STATUS: NÆRINGSARBEID I SØRUM KOMMUNE

Transkript

1 Notat Til Fra Kopi Hans Marius Johnsen Marius Trana Politisk organisasjonsutvalg Inger Kronen Tveranger Deres ref. : / Vår ref. : 11/323-1 Dokumentnr. : 1882/11 Saksbehandler : Inger Kronen Tveranger Arkivkode : 113 Dato : Gradering : Sak STATUS: NÆRINGSARBEID I SØRUM KOMMUNE STATUS: NÆRINGSARBEID I SØRUM KOMMUNE Kommunens næringsplan og SNRs strategiske næringsplan: Kommunen har en vedtatt næringsplan fra Planen har bl.a. fokus på hvilken næring det er ønskelig å legge til rette for, sysselsetting, kompetanse og en status over avklarte næringsområder. Hovedstrategi for hva kommunen særlig skulle legge til rette for var: Legge til rette også for kompetansebedrifter i Sørum, alternativt i nabokommuner (som alternativ til enda fjernere lokalisering), Støtte all offentlig og privat servicevirksomhet Sørge for at næringslivet ikke ble for dominert av lager og logistikk. Det ble startet arbeid med å revidere denne planen både i 2001 og Det var oppstartsak i M/U i Da SNR startet arbeid med Strategisk næringsplan samme år, ble det bestemt at arbeidet med egen næringsplan skulle legges bort og at næring i Sørum skulle ivaretas gjennom SNRs strategiske næringsplan. Denne ble vedtatt i 2005, og revidert sist i Handlingsplanen er prosjektorientert. SNRs strategiske næringsplan har fokus på hele Nedre Romerike, og forhold vi bør videreutvikle felles. En rekke prosjekt er vedtatt, disse berører Sørum både direkte og indirekte. Her kan nevnes prosjekt på Logistikknæringen Omdømmebygging og markedsføring av regionen og kommunene Næringsvennlige kommuner I prosjektet Energi- og klimaklyngen var også utvikling av Krogstad miljøpark sentral, i samarbeid med energimiljøene på Kjeller. Det kan nok hevdes at planen ikke har fått god nok forankring og oppfølging i Sørum. Noe av dette kan også skyldes at det er uklart hvordan en ønsker at arbeidet skal følges opp administrativt i kommunen. Det er gitt noe motstridende tilbakemeldinger fra SNRs sekretariat og fra rådmannsgruppa om hvilken rolle næringsgruppa i SNR skal ha mht til å følge opp strategisk næringsplan. Dette er en gruppe bestående av de administrative næringsansvarlige i Nedre Romerikes kommuner. Sentralbord: Bankgiro: Sørumsand Faksnr.: Bankgiro skatt: postmottak@sorum.kommune.no Direkte innvalg: Org.nr MVA

2 2 Ressurser i organisasjonen: Personressurser: Fram til 2002 hadde kommunen egen næringssjef i 100 % stilling. Etter at han sluttet ble stillingen inndradd og ansvaret for næring langt direkte til ordfører. Ved et benkeforslag i kommunestyret i 2007 ble ansvaret overført Plan- og utbyggingsseksjonen uten at det fulgte med midler. Det har ikke vært ressurser å frigjøre i PLU til dedikert arbeid med næring. Det er faggruppe Plan- og regulering som følger dette opp, i tillegg til seksjonsleder. Det har ikke vært bestillinger til rådmannen på at næringsarbeid skulle prioriteres på bekostning av annet arbeid. Næringsråd: I sak 60/07 vedtok kommunestyret følgende: Næringsrådet legges ned, og Sørum Næringsforum opprettes f.o.m. 1. januar Sammensetning og mandat utarbeides av nåværende Sørum Næringsråd. Initiativet til å følge dette opp har lagt på politisk nivå. Næringslivet har etterspurt opprettelse av næringsråd flere ganger. Kommuneplanen og næring: Kommuneplanen vedtatt i 2009 er konsentrert om overordnede målsetninger, med stort fokus på utfordringer. (Se vedlegg). Det er behov for å konkretisere hvordan vi skal følge opp utfordringene og målsetningene fra kommuneplanen. Hva gjøres av næringsarbeid i PLU: Informere om de områder som er lagt ut til næring i kommuneplanen til ulike interessenter. Dette innbefatter hvilke prosesser som må på plass før områdene kan utbygges. Vi henviser videre til grunneier og utbyggere på de ulike områdene. Dette kan være via møter, telefon eller e-post og info om områdene på internett. Egne møter: Møter med aktører som ønsker å etablere seg her, gjerne sammen med ordfører, Oppfølging av vedtatt arealpolitikk: Vi forholder oss strengt til kommuneplanens fastsetting av næringsområder. Ønsker noen å gå videre med søknader utenfor avklarte områder, informerer vi om prosessen, og saken løftes opp til politisk behandling. Svært få slike saker. Besvarer ulike henvendelser: Spørsmål om søknadsprosess, støtteordninger, om kommunen har områder til leie/salg, om vi har oversikt over tomme lokaler/ledige tomter osv. Kommunen driver ikke aktiv eiendomsutvikling for å tilrettelegge for næring og vi har ikke god oversikt over hvilke lokaler som er tilgjengelige, slik at svarene kan bli mangelfulle i forhold til behovet. Samarbeider med Etablerertjenesten i SNR: SNR har en egen etablerertjeneste, med etablererveileder. Kommunen bidrar økonomisk. Det tilbys ulike kurs, og individuell veiledning eller i grupper. Gruppeveiledning kan godt skje i Sørum, dersom det er mange nok interessenter. Individuell veiledning skjer i Skedsmo. Alt er gratis. Det kan også leies rimelige lokaler for kortere perioder i Skedsmo eller på Bjørkelangen, for å komme i gang med egen virksomhet. Kursene holdes i de ulike kommunene. Det henvises også til mer spesifikke kurs i Oslo. Vi stiller lokaler til rådighet, betaler annonse og organiserer det praktiske ved kursene. I Sørum skal det arrangeres kurs for 3. gang i mars. Deltar i faglig nettverk: Seksjonsleder deltar i nettverk med de øvrige næringsansvarlige i SNR kommunene. Dette er nå delegert til fagleder for Plan og regulering. Dette har stor overføringsverdi. Utfordringen er å følge godt nok opp i egen kommune gitt at vi ikke har personressurser til det. Det er fortsatt uavklart om dette er et rent faglig nettverk, eller om det er her koordinering av SNRs strategisk næringsplan mot kommunene skal skje. Landbruk: Veileder og gir råd om støtteordninger innenfor landbruket. Anbefaler gode søknader ovenfor Innovasjon Norge.

3 3 Prioritering av viktige saker: Svært ofte blir søknader og store planer forsert nettopp for å legge til rette for at virksomhetene skal kunne holde den ønskede fremdriften i sine prosjekt. Næringspolitiske møteplasser: De siste 10 årene har det blitt holdt noen næringspolitiske seminar, ca 1 i året etter at næringsrådet ble nedlagt. Som oftest etter initiativ fra ordfører. Om å være en JA kommune: Vi sier JA til henvendelser som er i samsvar med kommuneplan og reguleringsplaner. Det er en utfordring at flere av de nye næringsområdene krever tunge investeringer og til dels kompliserte løsninger før de er utbyggingsklare. Dette gjelder Steinerud/Tømmereggen, Bjerke og Orderud næringsområde. Hval næringsområde er satt på vent politisk. Dette medfører at vi kan bli oppfattet som negative dersom de som kontakter oss trenger byggeklare tomter raskt. Mange kontakter oss med oppfatninger om at kommunen har en aktiv rolle; enten på eiersiden, eller som utleier og/eller tilrettelegger av opparbeidede næringstomter. Det har ikke vært kommunens rolle, og vi kan bli oppfattet som negative. Mange har behov for mindre, klargjorte områder raskt, men har lite ressurser til å gå inn i de nye næringsområdene med tunge investeringer. Vi har dessverre få slike ledige områder i Sørum, og kan i liten grad hjelpe disse. Vi har mange slike henvendelser. Vår erfaring er at de store, profesjonelle aktørene er ute etter tydelige og raske tilbakemeldinger på kommunens holdninger, mulige rekkefølgekrav til utbyggingen og eventuelle utfordringer ved de ulike feltene. De ønsker tidlige avklaringer f. eks om kommunens holdning til utbygging langs E6 eller i andre landbruksområder - om det så er et nei. Kommentar: Det er nok riktig å si at kommuneplanen i liten grad konkretiserer hva Sørum vil med næring. Store deler av næringslivet i Sørum klarer seg likevel godt. Det er nok små og mellomstore bedrifter som er minst fornøyd med kommunens arbeid på området. En kan tenke seg ulike alternativ videre: Det som gjøres av næringsarbeid i PLU i dag er tilpasset ressurssituasjonen. Det er ikke mottatt noen politiske bestillinger på å prioritere næringsarbeid på bekostning at annet arbeid. Samtidig er forventningene utenfra til hva kommunen burde gjøre ikke i samsvar med den faktiske situasjonen. Dersom det er ønskelig å fortsette denne linjen, bør vi ha samlet tydelighet utad på hva som er kommunens rolle. Dette kan kombineres med at kommunen følger opp vedtaket fra 2004 om at best næringsarbeid driver vi gjennom SNRs strategiske næringsplan. Det må være tydelighet fra SNR-kommunene på om den administrative næringsgruppa skal har noen rolle i dette arbeidet eller om den er et rent faglig nettverk. På et eller annet nivå må kommunene bidra inn i de ulike prosjektene, og kommunen må bestemme seg for hvordan. Dersom kommunen skal være mer utadrettet og proaktiv ovenfor kommunens næringsliv må det tilføres ressurser og ansettes annen kompetanse enn den vi besitter i dag. Skal det gjøres noe mer innenfor dagens ressurser, må annet planarbeid nedprioriteres. Det følgende er noen stikkord dersom det er ønskelig å arbeide videre med dette: Ha en tydeligere kontaktperson utad på næringsarbeid men kapasitet til å prioritere dette. Fremskaffe god oversikt over kommunens næringsliv. Hvilke miljøer har vi? Hvilke ressurspersoner? Fremskaffe oversikt over hvilket behov næringslivet har i fht kommunen. Gjelder også hvilken kompetanse våre bedrifter har bruk for, på kort og lang sikt, og hva kommunens rolle skulle være her.

4 4 Tydeligere strategier og profilering; avklare hvilken næring og næringsmiljø Sørum skal legge til rette for. Avklare kommunens roller og næringslivets egen rolle. Har vi kultur i Sørum for å utvikle nye arbeidsplasser? Er her innovasjonskultur blant næringslivet selv? Dersom ikke, hva bør være kommunens rolle? Kommunen har 70 % jobbpendling i dag: Er dette en utfordring eller skal vi akseptere at Romerike/Oslo er en bo- og arbeidsregion? Opplever våre innbyggere det som et problem at de må jobbpendle? Skal vi heller satse på bedre kollektivforbindelser mot Oslo og Gardermoen og på tvers i kommunen? Næring kultur: Hva har vi av fortrinn av kultur og kulturminner som vi bør videreutvikle mht næringsutvikling? For eksempel Blaker Skanse og Opplev Sørum? Tettstedsutvikling og styrket samarbeid med handel og service. Landbruket: Videreutvikling av nye næringer og samarbeid med annen næring. Synliggjøring. Bidra til å få på plass møteplasser og dialog mellom det offentlige og næringslivet, skape klima for samhandling. For eksempel bidra til å få på plass et næringsråd, og en samlet handelsstandsforening på Sørumsand og på Frogner. Arrangere frokostmøter jevnlig. Inger Kronen Tveranger

5 5 Aktuelle planer og vedtak: Næringsråd: I møte , sak 60/07, fattet kommunestyret følgende vedtak: "Utvalgsstrukturen i Sørum kommune utenom kommunestyret og innstillingsutvalgene videreføres hovedsakelig uendret, men følgende endringer gjennomføres for kommunestyreperioden : 1. ( ) 2. Næringsrådet legges ned, og Sørum Næringsforum opprettes f.o.m. 1. januar Sammensetning og mandat utarbeides av nåværende Sørum Næringsråd. Gjeldende kommuneplan, aktuelt mht næring: Mange av utfordringene omtalt i kommuneplanen omhandler næringsutvikling, og kommunens forhold til næringsaktørene. De viktigste fra kommuneplanen er følgende. Sørum inn i framtida: Utviklingen av Sørumsamfunnet må tuftes på verdiene og identiteten som ligger her. Sørum er og har til alle tider vært et godt bosted. Dette vil vi ta videre ved å etablere nye boligområder og boformer som passer framtidas befolkning. Samarbeid for næringsutvikling. To utviklingsakser, Hovedbanen/E6 og Kongsvingerbanen/Glomma. Sentralt og landlig. Historiske røtter, idrett og kultur gir samfunnet sammenheng. Klimaendringer og hensyn til miljø. Energibruk. Mål - samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Det regionale perspektiv Tettstedsutvikling Næringsutvikling og interkommunalt samarbeid Tilhørighet, identitet og mangfold i en voksende befolkning Mål - natur og miljøkapitalen: Kommunen skal ha evne til å skape en livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Klima og miljø. Tettstedsutvikling og jordvern. Grønnstruktur og markagrense. Bomiljø og universell utforming Kommunale bygninger og ledningsnett Mål - brukerkapitalen: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Livskvalitet og helse, forebygging og kommunale tjenester Tjenestene må følge befolkningsvekst og demografi. Brukerdialog og medvirkningsarenaer. E-kommune, - det digitale spranget Samarbeid mellom kommunen og innbyggerne; Befolkningens egen innsats bidrar til et helhetlig tilbud til innbyggerne.

6 6 Mål - strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. IKT- et verktøy i utvikling av Sørum E-kommune elektronisk og enkel Kvalitet i tjenestene Resultater og effekt Teknisk infrastruktur Kommunen som organisasjon Endringer i strukturen? Langsiktige arealstrategier: Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr 1 for tettstedsutvikling. Befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner. Nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene og bygge opp under bruk av kollektive reisemidler. Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutnyttelse. Satelittutbygging i åsene er ingen strategi videre. Bolig og næring skal være atskilt. Næringslokalisering (trafikkintensiv, lager og logistikk) skal skje i tilknytning til E6. Kommunen skal bevare de tettstedsnære friområdene, og sørge for gang- og turveger til rekreasjonsområder.