Årsberetning 2011. Sørum kommune

Årsberetning 2011 Sørum kommune

Sørum kommune - Årsberetning 2011 Innhold: FORORD 3 VISJON: SØRUM DEN GODE KOMMUNEN FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 1. FINANSKAPITALEN 4 2. SAMFUNNSKAPITALEN 8 3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN 12 4. BRUKERKAPITALEN 14 5. HUMANKAPITALEN 23 6. STRUKTURKAPITALEN 30 7. STATISTIKK 35 VEDLEGG 1 RAPPORT OM SAKER BEHANDLET I SØRUM KOMMUNESTYRE I 2011 54 VEDLEGG 2 VEDTATTE VERBALFORSLAG OG OVERSENDELSESFORSLAG M.M. I FORBINDELSE MED BUDSJETT 2011, BEHANDLET OG VEDTATT I SØRUM KOMMUNESTYRE 15.12.2010 I SAK 86/10 60 VEDLEGG 3 STRATEGISKE MÅL OG FOKUSOMRÅDER 2011 2014 65 VEDLEGG 4 RESULTATINDIKATORER. KOMMUNE- OG SEKSJONSNIVÅ 79 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 2 av 85

Forord ÅRSBERETNING 2011 Årsberetning for Sørum kommunes virksomhet 2011 legges her fram for politisk behandling. Rapporten må sammenholdes med 1. og 2. tertialrapport for å få fullstendig oversikt over virksomhetens arbeid og resultater i 2011. Rapporteringen skjer som vanlig innenfor rammen av Det fullstendige balanseregnskapet (FBR) og viser aktivitet og oppnådde resultater innenfor de ulike kapitalbegrepene. Statistikkene er med å belyse rapportens tekstdel, og som vanlig inneholder rapporten også status for sakene som har vært behandlet i kommunestyret i løpet av 2011 og status for de verbalforslagene som ble vedtatt, samt for de forslagene som ble oversendt til administrasjonen, i forbindelse med kommunestyrets behandling av handlingsprogram med økonomiplan 2011-2014 og budsjett for 2011. Som vedlegg til rapporten ligger også status for gjennomføringen av strategiske mål og fokusområder og status for arbeidet med resultatindikatorer. Disse rapportene viser dessuten utviklingen som har skjedd siden forrige rapportering, som ble gitt i tertialrapportene. Årsberetningen kan også leses på Sørum kommunes hjemmesider på internett, www.sorum.kommune.no. Sørumsand, april 2012 Rådmann Marius Trana 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 3 av 85

Visjon: Sørum Den gode kommunen Verdier: Åpenhet Dialog Lojalitet KOMMUNEPLAN 2008-2020 LANGSIKTIGE MÅL KOMMUNEPLAN 2008-2020 SÆRSKILTE UTFORDRINGER KOMMENDE 12 ÅR Det fullstendige balanseregnskapet ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 4 ÅR FOKUSOMRÅDER 1 ÅR RAPPORTERING Finanskapital: Kommunen skal ha evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte målene for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøres. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst. Driftsutgifter til tjenester og lønn. Samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Natur- og miljøkapital: Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Brukerkapital: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Humankapital: Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Sørum i regionalt perspektiv. Tettstedsutvikling. Næringsutvikling. Interkommunalt samarbeid. Tilhørighet, identitet og mangfold. E-kommunen. Klima og miljø. Tettstedsutvikling og jordvern. Grøntstruktur og markagrenser. Fysiske oppvekstmiljø. Tjenesteyting i forhold til befolkningsvekst og demografi. Brukerdialog og medvirkningsarenaer. Rekruttere og beholde arbeidskraft. Kompetanseutvikling, medarbeider- og lederutvikling. Konkretisering av de 12- årige målene skjer årlig gjennom fireårige strategiske mål i handlingsprogram med økonomiplan. Ett mål for hvert av kapitalbegrepene. Målene er også kommunens kvalitetsmål. Fireårige mål splittes til årlige fokusomåder inkludert måleindikatorer for hver seksjon i årsbudsjettet. Dette integreres i seksjonenes virksomhetsplaner. Månedlig rapportering til rådmannen. Finanskapitalen: Månedlig rapportering til politikerne. Tertial- og årsrapporter med utgangspunkt i Det fullstendige balanseregnskapet. Strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. IKT-utvikling. Utviklings- og prosjektarbeid. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 4 av 85

1. FINANSKAPITALEN Finanskapitalen synliggjør kommunens evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte mål for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøres. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Driftsregnskap Kostnadene til kommunens tjenesteproduksjon utgjorde 856,4 mill mot budsjettert 828,2 mill. Seksjonenes inntekter utgjorde 164,1 mill mot budsjettert 135,1 mill. Nettokostnadene utgjorde dermed 682,2 mill mot budsjettert 693,0 mill. Avviket i netto kostnader beløper seg til 0,8 mill eller 0,1 %. Kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd, ble til sammen 7,9 mill høyere enn budsjettert. Årsresultatet viser et underskudd på kr 1.405.100. Dette inkluderer imidlertid av- og nedskrivninger med kr 1.405.100, som i kommunal sammenheng ikke betraktes som kostnad. Etter kommunale regnskapsregler viser derfor årets regnskap et regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på kr 0. Hovedtall fra driftsregnskapet er vist i etterfølgende tabell. Skatteinngang Skatteinngangen minsket fra 359,7 mill i 2010 til 342,4 mill i 2011. En reduksjon på 17,3 mill eller 4,8 %. Budsjettert skatteinngang var på 339,8 mill. Inntekten fra eiendomsskatt utgjorde 17,8 mill i 2011, mot budsjettert 18,5 mill. Investeringer Kommunen har opprettet kommunale foretak som i all hovedsak forestår kommunens investeringer. Sørum kommunale eiendomsselskap KF og Sørum kommunalteknikk KF avgir egne årsberetninger og årsregnskaper. Investeringer og utlån i kommunenes regnskap utgjorde til sammen 9,1 mill mot budsjettert 11,9 mill. Likviditet Kommunens driftslikviditet er fortsatt positiv, men knapp. I mangel av frie fondsmidler nærmer kommunen seg nå en situasjon hvor likviditeten er i ferd med å bli avhengig av ubrukte lånemidler. Lånegjeld Kommunal lånegjeld inngår i all hovedsak i regnskapene for de kommunale foretakene og omtales i foretakenes årsberetninger og årsregnskaper. I etterfølgende tabeller er imidlertid utviklingen i brutto og netto lånegjeld pr innbygger og beregning av gjeldsgraden vist for kommunen som konsern, dvs. for kommunen og foretakene samlet, av hensyn til muligheten for sammenligning med tidligere år. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 5 av 85

Fond Pr 31.12.2011 utgjorde kommunens fondsmidler til sammen 31,9 mill, en reduksjon med 34,8 mill fra året før. Finansforvaltning Kommunens finansforvaltning skjer i henhold til de hovedprinsipper kommunestyret har fastsatt i økonomireglementets 2, finansreglementet. Dette innebærer at Økonomi- og administrasjonsutvalget heller ikke i 2011 har benyttet seg av sine fullmakter i finansreglementet. Kommunens likvide midler er i sin helhet oppbevart på konto hos kommunens hovedbankforbindelse gjennom hele året. Resultatvurdering Grunnskoleseksjonen har totalt sett et merforbruk på 3,5 mill, mens skolene til sammen har et merforbruk på 8 mill. Rådmannen er innstilt på å foreta en gjennomgang av skolenes regnskaper med tanke på å avdekke eventuelle urealistisk lave driftsbudsjetter for 2011. Resultatet av denne gjennomgangen vil bli rapportert til politisk nivå. PRO-seksjonen har et merforbruk på 4,2 mill som henføres til driften av det nye Sørvald bo- og behandlingssenter, den omfattende rehabiliteringen av Sørum sykehjem og et generelt økende press på omsorgstjenestene. Økonomireglementets bestemmelse om overføring av overskudd og underskudd, dvs. regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk, til påfølgende år foreslås gjennomført. Totalt overføres et underskudd på kr 4.811.700 til de virksomhetene i grunnskoleseksjonen, barnehageseksjonen, helse- og sosialseksjonen, PRO-seksjonen og kulturseksjonen som er omfattet av bestemmelsen. Regnskapet for 2011 viser et årsunderskudd på 0,2 %, et resultat som er betydelig under resultatkravet i kommuneplanen, og som heller ikke tilfredsstiller resultatkravet i økonomiplanen. Gjeldsgraden viser at kommunens viktigste utfordringer er knyttet til bygningsmessige investeringer og bemanningsøkninger som er nødvendige for at tjenesteproduksjonen skal kunne holde tritt med befolkningsveksten og utviklingen i alderssammensetningen. Kommunen hadde et investeringsmessig mellomår i 2011, noe som medførte at gjeldsgraden ble noe redusert i forhold til forrige år. Gjeldsgraden forventes heller ikke å øke i 2012 og den ligger fortsatt godt under resultatkravet i kommuneplanen. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 6 av 85

Hovedtall fra driftsregnskapet 2011 2010 Driftsinntekter 849 521 000 790 935 000 Overføringer, tilskudd 204 246 000 192 329 000 Lønnskostnader 494 024 000 425 348 000 Andre driftskostnader 186 163 000 172 161 000 Sum driftskostnader -884 433 000-789 838 000 Driftsresultat -34 912 000 1 097 000 Renteinntekter 2 620 000 3 007 000 Rentekostnader 378 000 150 000 Netto finanskostnader 2 242 000 2 857 000 Ekstraordinære inntekter 55 840 000 29 563 000 Ekstraordinære kostnader 24 576 000 26 414 000 Netto ekstraordinære poster 31 264 000 3 149 000 Årsresultat -1 405 000 7 103 000 Årsresultat i % -0,2 0,9 Resultatkrav i kommuneplanen: Det bør tilstrebes et årlig overskudd på 2 %. Resultatkrav i økonomiplan 2011-2014: Sikre økonomisk handlefrihet. Lånegjeld pr innbygger 2011 2010 2009 2008 2007 Brutto lånegjeld pr 31.12. 1 060 000 000 1 000 000 000 820 000 000 695 000 000 650 000 000 Antall innbyggere 16 091 15 686 15 369 14 942 14 279 Brutto lånegjeld pr innbygger 65 900 63 800 53 400 46 500 45 500 Netto lånegjeld framkommer som brutto lånegjeld fratrukket lån som betales gjennom en særskilt ordning, og gir uttrykk for den reelle gjeldsbelastning som den enkelte innbygger må være med å dekke ved å betale skatt: 2011 2010 2009 2008 2007 Brutto lånegjeld pr 31.12. 1 060 000 000 1 000 000 000 820 000 000 695 000 000 650 000 000 Betjenes av låntakere -21 500 000-21 400 000-20 600 000-18 200 000-19 100 000 Betjenes av leietakere -52 900 000-56 100 000-39 100 000-40 500 000-42 700 000 Betjenes av vannavgift -61 800 000-57 400 000-52 300 000-50 800 000-48 200 000 Betjenes av kloakkavgift -107 400 000-84 500 000-88 400 000-71 200 000-68 700 000 Netto lånegjeld 816 400 000 780 600 000 719 600 000 514 300 000 471 300 000 Netto lånegjeld pr innbygger 50 700 49 800 46 800 34 400 33 000 Gjeldsgrad Gjeldsgraden framkommer som netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene: (kr 816 400 000 x 100 %): kr 849 500 000 = 96,1 %. Resultatkrav i kommuneplanen: Gjeldsgraden bør holdes under 150 %. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 7 av 85

2. SAMFUNNSKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Under samfunnskapitalen legges det vekt på at kommunen som organisasjon skal være bidragsyter til samfunnsutviklingen. Samfunnskapitalen har imidlertid også glidende overganger mot natur- og miljøkapitalen og brukerkapitalen fordi prioriteringene som gjøres påvirker lokalsamfunnet og samfunnsbygging både i vid og snever forstand. Bevisstgjøring av verdien rundt gode lokalmiljø og gode oppvekstmiljø er av stor betydning for organisering og videreføring og utvikling av forbyggende arbeid både slik at barnas rettigheter og muligheter ivaretas i skole, hjem og fritid, men også at forebygging vektlegges i utvikling av Sørumsamfunnet for alle innbyggere. Sørum kommune har som resten av regionen, hatt en svært høy befolkningsvekst de siste 10 år. Innbyggertallet har økt fra 12.262 pr 31.12.2000 til 16.091 pr 31.12.2011. Årsveksten i 2011 var på 2,6 %. Befolkningsveksten gir mange utfordringer i det å klare å tilpasse tjenestetilbudet til etterspørselen og til kommunens økonomi både på kort og lang sikt, samtidig som den økte skatteinngangen er viktig grunnlag for kommunens økonomiske utvikling. De strategiske målene i handlingsprogramperioden og i kommuneplanarbeidet har de siste årene lagt stadig større vekt på kommunens bidrag til samfunnsbygging. Organisasjonsgjennomgangsprosjektet Organisasjon for framtida som pågikk i 2011 fokuserte på de langsiktige utfordringene for kommunen både som samfunn og som tjenesteyter. Kommunens tjenester er omfattende, og kravet til å gi tilstrekkelig og rett informasjon er økende. Gjennomføring av strategisk IKT-plan og ekommuneplanen med satsing på større tilgjengelighet og en proaktiv nettpolitikk vis à vis innbyggere og brukere, har vært viktig. Kommunen ligger langt framme i utviklingen på dette området. I 2011 ble kommunen kåret til beste e-kommune blant de mellomstore kommunene i Kommunenes Sentralforbunds kåring av årets e-kommune. Kommunen ligger også i tetsjiktet blant kommuner med de beste kommunale hjemmesider. Kommunens hjemmesider tilfredsstiller blant annet alle krav til tilgjengelighet. Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet ble ytterlig styrket ved oppretting av stilling for kommunikasjonsrådgiver. Som oppfølging av kommuneplanarbeidet i 2009 og utfordringene knyttet til konsekvensene av høy befolkningsvekst, vedtok kommunestyret i 2010 befolkningsprognose 2010 2020 og Boligbyggeprogram 2010 2021 som verktøy for å styre befolkningsveksten. Det vil imidlertid ta mange år før befolkningsveksten kan styres ned mot 1 % som vedtatt på grunn av alle boligfeltene som er ferdigregulert uten restriksjoner de siste ti årene. I 2011 ble totalt 90 nye boliger tatt i bruk. Dette er en nedgang på 27 % i forhold til 2010 da 123 nye boenheter ble tatt i bruk. Etter noen år med nedgang i antall nye byggesaker og boliger ser det ut til at trenden er i ferd med å snu. Det ble igangsatt bygging av 68 % flere boliger i 2011 enn året før. Antall delingssaker har økt med 126 % fra 2010. Denne økningen er også en indikator på at boligbyggingen er i ferd med å ta seg opp igjen. Omsetningen av boliger i Sørum viser også en økende tendens. Det ble utsendt 17 % flere opplysninger om eiendommer til meglere i 2011 enn i 2009. Det vises også til kapittel 7 Statistikker. Kommunens engasjement i utvikling av og samarbeid med næringslivet i kommunen ble satt på dagsorden i 2011. Sørum næringsforum ble etablert i mars 2011. Retningslinjer for kommunens næringsfond ble vedtatt i september. Det er avholdt tre frokostmøter for næringslivet. I tillegg har 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 8 av 85

det vært jevnlige møter på administrativt nivå med Sørum næringsforum. I budsjettet for 2011 ble det opprettet en ny stillingshjemmel for å ivareta kommunens rolle med hensyn til næringsutvikling. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak om at næringsarbeidet skal ivaretas av et eget næringsprosjekt med aktører fra Sørum næringsforum og politikere, vil denne stillingen bli benyttet til andre oppgaver som styrker utviklingsarbeidet mer generelt. Oppfølging av verbalvedtak om å være en ja-kommune ble utredet i eget notat som har vært til behandling i innstillingsutvalget for miljø- og utvikling (M/U) og økonomi- og administrasjonsutvalget (Ø/A). Av andre tiltak nevnes: Forarbeid startet for å få på plass framtidsrettede sentrumsplaner for Frogner og Sørumsand, blant annet for å legge bedre til rette for å øke handels- og næringsetablering. Omregulering av Krogstad miljøpark for å legge til rette for et bredere spekter av næring enn slamog matavfall ble iverksatt i 2011, vedtatt i 2012. Det er gjennomført 2 kurs for nyetablerere i Sørum i regi av Etablerertjenesten som administreres av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR). Denne tjenesten fungerer meget bra. Etter anbefaling fra plan- og utbyggingsseksjonen (PLU) ved landbrukskontoret har Innovasjon Norge gitt støtte til fire utviklingsprosjekter i Sørum kommune; to innenfor tradisjonelt landbruk (melk og korn) og to tilleggsnæringsprosjekter (Inn på tunet og Grønt reiseliv). Samhandling og nettverk Sørum kommune vektlegger fortsatt samarbeid og aktivt utviklingsarbeid og erfaringsutveksling med andre kommuner. Antall besøk varierer noe fra år til år. I 2011 mottok kommunen svært mange besøk med utgangspunkt i kommunens IKT-satsing samt deltok aktivt på ulike kurs og konferanser. Kommunens har opprettet egen blogg www.sorumbeta.no hvor kunnskap og erfaringer innen dette feltet deles med andre. Interkommunal innkjøpsordning (IINR) blir også i økende grad etterspurt som foredragsholder på grunn av arbeidet som er gjort med anbudsdokumenter og prosesser for kontraktsoppfølging og rutinebeskrivelser. Kommunen stiller seg positiv til, og åpen for hovedfags- og diplomstudenter og egne medarbeidere som tar videreutdanning. I tillegg til kompetanseutvikling ser kommunen dette som et ledd i samfunnsbygging, omdømmebygging og rekrutteringsarbeidet. Av samme grunn tar også kommunen jevnlig imot studenter/elever. Det oppleves som positivt og faglig stimulerende for arbeidsstedene og bidrar til å øke veilederkompetansen i organisasjonen. Kommunen hadde seks lærlinger i 2011. Målet om 10 lærlinger ble ikke nådd på grunn av de økonomiske rammer satt av til formålet. Kommunen har hatt lærlinger i barne- og ungdomsarbeid, helsefagarbeid, IKT og kontorfag. I samarbeid med voksenopplæringen gir seksjonene språkarbeidsplasser. Seksjonene tok også imot studenter relatert til sine kjerneoppgaver: o Pleie-, rehabilitering og omsorgsseksjonen (PRO): Sykepleie- og ergoterapeutstudenter o Helse- og sosialseksjonen: Sykepleier- og jordmorstudenter, studenter i psykisk helsearbeid o Barnehageseksjonen: Førskolelærerstudenter o Barnevernseksjonen: Barnevernpedagogstudent o Kulturseksjonen: Studenter fra Norges musikkhøyskole i det interkommunale tiltaket Oase o Grunnskoleseksjonen: Vernepleiestudenter, masterstudenter for PPT-rådgivere Seksjonene gir også tilbud om ulike praksisplasser i samarbeid med ungdomsskolen, videregående skoler og NAV. Sørum kommunalteknikk KF deltar som før i interkommunalt trainee-prosjekt 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 9 av 85

Deltakelse i nettverk/prosjekter kan være langvarige faglige samarbeid, adhoc- eller prosjektorganisert. Konkrete eksempler på deltakelse i andre interkommunale og nasjonale prosjekter/faglige nettverk er nevnt i tertialrapport for 1. og 2. tertial. Kommunen deltar som før i interkommunalt samarbeid i regi av SNR og i politirådet. Eksempel på andre nettverk/samarbeidsfora er: PRO deltar i interkommunalt samhandlingsprosjekt med øvrige kommuner i SNR og Rømskog. Hjemmetjenesten deltar i felles nettverk for hjemmetjenester i Akershus. Tildelingsenheten deltar i faglig nettverk med nabokommuner. Barnehageseksjonen samarbeider med Fet kommune om veiledning av nytilsatte førskolelærere og ansatte på dispensasjon i førskolelærerstillinger og i faglig nettverk for barnehageadministrasjon på Romerike. Melvold ungdomsskole har innledet et toårig samarbeid med en nederlandsk skole gjennom Comenius-programmet. Frogner skole er med i prosjekt Bedre læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet. Grunnskoleseksjonen: 3+3 samarbeidet med 3 videregående skoler og tre kommuner (Fet, Aurskog-Høland og Sørum). Kulturseksjonen deltar i samarbeid med bibliotekene i fylket, og kulturfabrikken deltar i felles prosjekter med andre kommuner. Barnevernseksjonen deltar i utredning av interkommunalt samarbeid innen barnevernet sammen med Fet og Aurskog-Høland kommuner. Arbeidet er i sluttfasen, og det vil bli fremmet sak til politisk behandling i de samarbeidende kommuner. Interkommunal innkjøpsordning for Nedre Romerike (IINR) sitter med i styringsgruppen for knutepunkt Akershus. Servicesenteret deltar i arkivfaglig og regnskapsfaglig nettverk. PLU deltar i SNRs klimanettverk i oppfølging av kommunenes klimaplaner. Det har blant annet ført til økt kompetanse innen energivennlig bebyggelse. Seksjonen deltar også i geodatasamarbeidet på Nedre Romerike. I tillegg er fagleder geodata Nedre Romerikes representant i fylkesgeodatautvalget for Akershus. Sørum kommunale eiendomsselskap KF deltar aktivt med 10 andre kommuner i FoBe innen fagfeltene renhold, prosjekt, eiendomsdrift/vedlikehold og ledelse. Servicesenteret ved økonomiavdelingen deltar i interkommunalt eierstyringssekretariat. Barns og unges kommunestyre (BUKS) I henhold til vedtektsendringen i 2009 ble det etablert et arbeidsutvalg i BUKS som skal benyttes som høringsinstans. BUKS/arbeidsutvalget har ikke hatt planer til uttalelse i 2011. BUKS har ellers holdt sine to møter og fordelt penger til nærmiljøtiltak. Planer og reguleringssaker Følgende planer og reguleringssaker er sluttgodkjent i 3. tertial 2011. Reguleringsplan for Kirkebakken Del Av Gnr 73 Bnr Kommunedelplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet/ spillemidler 2012 2. gangs behandling boligbyggeprogram 2010-2021 Planer vedtatt i 1. og 2. tertial 2011: Kommunedelplan for energi og klima. Kommunedelplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet. Befolkningsprognose 2011-2040. gangs behandling reguleringsplan for Skrivervegen 18-20. Forebyggende plan - barn og unge. Sørum kommunalteknikk KF - tiltaksplan veg. Reguleringsplan for Granstua næringsområde gnr 91 bnr 36 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 10 av 85

Høringssvar på forslag til planprogram for forvaltningsplan for vannregion Glomma 2016-2021 Handlingsplan for leira 2011 og tiltaksanalyse for Leiravassdraget Det ble fremmet innsigelse til reguleringsplan for Krogstad miljøpark fra fylkesmannen. PLU i samarbeid med Krogstad miljøpark bearbeidet forslaget, og fikk saken løst gjennom dialog med fylkesmannen. Det ble fremmet flere innsigelser til reguleringsplan for Frogner stasjon, og alternative løsninger er funnet gjennom dialog med vegvesen, fylkeskommune og Jernbaneverket. Høringer Sørum kommune mottar årlig et stort antall saker fra statlige myndigheter, fylkeskommunen og andre med oppfordring til å gi høringsuttalelse. Alle høringssaker forelegges økonomi- og administrasjonsutvalget med spørsmål om hvorvidt man ønsker at Sørum kommune skal gi uttalelse eller ikke, og i så fall om uttalelsen skal gis av et politisk utvalg eller administrativt. År Saker totalt Politisk beh Adm. beh Uttalelser totalt 2009 72 10 14 24 2010 85 20 13 33 2011 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 11 av 85

3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Miljøarbeid og næring Kommunedelplan for energi og klima ble vedtatt i juni 2011. Planen er en 1. generasjonsplan og vil danne grunnlag for utvikling av kommuneorganisasjonens energi- og klimaarbeid. Eget klimafond ble opprettet, og kommunestyret innførte miljøpris i 2011. Den første prisen ble tildelt Harald Ringstad for hans arbeid med passivhus. Det viktigste bidraget til redusert CO 2 -utslipp er en areal- og samferdselspolitikk som bidrar til redusert bilkjøring ved å bygge tett sentralt i tettstedene, og legge til rette for å reise kollektivt. Gjennom områdeplanene for Sørumsand og Frogner vil dette være sentrale tema i 2012. Ved planlegging av kommunens egne bygg har det i 2011 vært fokus på at disse bør lokaliseres slik at de bidrar til redusert CO 2 -utslipp, og til å bygge opp rundt tettstedsutvikling. Igangsetting av reguleringsplan for leiligheter i Egebergkvartalet bidrar til å dreie boligtilveksten over i en mer miljøvennlig retning. Plan- og utbyggingsseksjonen (PLU) v/landbrukskontoret har en aktiv rolle overfor landbruksnæringen i kommunen med hensyn til veiledning og tilrettelegging. Kommunens fokus på informasjon om tilskuddsordningen Regionalt miljøprogram, Forskrift om krav til jordarbeiding i Leiravassdraget og Spesielle miljøtiltak i jordbruket har bidratt til økt oppslutning om ordningen og flere gjennomførte tiltak. Generelt for hele kommunen har oppslutningen om Regionalt miljøprogram økt fra tidligere år. Hele 82 % av alt kornarealet ble ikke pløyd høsten 2011. Dette er en økning på 11 % fra 2010. Det er fordelt kr. 764 017, hvor 90 % av midlene bidrar til redusert forurensing fra jordbruket, mens 10 % brukes til kulturlandskapstiltak. Fylkesmannen har bevilget kr 105 000 som tilskudd til stammekvisting og ungskogpleie. Gjennom prosjektet Aksjon Skogkultur fikk til 19 skogeiere veiledning vedrørende planting og ungskogpleie. Antall jord- og skogbrukseiendommer har holdt seg på samme nivå de tre siste årene, med 465 landbrukseiendommer og 395 skogbrukseiendommer. Nærmere 50 millioner kroner ble tildelt til jordbruket i Sørum i 2011. En vanskelig innhøsting på grunn av mye nedbør bidro til at 13 gårdbrukere søkte om erstatning for avlingsskade vekstsesongen 2011. PLU og Sørum kommunalteknikk KF deltar fortsatt i Leiraprosjektet i temagrupper for kommunalteknikk/spredt bebyggelse, landbruk og økologi. Hensikten er å redusere forurensningen i vassdraget. Arbeidet har bidratt til gjennomføring av konkrete jordbrukstiltak for å redusere forurensing fra jordbruket i nedbørsområdet. Sørum kommunalteknikk KF har foretatt planmessig spyling av utsatte avløpsledninger over tid. Det har redusert antall tette avløpsledninger og kloakkstopp med overløp til terreng. Sørum kommunalteknikk KF har gjennomført de to første delområdene i forbindelsene med utbygging av avløp i spredt bebyggelse. Av andre tiltak kan nevnes: Systematisk lekkasjesøk som gir redusert tap av drikkevann i ledningsnett. Maskinparken er oppgradert med anleggsmaskiner som oppfyller nyeste krav til utslipp. Målrettet arbeid med energiredusering innen veilys herunder bla. ombygging til LED-armaturer. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 12 av 85

Utplassering av flere glasskontainere. Sørum kommunale eiendomsselskap KF vektlegger at kommunale bygg bygges/renoveres med tanke på miljø- og energisparing og har mottatt midler fra ENOVA til konkrete tiltak. Potensialet for energireduksjon framkommer gjennom sammenligning mellom faktisk målt forbruk og normtall som ENOVA utarbeider. Forbruket varierer med byggenes alder, bruksintensitet, bygningsstandard og uteklimaet. Sørum kommunale eiendomsselskap KF har ukentlig energioppfølging av alle bygg. Det er inngått EPC-kontakter for 18 bygg. Energiforbruket i 2010 lå 16 % lavere enn forbruket før man inngikk EPC- kontrakten. I 2011 lå forbruket 24 % lavere. Det vises for øvrig til grafisk framstilling i kapittel 7 Statistikk. Kommunen har som mål å redusere forbruk av papir med 5 % pr år ut fra forbruket i 2009 gjennom satsing på digital forvaltning. E-politikersatsingen med elektronisk utsending av møtepapirer har hatt absolutt størst effekt. Papirforbruket ble redusert med ca. 27 % fra 2009 til 2010 og med ytterlig ca. 30 % fra 2010 til 2011. I tillegg til miljøgevinsten ved at møtepapirer ikke lenger ble kjørt rundt til representantene, har vi gevinst i form av lavere kostnader til papir og effektivisering av administrative oppgaver knyttet til innstillingsutvalgene. Det foregår også miljøarbeid i det jevne i seksjonene. Dette er viktig for det holdningsskapende arbeidet og konkretiseres gjennom fokusområder og arbeidsmål og aktiviteter i seksjonene. Bingsfoss ungdomsskole er sertifisert som Grønt flagg-skole. Dette er en internasjonal sertifisering hvor klimaproblematikk integreres i undervisningen. Frogner skole er med i prosjektet Barnas miljøkonferanse i samarbeid med Musikk i skolen. Skåningsrud skole og ressurssenter, Sørumsand og Haugtun skoler deltar Kulturminneadopsjon. Kulturlivet Det er et rikt frivillig kultur- og idrettsliv i Sørum. Kommunen bidrar med tilskudd til lag og foreninger. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ble behandlet kommunestyret i desember. Kommunen abonnerer på tjenesten Tilskuddsportalen, som gir en samlet oversikt over de tilskuddsordningene som finnes. Denne tjenesten er også tilgjengelig for lag og foreninger på kommunens hjemmeside. Kommunestyret vedtok oppstart av frivilligsentral i juni. Kommunen deltar både med planlegging og gjennomføring av Sørumfestivalen. Det er mange kunstneriske innslag og stor deltakelse fra Sørums befolkning. Kulturfabrikken deltok i fire konserter: livekonsert med 7. trinn og A1, Regnbuekoret, lysglimt med den kulturelle spaserstokken og familiedag på Frogner. Ungdommens kulturmønstring (UKM) ble som vanlig arrangert i forbindelse med Sørumfestivalen. 218 barn og ungdommer i alderen 10-19 deltok med sceneshow og kunstutstillinger. Dette er en positiv økning i forhold til 2010. Bingsfosshallen i Sørum KF har jevnlig gitt lag og foreninger opplæring i bruk av hallens lyd- og lysutstyr slik at de skal bli mer selvhjulpne og blant annet spare dem for store utgifter til disse formål. Det er også gitt opplæring i hjerte- og lungeredning og hjertestartermaskin. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 13 av 85

4. BRUKERKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Brukerundersøkelser I henhold til resultatindikatorene for kommunen skal det jevnlig gjennomføres brukerundersøkelser, noen årlig, men de fleste hvert 3. år. Grunnskolen er pålagt årlige undersøkelser gjennom skoleporten, og barnehageseksjonen ønsker årlig resultat for å arbeide med forbedringstiltak sammen med foreldrene. Det er en forutsetning at resultatene formidles tilbake til gruppene som spørres og at resultatene brukes som grunnlag for forbedringstiltak. Barnehageseksjonen gjennomførte sin årlige brukerundersøkelse i 1. tertial. Svarprosenten totalt sett ble på 61 %. Alle barnehagene hadde gode resultater og hadde forbedret seg siden forrige undersøkelse. Foreldre og medarbeidere har i stor grad samarbeidet om utvikling av forbedringstiltak. Det vises forøvrig til 1. tertialrapport 2011. I tillegg gjennomførte barnehagene den årlige brukerundersøkelse etter tilvenningsperioden for nye barn. Barnehagene fikk gode tilbakemeldinger. I grunnskoleseksjonen er det gjennomført elevundersøkelse og foreldreundersøkelse ved alle skolene. Resultatet av elevundersøkelsen viser høy grad av trivsel og trygghet i skolemiljøet for skolene i Sørum. En utfordring er imidlertid at det meldes om uro i timene. Når det gjelder foreldreundersøkelsen, er deltakelsen relativt lav ved alle virksomhetene. Det er en utfordring for grunnskolene å få opp deltakelsesprosenten. Oppfølgingstiltak på bakgrunn av resultatene ved de ulike skolene, er iverksatt. I forbindelse med prosjektet Bedre læringsmiljø har Frogner skole i tillegg hatt en egen undersøkelse rettet mot dette prosjektet. Resultatene jevnt over er gode, men det er fortsatt behov for å ha fokus på trivsel, miljø og motivasjon. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen (PRO) gjennomførte brukerundersøkelse i 2. tertial ved alle virksomheter unntatt tildelingsenheten. Resultatene er gode. På en skala fra 1 til 4 ligger gjennomsnittet for hele tjenesteområder fra 3,1 i hjemmetjenesten til 3,4 ved Sørum sykehjem. Det var spesielt gledelig med gode resultater på sykehjemmet, da undersøkelsen ble gjennomført under byggeprosessen. Alle virksomhetene scorer høyt vedrørende respektfull behandling, den ene avdelingen på sykehjemmet fikk score på 3,9. Forbedringspotensialene ligger på brukermedvirkning hvor hjemmetjenesten fikk 2,7 og Blaker aldersheim 2,8 i resultat. Alle virksomheter bortsett fra Blaker aldersheim nådde sine mål vedrørende informasjonstiltak. Brukere i hjemmetjenesten kommenterte at de fikk for lite hjelp, for mange ansatte å forholde seg til og de ville ha større innflytelse på hvilke tjenester de skulle ha. Ved Blaker aldersheim fremkom det kommentarer på lav bemanning. Mange kommentarer var også positive til at kommunen har dyktige medarbeidere som gjør en god jobb. Det ble også gjennomført pårørendeundersøkelse for de som bodde i institusjoner. Også her var tilbakemeldingene gode, men brukermedvirkning framkom også her som forbedringsområde. Det er en nedgang fra 2008 når det gjelder trivsel ved Blaker aldersheim. Pårørende ved Fjuk er generelt godt fornøyde, og scorer her 3,9. Helse- og sosialseksjonen ved Tiltak til funksjonshemmede (TTF) gjennomførte brukerundersøkelse/ brukerrepresentantundersøkelse i 2. tertial. Undersøkelsen var todelt, en for brukergruppen og en for foreldre/pårørende. Svarprosenten var noe varierende for de ulike tjenesteområdene. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 14 av 85

Resultatene er gjennomgått og skal legges fram for brukere, pårørende og politikere. De enkelte tjenesteområdene utarbeider tiltak til bedring/opprettholdelse av kvalitet på de ulike områdene. Det vises forøvrig til vedleggene vedrørende måloppnåelse og seksjonenes indikatorer. Det ble utført brukerundersøkelse ved NAV Sørum i oktober 2011. Hovedfokuset i undersøkelsen var tilgjengelighet, opplevelsen brukerne hadde av å bli tatt på alvor og om det ble gitt god veiledning. Sammenliknet med fra 2010 viste resultatene forbedringer på flere områder. Det kan spesielt trekkes frem at brukerne opplevde at veilederne ved NAV Sørum tok dem på alvor. Brukerne hadde også mer tillit til veiledere ved NAV Sørum enn NAV generelt. Kulturseksjonen gjennomførte brukerundersøkelse ved Kulturfabrikken i 1. tertial. Brukerne var fornøyde med mange aspekter ved undervisning, men ønsker mer informasjon og medinnflytelse på faglig utvikling. Videre ønsker de seg kortere venteliste, bredere tilbud, mer informasjon og økt tilgjengelighet. Kulturfabrikken har forbedret sin tilgjengelighet i løpet av året. Det arbeides kontinuerlig med muligheter for å øke tilbudet. Det er også behov for forbedringstiltak i det sosiale miljøet, blant annet ved å legge til rette for samarbeid og uformelle møteplasser. I 2010 var kommunen med i en ungdomsundersøkelse i regi av Kompetansesenter Rus-region Øst. Resultatene skal gi kommunen et bedre grunnlag for å iverksette målrettede forebyggende tiltak. Undersøkelsen ble gjennomført i alle klasser på ungdomsskolene i kommunen. Formålet var å få bedre kunnskap om hvordan ungdom i Sørum har det. Noen av punktene undersøkelsen tok opp var relasjoner med foreldre, relasjoner mellom ungdommene, forhold til rus, aktivitet og egenopplevd fysisk og psykisk helse. Undersøkelsen viser at ungdom i Sørum er relativt like sammenlignet med gjennomsnittet fra andre kommuner. Det er imidlertid en liten andel av ungdommene som beveger seg i risikosoner i forbindelse med rus, relasjoner, og risikoatferd. Videre viste undersøkelsen at foreldres grensesetting og tydelighet er viktige for å unngå å havne i risikosituasjoner. Det framgår at ungdom som er vant med tydelige forventninger, har mindre sannsynlighet for å havne i risikosituasjoner enn ungdom som i stor grad styrer sine egen grenser. Dette gjelder innetider, tilgang til alkohol, deltakelse i organisert aktivitet med mer. Tjenesteproduksjonen For mer total oversikt over tjenesteproduksjonen i 2011 vises det til kapittel 7: Statistikker for tjenesteproduksjonen. Flere detaljer finnes også i tertialrapportene for 1. og 2. tertial 2011. Selv om det gjøres mye godt arbeid på dette området, er dette et område som kan utvikles både på tilrettelegging og effektivisering av tjenester. Gjennom organisasjonsgjennomgangen i 2011 ble det pekt på at det fortsatt er et uutnyttet potensial i organisasjonen når det gjelder tverrfaglig samarbeid og at medarbeidere og ledere ønsker mer samarbeid. Tverrfaglig samarbeid Forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid har over tid vært et satsingsområde for kommunen for å kunne yte helhetlig tilrettelagte tjenester for brukere og innbyggere. Arbeidet synliggjøres blant annet via samarbeidsprosjekter både i utvikling/samordning av tjenester og i felles kompetanseutviklingstiltak. Etter terrorhandlingene 22. juli i Oslo og på Utøya arbeidet kommunens kriseteam intensivt med oppfølging av ungdom som hadde vært på Utøya, deres familier og med tre familier som hadde familiemedlemmer bosatt i andre kommuner og som var blitt drept. En gjennomgang i ettertid viste at teamet i den akutte fasen gjorde en god innsats og at teamets medlemmer også følte seg ivaretatt. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 15 av 85

Det har i ettertid vært en omfattende kartlegging og rapportering til fylkesmannen om skadeomfang og oppfølging av kommunen. Videre er det utarbeidet et oppfølgingsprogram for de berørte som kommunen følger. Alle som har ønsket det, har fått tilbud om oppfølging etter hendelsen. Det har videre vært avholdt ett fellesmøte med de berørte i kommunen i regi av vår psykiske helsetjeneste. Sommerens hendelse på Utøya den 22.07.11 avdekket også at det ligger klare forventninger fra overordnet myndighet, innbyggere og samarbeidspartnere om at kommunen skal ha operativt kriseteam tilgjengelig. Med bakgrunn i de erfaringer som man gjorde seg i kjølvannet av Utøyahendelsen var det naturlig å gjennomgå alle sider ved dagens organisering av teamet for å se om det finnes svakheter som bør forbedres. Dette arbeidet ble igangsatt høsten 2011 og endte opp med ny organisering og struktur for kriseteamet. Faglig forum for forebyggende tiltak for barn og unge (FFF)arbeidet med følgende tiltak i 2011: Ungdomsundersøkelsen 2010/11 i samarbeid med Kompetansesenteret rus region øst. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2010 på Bingsfoss og Melvold ungdomsskoler. Resultatet er presentert både for administrasjonen og politikere. De utrolige årene. Foreldreskole for å stryke samarbeid skole/hjem, er etablert. Rektor og styrers møte er innført. Det arbeides også tverrfaglig med utarbeidelse og oppfølging av individuelle planer (IP). Kommunen har nå totalt 200 brukere med aktive individuelle planer. I 2011 ble det ferdigstilt 30 nye planer. I 2010 og 2011 ble det arbeidet mye med tverrfaglige planer både i FFF og lederforum. Kommunedelplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet, trafikksikkerhetsplan og rusmiddelpolitisk handlingsplan har til dels overlappende områder. I forbindelse med utarbeidelse av planstrategi for kommunen i 2012 vil alle planer bli gjennomgått og det vil bli vurdert hvilke planbehov kommunen har. Mange tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan er gjennomført så som etablering av pårørendegruppe for rusavhengige, iverksatt informasjonstiltak, andre tiltak er under arbeid og noen er utsatt. Trafikksikkerhetsplanens tiltak er også iverksatt. En annen viktig tverrfaglig samarbeidsarena er samhandlingsmøtene mellom PLU, Sørum kommunalteknikk KF og Sørum kommunale eiendomsselskap KF samt utbyggende seksjon. Det har vært gjennomført 11 samhandlingsmøter mellom PLU, Sørum kommunalteknikk KF, Sørum kommunale eiendomsselskap KF, barnehageseksjonen, PRO og helse- og sosialseksjonen i 2011. Resultatet av disse møtene er samordning og at utfordringer løses på lavest nivå, tidlig i prosessen. Ordningen med at utbyggingsprosjekter innen Sørum kommunale eiendomsselskap KFs ansvarsområder i tillegg prosjektorganiseres med representanter fra foretaket, PLU og rådmannen/seksjonene, har vært vellykket og sikrer effektivt samarbeid, god framdrift og fullført saksbehandling. Det er avhold ett møte i planforum for tverrfaglig samarbeid om arealplansaker. PLU ved landbruk og Sørum kommunalteknikk KF har samarbeidet om grunnerverv ved framføring av kommunal kloakk. PLU ved geodata har også et pågående samarbeid med Sørum kommunalteknikk KF og Sørum kommunale eiendomsselskap KF for å rydde opp i kommunens eiendomsforhold. Dette innebærer blant annet å dele opp større eiendommer slik at foretakene kan relatere for eksempel en veg eller lekeplass til gårds- og bruksnummer. I tillegg samarbeider geodata med Sørum kommunalteknikk KF om å registrere kommunal veggrunn som ikke har eget gårds- og bruksnummer i eiendomskartet. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 16 av 85

PLU ved byggesak og Sørum kommunalteknikk KF har ukentlige møter vedrørende byggesaker for å sikre en god og rask behandling. Dette medfører at avklaringer mellom PLU og Sørum kommunalteknikk KF skjer raskt, og nødvendige vilkår og krav kommer med i byggetillatelsene. Tjenester I forbindelse med offentliggjøring av Kostratall og grunnskolepoeng får grunnskoleseksjonen årlig fokus både på ressursbruk og læringsresultatene sine. Målet om at skolene skal være blant de fem beste i Akershus ble ikke nådd, men resultater fra skoleporten.no viser at kommunen ligger i det øverste sjiktet. Grunnskoleseksjonen har satset på språk og kommunikasjon, lesing og skriving og realfag, samt trivsel i skolen. Resultatene viser at 8. og 9. trinn har forbedret seg fra 2010 og ligger på og over snittet i Akershus og på nasjonalt nivå. Prosjektene innen disse områdene som pågikk i 2011, vil fortsette i 2012. På grunn av grunnskolens merforbruk i 2011 skal skolenes økonomi gjennomgås i 2012. Det vises til kapittel 7: Statistikk og vedlegg 4 vedrørende måloppnåelse. Grunnskoleseksjonen arbeidet i 2011 også med utredning av skolestrukturen i kommunen, utbygging av skolene på Frogner samt ti-punktsprogram for hvordan skolene i Sørum kan bli blant landets beste. Utredningsarbeidet har skjedd i samarbeid mellom politikere, skoleledelsen, foreldre og lærere. I 2011 var det også mye fokus på samarbeid barnehage og skole. Det ble blant annet startet samarbeid med FAU-ledere i barnehager og skoler for å få danne kommunale foreldreutvalg. Hensikten er å gi foreldre muligheter for økt medvirkning. Av andre tiltak nevnes: Skåningsrud skole og ressurssenter har startet SFO-tilbud for 15 barn med tettere bemanning enn vanlig SFO. Kostnaden for eierkommunen blir derfor tilsvarende høyere. Ressurssenter gir veiledningstilbud til nærskolene i eierkommunene for å øke kompetansen der. Kompetansen kommer flere elever til gode og bidrar til å ivareta likeverdigheten i skoletilbudet. I 2011 utgjorde dette resurser tilsvarende 50 % lærerstilling. Sørum skole har opprettet en ekstra klasse på grunn av økning i elevtallet og har derfor måttet omprioritere bruken av lærerressursen. Skolen har også gjort endringer i organiseringen av spesialundervisningen. Sørumsand skole har hatt et internt prosjekt Oasen for bedre organisering og bruk av ekstra ressurser for å heve kvaliteten på spesialundervisningen, tilpasset opplæring. Voksenopplæring tilbyr grunnskole lokalt for voksne fremmedspråklige som ikke har hatt skolegang i hjemlandet. Tilsatt introlærer i 60 % stilling for å dekke opp ferier og oppfølging av norskpraksis. Barnehageplasser har totalt økt med 21 plasser. Den største økningen i antall plasser for barn over 3 år skyldes åpningen av nye Nordli barnehager. Nordli barnehage har også en spesialavdeling tilrettelagt for barn med nedsatt funksjonsevne. Brusletta barnehage har utvidet med fire småbarnsplasser. Familiebarnehagen på Rånåsfoss var stengt grunnet fødselspermisjon i 3. tertial. Dekningsprosenten pr 31.12.11 var totalt på 97 %, 33 barn sto imidlertid på venteliste. 23 av disse barna tilhører Frogner skolekrets og det var her behovet for barnehageplasser i løpet av året var størst. Andelen barn med minoritetsspråklige bakgrunn økte fra 7,8 % i 2010 til 9,4 % i 2011. 1,5 % av alle barn med barnehageplass fikk i 2011 spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens 5-7. Dette er lavere andel enn i 2010 da en arbeider med å flytte fokuset over på tilpasset opplæring. Det vises ellers til kapittel 7. Statistikk. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 17 av 85

Seksjonen gjennomførte tilsyn i alle familiebarnehager i 2011. Tema for tilsynet var effekt av arbeid med barns språkutvikling, barns medvirkning, arbeid rundt barn med nedsatt funksjonsevne og kompetanseutvikling. Tilsynet sikre at rutiner og dokumenter er i henhold til gjeldende lovverk. Seksjonen fikk selv tilsyn fra fylkesmannen vedrørende godkjenning av private barnehager. Kommunen fikk avvik på egne rutiner. Avviket er rettet opp. Det faglig samarbeidet mellom private og kommunale barnehager fortsetter som før. Barnevernseksjonen mottok 155 nye henvendelser om bekymring for barn og ungdom i 2011. Det er ca. 7 % færre enn i 2010. Aldersfordelingen viste stort sett den samme trenden som i 2010: 35 % 0-6 år, 30 % 7-12 år og 35 % over 13 år. Tendensen fra 2010 med reaktivt høyt antall meldinger på små barn synes å holde seg. Det kan tyde på at arbeidet med å fokusere på tidlig intervensjon har begynt å gi resultater. Det er imidlertid fortsatt en utfordring å få flere meldinger fra for eksempel barnehage og skole. 3,8 % av meldingen kom fra barnehage, i 2010 var andelen 3,6 %. Skolen sto for 3,8 % av meldingene. Det er en tilbakegang fra 2010 hvor 8,4 % kom fra skolene. Meldingen fra helsestasjon/ skolehelsetjeneste utgjorde nesten 10 % mot 6,6 % i 2010. Voksenpsykiatri og hjemmetjenesten sto til sammen for 10 % av meldingene. Det er positivt at et så høyt antall av meldingene kom fra tjenester som gir de voksne hjelp. Mor/far står for 12,9 % av henvendelsene. I underkant av 2 % av meldingene omhandlet ufødte barn, noe som også indikerer at ulike tjenester er påpasselige med gravide. Alle barn i fosterhjem har omsorgsplaner og nesten alle barn på frivillige hjelpetiltak hadde tiltaksplaner i 2010. Grunnen til at målet ikke ble nådd helt, var at en saksbehandler var sykemeldt ved årsskiftet og planene gikk ut i den perioden. Det er vanskelig for andre å overta dette. Det kom inn fire søknader om oppreisningserstatning i 2011. Utvalget har innvilget to personer et bidrag på kr 100 000 hver. To saker er ikke avgjort. Samarbeidet om Barnevernvakta ved Romerike politikammer fortsetter. Hovedgrunnen til nedgang i antall henvendelser til Barnevernvakta, var at Sørum ikke brukte den så mye til kontrolloppdrag i familier i 2011 som de foregående år. Seksjonen fikk tildelt 3 mill i tilleggsbevilgning i kommunestyresak 30/11. Tilleggsbevilgningen kom som resultat av et høyt merforbruk pga. økt aktivitet i tiltak utenfor hjemmet. I tillegg ble kommunen tildelt midler fra staten til to nye saksbehandlerstillinger i 2011. Det ble tilsatt en saksbehandler. Midlene forøvrig ble benyttet til å øke deltidsstillinger, kjøp av konsulenttjeneste samt tilrettelegge for en seniorkonsulentstilling til leder. I helse- og sosialseksjonen, avdeling for helsefremmende arbeid ble begge helsestasjonene tilført 50 % ny helsesøsterressurs i 2011 og begge helsestasjonene har kunne holde åpent 4 dager pr. uke. I 2011 var det en lavere innflytting av barn og unge i alderen 0-16 år enn de to foregående år. Det ble også født færre barn enn året før. Det er stabil oppslutning om tjenestetilbudet fra jordmor ved begge helsestasjonene. Ca. 79 % av alle som fødte gikk hos jordmor. 21 % av de gravide hadde behov for ekstra oppfølging gjennom svangerskapet. I tillegg til konsultasjoner tilbyr jordmor også ammeveiledning i gruppe. Skolelegeressursen ble også økt i 2011. Alle 6-åringer har fått tilbud om skolestartundersøkelse. Det var jevnt med henvendelser til skolehelsetjenesten fra både foreldre og barn og unge. I tillegg til selve konsultasjonene, kreves det ofte mye oppfølgingsarbeid som ikke fremkommer i statistikken. 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 18 av 85

På grunn av ledighet i helsesøsterstilling ble psykisk helsetjeneste til barn og unge redusert siste halvår. Henvendelsene kommer i hovedsak fra familiene selv. 40 % av henvendelsene omhandler brukere fra Frogner helsestasjonsdistrikt, 60 % fra Sørumsand, Sørum og Blaker. Tjenestetilbudet i helsestasjon for ungdom var uendret i 2011, og antall konsultasjoner holdt seg lavt, spesielt på Frogner. Det ble gitt informasjon om tilbudet til aktuelle klassetrinn. NAV-kontoret har i hele 2011 arbeidet med å avklare alle brukere som tidligere kvalifiserte til yrkesrettet attføring, tidsbegrenset uføre- eller rehabiliteringspenger og som automatisk ble konvertert til ytelsen AAP Arbeidsavklaringspenger i 2010. Alle disse brukerne fikk utarbeidet ny arbeidsevnevurdering samt ny aktivitetsplan. Det var en viss nedgang i henvendelser og antall nye saker til økonomisk rådgiver. En av årsakene kan være god avklaring av henvendelsene, samt at flere brukere ble kanalisert til NAVs gjeldstelefon 800 GJELD. Dette er et positivt resultat siden trenden i samfunnet som helhet viser en oppgang i antall saker. Som i resten av regionene ble det registrert økning i søknader fra EØS-borgere. Det har vært stort fokus på kvalitet på vedtakene og hvordan man møter brukerne ved NAV. Fylkesmannen utførte tilsyn vedrørende Lov om sosiale tjenester i NAV. NAV Sørum fikk verken avvik eller anmerkninger. Psykisk helsetjeneste har hatt et fokus på avslutning av saker. Dette har resultert i redusert antall brukere totalt, selv om antall nye bruker holdt seg konstant. Dagtilbudet hadde 110 brukere. Dette er en markant økning fra tidligere år. Brukerne var i alle aldre fra 18-75. Det var stadig økning av menn som benytter de ulike gruppetilbudene. Psykisk helsetjeneste drifter kantinen på Sørvald en gang i uken slik at det er mulig å kunne ha kantine 3 dager i uken. I løpet av året ble det bosatt til sammen 16 flyktninger hvorav 6 voksne og 10 barn. Familiegjenforening for en voksen og to barn kom i tillegg. Ved bosetting tildeles flyktningen kommunal bolig møblert og utstyrt i forhold til familiens størrelse samt en økonomisk startpakke. Samtlige barn er i skole eller barnehage, de voksne har fått vedtak om introduksjonsprogram. Det var til sammen 27 deltakere i introduksjonsprogrammet i 2011. Seks personer avsluttet det i 2011. 83 % av deltakerne gikk ut i videre arbeid eller utdanning. Dette var den høyeste prosentvise resultatet i Akershus i 2011. Flyktningetjenesten avholdt jobbsøkerkurs for introduksjonsdeltakere. Det ble også gjennomført et vellykket helse- og ernæringskurs og etablert barselgruppe for kvinner i nedkomstpermisjon. Introkortet som gir redusert pris på en del aktiviteter, ble lansert. I desember ble det arrangert en markering for de som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet. Ordfører overrakte diplomer for gjennomført program. Kommunen har også hatt fokus på å styrke samarbeidet med frivillige som gir bidrag i integreringsarbeidet. Det har fra enkeltpersoner kommet innspill som viser at det eksisterer ulike oppfatninger av hva dette arbeidet innebærer. Frivillige, bl.a. flerkulturell møteplass og SIF arrangerte idrettstilbud for ungdom, svømmegrupper, matkurs og andre aktiviteter. Det ble gjennomført informasjonsmøte med frivillige og politikere i mars 2011 samt flere møter med representanter for flere-kulturelle møteplasser. Ordfører og seksjonsleder har videre tatt initiativ til et styrket samarbeid. Det vises for øvrig til kapittel 7. Statistikk 8.1 Metode for resultatoppfølging Seksjonsovergripende 07.02.2003 Side 19 av 85