhetsklasser med ulike strmflnivå (angitt med gjentaksintervall) i TEK10, 7-2 Sikkerhet mt flm g strmfl. De samme sikkerhetskravene sm gjelder fr flm gjelder gså fr strmfl. Sikkerhetskravene knyttes til 20-, 200- g 1000-års gjentaksintervall g relaterer seg til bserverte strmflverdier. Strmfltallene i DSBs havnivåstigningsrapprt er basert på 100- års gjentaksintervall. Skal tallene brukes sm utgangspunkt fr å få fram sikkerhetsnivåene i TEK10, må det legges på/trekkes fra en verdi fr å beregne 20, 200 g 1000-års strmfl.» Risik fr flm/versvømmelse på grunn av havnivåstigning g strmfl vurderes sm relevant fr deler av planmrådet.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 17 Isgang Planmrådet ligger ikke i nærhet til større elveløp, dette gjør at det ikke knyttes str risik fr knvensjnell isgang i planmrådet. Det er i elveløp med str vannføring isgang kan gi størst knsekvenser. Jåbekken har i dag liten dybde g smal bredde. Ny kanal sm planlegges igjennm kaien fr ny havn har større bredde enn dagens bekkeløp. Is/isflak sm generes fra Jåbekken vil ha liten størrelse g vil kunne passere ny pparbeidet kanal fram til nytt havnebasseng i Strømsvika. Når det gjelder risik fr uønskede hendelser sm følge av havis regnes risiken sm liten, da ny havn vil være i kntinuerlig drift. Det henvises til gjeldende lvverk g frskrifter fr planlegging g bygging av tiltak i tilknytning til sjømråder. Risik fr skade på grunn av isgang vurderes mindre sm relevant. Overvann I frbindelse med utbygging av større mråder er det hensiktsmessig å bevare eller etablere nye løsninger fr håndtering av vervann g grunnvann slik at frhldene før g etter utbygging blir mest mulig sammenfallende. Planmrådet har et beskjedent nedslagsfelt. Det vil si at det er lite verflatevann sm tilføres planmrådet. Dette gir liten tilrenning av vervann fra tilgrensende mråder. Det sees gså sm psitivt at de mråder sm ligger lavest i terrenget (ktehøyde m..h.) skal pparbeides fr ny havn g er derfr mindre følsmme arealer med tanke på innstrømning av vervann. Industritmtene vil planeres ut g pparbeides med eventuelle skjæringer, fyllinger g støttemurer. Generelt påpekes det at man i str grad ønsker å lede vannet langs naturlige vannveger, g at det i str grad etableres åpne grøfter der man har mulighet til å bservere tilstanden til grøftene. På mråder sm krever lukket grøft (industritmter, eventuelt langs veger), bør det benyttes vegsluk g/eller grøftesluk med sandfang. Når naturmråder bearbeides m til flater med tett verflate, vil vervannsavrenningen bli svært rask. Fr å unngå dette etableres bassenger nede i etablerte fyllinger. Disse bassengene brukes til frdrøyning av vervannet. Risik fr flm/versvømmelse på grunn av en eventuell ikke tilstrekkelig vervannshåndtering vurderes sm relevant. 6.1.2 Grunnfrhld g skred Kvikkleire Det er ikke fretatt nen gelgiske undersøkelser fr å avdekke kvikkleire. Ut i fra planmrådets beliggenhet g tpgrafi, anses det ikke sm spesielt sannsynlig at det er kvikkleire i grunnen.
18 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika Grunnfrhld Ifølge NGUs databaser ver løsmasser, vises i figur 3, består løsmassene i mrådet av et tynt humusdekke/trvdekke ver berggrunn. Humusdekket er mlag 0,2 0,5 meter tykt, men lkalt kan den være tykkere. Innenfr disse mrådene vil man i tillegg se fjell i dagen. I mråder sm i figur 3 er merket bart fjell er ver 50 % bart fjell. Innenfr mrådet sm i dag brukes til avfallsdepni består grunnen av løsmasser sm er sterkt påvirket av menneskers aktivitet. Løsmassene sm ligger i fyllingen ved avfallsdepniet er av eldre årgang g ukjent kvalitet. Risik fr skade på grunn av leire g dårlige grunnfrhld vurderes sm relevant. Figur 3 Utsnitt fra NGUs nettbaserte kartløsning ver mrådets løsmassefrhld, NGU 2014 Jrd/flmskred/utgliding Følgende er hentet fra NVE veileder fr frebygging av skredfare i Nrge Jrdskred g flmskred /9/: "Skredtypene er raske g flmlignende skred av vannmettede løsmasser i bratte skråninger g elveløp. Jrdskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser. Jrdskred løses nrmalt ut i skråninger sm er brattere enn 30º, men kan gså løses ut i skråninger med ne lavere helninger, ned til ca. 20 (i mråder uten vegetasjn, skråninger med tynt løsmassedekke på fjellverflater med liten ruhet, eller sm følge av stre, uheldige menneskeskapte inngrep). Flmskred er hurtige, flmlignende skred sm pptrer langs elve- g bekkeløp, gså der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Flmskred frekmmer i
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 19 bratte bekke- g elveløp (25-45 ), g starter enten sm jrdskred i øvre del av skråningen eller sm ersjn av løsmasser i elveløpet. Massene sm transprteres i et flmskred kan gså kmme fra undergraving av skråninger, eller i kmbinasjn med sørpeskred, dambrudd g jøkulhlaup (tapping av bredemt sjø). En utglidning er en langsm bevegelse av løsmasser langs et glideplan sm kan være flatt eller skjefrmet. I denne sammenheng brukes begrepet fr å benevne mindre jrdskred, grunne (0,5 m 2-3 m) g med liten utstrekning (maks. 30 m.). Utglidning brukes gså fr å indikere en generell massebevegelse i en skråning g fr det første bruddet i et jrdskred. De mtales derfr fte sm grunne skred. " Løsmassekartet (figur 3 ngu.n) viser at det er stre mråder av planmrådet består av bart fjell med stedvis tynt dekke hvr disse mrådene i tillegg er de bratteste med størst helning. Ellers er mrådene hvr det er registrert løsmasser slake flater med lav helningsgrad. Risik fr skade på grunn ved jrd-, flmskred eller utgliding vurderes sm relevant fr planmrådet. Risik fr skade på grunn av jrd/flmskred/utgliding vurderes sm mindre relevant. Rasfare Fra mråderegulering fr Strømsvika-Sdevika er det innregulert en faresne med ras- g skredfare/2/. Bakgrunnen fr dette er de gelgiske undersøkelsene sm ble utført i frbindelse med mråderegulering av Strømsvika - Sdevika. NVE har utført nasjnale databeregninger basert på helning g Strømsvika vest ligger i faremråde fr både snø- g steinskred i disse beregningene. Risik fr skade på grunn av ras vurderes sm relevant. 6.1.3 Skgbrann Området er skgkledd g med variabel bunnvegetasjn, g det kan være risik fr skgbrann i tørre perider. Planmrådet grenser til sjø i vest g ligger slik avgrenset fra denne retningen. Risik fr skade på grunn av skg- brann vurderes sm relevant. 6.1.4 Radn Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker sm pphlder seg i et byggverk ikke ekspneres fr radnknsentrasjner i inneluft sm kan gi frhøyet risik fr
20 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika helseskade. Statens strålevern anbefaler en tiltaksgrense fr radn på 100 Bq/m 3, dvs. en grenseverdi hvr det anbefales at tiltak alltid iverksettes. Maksimumsgrensen er satt til 200 Bq/m³. Nye bygninger bør knstrueres slik at radnverdien ligger under tiltaksgrensen (jf. gjeldende teknisk frskrift). NGUs aktsmhetskart fr radn viser ikke nen spesiell infrmasjn m planmrådet (www.ngu.n). Selv m det ikke er påvist radnlekkasjer innenfr planmrådet, skal det likevel tas hensyn til ved utbygging i henhld til enhver tids gjeldende teknisk frskrift. Risik fr radn vurderes sm relevant. 6.2 Virksmhetsrisik 6.2.1 Håndtering av farlige stffer Frmålet med planarbeidet er å legge til rette fr havneaktivitet g industri. Det er knyttet risik til lssing g lasting av farlige stffer. Det må påregnes at det kan bli aktuelt å ppbevare farlige stffer i havnemrådet. Eksisterende bruk av mrådet Brennevinsmyra skal videreføres g det vil innebære en risik fr uønskede hendelser knyttet til håndtering av farlige stffer. Risik fr skade på grunn av ppbevaring g håndtering av farlig stffer vurderes sm relevant Transprt av farlig gds Transprt av gds vil skje via E39, Tregdeveien g Stjernøyveien. Vegføringen inn til planmrådet er gd frem til krysset ved fv. 203, sm mtales Tregdeveien g inn på Skjernøyveien, fv. 230. Ny vegføring fra mrådereguleringsplanen er videreført i planfrslaget. Fylkesvegene er planlagt med større bredde g langsgående gangg sykkelveg adskilt med rabatt. Ellers er ny samleveg inn på planmrådet planlagt med stre radiuser på svinger, slak stigning (maks 8% stigning) g adskilt gang- g sykkelveg. Det legges videre vekt på at stre deler av tilgrensende industri-,næring g havnemråder skal planeneres g planmrådets generelt vil være versiktlig. Risik fr skade på grunn av transprt av farlig gds vurderes sm relevant.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 21 Strålekilder Per dags dat freligger ikke infrmasjn m at det skal være spesielle strålekilder på planmrådet. Risik fr skade på grunn av strålekilder vurderes sm lite relevant. 6.2.2 Elektrmagnetisk stråling NVE g Statens strålevern har utgitt et infrmasjnsskriv m bebyggelse nær høyspentanlegg /11/. Det gis bl.a. følgende råd til kmmunene: «Kmmunene skal i arealplanarbeidet, ved behandling av byggesøknader g ved byggeprsjekter i egen regi være ppmerksm på magnetfeltprblematikken. Kmmunen bør ha kjennskap til frskningsstatus g sentralt anbefalte tiltak. I knkrete saker skal de kunne få utført feltberegninger g gjøre vurderinger av eventuelle tiltak. Vi tilråder ikke at kmmunene fastsetter egne grenseverdier fr magnetfelt» Høyspenningsanlegg i luften g jrdkabler med høy spenning vil mgis av elektrmagnetiske felt i menneskelig aksjnsradius. Nen studier har vist en økning av risik fr leukemi hs barn sm br så nær høyspentanlegg at magnetfeltet i bligen er ver 0,4 µt (mikrtesla). Agder Energi Nett AS har en nettstasjn i det regulerte mrådet. Nettstasjnen ligger plassert i Brennevinsmyra miljøpark. Nettstasjnen er frsynt fra 22 kv jrdkabel sm igjen er frsynt fra 22 kv linje. 22kV linje går i tilknytning til Stjernøyveien g inn mt senter i den eksisterende miljøparken. Det vil være risik knyttet til å etablere bygninger eller andre innretninger nærmere jrdkabelens senterlinje enn 2 meter målt hrisntalt. Agder Energi Nett AS har lagt inn restriksjner sm hindrer dette. I tillegg er det etablert ne lavstpent kabelnett i senter av mrådet. Dette frutsettes flyttet ved tiltak i mrådet. I tilknytning til vernevnte pplysninger knyttes det risik i frhld til magnetfeltprblematikk. På grunnlag av at Strømsvika ikke skal benyttes til varig pphld g vernatting, reduseres risiken fr elektrmagnetisk stråling. Risik med hensyn til elektrmagnetisk stråling fra høyspentanlegg vurderes sm relevant. 6.2.3 Grunnfrurensning Grunnfrurensning kan medføre miljøprblemer ved spredning g helseprblemer fr persner sm pphlder seg på mrådet. På planmrådet er det registrert t mråder med frurenset grunn. Det ene mrådet er lkalisert midt i Brennevinsmyra Miljøpark av typen kmmunalt depni med et
22 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika areal på 10 000 m², g det andre mrådet er Brennevinsmyra bilppsamlingsplass av typen generell frurenset grunn like ved fv. 203 med et areal på ca. 4000 m².begge mrådene er klassifisert med akseptabel påvirkningsgrad med dagens areal g resipientbruk. Det har vært knyttet usikkerhet m tidligere utslipp av sigevann fra eksisterende depni har ført til frurensing i Strømsvika. Risik fr skade på grunn av frurenset grunn vurderes sm relevant. 6.2.4 Støy Støyfrurensning er et viktig tema fr planarbeidet fr Strømsvika. Generelt skal støyfrhldene tilfredsstille de til enhver tid gjeldende bestemmelser g retningslinjer, fr tiden Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 g krav i TEK 10 med tilhørende grenseverdier i NS 8175. Det er utført en støyberegning i frbindelse med mrådereguleringen /2/ sm pererer med t ulike plasseringer av rigger. En plassering innerst i Strømsvika g en så langt ut sm mrådereguleringen tillater. Hentet fra mrådereguleringen Strømsvika Sdevika: "En av frutsetningene fr støyrapprten var drift av anlegget i 24 timer i døgnet, g resultatene skiller mellm støy på dagtid g natt. Lyddata fr virksmheten ved en fremtidig rigghavn er basert på tidligere erfaringer, blant annet målinger på lang avstand fra en rigg ved Kristiansand. I dette prsjektet er det brukt en lydeffekt på 115 dba, dminert av bidraget fra dieselaggregater med relativt høy lavfrekvensandel.".."utbyggingen av Strømsvika vil bidra til økt trafikk på fv. 203 g fv. 230. Langs fv. 203 ligger det bligbebyggelse langs Imesletta g på Jåbekk. Innenfr disse mrådene er det bliger sm vil havne i rød g gul støysne." Risik frbundet med støyfrurensing vurderes sm relevant. 6.2.5 Trafikkulykker Det er redegjrt fr veisystemet i mrådet i kmmunedelplanen. Hvedvegen inn til planmrådet vil i hvedsak følge dagens trase via Fv. 203 Tregdeveien g Fv. 230 Stjernøyveien. På planmrådet er det registrert ifølge Statens vegvesens databaser tre trafikkulykker siden år 1990, av disse inkluderer en alvrlig persnskade.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 23 Risik frbundet med trafikkulykker vurderes sm relevant. 6.2.6 Skade ved brann Risik knyttet til brann anses i denne sammenheng i første rekke å være frbundet med fremkmmelighet fr brannutrykning til mrådet samt slukkevannskapasitet. Fremkmmelighet gjelder gså fr andre utrykningskjøretøy. Frskrift m brannfrebyggende tiltak g tilsyn, 5.4 sier: «Kmmunen skal sørge fr at den kmmunale vannfrsyning fram til tmtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behv fr slkkevann.» Tilgjengelighet er avhengig av veisystemets generelle standard, g alternativ fremkmmelighet i situasjner sm kan frhindre den nrmale atkmst til planmrådet. Risik vil bl.a være påvirket av vintervedlikehld g trafikkulykker. Frskrift m brannfrebyggende tiltak g tilsyn, 5.5 sier: «Kmmunen skal, så langt det er mulig, sørge fr at brannvesenet i brannsituasjner har atkmst til bygninger, samt ppstillingsmuligheter m.m. fr materiellet.» Det er frutsatt at tilstrekkelig slukkevannskapasitet blir ivaretatt i planleggingen, samt at utbyggingen ikke medfører økt utrykningstid fr brannvesen g ambulanse. Risik frbundet ved brann vurderes sm relevant. 6.2.7 Skade på kulturminner Kartlegging av kulturminner ble gjennmført på land g i sjøen ved mråderegulering av Strømsvika-Sdevika. Vest-Agder fylkeskmmune har utført arkelgisk registrering på landmrådene. Nrsk maritimt museum har stått fr den arkelgiske kartleggingen i sjø/2/. I Vest-Agder fylkeskmmunes registreringer ble det funnet en steinalderbplass, dette funnet har fått Askeladden id: 146108. Denne ble markert på mrådeplankartet med bestemmelsesmråde, g fikk følgende tekst i reguleringsbestemmelsene: " Før iverksetting av tiltak i henhld til plan skal det frtas arkelgisk utgraving av de berørte autmatisk fredede kulturminner, id 146108 i planmrådet. Det skal tas kntakt med Vest-Agder Fylkeskmmune i gd tid til før tiltaket skal gjennmføres, slik at mfanget av den arkelgiske utgravningen kan fastsettes." I tillegg til funnet beskrevet venfr var det fra tidligere tre andre registrerte kulturminner innenfr planmrådet. T av disse er ikke fredet, mens det siste har uavklart vernestatus. /14/
24 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika I reguleringsbestemmelsene freligger det rekkefølgekrav m flytting av en Kvernstein sm ligger under vann i Strømsvika sm skal etableres sm et kulturminne på land. Under flytting av kvernstein kan det være risik fr skade på kulturminne. Det frutsettes at flytting g pparbeidelse av kulturminne gjøres i henhld til gjeldende lver g regler. Risik knyttet til skade på kulturminner vurderes sm relevant. Risik frbundet med skade på kulturminner vurderes sm relevant. 6.2.8 Skade på naturmiljø Innenfr planmrådet er det registrert flere arter. Av artene sm er registrert er seks arter truet på rødlisten. Det er bservert Gaupe, Lmvi, Åkerrikse, Almstjertvinge, Krykkje, Svartrødstjert g Slettesnk. Artene er ikke klassifisert sm rødlistearter. Fruten Slettesnk sm er bservert i Brennevismyra er samtlige av de øvrige vennevnte artene på rødlisten. Med bakgrunn i at det er kun bservert spr av gaupe ved ett tilfelle er det lite sannsynlig at mrådet er et levemråde fr gaupe. I tillegg er det registrert sjøørret i Strømsvika. Det er knyttet str usikkerhet m Jåbekken er en gytebekk fr sjøørret. Dersm Jåbekken er en gytebekk vil bekken være sårbar ved etablering av havnevirksmhet i Strømsvika. Ved etablering av havn, eller utfylling i sjø, bør det settes i gang tiltak fr å bevare gytefrhld fr sjøørret. I mråderegulering fr Strømsvika-Sdevika står det følgende: "Det er svært viktig at Jåbekken i størst mulig grad får renne fritt ut i Strømsvika. Sjøørret er avhengig av å lukte ferskvann fra sin bekk fr å kmme tilbake fr å gyte. Videre vil en str avsnøring av bukta innenfr den kmmende mlen, føre til stagnerende vann med påfølgende ksygenfattige frhld, dette vil være meget negativt. Sannsynligvis vil ikke sjøørreten påvirkes i nevneverdig grad av tiltak i Strømsvika dersm det gjøres enkle tiltak i frbindelse med anlegging av havn i Strømsvika. Det vil være viktig at åpningen i den fremtidige kaien gjøres så bred sm mulig, g at det bevares 30 m åpen sjø uten tiltak fra bekkens utløp g mt kaianlegget."
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 25 Figur 10 viser registrerte viktige naturtyper g skgsmråder, rødlistearter, statlig sikret friluftsmråde, nasjnal laksefjrd samt levemråde fr slettsnk g ulike typer spettefugler (kilde: naturbase.n, miljstatus.n g artsdatabanken.n). Risik frbundet med skade på naturmiljø vurderes sm relevant.
26 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika 6.3 Analyse Tabell 6.1 gir en ppsummering av de situasjner/ hendelser sm er nevnt ver. Tabell 6.1: Risikanalyse, detaljer Hendelse Årsak Knsekvens Knsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kmmentarer Naturrisik 6.1.1a Flm/versvømmelse Strmfl, havnivåstigning. Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan Kritisk Mindre sannsynlig Ivaretas i gjeldende teknisk frskrift sm setter krav til sikring mt flm g sikring av knstruksjner m.m. brukes. 6.1.1b Flm/versvømmelse Oppstuing is, isgang Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan En viss fare Lite sannsynlig Ivaretas i gjeldende teknisk frskrift sm setter krav til sikring mt flm g utførelse av knstruksjner. brukes. 6.1.1c Flm/versvømmelse Ikke tilstrekkelig vervannshåndtering. Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan En viss fare Mindre sannsynlig Dimensjnere i henhld til gjeldende teknisk frskrift g vedlikehlde system fr vervannshåndtering brukes. 6.1.2a Grunnfrhld g skred Kvikkleire Øknmiske tap g alvrlige persnskader/død. Farlig Lite sannsynlig Eventuelle undersøkelser på planmrådet. Ivaretas i gjeldende teknisk frskrift. 6.1.2b Grunnfrhld g skred Jrd/flmskred/utgliding Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan brukes. Alvrlige Farlig Lite sannsynlig Ptensielle faremråder må detaljkartlegges g analyseres/undersøkelser. Det må gjennmføres sikringstiltak. persnskader/død. 6.1.2c Grunnfrhld g skred Rasfare Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan brukes. Alvrlige Farlig Sannsynlig Ptensielle faremråder må detaljkartlegges g analyseres. Det må gjennmføres sikringstiltak.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 27 Hendelse Årsak Knsekvens Knsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kmmentarer persnskader/død 6.1.3 Skgbrann Skgbrann i mrådet eller fra nærliggende mråder Alvrlige naturskader, restitusjnstid ver et år. Farlig Mindre sannsynlig Oppretthlde tilstrekkelig slukkevannskapasitet. Etablere/pparbeide branngater. 6.1.4 Radn Radn lekkasje fra Persnskade/død. Farlig Lite sannsynlig Ivaretas i gjeldende tekniske frskrifter grunnen Virksmhetsrisik 6.2.1a Håndtering av farlige stffer Uønskede hendelser knyttet til håndtering av farlige stffer Alvrlig skade på mennesker g/eller miljø Farlig Lite sannsynlig Ved utbygging av planmrådet g drift av havnemrådet kan det bli brukt farlige stffer sm må lagres g håndteres frsvarlig etter gjeldende lver g frskrifter. HMS rutiner/planer må følges. 6.2.1b Transprt av farlig gds Uønskede hendelser knyttet til transprt av farlige stffer Alvrlig skade på mennesker g/eller miljø Farlig Lite sannsynlig Oversiktlige veger, vegkryss g på havne- g industrimrådene med lav fartsgrense. 6.2.2 Elektrmagnetisk stråling Lavspentlinjer innenfr mrådet Mulig skade på mennesker En viss fare Lite sannsynlig Omlegging av linjer ved utbygging, legges sm jrdkabel med hensynssne. 6.2.3 Grunnfrurensing Frurensing av grunn/vann Skade på mennesker g/eller miljø Kritisk Mindre sannsynlig Det frutsettes at det utarbeides en tiltaksplan sm følges pp i bygg g anleggsfasen slik at frurensede masser flyttes/bearbeides på en frsvarlig måte ihht gjeldende krav g frskrifter (blant annet Frurensingslven/Naturmangfldlven). 6.2.4 Støy Trafikk, ffshrevirksmhet Mindre persnskade En viss fare Sannsynlig Diverse støyskjermingstiltak. g støy fra anlegg. 6.2.5 Trafikkulykke Trafikkulykker Alvrlig persnskade Kritisk Mindre sannsynlig Etablere gang- g sykkelveg, stramme pp kryss g utbedre vegbredde- g kurvatur. 6.2.6 Skade ved brann Brann Persnskade/død Farlig Mindre sannsynlig Krav m tilstrekkelig slukkevannskapasitet i reguleringsbestemmelser g sørge fr
28 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika Hendelse Årsak Knsekvens Knsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kmmentarer beredskapsveier i planleggingen. 6.2.7 Skade på kulturminner Grave- g rivningsarbeid. Ødeleggelser under utbygging En viss fare Lite sannsynlig Flytte/sikre arkelgiske funn. Tas hensyn i bygg g anleggsfasen 6.2.8 Skade på naturmiljø Grave- g rivningsarbeid. Generell økt belastning i mrådet. Fylling i sjø g etablering av kaianlegg. Ødeleggelser under utbygging g belastning på natur g bitper under bruk. Skade på gytemråder fr sjøørett. Farlig Sannsynlig Gd tilrettelegging g ppfølging i planleggings- g anleggsfasen. Hensyn/tilrettelegging ved utbygging av planmrådet.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 29 7 Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikanalysen slik den er angitt i tabell 6.1. Rødt felt indikerer uakseptabel risik. Det er funnet situasjner/ hendelser i denne kategrien der tiltak må iverksettes fr å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risik sm bør vurderes med hensyn til tiltak sm reduserer risik. Grønt felt indikerer akseptabel risik. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Meget sannsynlig Sannsynlig 6.2.4 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 6.1.1c 6.1.1b 6.2.2 6.2.7 6.1.1a 6.2.3 6.2.5 6.1.2c 6.2.8 6.1.3 6.2.6 6.1.2a 6.1.2b 6.1.4 6.2.1a 6.2.1b Lav risik Middels risik Høy risik Resultatet av ROS-analysen viser at det er identifisert ni situasjner/ hendelser sm kan representere en middels risik (gult felt) g fire situasjner/hendelser sm kan representere en "høy risik" (rødt felt). Disse hendelsene er: Flm/versvømmelse Strmfl, havnivåstigning (6.1.1a) (Middels risik) Ved en 100 års strmfl i år 2050 med høyeste havnivåstigning lagt til grunn vil havet kunne stå 158 cm ver dagens nivå i Strømsvika basert på DSB materiale fr havnivåstigning g strmfl /9/. Materialet er krrigert fr å gjelde i Mandal
30 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika kmmune. I planfrslaget er landmrådene fr ny havn (kai) planlagt å etableres på ktehøyde + 3m sm da ligger ver fastsatt sikkerhetsnivå. Ellers frutsettes det at ny kai blir dimensjnert/bygget i henhld til tekniske frskrifter. Jåbekken er en mindre bekk med en lende på ca 70 m g har en varierende bredde på ca 1 3 m bredde. Bekken går ut fra Jåbekkvannet g munner i sjøen ved Strømsvika. Det ikke registrert histriske hendelser tilknyttet flm til bekken tidligere. Det er ikke utarbeidet flmsnekart av NVE (Nrges vassdrags- g energidirektrat) fr Jåbekken. På grunn av bekken sin størrelse, lengde g plassering med utløp i sjøen, antas det at det er liten fare fr flm ved nærliggende mråder sm planlegges fr ny havn (ktehøyde +3 m). Grunnfrhld g skred - Kvikkleire (6.1.2a) (Middels risik) Det er ikke fretatt nen gelgiske undersøkelser fr å avdekke kvikkleire. Ut i fra planmrådets beliggenhet g tpgrafi, anses det ikke sm spesielt sannsynlig at det er kvikkleire i grunnen. Det frutsettes at det fretas geteknisk undersøkelse ved utarbeidelse av tekniske planer fr mrådene ved Brennevinsmyra avfallsanlegg (mrådene BKB1 BKB2). Grunnfrhld g skred - Jrd/flmskred/utgliding (6.1.2b) (Middels risik) I skråninger uten løsmasser vil det ikke kunne gå jrdskred (bart fjell), g det vil være liten sannsynlig på mrådet med (tynn mrene). Planmrådet består i hvedsak av bart fjell, g sannsynligheten fr jrd/flmskred er liten fr industrig næringsmrådene ved Brennevinsmyra avfallsanlegg. Ved utfylling i sjø fr ny havn i Strømsvika er det knyttet usikkerhet m det er fare fr utgliding. Det er ikke fretatt gelgiske undersøkelser sm underbygger dette. Sm avbøtende tiltak fr å minimere risik er det satt følgende krav i bestemmelsene i planfrslaget: " Før søknad m tillatelse til utfylling i sjø på mrådene SHA1 SHA3, VHS1 VHS2 kan behandles må det freligge en fagkyndig vurdering av fare fr utglidning av sjøbunnen. " Grunnfrhld g skred - Rasfare(6.1.2c) (Høy risik) Fra mråderegulering fr Strømsvika-Sdevika er det innregulert en faresne med ras- g skredfare/2/. Bakgrunnen fr dette er de gelgiske undersøkelsene sm ble utført i frbindelse med mråderegulering av Strømsvika - Sdevika. NVE har utført nasjnale databeregninger basert på helning g Strømsvika vest ligger i faremråde fr både snø- g steinskred i disse beregningene. I tilknytning til mrådereguleringsplanen har Agder bergknsulent utført feltarbeid g vurderinger vedrørende rasfare fr vestlige del av nytt havnemrådet i Strømsvika. Området er bratt g det er registrert flere mråder med rasfare, gså i frhld til etablering av fjellhaller fr ny havn. "Det bør utføres sikringsarbeid i frbindelse med kaimrådet, g det kan løses ved å bygge rasvller sm skissert. Vllene kan bygges av stein g stedlige avgravingsmasser. De bør være minst 2 meter høye g skråningen inn mt rassiden
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 31 bør være 1:2 eller helst brattere. Høye skjæringsvegger i bakkant av kaimrådet bør sprenges skånsmt. Sikringsarbeid i fjellskjæringer antas til middeles strt, g det antydes 1 blt per 10 m². På plankart nr. 2 er det antydet plassering av fjellhaller. Det bør være minst 20 m verdekning der fjellhallene plasseres." Figur 4: Oversikt ver rasfarlige mråder g plassering av rasvller (kilde: mrådereguleringsplan Strømsvika Sdevika). Sm avbøtende tiltak fr å minimere risik er mråder utsatt fr rasfare regulert inn i plankartet g det er satt følgende krav i reguleringsbestemmelsene fr planfrslaget: "Situasjnsplan/utbyggingsplan fr havnemrådet SHA1 kan ikke tas pp til behandling før sikringstiltak sm må gjøres i frhld til rasfaren vest fr Strømsvika (faresnemrådet H310_1) er fagmessig undersøkt, beskrevet g dkumentert." "Før det gis byggetillatelse i mrådene SHA1 skal det være gjrt fagmessig utførte sikringstiltak fr å skjerme mrådet fr rasfare. Dkumentasjn på at dette er gjennmført, skal freligge ved søknad m byggetillatelse." "Skjæringer sm skal etableres fr mrådet SVG4 skal trappes på ktehøyde 30 m..h med 15 m bredde på hyllekant. Hyllekant skal revegeteres med vegetasjnstyper sm finnes naturlig i mrådet." Skgbrann (6.1.3) (Høy risik) Risik fr skgbrann begrenses ved gd beredskapsplanlegging g dkumentering av tilstrekkelig slukkevannskapasitet. Området har flere veier sm pererer sm naturlige branngater g tilgrensende sjøfrnt g Jåbekkvatnet er gså risikbegrensende.
32 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika Radn Radnlekkasje fra grunnen (6.1.4) (Middels risik) Det er kjent at kmmuner på Sørlandet har frekmst av radn. Det er ikke fretatt radnprøver av grunnen på planmrådet. Fr nye bygninger g anlegg sm skal ppføres på planmrådet ivaretar gjeldende krav g frskrifter (Pbl) vedrørende radnprblematikk på planmrådet. Håndtering av farlige stffer uønskede hendelser/utslipp (6.2.1a) (Middels risik) Det er en middels risik knyttet til håndtering av farlige stffer. Stffer sm skal lastes g lsses i havna, stffer sm benyttes til ffshrerelatert virksmhet g mttak g ppbevaring av farlige stffer i Brennevinsmyra renvasjnsanlegg utgjør en viss risik fr miljøskade. Det er strenge rutiner g krav til sikring ved lasting g lssing, det er lvpålagt med eget saneringsutstyr på fartøyene hvis en uønsket hendelse skulle skje. Strenge krav til mttak, håndtering g ppbevaring av farlige stffer (blant annet frurensningslven/ skipssikkerhetslven) reduserer risiken fr uønskede hendelser på planmrådet. Transprt av farlig gds uønskede hendelser utslipp (6.2.1b) (Middels risik) Utbedring av den generelle vegstandarden g fysisk skille av trafikantgrupper (etablering av gang- g sykkelveg) inn til planmrådet reduserer risiken g en eventuell knsekvens fr uønskede hendelser i frbindelse med transprt av farlig gds. Ellers frutsettes det at transprt av farlig gds via sjø følger gjeldende lver g frskrifter (eks. Skipssikkerhetslven/ Havne- g farvannslven). Grunnfrurensning (6.2.3) (Middels risik) COWI AS har utarbeidet en risikvurdering fr sprengning ved eksisterende depnimrådet g håndtering av gamle fyllmasser/11/. Risikvurderingen tar pp at ved utsprenging av fjell er det sannsynlig at grunnvannsspeilet (GVS) i et mråde endres. Endringer i GVS medfører risik frdi det kan øke lekkasjefaren fra depniet. Risiken fr lekkasje vil være minst med å ikke sprenge, men la terrenget i str grad være slik det er i dag. Rapprten trekker frem at det vil likevel være mulig å redusere risik ved sprengning ved å sette i gang tiltak under sprengning g andre aktive tiltak i etterkant. Ved å fysisk senke GVS under depniet, kan man senke risik fr lekkasje gså i frhld til dagens situasjn. I tråd med rapprt ang risik fr utslipp av sigevann fra avfallsdepni ved sprengningsarbeid, vil nrdlige delmråder sm er avsatt fr kntr (BK1 BK2) planlagt med planeringshøyde rundt eksisterende terreng på ktehøyde 65 71 m..h.. Ved eventuell mudring eller utfylling av masse i sjø g elv skal dette alltid gjøres i henhld til tillatelse fra frurensningsmyndighet, sm her vil være Fylkesmannen i Vest-Agder.
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 33 I tillegg er det gjennmført en resipientundersøkelse i frbindelse med sigevannsutslipp fra Brennevinsmyra avfallsanlegg/12/. Sigevannet slippes ut på 25 meters dyp i Strømsvika g innehlder høye knsentrasjner av både næringssalter g metaller. Hensikten med undersøkelsen har vært å kartlegge m utslippet medfører økte miljøgiftknsentrasjner i blåskjell/snegl eller sedimenter, eller m øklgiske endringer i rganismesamfunnet på grunt g dypere vann. Hvedknklusjnen til rapprten viser at: ".det høye innhldet av miljøgifter g næringssalter i sigevannet ikke gjenspeiles verken i bunnsedimentene eller i blåskjell g snegl i verflatelaget, g at depniet g innlagring av utslippsvann således antas å fungere tilfredsstillende. Både redusert depnering, gradvis tildekking av depniet g rensing av sigevannet vil kunne redusere utslippet i vesentlig grad." Ved endring av planmrådets tpgrafi ved sprengning vil sigevannet gså endres. På grunnlag av analyser sm er gjennmført bør det pprettes et basseng sm samler pp sigevannet g renser det før utslipp. Ved etablering av renseanlegg fr sigevann på planmrådet, vil det eksisterende resipientfrhld ivaretas g risik fr frurensning reduseres betraktelig. Det er g satt krav i reguleringsbestemmelsene at: "Før byggetillatelse gis på mrådene tilknyttet frmål til 4 g 5 skal det dkumenteres at avrenning av verflatevann ikke frurenser nærliggende sjømråder g/eller bekker g innlandsvann." Ellers ivaretar bygge- g gravefrskriften g Frurensingslven interesser vedrørende tiltak sm planlegges på mrådet sm antas å ha frurenset grunn. Støy støyfrurensing fra industri (6.2.4) (Middels risik) Det er utført støyanalyser fr både Fv 203 Tregdeveien g Fv. 230 Skjernøyveien sm viser at det finnes enkelte bliger sm ligger i rød g gul støysne i dag. Trafikkberegningene utført i frbindelse med mrådereguleringen viser at trafikkøkningen fra et Strømsvika vil ligge på 1250 kjøretøy i døgnet. Økningen av trafikk fr bliger i rød g gul støysne vil få mer støy. Støytiltak sm støyskjermer kan gi reduksjn av støy på inntil 10 db. Innenfr planmrådet er ingen eksisterende bliger/hytter sm blir påvirket av støy fra fylkesvegene. Støy fra industrimrådet i Strømsvika er beregnet i frbindelse med mrådeplanen ut fra t alternative plasseringer av rigger. Ved plassering av rigger så langt ut sm mrådereguleringen tillater, vil det medføre at fem fritidsbliger havner i rød sne g syv i gul sne. Antall fritidsbliger sm blir berørt av støy er svært beskjedent i frhld til tiltakets størrelse. De fire fritidsbligene sm ligger på planmrådet i dag frutsettes revet. Sm avbøtende tiltak fr å minimere risik fr støyfrurensning er det satt følgende krav i bestemmelsene i planfrslaget: "Før det gis byggetillatelse på mrådene BI1 BI4 g BKB1 BKB2, SHA1 SHA3 g VHS1 skal det gjennmføres en støyfaglig utredning basert på den industri-/havnevirksmheten sm på det aktuelle tidspunkt er aktuell fr etablering.
34 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika Den støyfaglig utredning gså skal vise hvilke bliger/fritidsbliger sm eventuelt blir utsatt fr støy. På bakgrunn av dette skal det vurderes eventuelle tiltak." Trafikkulykker (6.2.5) (Middels risik) Risik fr trafikkulykker er alltid til stede, dagens veisystem bestående av Fv. 230 Skjernøyveien g Fv. 203 Tregdeveien er ikke mer ulykkesbelastet en sammenlignbare veier. Ny vegføring fra mrådereguleringsplanen er videreført i planfrslaget. Fylkesvegene er planlagt med større bredde g langsgående gang- g sykkelveg adskilt med rabatt. I vegkryss er det lagt inn frisiktlinjer sm ivaretar siktkrav i henhld til veinrmalen. Tiltaket sm er beskrevet ver vil bedre trafikksikkerheten på planmrådet. Skade ved brann (6.2.6) (Høy risik) Skadeptensiale ved brann kan være strt. Beredskapsplanlegging sm sørger fr gde beredskapsløsninger i krisesituasjner reduserer risiken fr tap av liv g helse g materielle verdier. Det er satt krav m at tilstrekkelig slukkevannskapasitet skal være dkumentert tilfredsstilt før det kan gis byggetillatelse fr ny bebyggelse på planmrådet. Skade på naturmiljø (6.2.8) (Høy risik) På mrådene ved Strømsvika er det bservert flere rødlistearter. Ved etablering av ny havn er det knyttet usikkerhet m sjøfugl vil ta skade av de planlagte tiltakene. Hekkesesngen fr de fleste sjøfuglartene starter i april mai g avsluttes i juli august. I bygg- g anleggsfasen på mrådene i Strømsvika kan det være aktuelt å se på muligheten å begrense arbeid sm genererer mye støy i angitte tidsrm i hekkesesngen. Likevel legges det vekt på at når ny havn i Strømsvika skal etableres g er i drift, vil den genere støy kntinuerlig. Risiken fr skade på naturmiljø vedrørende støyprblematikk ses på sm tilnærmet uunngåelig ut i fra framtidig planlagt arealbruk på planmrådet (ny havn). Eventuelle begrensninger i en anleggsperide i frkant ses derfr sm lite hensiktsmessig. Skade på naturmiljø (sjøfugl) er derfr en hendelse man frutsetter kan skje, sm dermed innebærer en eventuelt villet knsekvens g er således ikke en uønsket hendelse. Samtidig er det knyttet usikkerhet m Jåbekken har gytende sjøørret. Det er viktig at bunnfrhldene rundt utløpet til Jåbekken hldes mest mulig uberørt g at ikke utløpet frstyrres i fr str grad under anleggsperiden. I henhld til mrådereguleringsplanen er det bevart 30 m åpen sjø uten tiltak fra bekkens utløp ut til kaianlegget g regulert inn en kanal fra bekkens utløpsmråde fram til fremtidig havnebasseng. Det har vært dialg med både Mandal Sjøørretklubb g representant fra Naturvernfrbundet underveis i planarbeidet, g frslagsstiller har fått psitiv tilbakemelding på freslått løsning fr sjøørret i Strømsvika. Interesser vedrørende sjøørret anses sm ivaretatt i planfrslaget. Planfrslaget inkluderer et mindre mråde på Jåbekk Industrimråde hvr det freslås etablering av adkmstveg. Arealene sm planlegges fr ny adkmstveg er i eksisterende reguleringsplan regulert til islasjnsmråde i eksisterende reguleringsplan, g skal kun fungere sm buffersne mellm Brennevinsmyra Miljøpark g Jåbekk Industrimråde. Arealene innehar ingen spesielle kvaliteter g
ROS-analyse fr Strømsvika Brennevinsmyra Næringsmråde 35 man anser at ny frslått adkmstveg ikke vil utgjøre nen spesiell risik fr naturmiljø utfra tilgrensende mråders arealbruk (kntr, industri g frretning) Generelt kan planlagte tiltak kan kmme i knflikt med enkelte rødliste arter på planmrådet. Vurdert ut ifra nåværende g fremtidig bruk, samt tiltakets størrelse g lkalisering i frhld til transprt, øknmi g Mandal kmmune sine visjner fr Strømsvika er man av den ppfatning av at tiltaket samlet sett vil være hensiktsmessig fr samfunnet. Man har vurdert at frdelene fr samfunnet er større enn de negativene knsekvensene planfrslaget medfører fr naturmiljøet/naturmangfldet i Strømsvika.
36 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Detaljplan fr Strømsvika 8 Referanser /1/ Planbeskrivelse fr Strømsvika, COWI AS, 2015. /2/ Områderegulering fr Strømsvika-Sdevika. Planbeskrivelse g reguleringsbestemmelser. Teknisk frvaltning, Mandal kmmune, 2011 (Revidert 2012). /3/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risik g sårbarhet, Direktratet fr sivilt beredskap, 2008 (Revidert 2011). /4/ GIS i samfunnssikkerhet g arealplanlegging. Vestlandsprsjektet. Veileder. Statens kartverk/dsb. /5/ Retningslinjer nr. 1 2008. Retningslinjer fr planlegging g utbygging i faremråder langs vassdrag. NVE 2008. /6/ Utbygging i faremråder. Statens Bygningstekniske Etat. Temaveiledning H-1/2008. /7/ Flaum- g skredfare i arealplaner. Retningslinjer 2-2011. NVE 2011. /8/ Frskrift m tekniske krav til byggverk (Byggteknisk frskrift, TEK 10). www.lvdata.n /9/ Havnivåstigning, Estimater av fremtidig havnivåstigning i nrske kystkmmuner, Klimatilpasning Nrge, revidert 2009. /10/ Håndtering av havnivåstigning i kmmunal planlegging. DSB. 2012. /11/ Risik i frhld til utsprengning av areal mt sjø, COWI AS, 2014. /12/ Resipientundersøkelse MAREN, Mandal, 2013, Tne Krglund g Hilde C. Trannum NIVA, 2014. /13/ REN veiledning til teknisk frskrift til plan- g bygningslven, utgave 3. DSB. 2003. /14/ Kart ver kulturminner utviklet av miljøvernfrvaltningen g Miljødirektratet, miljøstatus.n /15/ Kart ver truede arter utviklet av Artsdatabanken g GBIF-Nrge, artsdatabanken.n